Fant nettopp ut at jeg er gravid, men jeg ble bare lei meg

[AnonymBruker]

Jeg fant nettopp ut at jeg er gravid med nr to og jeg har en ganske sterk reaksjon. Først og fremst kjenner jeg på kjærlighetssorg for den første, at jeg ikke lenger skal være bare hennes mamma. Hun kommer til å være 23 måneder når nestemann kommer. Jeg kjenner jeg synes hun er så liten enda og jeg er ikke klar til å «gi slipp» på henne. Og selv om det har gått over all forventning med nr en med tanke på familieharmoni, energinivå, samarbeid, søvn osv, kjenner jeg at jeg er livredd for at vi ikke skal takle en til. Tenk om alt bare rakner og vi går fra å være en fin familie til å bli en gjeng med utslitte folk hvor ingen får behovene sine møtt? Jeg trodde jeg skulle bli glad, men jeg merker jeg kjenner mest på kjipe følelser. Er det noen andre her inne som har kjent på det samme? 

Anonymkode: 2f5f6...4c3

[AnonymBruker]

Da er du kanskje ikke klar for flere enda, og du må heller ingenting.

Anonymkode: 0d356...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fant nettopp ut at jeg er gravid med nr to og jeg har en ganske sterk reaksjon. Først og fremst kjenner jeg på kjærlighetssorg for den første, at jeg ikke lenger skal være bare hennes mamma. Hun kommer til å være 23 måneder når nestemann kommer. Jeg kjenner jeg synes hun er så liten enda og jeg er ikke klar til å «gi slipp» på henne. Og selv om det har gått over all forventning med nr en med tanke på familieharmoni, energinivå, samarbeid, søvn osv, kjenner jeg at jeg er livredd for at vi ikke skal takle en til. Tenk om alt bare rakner og vi går fra å være en fin familie til å bli en gjeng med utslitte folk hvor ingen får behovene sine møtt? Jeg trodde jeg skulle bli glad, men jeg merker jeg kjenner mest på kjipe følelser. Er det noen andre her inne som har kjent på det samme? 

Anonymkode: 2f5f6...4c3

Du er overveldet av følelser og er vel naturlig når en bare har vært mamma til et barn. 
Jeg kan love deg at du har nok kjærlighet og omsorg til et barn til.  
Heldigvis så har du 9 mndr til å forberede deg og hun som skal bli storesøster.  
Det blir en ny lykke som er like berikende som når du ble mor for første gang ❤️

Anonymkode: 635b5...a88

[AnonymBruker]

Ja, er i uke 8 nå og har hatt noen uker på å bearbeide. Har fremdeles utelukkende negative og nervøse følelser rundt dette svangerskapet. 

Håper det blir bedre i tiden som kommer, kanskje det hjelper når kvalmen legger seg. Nå er jeg så dårlig at jeg kjenner på en slags følelse av avmakt som plager meg.

Akkurat nå er det 100% ubegripelig at jeg skal bli like glad i dette barnet som jeg er i førstefødte.

Anonymkode: ce232...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg trodde jeg skulle bli glad, men jeg merker jeg kjenner mest på kjipe følelser.

du trodde du skulle bli glad? Dvs. at dere i utg.pkt vil ha flere barn? Bare ikke så tidlig etter det første? 

Anonymkode: 818c6...463

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, er i uke 8 nå og har hatt noen uker på å bearbeide. Har fremdeles utelukkende negative og nervøse følelser rundt dette svangerskapet. 

Håper det blir bedre i tiden som kommer, kanskje det hjelper når kvalmen legger seg. Nå er jeg så dårlig at jeg kjenner på en slags følelse av avmakt som plager meg.

Akkurat nå er det 100% ubegripelig at jeg skal bli like glad i dette barnet som jeg er i førstefødte.

Anonymkode: ce232...8f4

Du vil...her er det 6 år mellom barna og vi like glade i begge to.

Det er ikke å legge under stein ar begge barna ikke kommer til å få full oppmerksomhet 24 timer i døgnet lenger. Men de får kjærlighet og oppmerksomhet. 

Men se bort fra at de er redd for å ikke elske nr 2.

Er du klart for 2 skikkelig tette? Er du klar for dobbel på alt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, er i uke 8 nå og har hatt noen uker på å bearbeide. Har fremdeles utelukkende negative og nervøse følelser rundt dette svangerskapet. 

Håper det blir bedre i tiden som kommer, kanskje det hjelper når kvalmen legger seg. Nå er jeg så dårlig at jeg kjenner på en slags følelse av avmakt som plager meg.

Akkurat nå er det 100% ubegripelig at jeg skal bli like glad i dette barnet som jeg er i førstefødte.

Anonymkode: ce232...8f4

Takk for at du deler! Det er godt å vite at jeg ikke er den eneste ❤️

Anonymkode: 2f5f6...4c3

[AnonymBruker]

Jeg vil mene at dette er ganske så normale følelser❤️ Kjente på det samme! Nå er minste rett over året, og jeg elsker begge to akkurat like mye. Det var en helt vanvittig tanke i forkant, for jeg kunne ikke fatte at det skulle være mulig. Hjertet blir bare "større", uten at det går på bekostning av den første. Og når vi ser hvor enormt mye glede de har av hverandre, er det nesten rart å tenke på hvor bekymret jeg var.

Ønsker deg lykke til!❤️

Anonymkode: 0e064...ceb