AnonymBruker Skrevet 30. november 2024 #1 Del Skrevet 30. november 2024 Men det er mer og mer vanskelig å skjule at han ikke har førerkort lenger og slike ting. Han klarer å følge med på samtaler, men ofte sier ting ut av sammenheng. Vi kommer til å feire jul med familie ( hans søsken som bor i et annet land), og jeg sendte melding for å forberede dem så de ikke blir helt satt ut. De var veldig forståelsesfulle, og tanta mi sa at jeg alltid kan snakke med henne. Nå mener han at jeg ikke skulle sagt noe og holdt alt skjult. Jeg sitter med dårlig samvittighet, men jeg vet at de kom til å finne ut uansett. Vi har ikke annen familie, så jeg har ingen å snakke med. Var det feil av meg å advare dem? Anonymkode: c62df...5c7 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2024 #2 Del Skrevet 17. desember 2024 Hei. Jeg føler med deg! Vi er i en lignende situasjon. Du har sagt fra, ut fra omsorg til din far. Jeg har gjort det samme. Mamma har begynnende demens, og har ingen sykdomsforståelse. Samtalene går i ring, hun blander sammen hendelser i tid og rom, og det er veldig forvirrende å snakke med henne. Folk som ikke er forberedt sluter med å håndtere dette og resultatet er 1) at manma blir fortvilet og utslitt etter å ha møtt dem og 2) ikke vil være sammen med familie og gruer seg til alle familiesammenkomster. Jeg har informert mammas søsken og svigerinner. De var svært forståelsesfulle og greier å tilpasse seg. Slik får mamma også en bedre opplevelse. Vi har ikke lenger trasige situasjoner der de sier «nå roter du. Det var ikke slik det var» eller «ja dette sa du jo nettopp?, »hvorfor snakker du om naboens katt/genseren du hadde på barneskolen/juleselskapet i 1965». Når slike samtaler oppstår blir mamma fryktelig fortvilet, hun kan trekke seg unna og gråte, aldri ville snakke med dem mer. Helt enkle samtaler eller replikker i en vanlig samtale fra feks hennes søster, der søster stiller spørsmål, kommenterer eller korrigerer på vanlig og høflig vis, går helt i ball. Når mammas søster nå er informert, er dette MYE bedre. For mamma. Du har gjort et klokt og godt valg. Jeg må få si, demens er annerledes enn jeg trodde og veldig tøft og omfattende for både mamma og oss pårørende. Klem til deg. Anonymkode: ff084...72a 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2024 #3 Del Skrevet 17. desember 2024 Det er faktisk ikke rettferdig ovenfor de nærmeste at de skal gå med denne byrden alene, for ja det er en byrde når den nærmeste får demens. En informert familie kan være til bedre støtte enn om man hele tiden må gå å passe seg for å ikke si noe som kan røpe noe. Som du sier, dette er jo noe de finner ut av uansett. Anonymkode: 4291b...45a 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2024 #4 Del Skrevet 17. desember 2024 Folk kommer jo til å oppdage det før eller siden uansett. Bedre å være åpen fra start og få den støtten man trenger. Men det er jo sikkert lettere sagt enn gjort❤️ Anonymkode: 3b217...805 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
BobbySocks Skrevet 17. desember 2024 #5 Del Skrevet 17. desember 2024 Jeg tenker at faren din blir flau, fordi det er en stigmatiserende sykdom, selv om vi har sett stor bedring de siste årene. Likevel trenger både du og han flokken nå, så du gjorde helt rett. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2024 #6 Del Skrevet 17. desember 2024 Du gjorde helt riktig, både av hensyn til deg og faren din. Ovenfor han kunne du derimot kanskje latt være å si at du hadde sagt det til familien. Ærlighet varer ikke alltid lengst. Anonymkode: 208f5...1ee 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ulrikke Skrevet 17. desember 2024 #7 Del Skrevet 17. desember 2024 Da min far fikk alzheimer for tre år siden var min mor (og jeg) veldig klare på at vi måtte være åpne med folk om det. Min far sa ikke så mye først, men etter hvert fikk vi ham til å være enig i det. Jeg synes du har gjort riktig (men jeg ville kanskje ikke informert ham om at du hadde sagt noe til tanten din, jeg ville bare latt som ingenting eventuelt). Du har gjort det av omsorg for og i aller beste mening, og det er ikke alltid det den syke ønsker er det som er det beste. Vet ikke om du tror at han ville tenkt annerledes mens han var helt frisk? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2024 #8 Del Skrevet 17. desember 2024 Nei, det var ikke feil. Vi hadde samme "problem" med min bestefar, og at vi valgte å høre på han og ikke fortelle det til noen, skapte en del problemer. Ikke bare for han, men for oss andre også, for vi ble jo involvert i alt han klarte å snurre seg inn i. Mye drama med både venner og familie av han. Anonymkode: ae59d...487 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå