Hjertesukk - venninne blir mor og egen lengsel

[AnonymBruker]

Min nærmeste venninne og hennes partner har begynt å prøve å få barn. Jeg og samboer ønsker barn en dag vi også, men han vil vente (av praktiske og helt fornuftige årsaker), mens jeg kjenner veldig på at vi så gjerne skulle prøvd allerede nå. Vi har hatt mange samtaler og kommet til en enighet, før noen sier noe på det - men følelseslivet mitt kan jeg ikke skru av.

Venninne og partner ble gravide fort, men mistet dessverre i forrige uke. Jeg har tidvis kjent på at det har vært litt vanskelig med alt snakket om graviditet, baby og det å skulle bli mor, selv om jeg selvfølgelig er lykkelig for dem. Men nå som de har mistet, skjønner jeg at videre prosess kommer til å innebære mye sorg og ekstra redsel, uansett om det går bra neste gang eller ikke.

Jeg lar henne tømme alt av tanker og følelser hos meg, og har ingen intensjoner om noe annet. Men jeg vet at jeg som venninne kommer til å trengs enda mer gjennom hele prosessen, og selv om jeg gladelig stiller opp, merker jeg at det er litt tungt å sitte med egen lengsel og ikke kunne snakke om dette, og samtidig være så tett på henne.

Vil bare legge til at det ikke ville falt meg inn å fortelle dette til henne, da hennes sorg og vei mot det største og vakreste i livet absolutt er viktigst her. Trengte bare å lufte eget hjerte. Om noen sitter på gode råd eller ord, tar jeg mer enn gjerne imot.

Anonymkode: 60b7a...c2f

[Tått]

Hva med å slutte å utsette til dere ikke kan få barn lenger? ..Hopp i det og løs utfordringene underveis!

[AnonymBruker]

Hvis det plager deg så mye som du beskriver så har du tatt en dårlig avgjørelse.

Anonymkode: 347fe...a5c

[AnonymBruker]

Du må prate med din mann. Det ser ut til at det er viktigere for deg å få barn nå enn det er for din mann å vente. 

Anonymkode: c1c34...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må prate med din mann. Det ser ut til at det er viktigere for deg å få barn nå enn det er for din mann å vente. 

Anonymkode: c1c34...3f4

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis det plager deg så mye som du beskriver så har du tatt en dårlig avgjørelse.

Anonymkode: 347fe...a5c

Alvorlig talt, hva ER det dere sier?

Det er for det frøste ikke hennes avgjørelse, hun ønsker jo barn nå. Mannen ønsker ikke det - da skal man absolutt ____aldri____ tvinge gjennom å få barn, det er noe av det mest egoistiske man kan gjøre. I tillegg øker det jo også sjansen betraktelig for at det blir brudd. Det er ikke fair mot mann eller barn å skulle tvinge det gjennom.

Anonymkode: e7124...f70

[AnonymBruker]

Trodde dette skulle være en tråd om noen som ikke KAN få barn. Men så er det bare det at du har bestemt deg for å vente av praktiske årsaker. Herregud. Snakk om å være selvopptatt. Hvis du ikke klarer å glede deg sammen med venninna så begynn å prøv dere også da. Hvis det er "så mye om å gjøre". 

Anonymkode: 54eec...b3f

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Trodde dette skulle være en tråd om noen som ikke KAN få barn. Men så er det bare det at du har bestemt deg for å vente av praktiske årsaker. Herregud. Snakk om å være selvopptatt. Hvis du ikke klarer å glede deg sammen med venninna så begynn å prøv dere også da. Hvis det er "så mye om å gjøre". 

Anonymkode: 54eec...b3f

Selvopptatt..? Vet ikke hvor i innlegget jeg skrev at jeg ikke gleder meg med venninna mi, skrev vel strengt tatt det motsatte. Men flere følelser kan eksistere samtidig. Dette er selvfølgelig MITT ansvar å håndtere, men noen ganger blir ting mye å sitte med alene. Har ingen planer om å kaste meg ned på bakken i trassanfall og kreve baby fra mannen, og bli en dritt venninne av den grunn.

Anonymkode: 60b7a...c2f

[AnonymBruker]

Kanskje du kan betro deg om dine tanker. Jeg tenker vel at venninnen din takler det, og jeg hadde likt å vite hva du tenker og sliter med, og ikke bare fortelle om meg selv. 

Anonymkode: 6bb0b...a39

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Av en eller annen grunn får jeg en følelse av at du er langt over 30. Det er ikke "trassanfall" å forklare hvor viktig dette er for deg til mannen. Jeg forstår jo at dere fint kan vente hvis du er 25ish, men noe sier meg at du er eldre enn dette?

Anonymkode: d9502...49e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gammel er du? Av en eller annen grunn får jeg en følelse av at du er langt over 30. Det er ikke "trassanfall" å forklare hvor viktig dette er for deg til mannen. Jeg forstår jo at dere fint kan vente hvis du er 25ish, men noe sier meg at du er eldre enn dette?

Anonymkode: d9502...49e

Jeg og mannen er rett under 30. Er ikke snakk om å vente i mange år til, ønsker ikke helt å gå i dybden av hvorfor da han skal få ha det privat. Jeg tror også følelsen har litt med å gjøre at min venninne er hakket yngre enn meg.

Vet at mange sikkert tenker at jeg overreagerer og ikke har rett til å føle på dette. Kan være enig i at det til en viss grad er irrasjonelt av meg, men derfor jeg spurte om velmente råd og ord, og ingenting annet.

Anonymkode: 60b7a...c2f