Kroppshets i familien

[AnonymBruker]

Er så lei av familien min og det ekstreme fokuset på kropp, særlig min kropp. Jeg kommer fra en familie der alle er overvektige. Jeg er den eneste som ikke er overvektig, jeg er ganske slank, men er ikke radmager som min familie så fint kaller det. Kommentarene tar ingen ende. «Huff så tynn», «spis mer mat» «oi så mye du spiser da», «spis litt mer kake», «du er så tynn atte», «så mager», and the list goes on. Vet også at de snakker bak ryggen min om «hvor spiseforstyrra» jeg er fordi jeg trener og spiser sunt. Er så inderlig lei all den praten.

Har mest lyst til å skrike til de at det er de som er feite, ikke jeg som er så forbanna tynn. Men hvordan si ifra på en litt ordentlig måte?

Anonymkode: 920af...9f1

[AnonymBruker]

Dette tas nok best med å skrike til dem. 

Anonymkode: bf59d...ac2

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet gjennom hele min oppvekst av min egen far, fordi han var redd jeg skulle bli feit. Jeg fikk en spiseforstyrrelse, og etter at jeg ble frisk fra den ble jeg sykelig overvektig etter hvert. Etter mange år tok jeg et oppgjør med ham. Det jeg gjorde var at jeg fortalte ham om hvordan det hadde påvirket meg disse kommentarene om kropp, mat og vekt som barn, og delte ærlig at jeg hadde slitt med bulimi, jeg sa at jeg visste at jeg var overvektig nå, men at det såret meg og gjorde det vanskelig å være sammen å høre kommentarer om hva jeg spiste, hva andre spiste og generelt kommentarer om andres kropp. Han fikk seg en skikkelig vekker. Siden den gang så kommenterer han ikke kropp eller hva folk spiser, og han har generelt også blitt hyggeligere å være rundt. 

Jeg deler dette fordi jeg oppriktig har troen på å gjøre seg litt sårbar. Jeg var veldig redd for det med min far siden han har vært psykisk voldelig da jeg var barn, men han overrasket meg i responsen. Jeg gjorde dette fra et tryggere sted i meg selv, og det styrket meg enda mer å våge å være så ærlig som jeg var. Jeg tror at hvis en kjefter eller kritiserer, så skaper en mer splid, mer misnøye mellom hverandre. For mest sannsynlig kommer jo slik frekk atferd fra et vondt sted, mest sannsynlig kjenner de misunnelse og er trist over at de selv er feit. Jeg er glad i meg selv nå, men det er jo klart at jeg skulle ønske jeg trente og var mer aktiv og ikke hadde så store problemer med maten. Og hvis du gjør deg sårbar, ikke anklager noen for noe, men deler at alt dette praten om mat og kroppen din gjør deg trist og sliten, du kjenner på stress med tanken på å være med dem for du frykter slike kommentarer, og de likevel IKKE endrer seg, så vet du. Og kanskje det da er på tide å ta litt avstand. 

Det jeg hører mange gjør er at de setter STEILE grenser, kjefter tilbake, og så blir ikke det fulgt heller, og jeg tror det er fordi det ender med å såre deler i de andre. Ikke at det er moralsk galt å gjøre det, men det bidrar egentlig ikke til at folk faktisk forstår og faktisk ønsker å respektere deg. 

Anonymkode: 42826...7d0

[sommerkroppen]

"Kan vi ha det sånn at vi slutter med å kommentere andres matvaner? Det kan fort bli ubehagelig dersom alle her skal begynne å legge seg oppi hvor mye hver enkelt spiser. Vil vil ha det sånn? "

Det hadde jeg sagt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette tas nok best med å skrike til dem. 

Anonymkode: bf59d...ac2

Jeg tror derimot å skrike til dem vil øke såret de har inni seg selv, som er det som motiverer dem til denne atferden. Som deretter vil gjøre at de gjør det mer. Om ikke direkte til TS i alle fall bak hennes rygg. Det vil skape splid og mer avstand. Med å ikke respektere dem og skrike til dem om hvor feite de er så sårer TS dem, og de har gjerne ikke forstått hvor sårende det er for TS. 

Dersom en derimot gjør seg sårbar, hvem i alle dager er det som vil fortsette å bevisst da såre noen som har vært ærlig og sagt at det går inn på dem. Folk vil som oftest vel, selv om de har sår som gjør dem voldelige og kjipe. De tror at TS er sterkere enn dem og at de har en form for rett til å hakke på henne. Om hun deler at nei, hun også blir lei og trist, så tror i alle fall jeg at det bygger mer respekt og gjensidig nærhet i familien. 

Anonymkode: 42826...7d0

[AnonymBruker]

"Jeg er ikke tynn, jeg er overvektig faktisk. Derfor passer jeg inntaket"

Kan du si.

"Det burde flere gjort".

Anonymkode: b089c...fe3

[AnonymBruker]

Siste gangen jeg besøkte min bestemor før hun ble syk og døde, så sa hun til meg "Å så feit du har blitt! Men du klarer fortsatt. gå?". Jeg var riktignok overvektig, men langt fra så ille som det der. Jeg spilte fotball to ganger i uken, og sandvolleyball nesten hver dag, og jeg gikk turer hver eneste dag. Så jeg var langt unna å være sånn som kommentaren hennes fikk det til å høres ut. Det er en del år siden nå, og jeg vet med 100% sikkerhet at det ikke var noe som helst ondt bak den kommentaren, men jeg bærer den fortsatt med meg.

Anonymkode: af285...cb5