Kan angst være kroppen sin måte å fortelle deg at du er svært sliten?

[AnonymBruker]

Jepp. Angst kan funke slik. Hvis du f.eks aldri greier å hvile og pusher deg til for mye kan du få angst for å gå ut på ditt og datt som egentlig er et signal om "stopp, du overbelastet seg". Kroppen og nervesystemet henger sammen bedre enn mange tror. 

Og mye av dette henger igjen sammen med at en har overdrevne forventninger om hvor farlig verden og andre mennesker er. Som gir økt tid i langvarige stress-soner og fight and fight. Som oftest som følge av manglene evne til å prosessere og føle følelser, og vonde opplevelser som barn. 

Anonymkode: 480eb...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva kom først: angsten eller utmattelsen? 

Du kan få utmattelse av angst.
Men du kan også få angst av utmattelse. Det vil si, både angst OG utmattelse er symptomer på noe annet.

Når noe er i ubalanse i kroppen så er ofte stress en reaksjon. Om det skyldes hormoner, radikaler, feil i ATP, defekter på cellenivå eller uansett har lite å si: stress. Og stress fører til angstfølelse. Mange tror de lider av angst, men det er egentlig biologisk betinget stress som i en medisinsk tilstand. Det er ikke en psykologisk betinget stress - selv om hele helseapparatet gjør alt i sin makt for å få deg til å tro det og behandle deg for det. 

Derfor lider så altfor mange med stress i dag uten særlig behandlingsmuligheter, der de ikke responderer på psykologiske intervensjoner. 

Så kan angst fortelle deg at du er sliten? Ja, det har jeg implisitt sagt. Men angst trenger ikke være angst, men stress, og både stresset og slitenheten kan være symptomer på noe annet.

Anonymkode: 915b8...a3d

Når du sier at det er medisinsk stress og ikke psykologisk, hva mener du da? 

Alt stress er fysiologisk i nervesystemet, men det baseres jo på både tanker, minner og innprenta erfaringer om hva nye opplevelser skal føre til av farlige situasjoner. Stress er alltid fysiologisk og psykologisk på samme tid. Bestemte synapsenettverk som fyrer samme, som gir oss opplevelse av å tenke på bestemte måter og med bestemte minner. En kan trene hjernen til å finne nye nevrale nettverk og på den måte avlære mange av stressresponsene. Samtidig ville jeg også anbefalt å jobbe med det via kroppen, for å øke fleksibiliteten i nervesystemet igjen. 

Anonymkode: 480eb...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når du sier at det er medisinsk stress og ikke psykologisk, hva mener du da? 

Alt stress er fysiologisk i nervesystemet, men det baseres jo på både tanker, minner og innprenta erfaringer om hva nye opplevelser skal føre til av farlige situasjoner. Stress er alltid fysiologisk og psykologisk på samme tid. Bestemte synapsenettverk som fyrer samme, som gir oss opplevelse av å tenke på bestemte måter og med bestemte minner. En kan trene hjernen til å finne nye nevrale nettverk og på den måte avlære mange av stressresponsene. Samtidig ville jeg også anbefalt å jobbe med det via kroppen, for å øke fleksibiliteten i nervesystemet igjen. 

Anonymkode: 480eb...62a

Du høres ut som min bestevenn, som anbefaler meg å ta en løpetur når jeg har det så vondt at ber om hjelp. Det hjelper ikke..Det er vondt å være stresset. Selv tror jeg at verdens lengste klem er det eneste som hjelper. Og få forståelse rundt at det er virkelig mange som føler det sånn, det begynner å nærme seg et samfunnsproblem. 

Anonymkode: 275e5...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du høres ut som min bestevenn, som anbefaler meg å ta en løpetur når jeg har det så vondt at ber om hjelp. Det hjelper ikke..Det er vondt å være stresset. Selv tror jeg at verdens lengste klem er det eneste som hjelper. Og få forståelse rundt at det er virkelig mange som føler det sånn, det begynner å nærme seg et samfunnsproblem. 

Anonymkode: 275e5...956

Hva med det jeg skriver minner om en lite empatisk beskjed om å ta en løpetur når en allerede er superstresset? 

Klart det er vondt å være stresset. Lavgradig stress og dysregulerte nervesystem er kilden til en lang rekke helseproblemer inkludert kronisk smerteproblematikk. 

Anonymkode: 480eb...62a

[AnonymBruker]

Jeg slet med perioder med generell angst i flere år i slutten av 20-årene, begynnelsen av 30-årene. Klarte ikke å finne direkte sammenhenger. Kunne ligge i fosterstilling i flere dager med angst.

Jeg hadde ingen samboer, ingen barn. Kun ansvar for meg selv. Var glad i en fest og det ble ofte at jeg tok meg noen glass med venner hver helg. Angsten kom ofte 2-3 dager etter. Derfor så jeg ikke den gang at det bar alkoholen som førte til at kroppen kom i ubalanse og ga meg angst. Siden jeg følte jeg tålte alkoholen godt uten å bli dårlig eller få klassisk ‘fylleangst’ dagen derpå tenke jeg altså ikke at det kunne ha sammenheng. Men angsten kom og gikk. Noen ganger førte den til at jeg ble sykemeldt.

Så kom samboeren og barna på rekke og rad. Jeg merket godt første året uten angst. Jeg trodde det var svangerskapet som var bra for psyken min. Så kom første festen med jentegjengen og alkohol først ca 2 år senere. For første gang gikk det opp for meg at det var alkoholen jeg ikke tålte. Det var den som ga ubalansen i kroppen nok til at angstfølelsen spredte seg. Da jeg skjønte dette fikk jeg aldri lyst å røre alkohol igjen. Angst er verre enn noe annet jeg kan tenke meg. Litt godt humør og god følelse med alkohol i ett par timer er virkelig ikke verdt dagevis med angst. Nå har jeg vært alkohol og angstfri i snart 5 år og det er helt fantastisk. 

Så dere som sliter med angst. Hold dere unna alkohol så godt dere kan! Det gjør den ihvertfall ikke bedre. Og selv medisinere med alkohol pga angst er vel noe av det dummeste man kan gjøre.

Anonymkode: 86632...a16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva kom først: angsten eller utmattelsen? 

Du kan få utmattelse av angst.
Men du kan også få angst av utmattelse. Det vil si, både angst OG utmattelse er symptomer på noe annet.

Når noe er i ubalanse i kroppen så er ofte stress en reaksjon. Om det skyldes hormoner, radikaler, feil i ATP, defekter på cellenivå eller uansett har lite å si: stress. Og stress fører til angstfølelse. Mange tror de lider av angst, men det er egentlig biologisk betinget stress som i en medisinsk tilstand. Det er ikke en psykologisk betinget stress - selv om hele helseapparatet gjør alt i sin makt for å få deg til å tro det og behandle deg for det. 

Derfor lider så altfor mange med stress i dag uten særlig behandlingsmuligheter, der de ikke responderer på psykologiske intervensjoner. 

Så kan angst fortelle deg at du er sliten? Ja, det har jeg implisitt sagt. Men angst trenger ikke være angst, men stress, og både stresset og slitenheten kan være symptomer på noe annet.

Anonymkode: 915b8...a3d

Behandlere sier jo at det er to sider av samme sak, at det er det samme som er aktivert i kroppen. Jeg ee enig m deg det virker som ulike ting da

mdn hvordan behandle slik «angst» du nevner?

Anonymkode: e84a5...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når du sier at det er medisinsk stress og ikke psykologisk, hva mener du da? 

Alt stress er fysiologisk i nervesystemet, men det baseres jo på både tanker, minner og innprenta erfaringer om hva nye opplevelser skal føre til av farlige situasjoner. Stress er alltid fysiologisk og psykologisk på samme tid. Bestemte synapsenettverk som fyrer samme, som gir oss opplevelse av å tenke på bestemte måter og med bestemte minner. En kan trene hjernen til å finne nye nevrale nettverk og på den måte avlære mange av stressresponsene. Samtidig ville jeg også anbefalt å jobbe med det via kroppen, for å øke fleksibiliteten i nervesystemet igjen. 

Anonymkode: 480eb...62a

Jeg sier at mange har stress og angst som skyldes medisinske årsaker. 

At stress er psykosomatisk betyr IKKE at det har med tankene dine å gjøre... 

Ting er ikke psykisk til det motsatte er bevist. 

At kroppen fyrer av på adrenalin og puls trenger ikke ha å psykologisk opphav. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Behandlere sier jo at det er to sider av samme sak, at det er det samme som er aktivert i kroppen. Jeg ee enig m deg det virker som ulike ting da

mdn hvordan behandle slik «angst» du nevner?

Anonymkode: e84a5...ded

Typisk nok er det psykologer som sier at det er to sider av samme sak, men de har så tunnelsyn rundt sitt fagfelt at det halve kunne vært nok - og klarer ikke se på stress og angst som noe annet enn psykologisk.

Det nytter ikke å behandle din kroniske stressreaksjon med psykologi og hallelujah-stemning hvis stresset og angsten skyldes hormonell ubalanse, dysbiose i tarm, radikaler, defekter på cellenivå osv. 

Faktisk går det helt an å lide av kronisk stress inkludert angst uten at det ligger noe psykologisk bak det. Og det tror jeg gjelder de fleste! 

Skal du behandle slik angst så må du finne og behandle den medisinske årsaken til det. Det er ikke lett, for ofte må du utenfor helsesystemet for å finne protokoller, tilskudd o.l. som kan hjelpe.

Anonymkode: 915b8...a3d