Tanker om livet

[AnonymBruker]

Jeg tenker noen ganger veldig mye på hva som er meningen med livet. Jeg vil jo leve og ha et bra liv, men jeg kjenner jo ofte at det føles meningsløst ut. Det går jo i jobb, mat, sove og bare å "komme seg igjennom" hverdagen. Kjenner jeg sliter litt med å forstå hva som skal være meningen med alt "strevet" når man uansett bare skal dø. 

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe overnaturlig. Jeg tenker at når jeg dør så dør jeg og forsvinner. 

Det jeg ofte føler er liksom at jeg "må" jo være ment for noe mer enn "bare" dette. Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at jeg streber etter noe som er umulig fordi det ikke finnes. 

Jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bry meg om sminke, hudpleie, god mat og klær f.eks når det egentlig er så unødvendig. Samtidig så føler jeg meg nesten så alene om å tenke på dette fordi det virker som om "alle" andre bare er så tilfreds med å bare leve og at livet bare er sånn. 

Er det veldig unormalt å tenke sånn? Er andre folk veldig enkle som ikke tenker på sånne ting eller er jeg unormal fordi jeg gjør det?

Anonymkode: ea46f...84d

[AnonymBruker]

Absolutt ikke unormalt i det hele tatt. Det kan se ut som du er i en oppvåkningsfase. Du begynner å stille spørsmål ved livsstilen din og har ennå ikke våknet opp til ditt sjels kall. Jeg tenker på samme, men har kommet litt lengre i prosessen og er ikke så ille mer. Jeg ser mer mening med livet selv om vi skal alle dø og selv om hverdagene fremstår håpløs...

 

Anonymkode: 6c1ac...644

[AnonymBruker]

Alkohol

Anonymkode: a04e7...e0b

[Tått]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg tenker noen ganger veldig mye på hva som er meningen med livet. Jeg vil jo leve og ha et bra liv, men jeg kjenner jo ofte at det føles meningsløst ut. Det går jo i jobb, mat, sove og bare å "komme seg igjennom" hverdagen. Kjenner jeg sliter litt med å forstå hva som skal være meningen med alt "strevet" når man uansett bare skal dø. 

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe overnaturlig. Jeg tenker at når jeg dør så dør jeg og forsvinner. 

Det jeg ofte føler er liksom at jeg "må" jo være ment for noe mer enn "bare" dette. Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at jeg streber etter noe som er umulig fordi det ikke finnes. 

Jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bry meg om sminke, hudpleie, god mat og klær f.eks når det egentlig er så unødvendig. Samtidig så føler jeg meg nesten så alene om å tenke på dette fordi det virker som om "alle" andre bare er så tilfreds med å bare leve og at livet bare er sånn. 

Er det veldig unormalt å tenke sånn? Er andre folk veldig enkle som ikke tenker på sånne ting eller er jeg unormal fordi jeg gjør det?

Anonymkode: ea46f...84d

Bare de helt enkle som ikke tenker som du gjør. Du må finne din egen mening med livet..og jeg er bra sikker på at du er her av en grunn.

[AnonymBruker]

Det er normalt å tenke sånn. Det betyr bare at du tenker. Mange derimot har evnen til å la være å tenke, og jeg ser det også kan være veldig nyttig mange ganger

Jeg, for meg selv, tror jeg har forstått meningen med livet. Og det er at det ikke er noen mening med livet. Vi har akkurat samme mening i livet som dyr har mening. Som en ulv i ulveflokken, som en arbeider i maurtua, som en fugl som flyr rundt og gjør sitt. Den meningen de har i livet, er akkurat samme som for oss. Vi er bare også brikker i å holde liv i vår art. ENESTE forskjellen er at vi har klart å lure hele opplegget og får skvist litt glede og fornøyelse ut av dette meningsløse. Vi har funnet ut av ting sånn at vi faktisk kan leve lengre enn bare til å formere oss, vi har funnet opp hus så vi slipper å bo i huler, medisiner så vi slipper å dø av alle sykdommer som finnes. Elektrisitet sånn at vi slipper å arbeide så mye for å skaffe varme og lys osv osv

Du kan se for deg alt som vil kreves for å holde deg selv i live om det kun var du og familien/foreldrene dine ute i villmarken. Det er hardt arbeid med eneste mål om å leve en stund. Moro og avslapping er rett og slett ikke noe som naturlig inngår i vårt liv. Når jeg tenker sånn finner jeg mye glede og mening og takknemlighet i den "simple" hverdagen jeg har.

Anonymkode: e2ea4...c8d

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker noen ganger veldig mye på hva som er meningen med livet. Jeg vil jo leve og ha et bra liv, men jeg kjenner jo ofte at det føles meningsløst ut. Det går jo i jobb, mat, sove og bare å "komme seg igjennom" hverdagen. Kjenner jeg sliter litt med å forstå hva som skal være meningen med alt "strevet" når man uansett bare skal dø. 

Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe overnaturlig. Jeg tenker at når jeg dør så dør jeg og forsvinner. 

Det jeg ofte føler er liksom at jeg "må" jo være ment for noe mer enn "bare" dette. Jeg vet ikke. Jeg føler liksom at jeg streber etter noe som er umulig fordi det ikke finnes. 

Jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bry meg om sminke, hudpleie, god mat og klær f.eks når det egentlig er så unødvendig. Samtidig så føler jeg meg nesten så alene om å tenke på dette fordi det virker som om "alle" andre bare er så tilfreds med å bare leve og at livet bare er sånn. 

Er det veldig unormalt å tenke sånn? Er andre folk veldig enkle som ikke tenker på sånne ting eller er jeg unormal fordi jeg gjør det?

Anonymkode: ea46f...84d

Helt normalt for min del. Du skriver som om jeg kunne skrevet det selv. Kjenner meg igjen i alt.  Noen dager er værre enn andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt ikke unormalt i det hele tatt. Det kan se ut som du er i en oppvåkningsfase. Du begynner å stille spørsmål ved livsstilen din og har ennå ikke våknet opp til ditt sjels kall. Jeg tenker på samme, men har kommet litt lengre i prosessen og er ikke så ille mer. Jeg ser mer mening med livet selv om vi skal alle dø og selv om hverdagene fremstår håpløs...

 

Anonymkode: 6c1ac...644

Men hva er den meningen som du klarer å se? Og oppvåkningsfase til hva?

Anonymkode: 0ee64...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men hva er den meningen som du klarer å se? Og oppvåkningsfase til hva?

Anonymkode: 0ee64...616

Er spent jeg også nå. Hvis mening er samme svada som jeg har hørt før.. følge energien sin, blabla naturen, blir jeg skuffet nå

Anonymkode: e2ea4...c8d