Kone og barn med problemer, nå angrer jeg.

[AnonymBruker]

Begge barna har fått diagnosen ADHD, ene uoppmerksom type, den andre kombinert type og kona har også uoppmerksom type. Kona har også KPTSD og bipolar 2. 
Da vi først ble sammen sa hun at hun ikke ville ha barn og at hun hadde nok med seg selv.  Men vi var begge veldig unge da og hun var bare 18 år da.  Men hun holdte på meningen sin, hun fikk ikke diagnosen KPTSD og bipolar 2 før uti 20 årene da men.  

Men jeg klarte å overtale henne om å få et barn, siden det å få barn var veldig viktig for meg.  Og ga henne et ganske stygt ultimatum selv om jeg ikke så på det slik da.  Jeg tenkte vi kom til å få det så fint med barn.  Barndommen min var fin, hadde litt opp og ned men jeg ønsket den familien jeg også.

Jeg sa til kona at vi kunne få et barn eller så gikk jeg.  Nå ser jeg jo hvor råttent det var, men jeg mente det.  Men nå skulle jeg ønske jeg bare lot være og bare heller nøt livet sammen med kona slik vi hadde det.

Men vi fikk ikke bare et barn, men tvillinger. Og kona ble innlagt i flere måneder pga depresjon etter fødselen. Og det var tunge to første år.  Så har det gått opp og ned.  Og barna er nå snart 7 år.  Og det er mye jobb med to barn med ADHD når også partneren til tider er ute av drift.  Og jeg har så dårlig samvittighet, fordi kona advarte meg om hvordan livet kunne bli med barn.  Men jeg har alltid sett positivt på alt i livet.  Mens kona alltid har vært  et varsom.

Det er totalt kaos her hjemme hele tiden.  Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.  Vil helst bare pakke sakene å løpe langt vekk.  Kona er dårlig igjen og er helt ute av spill.  Og barna er i krangel fra morgen til kveld.  Helgene er et mareritt og jeg bare gleder meg til jobb på mandag for å slippe unna kone og barn.

Kona er ufør noe hun ble da barna var nesten 2 år gamle.  Så hun blir nok bare å ligge til sengs hele uken nå og ikke gjøre noe med haugene med skittentøy eller oppvask på kjøkkenet.  Hun har vært sammen med oss hele helgen men nå i ettermiddag ble hun borte og gikk å la seg.  Så nå har jeg endelig fått barna i seng selv om de ligger å maser og bråker enda.  
 

Jeg føler meg helt håpløs!  Og jeg blir bare enda mer dårlig humør av rotet her hjemme.  Men jeg har ikke tid til å fikse mer enn det jeg gjør da jeg har 50+ jobb e-post å gå gjennom å fikse opp i i kveld.

Men som sagt vil jeg bare rømme fra tilværelsen min å levne kone og barna hennes (fordi det er slik det føles) til å stue i sin egen skitt!  De ungene mistet jeg bare mer og mer fars følelse for, pga de er så lite lik meg i oppførsel og tankegang.  Jeg kjenner meg ikke igjen i dem i det minste.  Hadde det ikke vært for at de utseendemessige ligner meg på en prikk og at kona knapt forlater huset i mer enn en time hadde jeg nektet å tro de var mine!  Hva i all verden skal jeg gjøre!?

Anonymkode: deab8...076

[AnonymBruker]

1. Å stikke kan du absolutt ikke gjøre, du ønsket barn så sterkt så i ta halen mellom beina kan du ikke!

2. Kona bør søke hjelp for problemene sine og forsøke å gjøre noe med det.

3. Avlastningshjem 1-2 ganger i måneden for ungene kan være et alternativ.

4. Dere bør gå i parterapi.

5. Du må bite tenna sammen og hjelpe din kone, det er nok enda verre for henne grunnet diagnoser.

Anonymkode: af495...00f

[AnonymBruker]

Så du skal skal gjøre livet til 3 stykker forferdelig? Det var jo dette du ville

Anonymkode: c4302...5fb

[AnonymBruker]

Seriøst? Du tvang henne til å få varn, selv om hun var usikker på om hun klarte det. Livet har blitt vanskelig, som hun var redd for. Og så har DU lyst til å stikke av fra henne og barna? Wow

Anonymkode: f6475...949

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er litt overveldet akkurat nå. Kanskje på grensen til deprimert. Selv om du ønsket barn, er det ikke lett å forstå konsekvensene før man står i det og nå er det uansett for sent. Barna er her. 

1. oppsøk fastlegen. Kanskje du også bør ha en sykemelding. Familien kan ikke prioriteres bort. Men jobben kan

2. Samtaleterapi - eks psykiatrisk sykepleier i kommunen. Du trenger å ventilere, når livet blir for tøft. Dette vil antagelig bli verre før det blir bedre. 

3. Avlastning - spesielt i de periodene hvor kona er syk

4. Vaskehjelp - sånn at du får hverdagen til å gå rundt.

Anonymkode: c42ea...69f

[AnonymBruker]

Har du noen å snakke med TS? 

Jeg skjønner at du sliter, for det høres helt jævlig ut. Jeg sliter ofte selv alene med ett barn med ADHD (har ADHD og depresjon selv og), og har mest lyst til å stikke fra alt. Men det går jo ikke. Jeg har fått mye hjelp bare av å prate med noen om det, gikk til psykolog en stund. 

Anonymkode: 6baea...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

1. Å stikke kan du absolutt ikke gjøre, du ønsket barn så sterkt så i ta halen mellom beina kan du ikke!

2. Kona bør søke hjelp for problemene sine og forsøke å gjøre noe med det.

3. Avlastningshjem 1-2 ganger i måneden for ungene kan være et alternativ.

4. Dere bør gå i parterapi.

5. Du må bite tenna sammen og hjelpe din kone, det er nok enda verre for henne grunnet diagnoser.

Anonymkode: af495...00f

Men jeg ønsket friske barn.  Dette er ikke hva jeg lengtet etter.

Kona har hjelp både i kommunen, dps og privat psykolog.  Akkurat nå er hun i kontakt med alle 3 i perioder bare 1 eller 2. Og slik har det vært i snart 10 år.

Avlastning er kona skeptisk til, da hun selv opplevde ganske uheldig ting selv i avlastning som barn.

ts

Anonymkode: deab8...076

[AnonymBruker]

Råder deg til å IKKE stikke fra familien din. Ja livet kan være vanskelig. Barna dine trenger deg. Søk hjelp til deg selv og kona di. 

Anonymkode: b2387...6cf

[AnonymBruker]

Her må dere bare få hjelp med en gang. Nei du kan ikke stikke med halen mellom bena bare fordi ting ikke ble som du så for deg, DU er en stor del av at ting er kjipt nå, da må du også ta i et skikkelig tak for å rydde opp. Barna er nå engang der, og de trenger en pappa, de er helt uskyldige oppi alt dette. Start med å dra til legen, høres ut som sykemelding er på sin plass før du smeller enda hardere i veggen, å så sørger du for at dere får familierådgivning. Høres ut til at kona di også skulle hatt mer hjelp gjennom feks psykolog. 

Anonymkode: 273a7...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men jeg ønsket friske barn.  Dette er ikke hva jeg lengtet etter.

Kona har hjelp både i kommunen, dps og privat psykolog.  Akkurat nå er hun i kontakt med alle 3 i perioder bare 1 eller 2. Og slik har det vært i snart 10 år.

Avlastning er kona skeptisk til, da hun selv opplevde ganske uheldig ting selv i avlastning som barn.

ts

Anonymkode: deab8...076

Du har aldri (!!) noen garanti for friske barn. Å det er ikke bare hun som trenger hjelp, det gjør dere alle. 

Anonymkode: 273a7...c40

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men jeg ønsket friske barn.  Dette er ikke hva jeg lengtet etter.

Kona har hjelp både i kommunen, dps og privat psykolog.  Akkurat nå er hun i kontakt med alle 3 i perioder bare 1 eller 2. Og slik har det vært i snart 10 år.

Avlastning er kona skeptisk til, da hun selv opplevde ganske uheldig ting selv i avlastning som barn.

ts

Anonymkode: deab8...076

Alle foreldre ønsker seg friske barn! Sett igang tiltak asap før du går på dørken! 

Vil dere ha hjelp eller vil dere gå nedenom og hjem som familie?...

Noe må gjøres. Det er ikke tiden for å være sære...Dere trenger hjelp og dere trenger det nå. Hadde sjekket mulighetene for avlastning asap. Er dere heldige så får dere det....

Kjenner flere som har fått avlastning og at det har gått bra. Så må dere jo følge med som forelder på barna deres uansett. 

Endret 1. desember 2024 av Irak

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men jeg ønsket friske barn.  Dette er ikke hva jeg lengtet etter.

Kona har hjelp både i kommunen, dps og privat psykolog.  Akkurat nå er hun i kontakt med alle 3 i perioder bare 1 eller 2. Og slik har det vært i snart 10 år.

Avlastning er kona skeptisk til, da hun selv opplevde ganske uheldig ting selv i avlastning som barn.

ts

Anonymkode: deab8...076

Barn er ikke bestillingsvare og det er ingen returrett. En må ta til takke med det en får og gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: c42ea...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men jeg ønsket friske barn.  Dette er ikke hva jeg lengtet etter.

Kona har hjelp både i kommunen, dps og privat psykolog.  Akkurat nå er hun i kontakt med alle 3 i perioder bare 1 eller 2. Og slik har det vært i snart 10 år.

Avlastning er kona skeptisk til, da hun selv opplevde ganske uheldig ting selv i avlastning som barn.

ts

Anonymkode: deab8...076

Dette må være troll. Det er da ingen oppegående voksne mennesker som skriver dette. Man vet jo at man ikke er garantert å få friske barn - selv om ingen av foreldrene har arvelige sykdommer/ lidelser. 

Hva tenker du liksom at skal skje? Du drar fra familien din, så er de overlatt til seg selv, å dere kommer til å glemme hverandre, du finner ny frisk dame å få friske barn med? 

Anonymkode: 20e58...24f

[AnonymBruker]

Du må søke hjelp TS. Ta kontakt med fastlege og/eller familievernkontoret allerede i morgen tidlig.

Anonymkode: a2c4a...51f

[Akkar]

Jeg tror du klarer dette, livet med barn er ikke for amatører og nok av kvinner som står i like mye som deg.

Jeg har tre barn, kan gi deg noen tips. Klesvask, kjøp klær til barna som går i tørketrommelen, da får du unna mye. La barna gå på aktiviteter på sfo så slipper du unna litt ettermiddagskjøring. Enkle middager og take away er lov. Noen søsken krangler mye, det positive er at de trener på sosialisering.

Prøv å finne på noe gøy i helgene og legg deg tidlig så du får mest mulig søvn.

Du kan ta kontakt med familievernkontoret for støtte og hjelp. Om 5 år er de mye mer selvstendige hvis de får ansvar. De kan allerede nå lage sin egen matpakke.

De fleste foreldre har tider der de tenker dette klarer jeg ikke, men vi mennesker klarer mer enn vi tror. Lykke til

[AnonymBruker]

Kona di kan da rydde og bidra selv med diagnoser! Herregud for en latsabb. Hadde ikke akseptert det

du trenger rutiner. Ta oppvask hver kveld (sette på maskin), ikke la det flyte! Vaske klær og brette kan du faktisk gjøre med barna. 

Anonymkode: e4345...9d4

[AnonymBruker]

Huff. Jeg tror ikke du mister farsfølelsen din. Jeg tror du er overveldet og sliten og at dette er en reaksjon. Det er en del gode råd her. Du må hente inn hjelp på en eller annen måte. Du trenger eventuelt avlastning og få hjelp til planlegging og struktur for å få hodet over vann. Andre kan hjelpe deg litt med dette. Du skal ikke gjøre dette alene.

Anonymkode: ffc18...191

[Maskinfører]

Har ikke så god greie på detta men å stikke av bør du i alle fall ikke gjøre 

[AnonymBruker]

Har også to barn med diagnoser. Er frisk selv, og jobber. Men du kan søke om omsorgslønn, og jobbe litt mindre. Evt få vaskehjelp en gang i måneden. Det er mye du kan gjøre for å bedre dagene. 

Anonymkode: 5b6df...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men jeg ønsket friske barn.  Dette er ikke hva jeg lengtet etter.

Kona har hjelp både i kommunen, dps og privat psykolog.  Akkurat nå er hun i kontakt med alle 3 i perioder bare 1 eller 2. Og slik har det vært i snart 10 år.

Avlastning er kona skeptisk til, da hun selv opplevde ganske uheldig ting selv i avlastning som barn.

ts

Anonymkode: deab8...076

Dette er sjokkerende å lese. 
Du presset kona di til å få barn, selv om hun har tunge psykiatriske diagnoser (som er arvelige!). Så får dere tvillinger med diagnoser, og kona di er psykisk syk. Og du vurderer å stikke av. 
Stakkars barn. Stakkars kona di. 
 

Det du bør gjøre er å skaffe hjelp. Du har skapt denne situasjonen, det er ditt ansvar å finne en løsning. 

Anonymkode: b4d31...5b9