Tynne mennesker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du er heldig som opplever sult sånn. For de fleste blir ikke sultfølelsen borte om de ikke spiser, den blir sterkere. Etterhvert blir man slapp og dårlig, feberfølelelse liksom.

Anonymkode: dd5d0...840

Ja, kanskje heldig  - men tror likevel at jeg også velger det innerst inne fordi jeg VIL holde meg slank. 
 

i sommerferier for eksempel der man har veldig mye fritid og rolige dager så spiser jeg mye oftere. Barna er hjemme fra skole og barnehage og vil ha mat minst hver tredje time. Så spiser jeg plutselig alle måltider sammen med dem. Jeg og mannen drikker litt vin og koser oss på kveldene. Da går jeg opp 5 kilo uansett hvor aktiv jeg er.

Så kommer vi tilbake til rutiner i september - og da dropper jeg frokosten igjen. Kan få noen sultbølger i løpet av formiddagen, men er jo bestemt på at jeg VIL faste. Jeg MÅ tenke at sult er ikke farlig.  Og så går det over. Dels fordi jeg er heldig som du sier, men dels fordi det er et aktivt valg. Jeg spiser meg god og mett til lunsj. Typisk 3 knekkebrød med masse meierismør, ost og paprika. En rå gulrot, en neve med cherrytomater, en neve med valnøtter, og en kopp kaffe med helmelk. Kanskje en liten sjokoladeknekk til dessert hvis jeg har.
 

Og så er jeg mett helt til middag kl 16. Er sikker på at det er gode råvarer som holder meg mett så lenge. Til middag er det også sånn at jeg spiser meg veldig mett. Og ja, kan få en sultbølge utover kvelden, og igjen da så må jeg velge å tenke at det går over. Ar det ikke er farlig.
 

Tenker ofte på utsultede mennesker her i verden, som klarer seg et helt liv. De dør jo ikke selv med dager uten mat. Eller alle som faster under ramadan etc. mange er hardtarbeidende mennesker, legger seg ikke ned og sutrer fordi de er svimle. 

Anonymkode: 06e51...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du er heldig som opplever sult sånn. For de fleste blir ikke sultfølelsen borte om de ikke spiser, den blir sterkere. Etterhvert blir man slapp og dårlig, feberfølelelse liksom.

Anonymkode: dd5d0...840

Det stemmer ikke. Sultfølelse går i bølger. Det er ikke alle som har prøvd å faste 50 timer. Men du vil ikke oppleve å bli mer og mer sulten.

Anonymkode: 0d010...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det stemmer ikke. Sultfølelse går i bølger. Det er ikke alle som har prøvd å faste 50 timer. Men du vil ikke oppleve å bli mer og mer sulten.

Anonymkode: 0d010...e2a

Ja, det vanligste og naturlige er å kjenne sult i bare noen minutter før det går over. Og den naturlige reaksjonen på sult er faktisk økt energi og fokus. Evolusjonen har gjort det slik for at sikt skal gjøre oss bedre i stand til å finne mat, ikke dårligere. Å bli treg og slapp skjer ikke før man har så lite energi at kroppen må begynne å spare, og da er det snakk om mange dager uten mat. 

Men det er også vanlig å bli irritabel hvis man er vant til å spise veldig ofte, spesielt når man spiser mye karbohydrater. Da har kroppen blitt dårlig til å regulere blodsukkeret på egenhånd. De gode nyhetene er at vi kan rette opp dette ved å slutte å spise så mye sukker.

Anonymkode: f74df...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, kanskje heldig  - men tror likevel at jeg også velger det innerst inne fordi jeg VIL holde meg slank. 
 

i sommerferier for eksempel der man har veldig mye fritid og rolige dager så spiser jeg mye oftere. Barna er hjemme fra skole og barnehage og vil ha mat minst hver tredje time. Så spiser jeg plutselig alle måltider sammen med dem. Jeg og mannen drikker litt vin og koser oss på kveldene. Da går jeg opp 5 kilo uansett hvor aktiv jeg er.

Så kommer vi tilbake til rutiner i september - og da dropper jeg frokosten igjen. Kan få noen sultbølger i løpet av formiddagen, men er jo bestemt på at jeg VIL faste. Jeg MÅ tenke at sult er ikke farlig.  Og så går det over. Dels fordi jeg er heldig som du sier, men dels fordi det er et aktivt valg. Jeg spiser meg god og mett til lunsj. Typisk 3 knekkebrød med masse meierismør, ost og paprika. En rå gulrot, en neve med cherrytomater, en neve med valnøtter, og en kopp kaffe med helmelk. Kanskje en liten sjokoladeknekk til dessert hvis jeg har.
 

Og så er jeg mett helt til middag kl 16. Er sikker på at det er gode råvarer som holder meg mett så lenge. Til middag er det også sånn at jeg spiser meg veldig mett. Og ja, kan få en sultbølge utover kvelden, og igjen da så må jeg velge å tenke at det går over. Ar det ikke er farlig.
 

Tenker ofte på utsultede mennesker her i verden, som klarer seg et helt liv. De dør jo ikke selv med dager uten mat. Eller alle som faster under ramadan etc. mange er hardtarbeidende mennesker, legger seg ikke ned og sutrer fordi de er svimle. 

Anonymkode: 06e51...9e8

En sånn lunsj gjør meg sulten igjen etter en time, det er åpenbart at vi er forskjellige. Jeg har, etter å ha vært overvektig hele livet, holdt vekta i ti år. Men jeg er like fullt sulten hele tiden. Tenker på mat 24/7 selv om jeg også vil holde meg på den vekta jeg har nå. Tror det er store forskjeller både fysiologisk og psykisk som gjør at noen holder seg slanke og ikke ser problemet, mens andre sliter med vekta. 

Anonymkode: 84a44...beb

[aksase]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette er en veldig, veldig skummel holdning. Det er som å slå fast at depresjon kommer av for lite serotonin og at man derfor trenger livslang behandling med antidepressiva, eller at hodepine vil kreve livslang behandling med Paracet. Det er i beste fall mangel på kunnskap om hva som forårsaker sykdommene, og i verste fall en total fallitterklæring. Nei, la oss ikke angripe årsaken til problemet, vi kan jo bare motvirke symptomene med medisiner (som selv har en rekke bivirkninger, og mange av dem vet vi ikke engang om ennå).

La oss ikke sette inn innsatsen mot den mest åpenbare årsaken til overvekt, nemlig livsstil og sukkeravhengighet og fuckings drittmat til frokost, lunsj og middag, og i bursdager og møter og i farten og når vi kjeder oss eller har eksamen eller er litt slitne, når vi skal se på Netflix og til kaffen og når vi har det litt travelt og når vi skal spare penger og når vi skal være høflige og takke ja og når vi har fortjent en premie og når vi har lavt blodsukker nettopp fordi vi spiser så mye sukker hele jævla tiden.

Anonymkode: f74df...966

I følge WHO er fedme en kronisk sykdom slik som diabetes, MS, hiv, astma og revmatisme. Det skulle da bare mangle om ikke de som er kronisk syke av fedme kan få samme tilbud og oppfølging som en astma-pasient eller en diabetespasient. Selvsagt kan det være bivirkninger, som det er med de fleste medikamenter, men for de som sliter med fedme er ofte fedmen mye mer helseskadelig enn bivirkningene.

Du kan lese mer om sykdommen her: https://www.forskning.no/overvekt-partner-hormoner/fedme-er-en-kronisk-sykdom/282985

Du nevner at man må ta tak i årsaken til problemene og ramser opp ting som sukkeravhengighet, "drittmat", kosespising og trøstespising som årsaker til fedme. Men kjære deg, det du nevner er IKKE årsakene til problemene, det er symptomer på en underliggende hormonsykdom. Hormonsykdommen medfører overspising, kosespising og trøstespising fordi hormonene som styrer sult og metthet er i ubalanse.

Jeg er sikker på at det er en glidende overgang mellom å være frisk og å ha den alvorlige kroniske sykdommen, fedme. Det er mange grader av sykdommen, og mange av de som er svakt angrepet, klarer å kontrollere vekten selv med riktig kosthold og trening. De som er hardere angrepet vil derimot ofte ikke klare dette selv og trenger hjelp fra helsevesenet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det vanligste og naturlige er å kjenne sult i bare noen minutter før det går over. Og den naturlige reaksjonen på sult er faktisk økt energi og fokus. Evolusjonen har gjort det slik for at sikt skal gjøre oss bedre i stand til å finne mat, ikke dårligere. Å bli treg og slapp skjer ikke før man har så lite energi at kroppen må begynne å spare, og da er det snakk om mange dager uten mat. 

Men det er også vanlig å bli irritabel hvis man er vant til å spise veldig ofte, spesielt når man spiser mye karbohydrater. Da har kroppen blitt dårlig til å regulere blodsukkeret på egenhånd. De gode nyhetene er at vi kan rette opp dette ved å slutte å spise så mye sukker.

Anonymkode: f74df...966

Interessant. Jeg får mer energi og driv av å være sulten, men jeg har aldri hørt noen si det samme. Jeg blir slapp, dårlig og irritert etter jeg har spist. Kjerringa mot strømmen, liksom. 

Anonymkode: 77524...a92

[AnonymBruker]

aksase skrev (4 timer siden):

I følge WHO er fedme en kronisk sykdom slik som diabetes, MS, hiv, astma og revmatisme. Det skulle da bare mangle om ikke de som er kronisk syke av fedme kan få samme tilbud og oppfølging som en astma-pasient eller en diabetespasient. Selvsagt kan det være bivirkninger, som det er med de fleste medikamenter, men for de som sliter med fedme er ofte fedmen mye mer helseskadelig enn bivirkningene.

Kronisk betyr ikke medfødt eller uhelbredelig. Selvsagt skal personer med fedme få oppfølging og hjelp, men det er noe alvorlig galt når man behandler det som en sykdom man ikke kan gjøre noe med.

Sitat

Du nevner at man må ta tak i årsaken til problemene og ramser opp ting som sukkeravhengighet, "drittmat", kosespising og trøstespising som årsaker til fedme. Men kjære deg, det du nevner er IKKE årsakene til problemene, det er symptomer på en underliggende hormonsykdom. Hormonsykdommen medfører overspising, kosespising og trøstespising fordi hormonene som styrer sult og metthet er i ubalanse.

Hva kommer denne hormonsykdommen av da? Er den medfødt? Genetisk? Hvorfor rammer den ikke urfolk som lever på tradisjonelt vis?

Sitat

Jeg er sikker på at det er en glidende overgang mellom å være frisk og å ha den alvorlige kroniske sykdommen, fedme. Det er mange grader av sykdommen, og mange av de som er svakt angrepet, klarer å kontrollere vekten selv med riktig kosthold og trening. De som er hardere angrepet vil derimot ofte ikke klare dette selv og trenger hjelp fra helsevesenet.

Og helpen bør jo først og fremst bestå i å korrigere årsaken til sykdommen, som selvsagt ikke er en mystisk og diffus hormonforstyrrelse. Selvsagt er hormonene til overvektige i ubalanse, men det er på grunn av livsstil. De (da snakker jeg om type 99% av pasientene) hadde ikke vært overvektige om de ikke hadde spist så mye dritt. Dette er ikke en anklage mot overvektige, for det er pokker ikke lett å spise ordentlig mat for noen av oss i dag.

Anonymkode: f74df...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, det vanligste og naturlige er å kjenne sult i bare noen minutter før det går over. Og den naturlige reaksjonen på sult er faktisk økt energi og fokus. Evolusjonen har gjort det slik for at sikt skal gjøre oss bedre i stand til å finne mat, ikke dårligere. Å bli treg og slapp skjer ikke før man har så lite energi at kroppen må begynne å spare, og da er det snakk om mange dager uten mat. 

Men det er også vanlig å bli irritabel hvis man er vant til å spise veldig ofte, spesielt når man spiser mye karbohydrater. Da har kroppen blitt dårlig til å regulere blodsukkeret på egenhånd. De gode nyhetene er at vi kan rette opp dette ved å slutte å spise så mye sukker.

Anonymkode: f74df...966

Noen minutter 😅 Da rekker man jo ikke å komme seg til kjøkkenet og finne fram mat en gang. Det e3 ganske åpenbart at det ikke er vanlig med sultfølelse i bare noen minutter før den blir borte igjen.

De aller fleste har faktisk opplevd å gå sultne lenge og vet at sultfølelsen ikke bare "blir borte". Det er jo ganske vanlig å gå lenger enn man liker uten mat. Det er typisk når man lar være å spise fordi man slanker seg, men også ofte uplanlagt fordi man sitter på et forsinket fly, i et møter på jobb som trekker ut så man ikke rekker lunsj før kantina stenger eller noe sånt. Shopping med tynn venninne som glemte at det var tid for lunsj renner meg i hu, jeg var for flau til å si fra at jeg var sulten. Jeg var normalvektig,  men det var likevel flaut.

Man blir "skjerpet" kanskje, men skjerpet på mat. Ikke andre ting.

Jeg tviler ikke på din erfaring om at du ikke føler noe videre sult, da behøver ikke du tvile på min erfaring heller.

Anonymkode: dd5d0...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 11.09):

Dette er en veldig, veldig skummel holdning. Det er som å slå fast at depresjon kommer av for lite serotonin og at man derfor trenger livslang behandling med antidepressiva, eller at hodepine vil kreve livslang behandling med Paracet. Det er i beste fall mangel på kunnskap om hva som forårsaker sykdommene, og i verste fall en total fallitterklæring. Nei, la oss ikke angripe årsaken til problemet, vi kan jo bare motvirke symptomene med medisiner (som selv har en rekke bivirkninger, og mange av dem vet vi ikke engang om ennå).

La oss ikke sette inn innsatsen mot den mest åpenbare årsaken til overvekt, nemlig livsstil og sukkeravhengighet og fuckings drittmat til frokost, lunsj og middag, og i bursdager og møter og i farten og når vi kjeder oss eller har eksamen eller er litt slitne, når vi skal se på Netflix og til kaffen og når vi har det litt travelt og når vi skal spare penger og når vi skal være høflige og takke ja og når vi har fortjent en premie og når vi har lavt blodsukker nettopp fordi vi spiser så mye sukker hele jævla tiden.

Anonymkode: f74df...966

Dette er det beste svaret her. I dag ser man på overvekt som enten en personlig svakhet eller et produkt av biologiske forstyrrelser som man må medisineres for. Jeg er veldig klar over at min kamp mot vekten kommer av "overkos" og tilgjengeligheten til mat. Og at samfunnet legger opp til at vi skal kose oss hele tiden fordi maten er der  når man har lyst på den Sjokolade på en mandags kveld var utenkelig for noen tiår siden. Nå er den ikke bare noen meter unna butikken, men den står gjerne fremme på jobb eller på besøk. Menneskelig natur er å ta for seg. 

De som klarer å være og forbli tynne i dag uten effort er ikke "normen". Som de som går på slankemedisin tror. Hører kommentarer om at "endelig vet jeg hvordan det er å ikke ha lyst på usunn mat som alle slanke opplever". Nei, det er ikke sånn. De fleste tar bevisste valg om å holde seg slank. 

Men så har du de som flere i tråden her kjenner som er tynne uten å gjøre noen innsats for det. De som går en halv dag uten mat uten å tenke på mat, det er ikke så viktig med mat. De er unntaket. De fleste er underlagt evolusjonsbiologien. Hvor vi er skapt for ikke klare å motstå fristende mat. Det er derfor vi porsjoner ut maten til kjæledyrene våre, og gir dem faste måltider. En hund vil spise alt glupsk om den har tilgang til maten. 

De fleste slanke er i den kategorien at de har funnet ut at det er flere fordeler med å være slank, og at det er verdt å jobbe mot lysten på å spise så mye man vil for å forbli slank. 

Anonymkode: 1c321...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 7.38):

For meg snudde det i 30-årene. Var veldig tynn naturlig, og spiste akkurat som jeg ville. Men nå i 40-årene kunne jeg veid litt mindre, selv om jeg aldri spiser snop og slik, spiser sunt, passer på porsjoner og alt det der.

Årsaken er enkel. Som student og da jeg jobbet i by hadde jeg ikke bil. Jeg gikk overalt, bar tunge varer. Jeg var sosial nesten daglig, ute på byen i helgene. Stort sett på beina. 

Men så flytter man ut av sentrum, begynner å kjøre fra garasje til garasje. Man blir mer passiv, bruker mer tid på sofaen med kjæreste, enn ute med venner. Får bedre råd. Får hjelp til å vaske huset, kjører bilen i vaskehall, tar ut leiebil på ferie.  Det er latterlig hvor lavt skrittall jeg kan ha etter en uke. 

Anonymkode: 6a23d...b90

Man gjør ikke nødvendigvis det. Man blir mer aktiv fordi man ikke sitter med bøkene og studerer hele dagen. I tillegg har man bedre råd og bedre tid til å kunne ha et godt kosthold. 

Anonymkode: a1ea0...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Noen minutter 😅 Da rekker man jo ikke å komme seg til kjøkkenet og finne fram mat en gang. Det e3 ganske åpenbart at det ikke er vanlig med sultfølelse i bare noen minutter før den blir borte igjen.

De aller fleste har faktisk opplevd å gå sultne lenge og vet at sultfølelsen ikke bare "blir borte". Det er jo ganske vanlig å gå lenger enn man liker uten mat. Det er typisk når man lar være å spise fordi man slanker seg, men også ofte uplanlagt fordi man sitter på et forsinket fly, i et møter på jobb som trekker ut så man ikke rekker lunsj før kantina stenger eller noe sånt. Shopping med tynn venninne som glemte at det var tid for lunsj renner meg i hu, jeg var for flau til å si fra at jeg var sulten. Jeg var normalvektig,  men det var likevel flaut.

Man blir "skjerpet" kanskje, men skjerpet på mat. Ikke andre ting.

Jeg tviler ikke på din erfaring om at du ikke føler noe videre sult, da behøver ikke du tvile på min erfaring heller.

Anonymkode: dd5d0...840

Jeg underkjenner ingens erfaring, det er derfor jeg skriver "det vanligste og naturlige." Men det er sant, det er kanskje ikke dett vanligste. For folk flest spiser ekstremt mye karbohydrater, og de spiser veldig ofte, og da venner jo kroppen seg til å skrike etter karbohydratrik mat når den trenger energi. Jeg og mange andre har opplevd en enorm forskjell i sultfølelsen når vi reduserer inntaket av karbohydrater.

Anonymkode: f74df...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Sjokolade på en mandags kveld var utenkelig for noen tiår siden. Nå er den ikke bare noen meter unna butikken, men den står gjerne fremme på jobb eller på besøk. Menneskelig natur er å ta for seg. 

[...]

De fleste slanke er i den kategorien at de har funnet ut at det er flere fordeler med å være slank, og at det er verdt å jobbe mot lysten på å spise så mye man vil for å forbli slank. 

Anonymkode: 1c321...bcc

Jeg har blitt kvitt en del fett og økt i muskelmasse og holder meg der, og spiser akkurat så mye jeg vil. Men jeg spiser ordentlig mat. Sukker og fastfood er omtrent som et rusmiddel for meg. Når jeg først begynner er det ofte vanskelig å stoppe. Derfor takker jeg konsekvent nei til kaker og sjokolade på jobb, for eksempel. Og så lenge jeg ligger unna er søtsuget knapt til stede, det frister ikke i det hele tatt lenger. Min erfaring er altså at det viktigste rett og slett er å spise ordentlig mat og la være å spise dritt. Da slipper jeg alt stress med kaloritelling og å bruke opp viljestyrke på å ta bare litt, eller å prøve å kompensere for høyt inntak ved å trene mer osv.

ALT blir bedre og lettere når man spiser ordentlig.

Anonymkode: f74df...966

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.16):

Kjenner en dame som er tynn og sier hun spiser mye men legger ikke på seg. Men de tynne må jo spise mye mindre for å ikke legge på seg.

Er det virkelig sånn at noen bare forbrenner mer?

Trodde det var kcal inn og kcal ut på alle mennesker. 

Anonymkode: 28fd6...f88

Jepp, jeg spiser bare usunt. 22.5 i bmi.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg underkjenner ingens erfaring, det er derfor jeg skriver "det vanligste og naturlige." Men det er sant, det er kanskje ikke dett vanligste. For folk flest spiser ekstremt mye karbohydrater, og de spiser veldig ofte, og da venner jo kroppen seg til å skrike etter karbohydratrik mat når den trenger energi. Jeg og mange andre har opplevd en enorm forskjell i sultfølelsen når vi reduserer inntaket av karbohydrater.

Anonymkode: f74df...966

Men dyr (som en nevner over) opplever heller ikke dette. Jeg har en katt for eksempel den pleier å få mat til faste tider og da er den naturligvis sulten. Hvis jeg er forsinket og serverer maten for sent, så lar den ikke være å spise fordi sultfølelsen "har gått over". Tvert i mot, den er ekstra sulten (og skuler olmt på meg fordi jeg var så treig).

Hvis det var naturlig at sultfølelse gikk over etter et par minutter, ville jo ingen gidde å lage mat? Det hadde jo nesten ikke vært noen vits? Tenk for et slit det måtte være å jobbe for å finne nok mat i steinalderen, ingen hadde orket å jakte i timesvis om de bare kunne sette seg ned og slappe av så ble sultfølelsen borte?

Anonymkode: dd5d0...840

[Maskinfører]

Min avdøde far sa at folk var nye tynnere på 1970 tallet hvorfor visste han ikke 

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (5 minutter siden):

Min avdøde far sa at folk var nye tynnere på 1970 tallet hvorfor visste han ikke 

Ingen bryr seg

Anonymkode: 9a08f...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.25):

Jeg er tynn og legger aldri på meg, men jeg lever ikke asketisk på noen måte. Spiser godteri, fete oster, kaker osv akkurat som det passer meg. Men jeg har lagt merke til at det skal mye mindre til før jeg opplever at jeg blir mett og jeg klarer ikke spise søte ting i store mengder fordi jeg da blir uvel. Når jeg er sammen med overvektige venner spiser de gjerne dobbelt så mye som jeg gjør, så da er det jo også naturlig at de veier mer enn det jeg gjør. Tror mennesker må være utstyrt med forskjellig metthetsfølelse og når den slår inn. 

Anonymkode: 2ac29...bd2

Samme her! Jeg klarer ikke å spise mer når jeg er mett, og det skal ikke så mye til. 

Anonymkode: 895d3...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men dyr (som en nevner over) opplever heller ikke dette. Jeg har en katt for eksempel den pleier å få mat til faste tider og da er den naturligvis sulten. Hvis jeg er forsinket og serverer maten for sent, så lar den ikke være å spise fordi sultfølelsen "har gått over". Tvert i mot, den er ekstra sulten (og skuler olmt på meg fordi jeg var så treig).

Hvis det var naturlig at sultfølelse gikk over etter et par minutter, ville jo ingen gidde å lage mat? Det hadde jo nesten ikke vært noen vits? Tenk for et slit det måtte være å jobbe for å finne nok mat i steinalderen, ingen hadde orket å jakte i timesvis om de bare kunne sette seg ned og slappe av så ble sultfølelsen borte?

Anonymkode: dd5d0...840

Det er som sagt forskjell på sultfølelsen om du spiser mye eller lite karbohydrater. Og den gnagende sulten kommer normalt i bare korte perioder før den går over hvis du spiser ordentlig mat. Folk som prøver periodisk faste opplever ofte dette, og at de får mer energi og fokus når sulten roer seg litt. Det handler jo også om vaner og den tillærte følelsen av at man "må" ha mat så fort det murrer litt.

Anonymkode: f74df...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er som sagt forskjell på sultfølelsen om du spiser mye eller lite karbohydrater. Og den gnagende sulten kommer normalt i bare korte perioder før den går over hvis du spiser ordentlig mat. Folk som prøver periodisk faste opplever ofte dette, og at de får mer energi og fokus når sulten roer seg litt. Det handler jo også om vaner og den tillærte følelsen av at man "må" ha mat så fort det murrer litt.

Anonymkode: f74df...966

Nå har du moderert deg mye etter det første innlegget, der du sa at det naturlige var å kjenne sult bare i noen minutter. Hvor har du det forresten fra at jeg (eller katten min) spiser mye karbohydrater og sukker?

Jeg har forresten også opplevd at sukker (godteri og sånt, ikke karbohydrater generelt) kan gjøre meg mer sulten. Jeg kan bli fortere sulten etter en middag der jeg har spist dessert enn om jeg har spist samme middagen uten dessert. Men sulten blir jeg uansett, og når jeg har blitt sulten, går ikke sulten vekk igjen.  Tro meg, dette har jeg prøvd lenge nok til at jeg vet det. (Jeg snakker om "ekte sult" ikke søtsug, jeg ser noen bruker begrepene litt om hverandre.)

Veldig mange lykkes ikke med periodisk faste, dessverre, men det er jo fint for dem det fungerer for. 

Anonymkode: dd5d0...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nå har du moderert deg mye etter det første innlegget, der du sa at det naturlige var å kjenne sult bare i noen minutter. Hvor har du det forresten fra at jeg (eller katten min) spiser mye karbohydrater og sukker?

Jeg har forresten også opplevd at sukker (godteri og sånt, ikke karbohydrater generelt) kan gjøre meg mer sulten. Jeg kan bli fortere sulten etter en middag der jeg har spist dessert enn om jeg har spist samme middagen uten dessert. Men sulten blir jeg uansett, og når jeg har blitt sulten, går ikke sulten vekk igjen.  Tro meg, dette har jeg prøvd lenge nok til at jeg vet det. (Jeg snakker om "ekte sult" ikke søtsug, jeg ser noen bruker begrepene litt om hverandre.)

Veldig mange lykkes ikke med periodisk faste, dessverre, men det er jo fint for dem det fungerer for. 

Anonymkode: dd5d0...840

Enig i det med å bli mer sulten når jeg har spist dessert. Blir generelt sulten av sukker! 

Anonymkode: f6002...af6