Svigerforeldre og besøk

[LøkkaLine]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Åh, tusen takk 🫶🏼 for et fint svar!  Det stemmer nok at jeg er. Jeg ønsker de bare godt, men jeg klarer ikke å være til stede på den måten de ønsker.  

Du har rett; de får prøve å forstå hvis de vil. Jeg skal ikke forvente det. Og kanskje er jeg rar, men sånn er nå jeg. 
 

ts
 

Anonymkode: a050a...1e7

Du er ikke noe mer eller mindre rar enn alle oss andre, og vi har alle egne behov å ivareta. Krisene skjer idet vi undertrykker nettopp egne hensyn. Og dersom man skal se det litt brutalt utenfra, så ser jo også svigers nettopp (kun) sine egne hensyn og ønsker.

Men naturlig nok, slik er veldig mange av oss. Og man kan nesten ikke vite om noe annet eller ta hensyn før en vet om andre sine følelser eller blir satt litt grenser for heller. Empater har lett for å drukne litt, uten at de rundt en gang så eller visste at det holdt på å skje. 

Kanskje kan du møte mye positivt ved å bli mer tydelig (ref tydeligheten andre i eksempelvis denne kommentartråden har). Husk at dine følelser ikke er noe MINDRE reelt enn noen andres. De som snakker høyest er ikke de som føler mest eller har mest å si. Og viktigst av alt; Du er deg. Og det er du som lever ditt eget liv.

Heier på deg!

[AnonymBruker]

gullars skrev (59 minutter siden):

Men er dere sammen hele dagen hver gang? Som jeg forstår HI er det her problemet ligger -- og det kan jeg godt sætte mig ind i.

 

@TS, hvad med bare middag en hverdag? Så blir det mer naturlig begrenset?

Ja, det er som regel mange timer - ofte nærmere en hel arbeidsdag i antall timer. De gjør også andre ting samtidig som vi er på besøk, men i samme rom. Og da får de jo dekket alle sine ønsker - både å ha besøk og egne aktiviteter (som for eksempel husarbeid/fotballkamp på tv/serie som de følger med på osv). 
Det virker ikke som de ønsker at vi skal dra hjem igjen, heller - for de prøver stadig å overtale oss til å bli der lenger. 

Det er skjønt, men også slitsomt. 
 

Lurt forslag, takk! 

ts 

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

LøkkaLine skrev (52 minutter siden):

Du er ikke noe mer eller mindre rar enn alle oss andre, og vi har alle egne behov å ivareta. Krisene skjer idet vi undertrykker nettopp egne hensyn. Og dersom man skal se det litt brutalt utenfra, så ser jo også svigers nettopp (kun) sine egne hensyn og ønsker.

Men naturlig nok, slik er veldig mange av oss. Og man kan nesten ikke vite om noe annet eller ta hensyn før en vet om andre sine følelser eller blir satt litt grenser for heller. Empater har lett for å drukne litt, uten at de rundt en gang så eller visste at det holdt på å skje. 

Kanskje kan du møte mye positivt ved å bli mer tydelig (ref tydeligheten andre i eksempelvis denne kommentartråden har). Husk at dine følelser ikke er noe MINDRE reelt enn noen andres. De som snakker høyest er ikke de som føler mest eller har mest å si. Og viktigst av alt; Du er deg. Og det er du som lever ditt eget liv.

Heier på deg!

Åh takk! Du har helt rett. De mener det nok ikke slemt, men det er faktisk det som skjer. 

Veldig gode poeng du har 🫶🏼

Jeg er nokså forståelsesfull i møte med andre fordi jeg aktivt går inn for det, men det er ofte vanskelig å se andre enn seg selv med mindre man har et bevisst forhold til det. 
 

Jeg skal prøve å bli tydeligere. Det er godt mulig det hjelper. Har tidligere sagt rett ut at jeg ikke er den som er med på like mange besøk og aktiviteter som mange andre og at de ikke må ta det personlig. Men mulig det må gjentas. 
 

Ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En gang i måneden er da ikke veldig skjeldent overhode. Det er for skjeldent for svigerfamilien til ts men åpenbart ikke for ts.

Jeg hadde havna i fengsel for mødredrap om jeg måtte se min mor mer enn 1-2 ganger i året og da helst ikke mer enn 2-3 dager av gangen med pauser.

Anonymkode: d413f...278

12 ganger pr år er ikke ofte. Det er 52 uker i året. 365 dager. 

Det er fakisk kun 3 prosent av året. 

Du kan ikke påstå at det ikke er sjeldent å møtes 3% av et helt år. 

Anonymkode: d4ccd...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes ikke det er veldig sjeldent. Dessuten møtes vi oftere i blant også. 
Helt riktig at jeg ikke prioriterer dem på samme måte, men det er også noe jeg tenker jeg ikke må. 
 

Men jeg skjønner at det er ulike tanker og ønsker. 
 

TS

Anonymkode: a050a...1e7

Gjentar at du ser dem 3% av et år. Det ER veldig sjeldent uansett hvordan du snur og vender på det. 

Anonymkode: d4ccd...b9c

[AnonymBruker]

gullars skrev (1 time siden):

Men er dere sammen hele dagen hver gang? Som jeg forstår HI er det her problemet ligger -- og det kan jeg godt sætte mig ind i.

 

@TS, hvad med bare middag en hverdag? Så blir det mer naturlig begrenset?

Når vi er hos de hvis vi ikke ska noe spesielt som kappe ved, hjelpe til med noe. Så er det at vi kommer rett før middag og drar 30 min etter middag. Driver vi med noe der kan det fort bli hele dagen. Samme når de kommer hitt. Kommer de for kaffe så kommer de ved 17 tiden og drar ved 19.30. Kommer de til middag kommer de ved 14 tiden og drar ved 18 tiden. Hjelper de til med noe kan de fort bli hele dagen.

 

Anonymkode: 3316a...25c

[AnonymBruker]

Men hvor ofte ser du dine egene foreldre? Ser du dem og som en har regnet ut 3% av året

Anonymkode: 3316a...25c

[AnonymBruker]

Du sier at en samtale er vanskelig. Det kan jeg forstå, det er mange som synes at alle type slike samtaler blir en konflikt og er konfliktsky. Samtidig, hva er mest frekt egentlig, at denne irritasjonen bygger seg opp fordi de ikke vet noe om hvordan du egentlig føler det, eller at du er ærlig og dere finner en løsning som fungerer for begge parter? 

Snakk med dem, er min oppfordring. De kommer ikke til å ta hintene, fordi du sier aldri noe i klartekst. Og sønnen deres liker deres besøk. Her er det du som har andre behov, og da er det du som må ta den samtalen selv om det er vanskelig. 

Finn ut hva som er det viktigste for deg, og ta det opp på en hyggelig måte, slik du omtaler dem her. Og gjør det før det går for langt, for da vil du bli så stresset av dette at det mest sannsynlig ender med at du er mindre positivt stilt til dem. Kanskje du også kan oppfordre din mann enda en gang til å ha besøk av dem uten at du er der, og dele med ham stresset dette gir deg. Dra ut av huset på dine egne ting, samme dag som han inviterer dem til besøk. Dette ordner seg, men man må snakke sammen! 

Anonymkode: 5a72a...0fd

[AnonymBruker]

Og i tillegg så virker det som at de ikke har så mye sosialt ellers, det er helt innafor å oppfordre dem til å også få andre sosiale arenaer. Min bestemor hadde dette problemet. Hun overinvolverte seg i barna og barnebarnas liv, og gikk nok svigerbarna på nervene. Og aldri involverte hun seg i foreninger eller oppsøkte andre sosialt. Hun var nok mye ensom, for folk ble lei (dette var da jeg var barn). Jeg har vært tydelig overfor mine foreldre, og vi bruker gjerne bestemor litt som eksempel, på at de må faktisk gjøre den jobben, og dra ut finne likesinnede selv om de er blitt eldre. 

Masse lykke til! Folk er ofte ikke så skumle som vi har det til, og de tar seg ikke så fort nær som vi frykter. 

Anonymkode: 5a72a...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis dere ikke har barn er det ingen grunn til å henge med svigerforeldrene, da holder det med kaffe en gang hver 14. dag. Her er det bare å si at dette orker du ikke, du har blitt sammen med sønnen deres og ikke dem. Går du rundt grøten skjønner de det aldri, du må gi det maks styrke, og så klarer de uansett kun å redusere littebitt, og det blir kanskje nok for deg. 

Anonymkode: 1bd48...01c

Vi har ikke barn. 
Mulig jeg må være mer tydelig. 
 

Jeg ønsker å være med dem, jeg også, men på en annen måte og i en annen grad. 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

Jeg støtter deg fullt ut. Personlig synes jeg det holder å treffe egen familie og inngiftet familie en gang i kvartalet.

Anonymkode: 94085...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Gjentar at du ser dem 3% av et år. Det ER veldig sjeldent uansett hvordan du snur og vender på det. 

Anonymkode: d4ccd...b9c

Hahaha, er du seriøs? 
Vel, hva er REGELEN/NORMALEN for hvor ofte man skal besøke svigers da? 

Om du har den, så kan du jo ta et nytt regnestykke. 
 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Men hvor ofte ser du dine egene foreldre? Ser du dem og som en har regnet ut 3% av året

Anonymkode: 3316a...25c

Mine egne foreldre ser jeg omtrent like ofte - eller sjeldent -for de som mener det. 
dvs jeg ser mine foreldre ca en gang i måneden, av og til oftere, av og til sjeldnere. Men vi har likevel et godt forhold og kan ringes/sende meldinger. Evt ta kortere besøk mer spontant. 
 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg støtter deg fullt ut. Personlig synes jeg det holder å treffe egen familie og inngiftet familie en gang i kvartalet.

Anonymkode: 94085...621

 Takk for svar. Greit å vite at det er flere som ikke har ønske om å måtte møtes hver uke. 
 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De har begynt å gå via meg for å invitere til besøk/invitere seg selv på besøk. Fremfor å spørre oss begge/kun spørre min samboer, gir de invitasjoner til meg uten å involvere sin sønn.  De har også begynt å ringe til meg for å be oss på besøk, og de nevner ikke disse invitasjonen til han. 

Anonymkode: a050a...1e7

Da må du la dem erfare at det ikke gir bedre resultater enn å gå via sønnen. Sender de meldinger, svarer du at det er videresendt til sønnen. Be ham om å forholde seg til det. Maser de til deg, henviser du til sønnen. Hvis du velger å svare når de ringer, gjør det når du har samboer innen for rekkevidde. Så kan du fysisk gi telefonen videre til ham.  

Anonymkode: bd477...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du sier at en samtale er vanskelig. Det kan jeg forstå, det er mange som synes at alle type slike samtaler blir en konflikt og er konfliktsky. Samtidig, hva er mest frekt egentlig, at denne irritasjonen bygger seg opp fordi de ikke vet noe om hvordan du egentlig føler det, eller at du er ærlig og dere finner en løsning som fungerer for begge parter? 

Snakk med dem, er min oppfordring. De kommer ikke til å ta hintene, fordi du sier aldri noe i klartekst. Og sønnen deres liker deres besøk. Her er det du som har andre behov, og da er det du som må ta den samtalen selv om det er vanskelig. 

Finn ut hva som er det viktigste for deg, og ta det opp på en hyggelig måte, slik du omtaler dem her. Og gjør det før det går for langt, for da vil du bli så stresset av dette at det mest sannsynlig ender med at du er mindre positivt stilt til dem. Kanskje du også kan oppfordre din mann enda en gang til å ha besøk av dem uten at du er der, og dele med ham stresset dette gir deg. Dra ut av huset på dine egne ting, samme dag som han inviterer dem til besøk. Dette ordner seg, men man må snakke sammen! 

Anonymkode: 5a72a...0fd

Vel, det er ikke helt riktig. Jeg skrev at de er klar over at jeg er introvert. Jeg har tidligere påpekt dette overfor dem i en samtale om besøk og hyppighet. Men det kan være at det er glemt. Vel…

Jeg har også snakket med samboeren min om dette flere ganger. Mulig det må gjøres igjen. 
 

Jeg har ikke gjort noe frekt ved å føle på noe. Det blir for latterlig å påstå. Jeg ønsker konstruktive innspill fordi jeg faktisk vil forsøke å få det til å bli bedre. 
 

Ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hahaha, er du seriøs? 
Vel, hva er REGELEN/NORMALEN for hvor ofte man skal besøke svigers da? 

Om du har den, så kan du jo ta et nytt regnestykke. 
 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

Nei men jeg synes 12-15 ganger pr år er lite å se noen man ønsker å ha en relasjon ned, uansett om det er snakk om en venn, kjæreste, foreldre,  en tante eller hvem som helst. 

Jeg ser min tante kanskje to ganger i året. Det er fordi vi ikke egentlig er interessert i en relasjon. Vi er begge åpne om det og forventer derfor ikke noe annet. 

Min søster, svigers osv ser jeg flere ganger pr uke. Jeg ønsker er nær relasjon og er åpen om det. 

 

Anonymkode: d4ccd...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da må du la dem erfare at det ikke gir bedre resultater enn å gå via sønnen. Sender de meldinger, svarer du at det er videresendt til sønnen. Be ham om å forholde seg til det. Maser de til deg, henviser du til sønnen. Hvis du velger å svare når de ringer, gjør det når du har samboer innen for rekkevidde. Så kan du fysisk gi telefonen videre til ham.  

Anonymkode: bd477...900

Takk for et konstruktivt svar.

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei men jeg synes 12-15 ganger pr år er lite å se noen man ønsker å ha en relasjon ned, uansett om det er snakk om en venn, kjæreste, foreldre,  en tante eller hvem som helst. 

Jeg ser min tante kanskje to ganger i året. Det er fordi vi ikke egentlig er interessert i en relasjon. Vi er begge åpne om det og forventer derfor ikke noe annet. 

Min søster, svigers osv ser jeg flere ganger pr uke. Jeg ønsker er nær relasjon og er åpen om det. 

 

Anonymkode: d4ccd...b9c

Aha, jeg kan forstå at du tenker slik - men jeg har en annen formening. 
Jeg kan ha gode relasjoner uten å treffes x antall ganger. 
Tolv ganger i året er mer enn f eks to ganger i året, og betyr etter min mening noe annet. 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

Jeg syns en gang i måneden er en rimelig forventing fra dine svigerforeldre, og enig med brukeren som foreslår å ta de med på noe dere gjør. Hvis de ser fotballkamp når dere er hos dem virker det jo som det er selskapet de verdsetter.

Be dem ta alt vía sønnen sin, det har jeg gjort siden svigers er litt gammeldagse i kjønnsroller. Og jeg ville latt mannen håndtere middag med alt det innebærer om de ønsker å komme på middag. Dere kan jo invitere til litt sen middag, sånn at det er begrenset hvor lenge de blir. 

Jeg syns egentlig den biten er det rareste, å invitere seg selv på middag. Høres ut som at de burde starte en tradisjon for søndagsmiddag hvor de inviterer og de som kan/vil kommer. 

Anonymkode: 20748...268