Hjertesukk - venninne blir mor og egen lengsel

[AnonymBruker]

Min nærmeste venninne og hennes partner har begynt å prøve å få barn. Jeg og samboer ønsker barn en dag vi også, men han vil vente (av praktiske og helt fornuftige årsaker), mens jeg kjenner veldig på at vi så gjerne skulle prøvd allerede nå. Vi har hatt mange samtaler og kommet til en enighet, før noen sier noe på det - men følelseslivet mitt kan jeg ikke skru av.

Venninne og partner ble gravide fort, men mistet dessverre i forrige uke. Jeg har tidvis kjent på at det har vært litt vanskelig med alt snakket om graviditet, baby og det å skulle bli mor, selv om jeg selvfølgelig er lykkelig for dem. Men nå som de har mistet, skjønner jeg at videre prosess kommer til å innebære mye sorg og ekstra redsel, uansett om det går bra neste gang eller ikke.

Jeg lar henne tømme alt av tanker og følelser hos meg, og har ingen intensjoner om noe annet. Men jeg vet at jeg som venninne kommer til å trengs enda mer gjennom hele prosessen, og selv om jeg gladelig stiller opp, merker jeg at det er litt tungt å sitte med egen lengsel og ikke kunne snakke om dette, og samtidig være så tett på henne.

Vil bare legge til at det ikke ville falt meg inn å fortelle dette til henne, da hennes sorg og vei mot det største og vakreste i livet absolutt er viktigst her. Trengte bare å lufte eget hjerte. Om noen sitter på gode råd eller ord, tar jeg mer enn gjerne imot.

Anonymkode: 60b7a...c2f