Kona har ikke overskudd til eller lyst på sex, men hus, barn, jobb og venner får all hennes oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Det er fare for at dette høres negativt og sutrete ut, men etter flere år med nedadgående spiral er det nå nesten helt slutt på hverdagslykke og sex for min del. Vi har sex ca 4-5 ganger i året, og jeg har lest at det kategoriserss som et sexløst ekteskap. Altså et et forhold uten romantikk, flørt og sex. Kona har ikke tid eller lyst på meg lenger. Hun har ikke tid til en klem eller et kyss gjennom dagen. Hun har ikke tid til å prate eller sette av tid til oss to. Om kvelden vil hun bare sove, og orker ikke sex, kos eller prat. I helgene er hun « grei» og lar meg sove så hun sniker seg ut av sengen om morgenen. Jeg tipper det er for å slippe spørsmål om sex om morgen lørdag og søndag når vi faktisk er uthvilte, har tid osv

Jeg lever i et forhold uten sex, hverdagslykke og flørt. Jeg er helt utrolig frustrert, men det virker ikke som hun vil forstå. Det kan da ikke være så viktig, og om det er så viktig for meg så må jeg bare flytte ut og finne ei ny dame. Hun ba meg til og med slutte å onanere for å ikke vedlikeholde sexlysten. Hun sa at om jeg aldri får orgasme så blir også lysten og behovet borte. Bare for å presisere, når vi har sex så får hun alltid minst en orgasme  selv.Hun sa selv for noen dager siden at vi gjør ca 50/50 med barn, hus og mat pga hennes travle jobb. Jeg tror rett og slett hun bare er lei meg. Hun gir ikke komplimenter, sier takk osv. Hun sier ikke typ glad i deg, elsker deg osv. Vi er liksom bare venner og det frustrer meg fordi jeg vil ha et velfungerende forhold med henne. Det er jo henne jeg vil ha. Om jeg må avslutte forholdet for å ha et romantisk liv så føles det jo som et tap. Vil også si at hun er mye sur og kranglete. Ofte negative kommentarer, nedsettende ord osv.Det føles som at jeg er i veien, og at ingentig  jeg gjør er bra nok. Hun omtaler ofte i ordelagene jeg, meg osv. altså, ikke vi, oss osv…

Det jeg opplever som «urettferdig» er at barna får mye oppmerksomhet, klemmer og gode samtaler. Det er selvsagt riktig, og flott, men hun har altså tid. Hun jobber fullt, og troves godt i jobben. Hun gjør huslige ting i en fei, lager middag, handler mat og alt er fint. Hun er også ute med veninner og er sosial. Også kjempebra…, men, hun har altSå ikke 3 sekunder til meg. Jeg er faktisk sjalu, og trist. Hun kam gjerne også gå unna eller trekke seg unna når jeg kommer for en klem eller et kyss. Da er det noe som må gjøres osv..

Hun er ellers blid i hverdagen og jeg opplever at hun er «fornøyd med livet» . Det passer kanskje bra at jeg bidrar med penger, husarbeid og med barna. Jeg er i alle fall ikke verdt noe som kjæreste, elsker eller ektemann..Jeg trenger 3-4 ganger i uke, hsr fått høre at jeg ser veldig bra ut. Jeg har en bra jobb, tjener godt og ja, føler jeg er verdt kjærlighet og hverdagslykke?

Jeg bare lurer på om noen har noen innspill på hva jeg kan gjøre?

Jeg vil bare skyte inn at jeg selvsagt vurderer å gå fra henne, men føler det er feil valg, og kanskje litt feigt. Samtidig har jeg snakket med henne om dette mange ganger, og også sagt at jeg ikke kan leve med et slikt forhold. Hun virker som sagt ikke å forstå eller å ta meg seriøst. Jeg vil tro hun tenker at jeg aldri vil gå fra henne da vi har hatt store krangler tidligere der jeg har sagt at jeg ikke kommer til å gå fra henne pga store krangler, men heller fokusere på å løse probleme og vokse sterkere sammen..

Takk

 

 

Anonymkode: 6c0d8...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er fare for at dette høres negativt og sutrete ut, men etter flere år med nedadgående spiral er det nå nesten helt slutt på hverdagslykke og sex for min del. Vi har sex ca 4-5 ganger i året, og jeg har lest at det kategoriserss som et sexløst ekteskap. Altså et et forhold uten romantikk, flørt og sex. Kona har ikke tid eller lyst på meg lenger. Hun har ikke tid til en klem eller et kyss gjennom dagen. Hun har ikke tid til å prate eller sette av tid til oss to. Om kvelden vil hun bare sove, og orker ikke sex, kos eller prat. I helgene er hun « grei» og lar meg sove så hun sniker seg ut av sengen om morgenen. Jeg tipper det er for å slippe spørsmål om sex om morgen lørdag og søndag når vi faktisk er uthvilte, har tid osv

Jeg lever i et forhold uten sex, hverdagslykke og flørt. Jeg er helt utrolig frustrert, men det virker ikke som hun vil forstå. Det kan da ikke være så viktig, og om det er så viktig for meg så må jeg bare flytte ut og finne ei ny dame. Hun ba meg til og med slutte å onanere for å ikke vedlikeholde sexlysten. Hun sa at om jeg aldri får orgasme så blir også lysten og behovet borte. Bare for å presisere, når vi har sex så får hun alltid minst en orgasme  selv.Hun sa selv for noen dager siden at vi gjør ca 50/50 med barn, hus og mat pga hennes travle jobb. Jeg tror rett og slett hun bare er lei meg. Hun gir ikke komplimenter, sier takk osv. Hun sier ikke typ glad i deg, elsker deg osv. Vi er liksom bare venner og det frustrer meg fordi jeg vil ha et velfungerende forhold med henne. Det er jo henne jeg vil ha. Om jeg må avslutte forholdet for å ha et romantisk liv så føles det jo som et tap. Vil også si at hun er mye sur og kranglete. Ofte negative kommentarer, nedsettende ord osv.Det føles som at jeg er i veien, og at ingentig  jeg gjør er bra nok. Hun omtaler ofte i ordelagene jeg, meg osv. altså, ikke vi, oss osv…

Det jeg opplever som «urettferdig» er at barna får mye oppmerksomhet, klemmer og gode samtaler. Det er selvsagt riktig, og flott, men hun har altså tid. Hun jobber fullt, og troves godt i jobben. Hun gjør huslige ting i en fei, lager middag, handler mat og alt er fint. Hun er også ute med veninner og er sosial. Også kjempebra…, men, hun har altSå ikke 3 sekunder til meg. Jeg er faktisk sjalu, og trist. Hun kam gjerne også gå unna eller trekke seg unna når jeg kommer for en klem eller et kyss. Da er det noe som må gjøres osv..

Hun er ellers blid i hverdagen og jeg opplever at hun er «fornøyd med livet» . Det passer kanskje bra at jeg bidrar med penger, husarbeid og med barna. Jeg er i alle fall ikke verdt noe som kjæreste, elsker eller ektemann..Jeg trenger 3-4 ganger i uke, hsr fått høre at jeg ser veldig bra ut. Jeg har en bra jobb, tjener godt og ja, føler jeg er verdt kjærlighet og hverdagslykke?

Jeg bare lurer på om noen har noen innspill på hva jeg kan gjøre?

Jeg vil bare skyte inn at jeg selvsagt vurderer å gå fra henne, men føler det er feil valg, og kanskje litt feigt. Samtidig har jeg snakket med henne om dette mange ganger, og også sagt at jeg ikke kan leve med et slikt forhold. Hun virker som sagt ikke å forstå eller å ta meg seriøst. Jeg vil tro hun tenker at jeg aldri vil gå fra henne da vi har hatt store krangler tidligere der jeg har sagt at jeg ikke kommer til å gå fra henne pga store krangler, men heller fokusere på å løse probleme og vokse sterkere sammen..

Takk

 

 

Anonymkode: 6c0d8...d3e

Er du seriøs med dette innlegget?

Vil ikke virke frekk, men å nekte noen å onanerer er jo hinnsides.

Ei heller aldri tid til kyss eller kos.

Er det slik at det alltid at kos eller klinig fører til sex?

Da kan jeg forstå litt av den problematikken.

Men skjønner at du savner " kjæreste" tiden dere hadde.

Eneste jeg kan råde dere til er å kommunisere med hverandre.

Det er så viktig.

 

Anonymkode: 566ea...998

[DittHåp]

Har du tatt initiativet til å gå til en parterapeut ?

I så fall så vær dønn ærlig å si at du ikke ønsker å bli værende i et forhold som er helt dødt, og at du tar dette initiativet som et siste forsøk på å få til en endring. 

Hvis hun ikke er interessert i å møte deg på dette er det like godt å innstille seg på et liv hver for seg i stede for å sitte fast i et forhold som uansett er over. 

[AnonymBruker]

Hvordan er det feigt å gå fra henne? Det er faktisk feigt å bli i et slikt forhold og kaste bort livet på en som ikke hører deg og ikke verdsetter deg. 

Anonymkode: fc76b...dce

[AnonymBruker]

Velkommen til livet. For det første, det er en enorm forskjell på hver andre måned og 5 ganger i uka. 

Du sier ikke hvor gamle barna er, men i det store så høres din kone som ei flott, livat og omgjengelig kvinne. Forslagskasse:

1. Slutt helt med å ta initiativ til sex, det kan virke mot sin hensikt. Begrens også snakket om sex i en periode. Det virker som du «angriper henne» hele veien med behov.

2. Les «Bruksanvisning for parforholdet».

3. Sørg for å onanere i «fred», uten at hun oppdager deg.

4. Prøv å legg vekk sjalusien, hun merker dette på lang avstand. Jeg ble sur og furt, dette virker også mot sin hensikt.

5. Fiks barnevakt og spis ute eller gjør noe som hun og dere liker. 

6. Snakk med henne om hva hun legger i et godt parforhold.

7. Sex kan ikke forhandles med, her må man finne et felles område som begge vil være i. Hvis hun ikke vil, så vil hun ikke. Aksepter dette.

8. Parterapi kan være en måte å få snakket sammen, men enklere er det å begynne i det små. Snakk om fremtid og fortid, vent med sexsnakk til du har fått forståelse for hvor hun er i livet.

9. Jeg antar du sier takk, hei, og hade? Men ønsker det samme tilbake? Ta det som en del av samtalen punkt 8.

Lykke til.

Anonymkode: b5b52...58c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Velkommen til livet. For det første, det er en enorm forskjell på hver andre måned og 5 ganger i uka. 

Du sier ikke hvor gamle barna er, men i det store så høres din kone som ei flott, livat og omgjengelig kvinne. Forslagskasse:

1. Slutt helt med å ta initiativ til sex, det kan virke mot sin hensikt. Begrens også snakket om sex i en periode. Det virker som du «angriper henne» hele veien med behov.

2. Les «Bruksanvisning for parforholdet».

3. Sørg for å onanere i «fred», uten at hun oppdager deg.

4. Prøv å legg vekk sjalusien, hun merker dette på lang avstand. Jeg ble sur og furt, dette virker også mot sin hensikt.

5. Fiks barnevakt og spis ute eller gjør noe som hun og dere liker. 

6. Snakk med henne om hva hun legger i et godt parforhold.

7. Sex kan ikke forhandles med, her må man finne et felles område som begge vil være i. Hvis hun ikke vil, så vil hun ikke. Aksepter dette.

8. Parterapi kan være en måte å få snakket sammen, men enklere er det å begynne i det små. Snakk om fremtid og fortid, vent med sexsnakk til du har fått forståelse for hvor hun er i livet.

9. Jeg antar du sier takk, hei, og hade? Men ønsker det samme tilbake? Ta det som en del av samtalen punkt 8.

Lykke til.

Anonymkode: b5b52...58c

Blir nesten forelsket her, uansett kjønn☺️

Anonymkode: 566ea...998

[Tått]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er fare for at dette høres negativt og sutrete ut, men etter flere år med nedadgående spiral er det nå nesten helt slutt på hverdagslykke og sex for min del. Vi har sex ca 4-5 ganger i året, og jeg har lest at det kategoriserss som et sexløst ekteskap. Altså et et forhold uten romantikk, flørt og sex. Kona har ikke tid eller lyst på meg lenger. Hun har ikke tid til en klem eller et kyss gjennom dagen. Hun har ikke tid til å prate eller sette av tid til oss to. Om kvelden vil hun bare sove, og orker ikke sex, kos eller prat. I helgene er hun « grei» og lar meg sove så hun sniker seg ut av sengen om morgenen. Jeg tipper det er for å slippe spørsmål om sex om morgen lørdag og søndag når vi faktisk er uthvilte, har tid osv

Jeg lever i et forhold uten sex, hverdagslykke og flørt. Jeg er helt utrolig frustrert, men det virker ikke som hun vil forstå. Det kan da ikke være så viktig, og om det er så viktig for meg så må jeg bare flytte ut og finne ei ny dame. Hun ba meg til og med slutte å onanere for å ikke vedlikeholde sexlysten. Hun sa at om jeg aldri får orgasme så blir også lysten og behovet borte. Bare for å presisere, når vi har sex så får hun alltid minst en orgasme  selv.Hun sa selv for noen dager siden at vi gjør ca 50/50 med barn, hus og mat pga hennes travle jobb. Jeg tror rett og slett hun bare er lei meg. Hun gir ikke komplimenter, sier takk osv. Hun sier ikke typ glad i deg, elsker deg osv. Vi er liksom bare venner og det frustrer meg fordi jeg vil ha et velfungerende forhold med henne. Det er jo henne jeg vil ha. Om jeg må avslutte forholdet for å ha et romantisk liv så føles det jo som et tap. Vil også si at hun er mye sur og kranglete. Ofte negative kommentarer, nedsettende ord osv.Det føles som at jeg er i veien, og at ingentig  jeg gjør er bra nok. Hun omtaler ofte i ordelagene jeg, meg osv. altså, ikke vi, oss osv…

Det jeg opplever som «urettferdig» er at barna får mye oppmerksomhet, klemmer og gode samtaler. Det er selvsagt riktig, og flott, men hun har altså tid. Hun jobber fullt, og troves godt i jobben. Hun gjør huslige ting i en fei, lager middag, handler mat og alt er fint. Hun er også ute med veninner og er sosial. Også kjempebra…, men, hun har altSå ikke 3 sekunder til meg. Jeg er faktisk sjalu, og trist. Hun kam gjerne også gå unna eller trekke seg unna når jeg kommer for en klem eller et kyss. Da er det noe som må gjøres osv..

Hun er ellers blid i hverdagen og jeg opplever at hun er «fornøyd med livet» . Det passer kanskje bra at jeg bidrar med penger, husarbeid og med barna. Jeg er i alle fall ikke verdt noe som kjæreste, elsker eller ektemann..Jeg trenger 3-4 ganger i uke, hsr fått høre at jeg ser veldig bra ut. Jeg har en bra jobb, tjener godt og ja, føler jeg er verdt kjærlighet og hverdagslykke?

Jeg bare lurer på om noen har noen innspill på hva jeg kan gjøre?

Jeg vil bare skyte inn at jeg selvsagt vurderer å gå fra henne, men føler det er feil valg, og kanskje litt feigt. Samtidig har jeg snakket med henne om dette mange ganger, og også sagt at jeg ikke kan leve med et slikt forhold. Hun virker som sagt ikke å forstå eller å ta meg seriøst. Jeg vil tro hun tenker at jeg aldri vil gå fra henne da vi har hatt store krangler tidligere der jeg har sagt at jeg ikke kommer til å gå fra henne pga store krangler, men heller fokusere på å løse probleme og vokse sterkere sammen..

Takk

 

 

Anonymkode: 6c0d8...d3e

Hun er aseksuell eller tenner ikke på deg, trolig det siste. 

[AnonymBruker]

DittHåp skrev (9 minutter siden):

Har du tatt initiativet til å gå til en parterapeut ?

I så fall så vær dønn ærlig å si at du ikke ønsker å bli værende i et forhold som er helt dødt, og at du tar dette initiativet som et siste forsøk på å få til en endring. 

Hvis hun ikke er interessert i å møte deg på dette er det like godt å innstille seg på et liv hver for seg i stede for å sitte fast i et forhold som uansett er over. 

Jeg skrev hovedinnlegget
 

Ja, har selvsagt gjort det. Flere ganger, og foreslått psykolog for henne om hun trenger hjelp uten meg. Jeg har flere ganger spurt om hun har opplevd overgrep osv, da ville jeg jo både forstått og vært støttende og hjulpet rundt det. Jeg har også kjøpt og lest bøker om forhold osv, men hun mener sånt bare er tull. Jeg har selvsagt også gitt oppmerksomhet gjennom blomster, gaver osv, men hun vil ut ikke ut på «date». Jeg føler helt ærlig jeg gir en bra innsats. Jeg også i flere lange perioder ikke spurt om hverken sex eller kos, men da blir det ingenting når heller ikke hun gir eller ønsker slikt. Vi går da hjemme som venner i månedsvis. Det er kanskje ok å nevne at vi legger oss samtidig og sover i samme seng hver natt, men hun bare snur seg rundt å sover. Jeg kunne tenke meg « dagens nære prat uten barna» da, men da er hun så sliten så hun snur seg rundt og sover..

Anonymkode: 6c0d8...d3e

[Tått]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Velkommen til livet. For det første, det er en enorm forskjell på hver andre måned og 5 ganger i uka. 

Du sier ikke hvor gamle barna er, men i det store så høres din kone som ei flott, livat og omgjengelig kvinne. Forslagskasse:

1. Slutt helt med å ta initiativ til sex, det kan virke mot sin hensikt. Begrens også snakket om sex i en periode. Det virker som du «angriper henne» hele veien med behov.

2. Les «Bruksanvisning for parforholdet».

3. Sørg for å onanere i «fred», uten at hun oppdager deg.

4. Prøv å legg vekk sjalusien, hun merker dette på lang avstand. Jeg ble sur og furt, dette virker også mot sin hensikt.

5. Fiks barnevakt og spis ute eller gjør noe som hun og dere liker. 

6. Snakk med henne om hva hun legger i et godt parforhold.

7. Sex kan ikke forhandles med, her må man finne et felles område som begge vil være i. Hvis hun ikke vil, så vil hun ikke. Aksepter dette.

8. Parterapi kan være en måte å få snakket sammen, men enklere er det å begynne i det små. Snakk om fremtid og fortid, vent med sexsnakk til du har fått forståelse for hvor hun er i livet.

9. Jeg antar du sier takk, hei, og hade? Men ønsker det samme tilbake? Ta det som en del av samtalen punkt 8.

Lykke til.

Anonymkode: b5b52...58c

10. Begynn å forberede deg på å flytte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er fare for at dette høres negativt og sutrete ut, men etter flere år med nedadgående spiral er det nå nesten helt slutt på hverdagslykke og sex for min del. Vi har sex ca 4-5 ganger i året, og jeg har lest at det kategoriserss som et sexløst ekteskap. Altså et et forhold uten romantikk, flørt og sex. Kona har ikke tid eller lyst på meg lenger. Hun har ikke tid til en klem eller et kyss gjennom dagen. Hun har ikke tid til å prate eller sette av tid til oss to. Om kvelden vil hun bare sove, og orker ikke sex, kos eller prat. I helgene er hun « grei» og lar meg sove så hun sniker seg ut av sengen om morgenen. Jeg tipper det er for å slippe spørsmål om sex om morgen lørdag og søndag når vi faktisk er uthvilte, har tid osv

Anonymkode: 6c0d8...d3e

Det med å unngå situasjoner hvor sex kunne ha vært aktuelt er en klassiker. Legge seg sist, være «veldig opptatt av boka si» eller mobilen, for så å svime av veldig trøtt, for så å sprette ut av senga direkte fra sovende tilstand er gjenkjennelig.

Sitat

Jeg lever i et forhold uten sex, hverdagslykke og flørt. Jeg er helt utrolig frustrert, men det virker ikke som hun vil forstå. Det kan da ikke være så viktig, og om det er så viktig for meg så må jeg bare flytte ut og finne ei ny dame.

Sa hun det slik? «flytt ut og deg en annen dame om du vil ha sex», eller er det din fortolkning? Min erfaring er at kvinner ikke sier sånt direkte. De har ofte en mer passiv tilnærming. «Det blir ikke sex» heller enn «jeg nekter å ha sex med mannen min». Altså at sex (og kos) er ble magisk som oppstår av seg selv, og ikke noe som to mennesker tar initiativ til (eller unngår). Jeg antar at det fritar dem fra ansvar.

Sitat

Hun ba meg til og med slutte å onanere for å ikke vedlikeholde sexlysten. Hun sa at om jeg aldri får orgasme så blir også lysten og behovet borte.

Øhh… er du et troll eller er dette seriøst?

Sitat

Bare for å presisere, når vi har sex så får hun alltid minst en orgasme  selv.Hun sa selv for noen dager siden at vi gjør ca 50/50 med barn, hus og mat pga hennes travle jobb.

Jeg leser dette som at du forutsetter kritikken du kommer til å få på KG (godt). Som gjør meg litt skeptisk… Har du lest mange slike debatter før? Har du en kjønnspolitisk «angle» her?

Sitat

Jeg tror rett og slett hun bare er lei meg. Hun gir ikke komplimenter, sier takk osv. Hun sier ikke typ glad i deg, elsker deg osv. Vi er liksom bare venner og det frustrer meg fordi jeg vil ha et velfungerende forhold med henne. Det er jo henne jeg vil ha. Om jeg må avslutte forholdet for å ha et romantisk liv så føles det jo som et tap. Vil også si at hun er mye sur og kranglete. Ofte negative kommentarer, nedsettende ord osv.Det føles som at jeg er i veien, og at ingentig  jeg gjør er bra nok. Hun omtaler ofte i ordelagene jeg, meg osv. altså, ikke vi, oss osv…

Dette høres ut som en dame som er ferdig med deg ja. Enten setter hun pris på at du betaler 50% og tar 50% av jobben og/eller tenker hun at det er bra for barna å få vokse opp med begge foreldrene men inni seg så er hun ferdig med deg og blir bare mer og mer irritert. Sorry, kompis.

Sitat

Det jeg opplever som «urettferdig» er at barna får mye oppmerksomhet, klemmer og gode samtaler. Det er selvsagt riktig, og flott, men hun har altså tid. Hun jobber fullt, og troves godt i jobben. Hun gjør huslige ting i en fei, lager middag, handler mat og alt er fint. Hun er også ute med veninner og er sosial. Også kjempebra…, men, hun har altSå ikke 3 sekunder til meg. Jeg er faktisk sjalu, og trist. Hun kam gjerne også gå unna eller trekke seg unna når jeg kommer for en klem eller et kyss. Da er det noe som må gjøres osv..Hun er ellers blid i hverdagen og jeg opplever at hun er «fornøyd med livet» .

Jeg kjenner igjen den sjalusien. Hun har energi til å ha karriere, være mor, være venninne, trene, gå inn for alle andre aspekter ved livet 110% men er for sliten til å være kjæreste. Det handler ikke om at du ikke unner dine barn å ha en oppmerksom mor, eller din kjære å ha en karriere, men at handlingene tydeliggjør hva som betyr noe for henne, og du betyr ikke noe for henne.

Sitat

Det passer kanskje bra at jeg bidrar med penger, husarbeid og med barna. Jeg er i alle fall ikke verdt noe som kjæreste, elsker eller ektemann..Jeg trenger 3-4 ganger i uke, hsr fått høre at jeg ser veldig bra ut. Jeg har en bra jobb, tjener godt og ja, føler jeg er verdt kjærlighet og hverdagslykke?

Jeg bare lurer på om noen har noen innspill på hva jeg kan gjøre?

Jeg vil bare skyte inn at jeg selvsagt vurderer å gå fra henne, men føler det er feil valg, og kanskje litt feigt. Samtidig har jeg snakket med henne om dette mange ganger, og også sagt at jeg ikke kan leve med et slikt forhold. Hun virker som sagt ikke å forstå eller å ta meg seriøst. Jeg vil tro hun tenker at jeg aldri vil gå fra henne da vi har hatt store krangler tidligere der jeg har sagt at jeg ikke kommer til å gå fra henne pga store krangler, men heller fokusere på å løse probleme og vokse sterkere sammen..

Takk

Familievernkontoret. Finn ut hva som er akseptabelt og uakseptabelt for deg og sett grenser for deg selv. Vær en god far og plei nettverket ditt på jobb og andre steder. Fokuser på den verdien du later til å ha heller enn å sutre over at forholdet ikke ble som du hadde håpt (verden setter ikke pris på menn som sutrer - så likestilt har vi ikke blitt enda). Få ut demonene dine ved å trene, fiske, jakte, snekre, drikke øl med gutta.

Som beskrevet her tenker jeg at du nok burde ha gått for lenge siden.

Anonymkode: 356e7...d77

[AnonymBruker]

Tått skrev (2 minutter siden):

Hun er aseksuell eller tenner ikke på deg, trolig det siste. 

Men, man sier jo at sex og kjærlighet er ulike ting. Burde hun ikke da ønske gode samtaler, nærhet og hudkontakt i hverdagen osv, og være mer åpen på at det er sex som er problemet? Burde hun ikke si ; Jeg elsker deg, men jeg klarer ikke sex og at hun burde se se som hennes ansvar eller hennes «feil» , dvs vise meg forståelse istedet for å si at jeg skal slutte å tenke på sex og kos fordi det ikke er så viktig?

Anonymkode: 6c0d8...d3e

[Tått]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men, man sier jo at sex og kjærlighet er ulike ting. Burde hun ikke da ønske gode samtaler, nærhet og hudkontakt i hverdagen osv, og være mer åpen på at det er sex som er problemet? Burde hun ikke si ; Jeg elsker deg, men jeg klarer ikke sex og at hun burde se se som hennes ansvar eller hennes «feil» , dvs vise meg forståelse istedet for å si at jeg skal slutte å tenke på sex og kos fordi det ikke er så viktig?

Anonymkode: 6c0d8...d3e

Sex og kjærlighet er visst det samme. Du må bestemme deg for om du vil leve sånn eller gjøre noe med det, hun blir ikke en annen person samme hva du gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

1. Slutt helt med å ta initiativ til sex, det kan virke mot sin hensikt.

Anonymkode: b5b52...58c

Å ta mer i initiativ til sex, å prøve å blidgjøre med å bøye seg baklengs med husvask støvsuging og barnevakt, eller å slutte å ta initiativ til sex har etter min erfaring samme utfall: en dame som ikke tenner på deg lengre tenner fortsatt ikke på deg. Hadde hun tent på deg så hadde hun hatt sex med deg om du satt i fengsel og hadde nazi-tatoveringer.

Den eneste løsningen er å bytte hverandre ut. Da får begge sjansen til et fungerende sexliv. Jeg tror helt ærlig at noen kvinner er skapt for forhold på 10 år. Da går de lei og må ha en ny mann for å ønske å ha sex. Det triste er at det er vanskelig å identifisere de andre kvinnene (sånne som jeg vil ha) i en dating-fase.

Anonymkode: 356e7...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å ta mer i initiativ til sex, å prøve å blidgjøre med å bøye seg baklengs med husvask støvsuging og barnevakt, eller å slutte å ta initiativ til sex har etter min erfaring samme utfall: en dame som ikke tenner på deg lengre tenner fortsatt ikke på deg. Hadde hun tent på deg så hadde hun hatt sex med deg om du satt i fengsel og hadde nazi-tatoveringer.

Den eneste løsningen er å bytte hverandre ut. Da får begge sjansen til et fungerende sexliv. Jeg tror helt ærlig at noen kvinner er skapt for forhold på 10 år. Da går de lei og må ha en ny mann for å ønske å ha sex. Det triste er at det er vanskelig å identifisere de andre kvinnene (sånne som jeg vil ha) i en dating-fase.

Anonymkode: 356e7...d77

Jeg forstår hva du tenker på , men alle par jeg vet om hvor kvinnen går etter 10-12 år, har én fellesnevner; at mannen ikke har SETT sin kone i disse årene og at hun etterhvert blir lei av å håpe, og følelsene hennes dør ut.

Når hennes følelser begynner å dø, DA merker mannen noe og begynner å gjøre den innsatsen som burde vært gjort i ti år. Når hun likevel går, etter at han har gjort en skikkelig innsats i 6mnd-1 år, så blir historien hans slik at han prøvde jo alt - hun valgte likevel å forlate. 

Helt hårreisende hvor ofte dette skjer, og hvor like selvinnsikt menn har på akkurat dette. 

Anonymkode: e8394...d30

[AnonymBruker]

TS, hvorfor finner du deg i dette? Er det dårlig selvtillit? Felles økonomi? Barn? 

Tror du virkelig at det ikke finnes noe bedre der ute for deg? 

Anonymkode: fc76b...dce

[DittHåp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg skrev hovedinnlegget
 

Ja, har selvsagt gjort det. Flere ganger, og foreslått psykolog for henne om hun trenger hjelp uten meg. Jeg har flere ganger spurt om hun har opplevd overgrep osv, da ville jeg jo både forstått og vært støttende og hjulpet rundt det. Jeg har også kjøpt og lest bøker om forhold osv, men hun mener sånt bare er tull. Jeg har selvsagt også gitt oppmerksomhet gjennom blomster, gaver osv, men hun vil ut ikke ut på «date». Jeg føler helt ærlig jeg gir en bra innsats. Jeg også i flere lange perioder ikke spurt om hverken sex eller kos, men da blir det ingenting når heller ikke hun gir eller ønsker slikt. Vi går da hjemme som venner i månedsvis. Det er kanskje ok å nevne at vi legger oss samtidig og sover i samme seng hver natt, men hun bare snur seg rundt å sover. Jeg kunne tenke meg « dagens nære prat uten barna» da, men da er hun så sliten så hun snur seg rundt og sover..

Anonymkode: 6c0d8...d3e

Hvis hennes respons på initiativ om å søke hjelp sammen, f.eks parterapi, er at dette er tull så hadde jeg vært tydelig på at da er forholdet å anse som over.

Det koster mye ( ikke penger ) å være den som tar initiativ til å få hjelp, og det er noe den andre bør verdsette da dette er å strekke ut en hånd for å si at jeg ønsker at vi skal få det til. 

 

[AnonymBruker]

Det høres utrolig trist ut å ikke ha noe nærhet i hverdagen, sex og ikke ha samtaler som handler om noe annet enn Familien as. Hvor lenge har det vært slik? 

Og jeg vil tro du kjenner på et savn etter å bli sett, hørt, anerkjent og begjært. Det hadde i alle fall jeg gjort! Hun tar deg jo for gitt! 
 

Har du pratet med henne om at begge parter må gjøre en innsats for forholdet? 

Anonymkode: c00f5...bc5

[DittHåp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår hva du tenker på , men alle par jeg vet om hvor kvinnen går etter 10-12 år, har én fellesnevner; at mannen ikke har SETT sin kone i disse årene og at hun etterhvert blir lei av å håpe, og følelsene hennes dør ut.

Når hennes følelser begynner å dø, DA merker mannen noe og begynner å gjøre den innsatsen som burde vært gjort i ti år. Når hun likevel går, etter at han har gjort en skikkelig innsats i 6mnd-1 år, så blir historien hans slik at han prøvde jo alt - hun valgte likevel å forlate. 

Helt hårreisende hvor ofte dette skjer, og hvor like selvinnsikt menn har på akkurat dette. 

Anonymkode: e8394...d30

Dette med manglende selvinnsikt gjelder nok begge kjønn, så du bør nok revurdere den holdningen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg forstår hva du tenker på , men alle par jeg vet om hvor kvinnen går etter 10-12 år, har én fellesnevner; at mannen ikke har SETT sin kone i disse årene og at hun etterhvert blir lei av å håpe, og følelsene hennes dør ut.

Når hennes følelser begynner å dø, DA merker mannen noe og begynner å gjøre den innsatsen som burde vært gjort i ti år. Når hun likevel går, etter at han har gjort en skikkelig innsats i 6mnd-1 år, så blir historien hans slik at han prøvde jo alt - hun valgte likevel å forlate. 

Helt hårreisende hvor ofte dette skjer, og hvor like selvinnsikt menn har på akkurat dette. 

Anonymkode: e8394...d30

Men det at han ikke har SETT henne er jo bare hennes versjon av saken. Noen kvinner, et par av mine venninner, for eksempel, sier selv at de ikke trenger å anstrenge seg, ligge med mannen, barbere bein osv. fordi de "allerede er gift". 

Anonymkode: fc76b...dce

[AnonymBruker]

Hun bruker vel opp nærheten på ungene osv da. Og energien på alt det andre. Du må ta din del over tid, så kanskje det blir bedre

Anonymkode: f6e08...2dd