Tynne mennesker

[AnonymBruker]

aksase skrev (18 minutter siden):

Det er ikke min erfaring som overvektig at magesekken krymper slik at jeg bli lettere mett. Jeg tror det er en seiglivet myte som ikke stemmer. I hvert fall ikke for meg, men kanskje det stemmer for noen av dere som ikke har like alvorlige vektproblemer som meg.

Jeg har vært stor det meste av mitt 50-årige liv og ikke klart å gjøre noe med det tross mange forsøk. Jeg har også prøvd å følge det rådet med å stoppe å spise når jeg er passe mett, men jeg kjenner jo for pokker ikke antydning til metthetsfølelse før jeg har spist mye mer enn de fleste andre, og da øker vekta. Selvsagt...

For noen år siden slo fortvilelsen inn og jeg bestemte meg nok en gang for å gå ned i vekt med nok en ny metode. Jeg sluttet nesten helt å spise, og gikk ned 25kg på et halv år. Men jeg var fortsatt like sulten. Hver dag, hver time og hvert minutt var en kamp mot sult og matstøy og selv om jeg hadde spist veldig lite i mange måneder, avtok ikke sulten. Til slutt klarte jeg ikke lenger å mobilisere nok viljestyrke til å fortsette å sulte meg ned i vekt. Prosjektet røk og jeg gikk opp alt sammen igjen på noen få måneder.

Det er mange som har fått redusert magesekken til nesten ingenting gjennom slankeoperasjoner. Man skulle jo da med din logikk tro at problemet er løst en gang for alle. Joda, det fungerer strålende....en stund...men veldig mange av disse opplever å gå opp i vekt igjen selv om de nesten ikke lenger har magesekk, og for meg tyder det på at sultfølelsen avhenger av flere faktorer enn størrelsen på magesekken. Man trenger heller ikke så stor magesekk, om man "etterfyller" den nesten kontinuerlig. Det er jo nettopp mye av problemet for oss overvektige, at vi nesten alltid er sultne og derfor nesten kontinuerlig putter noe i munnen. Matavhengighet er som rusavhengighet, hvor vi hele tiden MÅ ha neste dose for å fungere.

Nå går jeg på slankemedisin, og det er en helt ny verden. Hvis det er et slikt forhold dere normalvektige har til mat, sult og metthet, da er det ikke rart det er enkelt for dere å holde vekta. Da er det heller ikke rart at det er vanskelig for dere friske normalvektige å forstå hvor vanskelig vi "vektsyke" har det. Denne slankemedisinen inneholder ikke "en mindre magesekk", så det er ikke en mindre magesekk som gir meg metthetsfølelse. Medisinen inneholder et hormon som styrer metthet/sultfølelse samt hjernens belønningssenter, og som gjør at jeg blir mett med normale mengder mat, uavhengig av størrelse på magesekken. Metthetsfølelsen varer også frem til neste måltid slik at det er slutt på alle mellommåltiene. Nå har jeg gått ned 35 kg siden jeg begynte på medisinen og jeg trenger "bare" å gå ned 20 kg til for å komme ned på en sunn BMI.

Ja, det er vanskelig, tror det må være noe fysiologisk som gjør at noen overvektige spiser mer. Var overvektig hele mitt liv helt til jeg gikk ned 45 kilo for ti år siden. Har holdt vekta siden da, men jeg må leve "på slankern" hele tida for ikke å gå opp igjen. Med én gang jeg spiser til jeg er mett går vekta opp, så jeg er sulten konstant. 

Anonymkode: 84a44...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har alltid vært slank, er 38 år. 
For min del er mat noe jeg tenker lite på og ikke er så opptatt av. Et nødvendig «onde». 

Jeg spiser når magen romler. Jeg er en asket, spiser kjedelig mat. Spiser ikke for kosen. Dropper gjerne måltider, og dropper omtrent alltid middag. Spiser noe enkelt i stedet (typisk frokostmat) eller f.eks sjokolade. 

Anonymkode: ba3a7...1b6

Her tror jeg også du er inne på noe viktig. For noen av oss er mat litt som dop. Leste en gang om forskning på hjernen, hvor de trakk konklusjonen at for noen ga f eks sjokolade eller pizza «fyrverkeri i hjernen». Tydelig at sånn er det ikke for deg.

Anonymkode: 9aae7...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har alltid selv følt at jeg spiser mye, mens mine overvektige venner pleier å kommentere på hvor lite jeg spiser. Så det er vel relativt, hva er lite eller mye? Jeg spiser nok, får i meg 1500 - 1800 kcal ut i fra om jeg har trent eller ikke. For meg er det å spise noe jeg må gjøre på lik linje som å ta en dusj, det gir meg ikke noe spesiell glede utover at det dekker et behov. Spiser gjerne mer om jeg går ut å spiser, bestiller noe ekstra godt siden det er sjeldent. Ofte blir det da det eneste måltidet jeg har, fordi jeg blir så stappmett. 

Anonymkode: 91530...f9f

1500 kalorier er jo slankenivå hos Grethe Roede for de som er veldig overvektig. 1200 for de som skal gå ned litt. Vanlig kaloribehov for kvinner er 1600 - 2400 kalorier per dag, så du ligger jo helt klart lavt i inntak.

 

 

Anonymkode: 9aae7...b2e

[AnonymBruker]

aksase skrev (1 time siden):

Det er ikke min erfaring som overvektig at magesekken krymper slik at jeg bli lettere mett. Jeg tror det er en seiglivet myte som ikke stemmer. I hvert fall ikke for meg, men kanskje det stemmer for noen av dere som ikke har like alvorlige vektproblemer som meg.

Jeg har vært stor det meste av mitt 50-årige liv og ikke klart å gjøre noe med det tross mange forsøk. Jeg har også prøvd å følge det rådet med å stoppe å spise når jeg er passe mett, men jeg kjenner jo for pokker ikke antydning til metthetsfølelse før jeg har spist mye mer enn de fleste andre, og da øker vekta. Selvsagt...

For noen år siden slo fortvilelsen inn og jeg bestemte meg nok en gang for å gå ned i vekt med nok en ny metode. Jeg sluttet nesten helt å spise, og gikk ned 25kg på et halv år. Men jeg var fortsatt like sulten. Hver dag, hver time og hvert minutt var en kamp mot sult og matstøy og selv om jeg hadde spist veldig lite i mange måneder, avtok ikke sulten. Til slutt klarte jeg ikke lenger å mobilisere nok viljestyrke til å fortsette å sulte meg ned i vekt. Prosjektet røk og jeg gikk opp alt sammen igjen på noen få måneder.

Det er mange som har fått redusert magesekken til nesten ingenting gjennom slankeoperasjoner. Man skulle jo da med din logikk tro at problemet er løst en gang for alle. Joda, det fungerer strålende....en stund...men veldig mange av disse opplever å gå opp i vekt igjen selv om de nesten ikke lenger har magesekk, og for meg tyder det på at sultfølelsen avhenger av flere faktorer enn størrelsen på magesekken. Man trenger heller ikke så stor magesekk, om man "etterfyller" den nesten kontinuerlig. Det er jo nettopp mye av problemet for oss overvektige, at vi nesten alltid er sultne og derfor nesten kontinuerlig putter noe i munnen. Matavhengighet er som rusavhengighet, hvor vi hele tiden MÅ ha neste dose for å fungere.

Nå går jeg på slankemedisin, og det er en helt ny verden. Hvis det er et slikt forhold dere normalvektige har til mat, sult og metthet, da er det ikke rart det er enkelt for dere å holde vekta. Da er det heller ikke rart at det er vanskelig for dere friske normalvektige å forstå hvor vanskelig vi "vektsyke" har det. Denne slankemedisinen inneholder ikke "en mindre magesekk", så det er ikke en mindre magesekk som gir meg metthetsfølelse. Medisinen inneholder et hormon som styrer metthet/sultfølelse samt hjernens belønningssenter, og som gjør at jeg blir mett med normale mengder mat, uavhengig av størrelse på magesekken. Metthetsfølelsen varer også frem til neste måltid slik at det er slutt på alle mellommåltiene. Nå har jeg gått ned 35 kg siden jeg begynte på medisinen og jeg trenger "bare" å gå ned 20 kg til for å komme ned på en sunn BMI.

Kan jeg spørre deg hvordan du opplevde sultfølelse? Altså før slankemedisin. Plaget den deg? Var det smertefullt? Jeg tror ikke sultfølelse har gitt meg noe form for ubehag noen gang, så kanskje det er en av grunnene til at jeg slet med undervekt da jeg var yngre. Derimot synes jeg det er svært ubehagelig å være mett. 

Anonymkode: 77524...a92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.16):

Kjenner en dame som er tynn og sier hun spiser mye men legger ikke på seg. Men de tynne må jo spise mye mindre for å ikke legge på seg.

Er det virkelig sånn at noen bare forbrenner mer?

Trodde det var kcal inn og kcal ut på alle mennesker. 

Anonymkode: 28fd6...f88

Rent fysisk så må man tilføre kroppen energi for at vi skal legge på oss. Om du setter et menneske i bur og sulter oss så vil vi bli tynn og så sulte ihjel.

Men fysikken gir rom for mer kompleksitet enn det mange tror. Det er ingen fysisk lov (som jeg kjenner) som sier at kroppen nødvendigvis tar opp all energi i maten man spiser. Så kanskje spiser du og vennen din akkurat det samme, men kroppen hennes absorberer mindre energi fra maten?

Kroppens energi-behov er heller ikke gitt. Din kropp kan trenge mer energi enn min, og min kropp kan skru ned energi-behovet hvis den opplever at den blir sulteforet.

Anonymkode: d0816...940

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to mennesker som er naturlig slanke, og som likevel spiser enormt mye. Høy forbrenning, gener og aktivitet er nok mye av årsaken. Jeg har bodd med alle tre, så jeg vet at det ikke bare er i sosiale lag at de spiser mye, for å si det sånn. 

Anonymkode: 171c8...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner to mennesker som er naturlig slanke, og som likevel spiser enormt mye. Høy forbrenning, gener og aktivitet er nok mye av årsaken. Jeg har bodd med alle tre, så jeg vet at det ikke bare er i sosiale lag at de spiser mye, for å si det sånn. 

Anonymkode: 171c8...e1f

*bodd med begge to

Anonymkode: 171c8...e1f

[AnonymBruker]

aksase skrev (2 timer siden):

Det er ikke min erfaring som overvektig at magesekken krymper slik at jeg bli lettere mett. Jeg tror det er en seiglivet myte som ikke stemmer. I hvert fall ikke for meg, men kanskje det stemmer for noen av dere som ikke har like alvorlige vektproblemer som meg.

Jeg kuttet radikalt ned på maten (mistet appetitt ifbm sykdom) og opplevde etter kort tid at porsjoner som tidligere ville ha gått rett ned, gav meg ubehag i magen. Jeg følte meg «full i magen» mye lettere.

Anonymkode: d0816...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.16):

Kjenner en dame som er tynn og sier hun spiser mye men legger ikke på seg. Men de tynne må jo spise mye mindre for å ikke legge på seg.

Er det virkelig sånn at noen bare forbrenner mer?

Trodde det var kcal inn og kcal ut på alle mennesker. 

Anonymkode: 28fd6...f88

Det er gjort forskning på dette. Og de som er tynne og påstår de spiser mye, de spiser mindre kalorier enn de tror, og motsatt med overvektige, de tror ofte de spiser mindre enn de gjør. Ja det er individuelle forskjeller i forbrenning, men så ekstreme forskjeller er det ikke, og det er veldig begrenset hvor mange kalorier som trengs for å holde vekten stabil for ei lita tynn jente, selv for en med høy forbrenning 

Anonymkode: b4fcc...73a

[AnonymBruker]

Jeg har spist enorme mengder hele mitt liv. Var i nedre sjiktet av normalvektig, tidvis undervektig. Jeg var heller ikke sunn eller spesielt aktiv. Hadde dårlig kosthold i barndomsårene, sjeldent sunne/magre alternativer i kjøleskapet. Ganske lat, men det er klart at man som barn og ung voksen iblant sykler her og der, eller går/løper til og fra busstopp. To graviditeter hvor jeg la på meg 4 og 5 kg, raste ned over 15 kilo det første året etter fødsel (ble kraftig undervektig), og slet meg opp til nedre normalvekt igjen. Spiste virkelig enormt mye mat... Både ofte og mengde. Jeg elska snop.
Det var først i 40 årene og jeg begynte på antidepressiva at vekta kom BANG. Nå er jeg feit. Like fordømt sulten, og tung som jeg er nå, er jeg attpåtil i mindre bevegelse i hverdagen. 

Jeg er et bevis på at noen kan spise hva enn de vil uten å legge på seg. Til en viss alder, i hvert fall.

Anonymkode: 33c63...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Naturlig metthet styres i all hovedsak av størrelsen på magesekken. Om man spiser mindre i en periode blir magesekken mindre og man blir fortere mett. Å stoppe å spise når man er normalt mett og ikke fortsette til man er stappmett slik at magesekken utvider seg er derimot en vilje og vanesak.

Anonymkode: fd587...911

Det er mye mer sammensatt enn størrelsen på magesekken. Jeg tror ikke det er én forklaring som passer alle heller.

Sammensetningen av mat har også mye å si, både for metthet og for blodsukker. Noen kan spise et par biter ribbe og bli stappmette, trolig pga proteiner og fett. De kan spise et mye større volum av f.eks. boller, kanskje føle seg fulle i magen og allikevel ikke føle seg mette. Eller de blir fort sultne igjen.

https://tidsskriftet.no/2007/10/kronikk/sult-og-metthet-en-biologisk-forklaringsmodell

 

Anonymkode: 7e66e...06d

[AnonymBruker]

Mange tynne damer lever sånn og sier at de kan spise hva de vil og trenger ikke trene.

men det er løgn, og de sulter seg sånn at de kan vise at de spiser 5 hamburgere på McDonald’s bare for at du skal tro på denne historien.

uendelig mange som innrømmer dette i norske og utenlandske forum.

Anonymkode: 419a0...a5a

[AnonymBruker]

Jeg er antakeligvis det mange mener er tynn (er normalvektig så jeg kaller meg slank) med min 19.2 i bmi. Skulle jeg fulgt apetitten og godtesuget, ville jeg veid en god del mer, og fettet legger seg rundt magen på meg. Ligger jeg på BMI 21-22, får jeg livvidde over 80 cm, som er forbundet med økt risiko for livsstilssykdommer. Derfor holder jeg matinntaket på ca 1500 om dagen. Jeg teller stort sett ikke, fordi jeg stort sett vet hva som er kaloritett mat og hvor mye som kan spises av hva. Monitorerer vekta, og teller kun kalorier ved vektoppgang på 2-3 kg. Det skjer kanskje en gang i året, en uke eller to i slengen.

Men må altså passe på som en hauk så jeg ikke går opp de farlige kiloene på midjen. Jeg vet at mange tror at det er enkelt for meg, siden jeg har vært stabilt normalvektig i 18 år, men det kommer overhodet ikke gratis.

Anonymkode: 59c49...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, men da sover de mindre og det ødelegger balansen på andre måter igjen. 

Anonymkode: 91df0...38e

Og denne "balansen" ble selvsagt ikke ødelagt på 50-tallet?

Merkelig det der hvordan unnskyldningene tilpasses vekten.

Anonymkode: d0038...bb2

[MissSkog]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kuttet radikalt ned på maten (mistet appetitt ifbm sykdom) og opplevde etter kort tid at porsjoner som tidligere ville ha gått rett ned, gav meg ubehag i magen. Jeg følte meg «full i magen» mye lettere.

Anonymkode: d0816...940

Her holder jeg med deg. Jeg kuttet i snacks og store middagsporsjoner for snart ett år siden. Og herregud! For en forskjell jeg merker nå! Aldri tung i kroppen eller så mett at jeg ikke orker noen ting. Jeg klarer heller ikke å få i meg like store mengder mat som før. Blir mett av én porsjon og klarer fint å la være å forsyne meg mer. Det er virkelig som to forskjellige verdener! 
 

Det krevde litt viljestyrke i starten og mye skjedde i livet mitt så det begynte sånn halvveis bra, men så begynte jeg å trene rett før sommeren. DET er vel det som har hjulpet meg mest. Fra å være en sofagris som spiste 4 poser potetgull i uka så spretter jeg rundt, 20 kg lettere. Mange sier at livet ikke blir bedre som lettere, men for meg er det som om jeg har fått en ny sjanse. Det er virkelig ikke en quick fix, og jeg har både slapp hud og ser mer dratt ut i ansiktet, men helsa er så mye bedre at jeg ikke bryr meg om det. Og jeg FØLER meg bra! Det er en kjempeseier! Heller grevinneheng enn fedmerelaterte sykdommer, sier jeg ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Og denne "balansen" ble selvsagt ikke ødelagt på 50-tallet?

Merkelig det der hvordan unnskyldningene tilpasses vekten.

Anonymkode: d0038...bb2

Det er en del som tyder på at lite søvn påvirker vekten, blir man overvektig så vil det igjen ofte påvirke søvnen. Altså blir det lett en negativ spiral. Det blir litt som høna og egget.

https://www.nrk.no/viten/darlig-sovn-kan-gjore-deg-tjukkere-1.13629353

Det er blitt mer vanlig med dårlig søvn. Alt det kunstige lyset med bl.a. skjermer som vi omgir oss med har trolig påvirket søvnkvaliteten mye siden 50 tallet. Legger man til alt annet som har endret seg for veldig mange mennesker, som mer bilkjøring (mindre fysisk bevegelse), et helt annet kosthold med mye mer sukker, tilsetningsstoffer, medisiner, miljøgifter,... så er det mye som påvirker hele kroppen. Tror nok de fleste på 50 tallet var mye friskere enn gjennomsnittet i befolkningen er i dag.

Anonymkode: 7e66e...06d

[Malvinka]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.16):

Kjenner en dame som er tynn og sier hun spiser mye men legger ikke på seg. Men de tynne må jo spise mye mindre for å ikke legge på seg.

Er det virkelig sånn at noen bare forbrenner mer?

Trodde det var kcal inn og kcal ut på alle mennesker. 

Anonymkode: 28fd6...f88

Ofte så spise de større måltider, men kanskje færre ganger i løpet av dagen. Jeg har ei venninne som på hverdager spiser bare sen lunsj eller tidlig middag, resten av dagen spiser hun ikke noe. I helgene kan hun fint spise lite, men totalt sett så blir det lite i løpet av uken. Største problemet til de som sliter med fedme er kaloriene som kommer ekstra på kvelden. En sjokolade eller pose chips gir mye ekstra unødvendige kalorier.

[AnonymBruker]

Noen bare forbrenner mer.

Selvfølgelig ved bevisst aktivitet.

Men også hvis de har ubevisste/ufrivillige bevegelser hvis de f eks sitter urolig eller "virrer" omkring på kontoret eller på skolen mens andre sitter stille. Selv det å bare ha en litt ubehagelig stol gjør at man forbrenner mer mens man sitter. Noen er også mer "høyspente", de strammer muskler når andre slapper av i samme situasjon.

Anonymkode: 3ef26...39d

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.16):

Kjenner en dame som er tynn og sier hun spiser mye men legger ikke på seg. Men de tynne må jo spise mye mindre for å ikke legge på seg.

Er det virkelig sånn at noen bare forbrenner mer?

Trodde det var kcal inn og kcal ut på alle mennesker. 

Anonymkode: 28fd6...f88

Ja, det er riktig. Alt koker ned til kalorier inn/ut.

Hun føler nok at hun spiser mye, men hun inntar ikke nok kalorier til at hun har et kalorioverskudd.

[AnonymBruker]

Jo lengre jeg har levd og jo mer erfaringer jeg har i relasjoner så skjønner jeg at det utelukkende kommer til hvor mye man inntar kontra hva man forbrenner. Og hvordan man subjektivt definerer dette. Tok meg god tid å forstå fordi jeg så jo at jeg spiste like mye eller mindre enn folk rundt meg som er slankere enn meg så det ga ikke mening. Feks:

- Mange tynne virker som om de spiser mye. I sosialt lag så ser man at de spiser 4 pizzastykker mens jeg spiser 2. Så da tenker man at forbrenningen deres må være turbo, mens min er på lavgir. Men pizza og annen fast food trigger ofte de av oss som sliter med vekten/overspising slik at vi går hjem etter måltidet og spiser mer. Mens hun vi kjenner som har spist dobbelt så mye er mett til klokka 13 neste dag, typ. 

- Har man stor overvekt så er det tungt å bevege seg, og da unngår man det så mye som mulig. En kollega av meg som nå går på slankemedisin, men før det hadde hun alvorlig fedme. På kontoret så satt hun helt urørlig og bare pustet mens det er vanlig hos andre med mindre vekt å være mer rastløse. Opp og gå flere ganger i timen, mer fakter i samtaler, naturlig rastløshet. Å bare reise seg ble et ork for henne. 

Det hele er veldig subjektivt. Har en venninne som "elsker sjokolade!!" "jeg klarer ikke å slutte å spise sjokolade!". Ok, men du drar frem påskegodteri i juni når jeg besøkte deg i sommer så du sliter åpenbart ikke med noe avhengighet her. 

Anonymkode: 1c321...bcc