Tynne mennesker

[AnonymBruker]

Jeg spiser som en hest, men det er fordi jeg er veldig veldig aktiv 🫣

Anonymkode: 0f633...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 18.09):

Men i 30årene får de fleste barn å løpe etter osv.

Anonymkode: a082d...708

Mitt inntrykk er at de fleste med barn sitter i sofaen og spiser mye halvfabrikat, mens de uten barn ofte sunnere "mindre barnevennlig" mat, og trener ofte.

I min omgangskrets har de med barn generelt mye høyere vekt enn de uten barn, og flere av oss uten barn stopper innom treningssenteret på vei fra jobb å trener 1-2 timer flere dager i uka.

Anonymkode: 480cc...c6a

[AnonymBruker]

Jeg har også inntrykk av at de som er "naturlig tynne" spiser mye mindre enn andre selv om de tror de spiser masse. Har venner som er sånn, sier de kan spise som en hest og aldri legge på seg. Men i så fall spiser jeg som ti hester 😅 

Forbrenning spiller en rolle, men tror ikke det utgjør en så stor forskjell. 

Anonymkode: 84a44...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 18.19):

Det var et studie for en stund siden som viste at tynnere mennesker ofte er mer aktive enn overvektige mennesker, altså sånn underbevisst, de bare bevegde seg mer enn overvektige i hverdagen.

Anonymkode: a758a...05f

Jeg har vært tynn hele livet. Spist som en hest og ikke mer aktiv enn andre. Uansett jeg gjorde lå jeg på 55 kg.

 

Så snudde det. Etter covid vaksinene. Nå spiser jeg nesten ingenting men er gått opp 15 kg. Fikk en helt ny forbrenning.

Langt unna overgangsalder ennå. 

 

Anonymkode: 6ed87...ebb

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 7.38):

For meg snudde det i 30-årene. Var veldig tynn naturlig, og spiste akkurat som jeg ville. Men nå i 40-årene kunne jeg veid litt mindre, selv om jeg aldri spiser snop og slik, spiser sunt, passer på porsjoner og alt det der.

Årsaken er enkel. Som student og da jeg jobbet i by hadde jeg ikke bil. Jeg gikk overalt, bar tunge varer. Jeg var sosial nesten daglig, ute på byen i helgene. Stort sett på beina. 

Men så flytter man ut av sentrum, begynner å kjøre fra garasje til garasje. Man blir mer passiv, bruker mer tid på sofaen med kjæreste, enn ute med venner. Får bedre råd. Får hjelp til å vaske huset, kjører bilen i vaskehall, tar ut leiebil på ferie.  Det er latterlig hvor lavt skrittall jeg kan ha etter en uke. 

Anonymkode: 6a23d...b90

Samme her. Alltid vært tynn når jeg har bodd i by (kjøpte aldri busskort heller, gikk absolutt overalt), og på bygda veier jeg alltid ti kilo mer 😅

[AnonymBruker]

Det har med leveren å gjøre. Når den er overbelastet av fett og giftstoffer begynner den å lagre fett og vann i kroppen for å ta seg av det senere, den har viktigere ting å gjøre. De som er mer eller mindre født overvektige, har arvet en overbelastet lever fra foreldrene. Det har ingenting med forbrenning å gjøre.

Anonymkode: e6fad...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 7.38):

For meg snudde det i 30-årene. Var veldig tynn naturlig, og spiste akkurat som jeg ville. Men nå i 40-årene kunne jeg veid litt mindre, selv om jeg aldri spiser snop og slik, spiser sunt, passer på porsjoner og alt det der.

Årsaken er enkel. Som student og da jeg jobbet i by hadde jeg ikke bil. Jeg gikk overalt, bar tunge varer. Jeg var sosial nesten daglig, ute på byen i helgene. Stort sett på beina. 

Men så flytter man ut av sentrum, begynner å kjøre fra garasje til garasje. Man blir mer passiv, bruker mer tid på sofaen med kjæreste, enn ute med venner. Får bedre råd. Får hjelp til å vaske huset, kjører bilen i vaskehall, tar ut leiebil på ferie.  Det er latterlig hvor lavt skrittall jeg kan ha etter en uke. 

Anonymkode: 6a23d...b90

Samme her. Jeg var veldig slank som student, og tenkte jo selv at jeg var heldig som kunne spise det jeg ville uten å legge på meg. Men jeg ser jo nå at jeg var mye mer aktiv, og spiste mindre. Ta pizza som et eksempel, som student ble jeg helt mett av 1,5 pizzastykker og nærmest presset nedpå for å spise opp 2. Nå spiser jeg glatt 4 stykker. 

Så jeg spiste mindre selv om jeg ikke spiste spesielt sunt og jeg bevegde meg mer. Jeg spiser mye av det samme nå, men sunnere. Likevel veier jeg mer fordi jeg spiser mer og er mindre aktiv. 

Anonymkode: 187b5...b5e

[AnonymBruker]

Fram til jeg bikket 40 kunne jeg spise alt jeg ville og var fremdeles en undervektig strek. Prøvde å legge på noen kilo for å fylle ut hulromme ved hoftebeina, men det gikk ikke. Ikke var jeg spesielt aktiv heller, men sto mye på jobb.

Så ble jeg 40+ og kroppen forandret seg. Forbrenningen gikk ned, hulrommet ble fylt opp og bulker ble lagt til. Nå er jeg normalvektig for første gang i livet, men føler meg overvektig.

Anonymkode: 46613...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min venninne er sånn. Hun har alltid vært tynn. Hun forsyner seg grovt når vi er sammen. Og hun spiser mer enn meg som er overvektig.

Trodde jeg helt til jeg dro på ferie med henne. Når jeg var opptatt av når frokosten stengte så ville hun sove. Når jeg var opptatt av å finne mat NÅ til lunsj så var sightseeing viktigere for henne, "så kan vi heller spørre folk vi kjenner som har vært her og google gode restauranter i stedet for å velge noe vi får hjemme uansett..." Hun endte opp med å ikke spise og drikke noe annet enn en kaffe latte og en is før middag. Men til middag ville hun ha 3-retters med mye vin, og spiste mer enn meg igjen som måtte ha frokost og spiste energibarer for å ikke få lavt blodsukker. Det preget ikke henne. 

Synet kan bedra med de der slankisene 😄 Totalen har man ikke oversikt over. Mange tynne har god appetit når maten er god og fristende og står foran dem, men ellers så kan de spise lite. 

Anonymkode: 1c321...bcc

Dette er også min erfaring. De "glemmer" å spise, merker ikke sult, før maten er der, og da spiser de masse! Og folk rundt får inntrykk av at de kan spise alt de vil. 

Anonymkode: 9540f...864

[AnonymBruker]

Min opplevelse av kcal inn og kcal ut er forenklet. Kroppen trenger en del forskjellig for å bruke energien fornuftig, og sammensetningen av inntaket har mer å si enn mange innser. Min kropp fungerer bedre med et høyere inntak av fett og proteiner. Da får jeg høyere (naturlig) kroppstemperatur, jeg sover bedre, kroppen gir klarere signaler i forhold til sult, Jeg har holdt meg innenfor normalvektig BMI mesteparten av livet, men om jeg spiser for mye sukker over tid blir jeg kald og legger på meg. I perioder hvor jeg har gått ned har inntaket av kcal vært høyere. Når jeg kommer til 19-20 på BMI, så regulerer sulten seg og inntaket går ned.

Anonymkode: 7e66e...06d

[AnonymBruker]

Jeg er «naturlig slank» og spiser masse til gode måltider og får mye kommentarer på det. Men jeg skipper også alltid frokost f.eks., kan gå lenge uten å tenke på mat om jeg er på reise/opplever noe/er med folk og går alltid 10-15.000 skritt, trener styrke 4-7 ganger i uka og er generelt en veldig rastløs person. Så hvor naturlig det er kan jo diskuteres. Jeg forstår etter flere ferier med venner hvorfor de veier mer enn meg. Hadde blitt helt gal av å røre så lite på meg selv.

Anonymkode: 68dae...3a8

[AnonymBruker]

Jobber med to sånne syltynne som ser ut til å spise hva de vil, og som forteller om usunne middager og daglig smågodt. Joda, det stemmer det. Hun ene elsker wienerbakst og spiser gjerne det i lunsjen. Men vi har ekstremt travel og tung jobb og det er det eneste hun spiser. Ikke frokost, ikke mer mat, en lett middag og ingen kvelds. Mannen lager mest middager og det går mye i lett sjømat. De dagene hun ikke er innom butikken og ordner seg bakst er en banan det hun lever på. På kvelden er det smågodtet hun snakker om noen få biter sjokolade med lakris. Ikke en pose smågodt etter en stor middag liksom. 

Hun andre ser ut til å spise "hele tiden" og sier det også når folk kommenterer at hun er så tynn. Sannheten er at hun er ekstremt nøyen på hvor mye hun tillater seg. Hun har proteinbarer og muslibarer i vesken som hun tar små biter av gjennom dagen. Folk får inntrykk av at hun stadig tygger på noe, men jeg har jobbet tettere med henne og vet at den samme baren gjerne holder 2-3 dager, pizzaen hun spiser til middag er ETT stykke, mens jeg gladelig kunne spist en alene, og hun spiser enten ingenting i lunsjen eller plukker på et tørt rundstykke som hun heller ikke spiser hele av. Slutter heller ikke å røyke noen av dem, for de er redde hva det vil gjøre med vekten.  De "glemmer" å spise, men det gjøres egentlig med hensikt for å spare kalorier til det ene pizzastykket, den lille lakrisbiten, eller en iskaffe hvis de virkelig skal slå på stortromma 😅

Sier ikke at det er sånn for alle de tynne, men det er faktisk sånn at kalorier inn/ kalorier ut blir en buksestørrelse, og noen lever på et minimum for å beholde sin, men vi ser bare det de vil vi skal se. Forståelig, de vil vel ikke ha kommentarer på det hele tiden. 

Anonymkode: 5be0e...0fd

[AnonymBruker]

En tynn kollega av meg glemmer å spise når han er stressa, mens jeg gjerne kan spise en 200g sjokoladeplate uten å tenke meg om når jeg stresser, så tror noe av forskjellen ligger der også. 

Anonymkode: 3c853...943

[AnonymBruker]

Jeg er tynn og har blitt ertet for det i oppveksten. Har alltid spist mye, men jeg er ikke noe frokostperson så jeg spiser som regel ikke før 11:30 eller etter 20:00 (populært kalt faste uten at jeg egentlig gjør det med hensikt å være tynn, det er bare spisemønsteret mitt…). Husker fortsatt da jeg gikk på vgs og spiste lunsj og en av guttene ved siden av meg hostet *bulimi*. Har tellt kalorier for å få oversikt og vanligvis ligger jeg på mellom 1500-2000 kalorier i hverdagene, og mer i helgene, med en relativt stillesittende hverdag. Jeg er 168 kg og veier 52 kg så jeg trenger jo litt mindre enn en person på 80 kg men jeg synes absolutt ikke jeg spiser lite, et par brødskiver til lunsj og kvelds, en god posjon middag og noen mellommåltider som yoghurt, smoothie, nøtter, sjokolade i helgene. Skal sies at jeg ikke trykker i meg kake, brus og potetgull da jeg bare blir kvalm, men er svak for smågodt😅

Anonymkode: 34ec3...252

[AnonymBruker]

Jeg er slank, veid det samme siden jeg var 16 år og er idag 36. Jeg spiser ikke kaker, kjeks og godteri. Bare en sjeldent gang i sosiale sammenheng. Men spiser ellers alt og mye jeg vil av mat. Unner meg ikke godteskål i helgene, spiser generelt lite sukker. Er også mye i bevegelse. Tror det er de mellom måltidene som ødelegger for en. Ikke de andre 3 måltidene ila dagen.  Er jeg på seminar hvor det konstant serveres buffet og mellom måltider, så kommer jeg også hjem par kilo tyngre 🤭 men de går jeg raskt ned igjen. 

Anonymkode: ff5b9...e35

[AnonymBruker]

Hele sviger-slekten min er forferdelig tynne. Min mann inkludert. 

Jeg ser hva han spiser, og altså, han spiser helt normalt. Svigermor også. Det er ikke sånn at de pirker i maten, aldri spiser søtsaker, osv. Tvert imot. Ikke er de spesielt aktive heller - svigermor har slitt med angst og var fullstendig shut-in i en liten leilighet i flere år, hun satt stort sett bare passiv i en stol og gikk aldri ut. 

Jeg mistenker at det er noe med næringsopptaket. Det er jo enkelte tilstander som gjør at kroppen ikke klarer å faktisk ta opp næringen, så den går ut med avføringen/urinen. 

Anonymkode: b2d96...32b

[kri.star]

Ja, det er forskjell på forbrenningen til folk. Min samboer spiser og drikker akkurat det han føler for, og legger ikke på seg (til tider vært problematisk for han). Jeg føler jeg legger på meg om jeg så mye som tenker på en sjokolade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har også inntrykk av at de som er "naturlig tynne" spiser mye mindre enn andre selv om de tror de spiser masse. Har venner som er sånn, sier de kan spise som en hest og aldri legge på seg. Men i så fall spiser jeg som ti hester 😅 

Forbrenning spiller en rolle, men tror ikke det utgjør en så stor forskjell. 

Anonymkode: 84a44...beb

Kanskje vi faktisk spiser mye. Feitingene spiser bare enda mer. 

Anonymkode: 85831...84b

[AnonymBruker]

aksase skrev (På 29.11.2024 den 18.54):

Det er helt korrekt!!

Metthet styres av et hormon. Mye tyder på at tynne mennesker produserer mye av dette hormonet, mens overvektige produserer mindre, og de virkelig store produserer veldig lite av dette hormonet. Jo mindre metthetshormon kroppen produserer, jo mer mat skal til før man føler seg mett. Enkelte blir nesten aldri mette, selv om magen er helt sprengt av mat, og når de blir mette, varer metthetsfølelsen ofte veldig kort tid, kanskje bare en halvtime eller mindre.

De nye slankemedisinene inneholder et stoff som etterlikner dette hormonet. De som bruker slike medisiner og har effekt av det, får justert metthetsfølelsen slik at den likner mer på det som du og andre normalvektige opplever. De spiser dermed naturlig mindre og vekten går ned.

Denne mangelen på "metthetshormon" er, som andre hormonmangler, f.eks. diabetes, en kronisk sykdom som man ikke blir frisk av. Derfor må overvektige trolig regne med å gå på slankemedisin livet ut, på samme måte som diabetikere må gå på insulin-tilskudd livet ut. Slutter man med insulinsprøyter eller slankesprøyter, kommer symptomene og problemene tilbake.

 

Naturlig metthet styres i all hovedsak av størrelsen på magesekken. Om man spiser mindre i en periode blir magesekken mindre og man blir fortere mett. Å stoppe å spise når man er normalt mett og ikke fortsette til man er stappmett slik at magesekken utvider seg er derimot en vilje og vanesak.

Anonymkode: fd587...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2024 den 18.09):

Men i 30årene får de fleste barn å løpe etter osv.

Anonymkode: a082d...708

Jeg er barnløs.

Men mønsteret jeg har sett av venninner er at de gjerne er syltynne fra fødsel, til barnet er 5-6 år. Da blir de ofte overvektige, fordi de har vært så aktive, i kombinasjon med at de nærmest glemmer å spise. 

Hele poenget mitt er at mange "naturlig tynne" har et mye høyere aktivitetsnivå, ofte uten å trene, da hverdagen er slik. 

Anonymkode: 6a23d...b90