Jeg sliter med å fortelle familien at jeg er gravid for tredje gang

[AnonymBruker]

Og det begynner å haste, for jeg har fortalt det til venner og samboeren min har fortalt det til sin familie. Eneste fra familien min jeg har fortalt det til er søsteren min, men jeg vil jo at resten også skal få høre det fra meg. Er 13 uker på vei.

Familien min er så stressa av seg og klarer ikke la være å skjule det. Jeg vet de ikke mener noe vondt med det, men vi har en på to og et halvt og en baby på under ett år fra før, så de kommer til å stresse med at det blir tungt for oss med så mange små, og mest av alt er de vel bekymret for meg og selve fødselen, selv om jeg har hatt to fine, normale fødsler tidligere. Som om ikke det var nok har jeg nettopp fått ny jobb (før jeg visste om graviditeten) som jeg ikke starter i før i mars, og jeg vet om minst en som kommer til å steile av det faktumet. 

Noen støttende ord her? 😅 Jeg vet jeg er tidenes største pingle, men jeg synes det er hardt å måtte forsvare svangerskapet overfor familien, og jeg gruer meg til det. Skulle ønske de kunne holde stresset sitt for seg selv, for det er veldig lite konstruktivt når jeg allerede er gravid.

Anonymkode: 33a75...bf2

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 33a75...bf2

[AnonymBruker]

Sånne klagere er kjempeslitsomme! Prøv å fokusere på det positive. Kan du vise dem at du ikke er stressa/bekymret? Vise dem at du/dere gleder dere masse, og at dette er et ønsket barn? Om de ikke skjønner det kan de ta deg en bolle. Dette klarer du! 💪

 

Anonymkode: a56c0...9ce

[KaraThrace]

Si til dem at du er gravid, og fokuser på hvor glad du er og gleder deg. Og så bare fortsett med å si hvor greit det blir med å gå ut i mammapermiskon i ny jobb, og at det er likså greit å ta det tidlig. At du elsker at de er så tette, og gleder deg allerede til fødselen fordi det gikk så greit sist. Ta lufta ut av alt før de sier det. Overdriv om du må. Og så… hvis de faktisk VÅGER å være negative, så ta dem på det! Si rett ut «Vet du, jeg veit du mener godt, men jeg orker faktisk ikke negative kommentarer om mitt liv. Hvis du tenker noe, så har jeg sikkert tenkt på det jeg også. Det er tross alt jeg som er gravid og jeg som har mitt liv. Så vær støttende, eller hold snavla stengt. Takk!» også ler du. Ferdig, eller gjenta ved behov.

[AnonymBruker]

0/10

Anonymkode: 7346b...36d

[AnonymBruker]

Bare la være å si det til dem. Og når de om noen måneder er sur på deg for det, sier du at du ville ikke si det siden de lar sine bekymringer gå utover deg og det var du ikke interessert i. 

Anonymkode: beaaa...06a

[AnonymBruker]

Hva gjør at de blir bekymret, må de selv ta mye ansvar for barnebarn her? Gir dere uttrykk for at to små allerede er veldig tungt for dere?

Anonymkode: 9ed2e...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skulle ønske de kunne holde stresset sitt for seg selv, for det er veldig lite konstruktivt når jeg allerede er gravid.

Anonymkode: 33a75...bf2

Kan du ikke bare si det du skriver her? Sette grenser for deg selv. Det er sunt for deg og på sikt vil også de som er rundt deg synes det er lettere å forholde seg til noen som er tydelig på hva de mener og aksepterer.

Anonymkode: 55d47...485

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva gjør at de blir bekymret, må de selv ta mye ansvar for barnebarn her? Gir dere uttrykk for at to små allerede er veldig tungt for dere?

Anonymkode: 9ed2e...df3

Jeg har fortalt grunnene til at de er bekymret. Det er først og fremst min helse (jeg er frisk), men jeg mistenker også at enkelte tenker mye på seg selv og sine følelser rundt det å være bekymret for meg som skal føde, og for om barnet er friskt osv., og dette projiserer de så over på meg som må oppmuntre og forsvare og fortelle at det går fint. Det er slitsomt og irriterende, og det kan hende jeg er noe fintfølende, men jeg synes det er egoistisk. Synes ikke det er greit å lempe slike bekymringer på meg når jeg allerede er gravid.

De stiller alltid opp om vi spør om hjelp, men det har vi ikke bedt om siden i sommer, så jeg vil ikke si de tar mye ansvar, nei. Tror ikke jeg har tenkt tanken på at to små er tungt engang. Hektisk ja, men ikke tungt foreløpig. Klager aldri over det i hvert fall.

Anonymkode: 33a75...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Kan du ikke bare si det du skriver her? Sette grenser for deg selv. Det er sunt for deg og på sikt vil også de som er rundt deg synes det er lettere å forholde seg til noen som er tydelig på hva de mener og aksepterer.

Anonymkode: 55d47...485

Jo, jeg må jo det. Blir bare så lett dårlig stemning, og det er det jeg ikke ønsker. For det bør ikke være nødvendig.

Anonymkode: 33a75...bf2

[AnonymBruker]

Skulle ønske folk kunne slutte å blande seg så mye borti hvor mange barn folk skal ha. Det er det samme nesten uansett. Vil man ikke ha barn blir det mast hele ens fruktbare liv, og etterpå "men angrer du ikke?" Får man ett barn, "når kommer nummer to, må ikke vente for lenge da... men ikke med en gang heller". Og har man fått to og venter nummer tre "så mange, klarer dere dette da?" Med mindre man har to gutter eller tre jenter, "dere skal vel prøve på jenta/gutten".

Anonymkode: aa14c...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skulle ønske folk kunne slutte å blande seg så mye borti hvor mange barn folk skal ha. Det er det samme nesten uansett. Vil man ikke ha barn blir det mast hele ens fruktbare liv, og etterpå "men angrer du ikke?" Får man ett barn, "når kommer nummer to, må ikke vente for lenge da... men ikke med en gang heller". Og har man fått to og venter nummer tre "så mange, klarer dere dette da?" Med mindre man har to gutter eller tre jenter, "dere skal vel prøve på jenta/gutten".

Anonymkode: aa14c...8b3

Ja, skjønner ikke at det er noe for utenforstående å legge seg borti. Uforskammet, spør du meg. Synes det har blitt vanskeligere og vanskeligere å fortelle for hvert barn, for familien min er sånn: "blir ikke det slitsomt da?", "har dere plass til det da?", "hva sier jobben til at du skal ha permisjon?", "er så bekymret når du føder, huff så stressa jeg blir!" og lista fortsetter ut i det evige. Jeg er allerede gravid, og dette hjelper ikke akkurat?! Hvorfor skal jeg holdes ansvarlig for familiemedlemmers vanskelige følelser?

Anonymkode: 33a75...bf2

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å si, «jeg har en nyhet å fortelle dere, vi er veldig glade for dette og ønsker kun positiv energi og tilbakemeldinger rundt dette» også videre. Har samme type familie selv og skal straks fortelle at jeg er gravid med nr tre jeg og😅 Men jeg er ikke pingle sånn sett. De får høre det hvis de kommer med noe negativ rundt det. Da får de holde meningene sine for seg selv, jeg spør ikke etter godkjennelse. Jeg deler en nyhet med de. Be grateful 

Anonymkode: 9718e...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, skjønner ikke at det er noe for utenforstående å legge seg borti. Uforskammet, spør du meg. Synes det har blitt vanskeligere og vanskeligere å fortelle for hvert barn, for familien min er sånn: "blir ikke det slitsomt da?", "har dere plass til det da?", "hva sier jobben til at du skal ha permisjon?", "er så bekymret når du føder, huff så stressa jeg blir!" og lista fortsetter ut i det evige. Jeg er allerede gravid, og dette hjelper ikke akkurat?! Hvorfor skal jeg holdes ansvarlig for familiemedlemmers vanskelige følelser?

Anonymkode: 33a75...bf2

Gidder ikke svare i detaljer for det viser bare at de har noe med det å gjøre. Viktig å sette grenser. «Det har vi full kontroll over og selvfølgelig gjennomtenkt» eller noe i den duren. Eller bare «det ordner seg vet du». Da blir de fort stille uten særlig respons. 

Anonymkode: 9718e...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gidder ikke svare i detaljer for det viser bare at de har noe med det å gjøre. Viktig å sette grenser. «Det har vi full kontroll over og selvfølgelig gjennomtenkt» eller noe i den duren. Eller bare «det ordner seg vet du». Da blir de fort stille uten særlig respons. 

Anonymkode: 9718e...a2d

Jepp, og det er jo gjerne det jeg svarer også. Skulle bare ønske jeg slapp sånne ubehagelige reaksjoner in the first place. Skulle ønske de kunne reagere sånn som svigers, som først svarte humoristisk og sa at vi ikke ligger på latsiden, men at det er veldig koselig og gratulerer så mye. Ikke en eneste bekymring, i så fall holder de dem for seg selv. Veldig forfriskende med sånne mennesker i livet kjenner jeg 😅

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville startet med å si, «jeg har en nyhet å fortelle dere, vi er veldig glade for dette og ønsker kun positiv energi og tilbakemeldinger rundt dette» også videre. Har samme type familie selv og skal straks fortelle at jeg er gravid med nr tre jeg og😅 Men jeg er ikke pingle sånn sett. De får høre det hvis de kommer med noe negativ rundt det. Da får de holde meningene sine for seg selv, jeg spør ikke etter godkjennelse. Jeg deler en nyhet med de. Be grateful 

Anonymkode: 9718e...a2d

Den var bra. "Jeg spør ikke etter godkjennelse, jeg deler en nyhet med dere!"

Anonymkode: 33a75...bf2

[AnonymBruker]

Vi får også tre tette og jeg gruet meg litt til å fortelle det til faren min fordi jeg var sikker på at han kom til å kommentere noe vittig. Ikke negativt, men bare… typ: «vet dere ikke hvordan prevensjon funker?😅» etc… da jeg fortalte det lo han bare og sa «jeg trenger en massasje😂» men så gledet han seg masse, han visste at dette kom til å bli hans tredje og siste barnebarn fra min side, og broren min vil sannsynligvis ikke ha barn så han er verdens beste morfar for barna mine🥰 spiller bare litt tøff😂

 

det går nok helt fint🥰

Anonymkode: 2bbd2...dec

[AnonymBruker]

Det finnes vel verre ting å fortelle enn at et barn blir født, ja med mindre du er av typen som ikke klarer å håndtere egne barn selv og forventer hjelp av slekta.

Anonymkode: 5c251...c20

[AnonymBruker]

Gratulerer 😃❤️ 

i min verden er en baby alltid en velsignelse og en berikelse ❤️ 

Samtidig forstår jeg hvor tøft det kan være å føle at familien er imot en selv… 

Hent støtte hos de som står rundt deg og heier på deg og forsøk så godt du kan å fokusere på det positive ❤️ 

kan du evt vente til etter jul med å dele? 
så kan du nyte julen uten kritikk? 

Anonymkode: e1fb2...47e

[AnonymBruker]

Jeg har et litt rart forslag 😅 Bli med på bekymringene! De jeg kjenner som er av samme ulla pleier å bli mer intens når man argumenterer imot. Derimot kommer de gjerne med trøstende ord hvis man viser bekymring selv og sier standardfraser som "det går nok bra", "dere er jo unge og friske" osv.

Ta på deg rollen som den som bekymrer seg, så kanskje de må ta en annen rolle enn de vanligvis gjør 🙈

Anonymkode: e1cc0...be6