Arbeidsmoralen i samfunnet vårt, hva kan ha skjedd med den?

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (5 minutter siden):

Det virker som at yrker "på gulvet" som jobber med og rundt mennesker, herav lærere, barnehageansatte, pleiere, saksbehandlere, legekontoransatte, sekretærer osv bare får mer og mer jobb under mer og mer press og færre og færre medansatte rundt seg. 

Samtidig opplever disse ansatte at de får flere ledere å forholde seg til og flere i administrasjonen. Ledelsen har grenet seg ut alle veier. Tidligere kunne en organisasjon ha 5 avdelingsledere med direkte lederansvar. Men nå har samme organisasjon 8 avdelingsledere uten lederansvar og 12 enhetsledere som tar seg av lederansvaret på akkurat samme oppgaver som de 5 avdelingslederne en gang hadde. Imellom her har det grodd seg ut mange i administrasjonen. Med møter etter atter møter bare for å holde møter og se viktige ut for hverandre.

Og for å få budsjettene til å gå opp med regnskapet, så må man kutte på gulvet for å dekke opp til denne omstruktureringen i administrasjonen....

En evigvond sirkel som har vart i mange, mange år. 

Der ansatte på gulvet får skylda for alt som er galt. 

Spot on!

Anonymkode: 9c798...70a

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke merket noen endring, fordi jeg har aldri hatt noen arbeidsmoral. Det er og blir noe jeg kun gjør for pengene, og jeg gjør så lite jeg kan uten å få sparken.

Anonymkode: b3e4b...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg jobber i en bransje hvor folk er veldig "ordentlige" og generelt friske og raske, men det er perioder med mye jobb (12+ timer dagen i noen måneder) og da blir ca 10% av avdelingen sykemeldt pga utbrenthet. Selskapet gjør det veldig bra og aksjonærene er fornøyde. I år har vi en vekst på 27% på bunnlinjen (som tilsvarer en milliard eller to ekstra), men julebordet er ikke det det engang var, vi får ikke lengre julegave fra arbeidsplassen, og har alle gått ned i reallønn til tross for at dette er en arbeidsplass som krever mastergrad med gode karakterer for å få jobb. Arbeidsplassen bryr seg ikke om deg utover å presse ut hva du har av kapasitet. Hvis vi har det slik så er det ikke utenkelig at andre arbeidsplasser med dårligere vilkår for sine ansatte har det enda verre igjen. Da er det ikke rart at folk tar seg egenmelding med mild forkjølelse for å utnytte arbeidsplassen tilbake.

Anonymkode: 8bbf8...5e9

Der ligger problemet til det meste i verden i dag. Kapitalismen var god til et visst punkt, men vippepunktet er nådd for lenge siden. Nå handler det kun om å tilfredstille aksjonærene. Det burde flere tenke på før de setter pengene sine på børs...

Anonymkode: 1ba9b...e9a

[AnonymBruker]

Jeg mistrivdes på forrige arbeidsplass, mye pga en elendig leder, og søkte alle jobber jeg kom over innen faget mitt. Fikk tilbud hos en arbeidsgiver jeg hadde hørt mye bra om, og har jobbet der siden 2022. 

Det som er greia i dag at man har all verdens muligheter for å bedre en arbeidssituasjon som ikke fungerer. Arbeidsledigheten har vært rekordlav de siste årene. Slik var det ikke før. Da var man mer fastlåst, og arbeidsmoralen kom mer av å "gjøre det beste utav situasjonen man ikke kom utav", Men det krever en del egeninnsats å selv søke endring. Mulighetene er der likevel.  

Anonymkode: a81d3...710

[Grüner]

Ingen har så høyt sykefravær som Norge, og noen har veldig lav terskel for å holde seg hjemme og ser på egenmeldinger nesten som betalte fridager, så arbeidsmoralen er ikke som den var, særlig hos den yngre garde har det skjedd en endring.

[AnonymBruker]

Min mann sin arbeidsplass er blitt helt krise de siste 5 årene. Han  jobber i en bedrift der omsetningen har økt betydelig fra starten på corona pandemien.
Den nye hverdagen består av rovdrift på ansatte, pålagt overtid flere ganger i uken…  flere har opplevd å bli utskjelt og møtt med trusler når de har prøvd å ta dette opp…

ikke rart folk blir syke… og ikke lenger presser seg for å prestere gjennom sykdom på jobb, eller snur opp ned på verden for å finne barnepass når unger er syke.. Jeg har begynt å nekte å bli hjemme med ungene for at han skal gå på jobb når de er syke. Han får ta sin del han og!  Jeg skal ikke ta all den byrden bare fordi jeg har en arbeidsgiver som aksepterer og tilrettelegger. Og dette fører jo selvsagt til klaging over sykefravær… 

miljøet på min manns jobb er blitt utrolig dårlig, arbeidsmoralen synker jevnt og trutt. Dette er utrolig trist. Fram til For ca 5 år siden var dette en ganske ålreit arbeidsplass. Mannen trivdes på jobb, og vi hadde det fint sammen hjemme og. Nå går hans mistrivsel på jobb utover oss hjemme. Overtiden fører til liten tid med oss. Han er konstant sliten og sur. Jeg prøver å vise hensyn og forståelse. Men håper han snart finner en ny jobb. Ellers blir han sykemeldt snart er jeg redd.  

Alt handler om penger. Naturligvis må en bedrift tjene penger. De driver ikke veldedighet. Men jeg kan umulig se for meg at denne praksisen med hvordan ansatte behandles vil være gunstig på lang sikt. Så fort denne bransjen får et nytt løft vil trolig flere ansatte forsvinne. Det som holder folk der er at det er ansett som en relativt trygg arbeidsplass, og det er ikke så mange andre steder å søke nå. Men etterhvert når muligheten byr seg vil det være naturlig å søke seg til en jobb som har litt mer å tilby.

Anonymkode: 2f9a8...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 0.25):

Jeg begynte å jobbe når jeg var tidlig i tenårene, har jobber siden da. Jeg har alltid hatt yrkesstolthet, men den har arbeidsgiver tatt sakte vekk. Det kommer av hvordan hr styrer bedriften, hva de ansetter kollegaer, alene arbeid mer og mer, sikkerheten min bryr ingen seg om, og de driver med rovdrift på oss ansatte. 
Samtidig som yrkesstoltheten falt, så falt også arbeidsmoralen min. Jeg setter ikke himmel og jord i bevegelse for å finne løsning slik at jeg kunne dra på jobb selv med sykt barn. Er jeg dårlig tar jeg ikke Paracet for å se om jeg klarer å holde ut dagen, jeg gjør det jeg må og ikke mer. Synes dette er så trist og vi er samtlige i min bedrift som er der jeg er. Nå er det mye kos med misnøye og arbeidsmiljøet blant kollegaer blir også dårligere. 

Samfunnet har endret seg de siste 12 årene, vi har blitt kaldere og hardere. Kan ikke bare være meg som merker at både stolthet og moral synker når man blir elendig behandlet av arbeidsgiver. Er ikke så mange steder å jobbe med min utdannelse så inntil videre er jeg der så lenge lønns kommer til avtalt tid. 
 

Har du merket endring på din arbeidsplass? Har du både stolthet og en god moral enda? 
 

Anonymkode: 247b4...ca9

Takler i jobbe sånn.  Jeg jobber ikke med det jeg er utdannet til. Jeg fikk respekt for min kompetanse på jobb, og sjefen og kolleger stolte  på min fagkompetanse,  og jeg på deres. Så ble det endringer  i toppen.  De skulle detaljstyre og diktere. Alt skulle endres, også det som fungerte bra. Vi sa fra at ditt og datt ikke kunne fungere pga ditt og datt. Men de kjørte over oss. Resultatene ble deretter dårlig.  Vi ansatte ga opp. Og alle med best kompetanse bytter rett of slett jobb.

Hverdagen gikk fra glede med mye arbeids stolthet.  Men da vi ble omgjort til  uvitende marionettedukker, og sjefene ikke ville innse at Resultatene sank, pga deres nye regime ikke fungerte  på noe hold. Endte det opp i rovdrift, utbrenthet, mistrivsel etc. De sa også opp mange, selv med samme arbeids mengde. 

Selv om jeg jobber i nytt fagfelt, jeg startet med 0 kunnskap. Opplevde jeg mer tilitt på første ukea der, enn siste uken på forrige jobb. 

Mitt inntrykk var at det kom inn ny utdannede sjefer, rett fra noe bachelor etc,uten særlig  arbeids erfaring. Med holdninger om at de skulle inn å fikse alt, og de visste selvsagt best

de bare glemte å lytte til ansatte, og hørte ikke på at de sparte penger på feil sted.

Som førte til nedgang i resultatene.   Vi kom jo med forslag på hvor de burde spare,  så det ikke gikk utover resultater. 

Sjefene trives nok godt med at vi med fagkompetanse forsvant. Da slapp de å høre at de gjorde feil. Nye fagfolk har de slitt med å få inn i ettertid. De blir ikke lenge. Og 10 år etter, går bedriften på halv maskin

Anonymkode: 2d9f7...6d8

[Bokormsen]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette.

Vi diskuterte faktisk dette med arbeidsmoral og sykefravær på jobb nettopp. Jeg er selv sykepleier. Arbeidsgiver tar fra oss «goder» ved hver eneste anledning. Vi skal ALLTID få dårligere arbeidsforhold og jobbe mer gratis. Hver eneste gang tillitsvalgte og arbeidsgiver skal forhandle om ny avtale, nå senest i forrige uke, så skal arbeidsgiver ta fra oss fri med betalt på helligdagene - for å spare penger. Det er kun 5 røde dager i året vi i 100 % stilling kan ha fri med lønn og være med familiene våre. Og hvis vi ikke går med på å ta til takke med kun 3 av disse i løpet av ett år - ja, da skal de lage jævlige turnuser til oss.

Derfor driter jeg i om jeg er vekke fra jobb av og til. Er jeg dritsliten, så blir jeg hjemme med forholdsvis god samvittighet (så lenge jeg vet at kollegene mine klarer seg greit!).

Forbanna dritt-økonomi og dritt-ledelse! De bare tar og tar, og gir ALDRI igjen…..

Anonymkode: 701c2...6f4

Sykepleiere tjener da langt bedre enn de noensinne har gjort? Men de har mistet prestisje da de før administrerte medisiner, og ledet pleieassistent/faglærte avdelinger, mens de nå må gjøre alt selv. 

[AnonymBruker]

Gode trygder. Akkurat nå kjenner jeg to uføre som er på ferie 4 uker i Asia. Jeg som jobber fullt har ikke råd til en uke i Danmark en gang. 

Når enkelte trygder og stønader gir mer utbetalt enn full lønn, så mister folk motet.

Anonymkode: a6fd5...5ef

[Majer]

Mye av problemet i dag er at man ikke får noe særlig ut av å jobbe. Millioninntekt er ikke lenger nok til å få tak over hodet. Boligprisene vokser mer.

En annen ting er at unge ofte blir utbrente av skolen før de i det hele tatt kommer seg i jobb. De har kjempet hardt for gode karakterer, men kommer ikke inn på det de vil

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gode trygder. Akkurat nå kjenner jeg to uføre som er på ferie 4 uker i Asia. Jeg som jobber fullt har ikke råd til en uke i Danmark en gang. 

Når enkelte trygder og stønader gir mer utbetalt enn full lønn, så mister folk motet.

Anonymkode: a6fd5...5ef

Er det god trygder som gjør at jeg har fått dårligere arbeidsmoral? Jeg er ikke på trygd. 
Så flott at de har klart å prioritere det, unner de det når de ikke var så heldige når de fikk utdelt kortene for helse

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Gode trygder. Akkurat nå kjenner jeg to uføre som er på ferie 4 uker i Asia. Jeg som jobber fullt har ikke råd til en uke i Danmark en gang. 

Når enkelte trygder og stønader gir mer utbetalt enn full lønn, så mister folk motet.

Anonymkode: a6fd5...5ef

Slutt med det pisset der. Jeg har vært ufør. Har dobbelt så mye nå. I tillegg har jeg en meningsfull og sosial hverdag med kollegaer, kan tross alt bruke kompetansen min, forskjell på hverdag og helg, mulighet for lønnsøkning og karriereskift. Ingen stigmatisering og mistenkeliggjøring fordi jeg faktisk jobber. Så hold kjeft og la oss holde oss til tema som er jobb. 

Anonymkode: bec7b...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt med det pisset der. Jeg har vært ufør. Har dobbelt så mye nå. I tillegg har jeg en meningsfull og sosial hverdag med kollegaer, kan tross alt bruke kompetansen min, forskjell på hverdag og helg, mulighet for lønnsøkning og karriereskift. Ingen stigmatisering og mistenkeliggjøring fordi jeg faktisk jobber. Så hold kjeft og la oss holde oss til tema som er jobb. 

Anonymkode: bec7b...7b5

Ble du frisk igjen?

Anonymkode: e61c3...0af

[Knirke]

Tja... Jeg er mest lyst til å spørre folk i tråden som mener de blir behandlet som dritt og kun er en "brikke i et spill som kan erstattes når som helst" om hva de egentlig forventer av arbeidsgiver. Det er en arbeidsgiver, ikke en snill tante som kaster penger og goder etter ansatte fordi de er så glad i dem.

Det heter arbeidsgiver fordi de gir arbeid, mot penger. De jobber for at firmaet skal tjene mest mulig penger, ja. Hva skulle de ellers gjort? Sløst bort alle pengene til eieren på godteri og julebord? Om en ansatt slutter, så blir de erstattet av en ny ansatt. Hva skulle arbeidsgiveren ellers ha gjort? Beholdt den tomme kontorstolen med en plakett som sier "Her satt Ellinor, hun var så flink at hun aldri kan erstattes, derfor kutter vi en stilling til ære for henne og hjertet vårt blør fordi hun valgte å slutte"

Det virker som det er mange millennials som mener de fortjener både det ene og det andre uten å gi noe tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg har ganske høy arbeidsmoral, og jobber MYE, men jeg kjenner lufta går ut av meg når sjefene bare øser på med oppgaver som ikke er relevant for min bakgrunn, og lønna heller ikke lenger holder tritt med prisstigingen i samfunnet. Vi bare løper fra det ene til det andre, og har ikke tid til å sitte ned å tenke over hva er det vi egentlig driver med, jobber vi smart på denne måten, hva er formålet med hva vi holder på med, og er dette faktisk nødvendig og bærekraftig? 

Da lurer jeg på om det er verdt å bruke så store deler av livet mitt på en jobb hvor jeg ikke vil motta et takk om jeg jobber meg i hjel. Og det kan så klart gå utover arbeidsmoralen min. 

 

Anonymkode: 9d749...abb

[AnonymBruker]

Knirke skrev (12 minutter siden):

Tja... Jeg er mest lyst til å spørre folk i tråden som mener de blir behandlet som dritt og kun er en "brikke i et spill som kan erstattes når som helst" om hva de egentlig forventer av arbeidsgiver. Det er en arbeidsgiver, ikke en snill tante som kaster penger og goder etter ansatte fordi de er så glad i dem.

Det heter arbeidsgiver fordi de gir arbeid, mot penger. De jobber for at firmaet skal tjene mest mulig penger, ja. Hva skulle de ellers gjort? Sløst bort alle pengene til eieren på godteri og julebord? Om en ansatt slutter, så blir de erstattet av en ny ansatt. Hva skulle arbeidsgiveren ellers ha gjort? Beholdt den tomme kontorstolen med en plakett som sier "Her satt Ellinor, hun var så flink at hun aldri kan erstattes, derfor kutter vi en stilling til ære for henne og hjertet vårt blør fordi hun valgte å slutte"

Det virker som det er mange millennials som mener de fortjener både det ene og det andre uten å gi noe tilbake.

Jeg tror du glemmer at ansatte også har en egenverdi, og at de ansatte yter bedre om de faktisk har det bedre. Vi er mennesker, og ikke maskiner. Vi er derfor helt avheng av gode miljøer å jobbe i for å yte best mulig. 

Jeg har ikke lest i tråden at noen ønsker noe uten å yte noe tilbake. Snare tvert i mot leser jeg at veldig mange yter mye, men får lite tilbake og at det dermed blir et misforhold mellom hva den enkelte føler den yter og hva man får tilbake. 

Få arbeidsgivere vil tjene på høy gjennomtrekk da det vil kreve ressurser å få nyansatte oppe å gå, og høyt gjennomtrekk også vil skape et dårlig arbeidsmiljø, som igjen fører til at de ansatte vil yte dårligere. 

Tankegangen din funker nok på maskiner, og under typ diktatur og slavevirksomhet, men dårlig for frie mennesker. 

 

Anonymkode: 9d749...abb

[AnonymBruker]

Knirke skrev (13 minutter siden):

Tja... Jeg er mest lyst til å spørre folk i tråden som mener de blir behandlet som dritt og kun er en "brikke i et spill som kan erstattes når som helst" om hva de egentlig forventer av arbeidsgiver. Det er en arbeidsgiver, ikke en snill tante som kaster penger og goder etter ansatte fordi de er så glad i dem.

Det heter arbeidsgiver fordi de gir arbeid, mot penger. De jobber for at firmaet skal tjene mest mulig penger, ja. Hva skulle de ellers gjort? Sløst bort alle pengene til eieren på godteri og julebord? Om en ansatt slutter, så blir de erstattet av en ny ansatt. Hva skulle arbeidsgiveren ellers ha gjort? Beholdt den tomme kontorstolen med en plakett som sier "Her satt Ellinor, hun var så flink at hun aldri kan erstattes, derfor kutter vi en stilling til ære for henne og hjertet vårt blør fordi hun valgte å slutte"

Det virker som det er mange millennials som mener de fortjener både det ene og det andre uten å gi noe tilbake.

Jeg fortjener å få lov å tisse, spise, skifte ob og bind, jeg har rett på pauser. Jeg forventer at jeg blir bra behandlet som et menneske, jeg er ingen maskin. Uten ansatte, stadig utskiftinger koster penger. Her må man på 4 måneder internopplæring før man får lov å jobb i bedriften, dette koster. Jo jeg forventer å dra på jobb å ha en god arbeidsdag. Arbeid er minst 40 timer i uken i over 46 uker i året. 
Så du tenker så lenge man får lønn kan man drive rovdrift av ansatte, ha høy turn over skaper uro og mistrivsel. 
Min far er av boomer siden vi skulle bruke dette som et argument på hva man forventer, han synes turnusen min og den rovdriften som foregår er helt sykt. Han hadde det ikke slik, selv om han også jobbet turnus, han fikk lov til å både spise og tisse. 
Jeg har også sterkt behov for å sitte i løpet av 10 timer, har rundt 25.000 skritt på en dag.

Så jo en arbeidsgiver som setter pris på ansatte vil få mer effektivitet og mindre sykefravær 

Anonymkode: 247b4...ca9

[AnonymBruker]

Bokormsen skrev (3 timer siden):

Sykepleiere tjener da langt bedre enn de noensinne har gjort? Men de har mistet prestisje da de før administrerte medisiner, og ledet pleieassistent/faglærte avdelinger, mens de nå må gjøre alt selv. 

Bitter fordi du ikke kom inn på sykepleien 😂?

Anonymkode: 9c798...70a

[AnonymBruker]

Jeg har høy arbeidsmoral, men mister motivasjonen av at folk rundt meg er late og sluntrer unna. I to ulike jobber over 10 år har det vært det samme: sjefen setter enorme krav til de under seg, samtidig som de yter minimalt selv. Og jeg har jobbet så tett med disse sjefene at jeg VET at de ikke gjør en masse jeg ikke ser. Kommer sent, går tidlig, avspaserer hele tiden, setter sin egen ferie før alle andres. På jobb er det klaging over andre ansatte, småfeil blir hakket på. 
 

Det blir litt som dårlige foreldre: gjør som jeg sier ikke som jeg gjør. Det fungerer ikke. 

Anonymkode: dc32e...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min mann sin arbeidsplass er blitt helt krise de siste 5 årene. Han  jobber i en bedrift der omsetningen har økt betydelig fra starten på corona pandemien.
Den nye hverdagen består av rovdrift på ansatte, pålagt overtid flere ganger i uken…  flere har opplevd å bli utskjelt og møtt med trusler når de har prøvd å ta dette opp…

ikke rart folk blir syke… og ikke lenger presser seg for å prestere gjennom sykdom på jobb, eller snur opp ned på verden for å finne barnepass når unger er syke.. Jeg har begynt å nekte å bli hjemme med ungene for at han skal gå på jobb når de er syke. Han får ta sin del han og!  Jeg skal ikke ta all den byrden bare fordi jeg har en arbeidsgiver som aksepterer og tilrettelegger. Og dette fører jo selvsagt til klaging over sykefravær… 

miljøet på min manns jobb er blitt utrolig dårlig, arbeidsmoralen synker jevnt og trutt. Dette er utrolig trist. Fram til For ca 5 år siden var dette en ganske ålreit arbeidsplass. Mannen trivdes på jobb, og vi hadde det fint sammen hjemme og. Nå går hans mistrivsel på jobb utover oss hjemme. Overtiden fører til liten tid med oss. Han er konstant sliten og sur. Jeg prøver å vise hensyn og forståelse. Men håper han snart finner en ny jobb. Ellers blir han sykemeldt snart er jeg redd.  

Alt handler om penger. Naturligvis må en bedrift tjene penger. De driver ikke veldedighet. Men jeg kan umulig se for meg at denne praksisen med hvordan ansatte behandles vil være gunstig på lang sikt. Så fort denne bransjen får et nytt løft vil trolig flere ansatte forsvinne. Det som holder folk der er at det er ansett som en relativt trygg arbeidsplass, og det er ikke så mange andre steder å søke nå. Men etterhvert når muligheten byr seg vil det være naturlig å søke seg til en jobb som har litt mer å tilby.

Anonymkode: 2f9a8...200

Sett bedrifter som driver rovdrift på ansatte gå over ende pga null kontroll på overtid/økonomi. Kan ikke ha arbeidere på millionlønn og selge tjenesten til halve prisen 

Pøser ut med overtid. Bemanne opp er ikke snakk om. 

 

Anonymkode: 2b55c...ec4