Har mange menn lav forståelse i arbeidsfordeling, og indretjeneste i hjemmet ?

[AnonymBruker]

Ulike holdninger til hvordan ein ønsker å ha det rundt seg i hjemmet   i forhold til ryddighet, logistikk , og  orden  /arbeidsfordeling   er ofte igjennstand for konflikter, og ofte innfallsporten til samlivsbrudd. Mange kvinner hevder de føler seg  mer som ryddepiker en kjærster overfor partneren i hjemmet

.  Er  ein småbarnsforeldre, og begge foreldre yrkesaktive  så vet  ein av erfaring det kan vera utfordrende  om  det skal skinne, og holde hjemmet reint og ryddig. Det  å  kome inn  i eit hjem der det  skinner  både på utsiden/ innsiden, der det  ber preg av  perfeksjonisme, i forhold  til  ryddighet, orden, logistikk  gjør eit vist inntrykk.  Bak fasaden så står det gjerne en mann eller kvinne  som ikkje  "stikker seg frem"

Har mange norske menn   lav  innsikt til arbeidsfordeling /  indretjeneste i hjemmet , og  hvem er det som ofte  legger premissene  her ?

      

 

 

Anonymkode: b9ea8...7ad

[AnonymBruker]

Min eks hadde i alle fall det. Dessverre.. Dersom han hadde brettet en klesvask i løpet av en uke, mente han at han hadde gjort sin del..

Nå har han betalt hushjelp.. Og jeg har et hus som er mye enklere å holde rent og ryddig..

Anonymkode: d5bfc...b9d

[AnonymBruker]

Problemet er at kvinner er hysteriske.

Jorden går ikke under om man ikke støvsuger hver eneste søndag hele året. Vi menn har dessverre egenskapen å nyte livet litt i blant.

Anonymkode: 2c8d7...92f

[AnonymBruker]

Hjemme hos oss er det mannen som rydder og vasker mest. 

Anonymkode: bbf19...900

[AnonymBruker]

Vi har fått det til litt omvendt. Er i starten av 30-årene, to små i barnehage og begge i full jobb. Her prioriteres min karriere, mannen er hjemme mest dersom barna er syk, jobber turnus og tar derfor også mest av hjemmet da han er mest hjemme.

Tror det handler litt om at vi damene må lette på forventningene og avklare disse i fredstid. Hvordan man vil ha det, hvem som skal gjøre det og når det skal gjøres. Her har vi fordelt det såpass at vi delte foreldrepermisjonen 50/50.

Nå er jeg heldig med mannen min, men setter også krav til han, og han til meg. Er han for sliten en dag, javel da gjør jeg det.

Også er det dette med å slippe mennene til, er man der at man går inn i forholdet som ryddepike, så setter man forventningene deretter.

Anonymkode: f7649...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har fått det til litt omvendt. Er i starten av 30-årene, to små i barnehage og begge i full jobb. Her prioriteres min karriere, mannen er hjemme mest dersom barna er syk, jobber turnus og tar derfor også mest av hjemmet da han er mest hjemme.

Tror det handler litt om at vi damene må lette på forventningene og avklare disse i fredstid. Hvordan man vil ha det, hvem som skal gjøre det og når det skal gjøres. Her har vi fordelt det såpass at vi delte foreldrepermisjonen 50/50.

Nå er jeg heldig med mannen min, men setter også krav til han, og han til meg. Er han for sliten en dag, javel da gjør jeg det.

Også er det dette med å slippe mennene til, er man der at man går inn i forholdet som ryddepike, så setter man forventningene deretter.

Anonymkode: f7649...3c4

Må også få legge til at vi nylig ansatt hushjelp for å frigjøre mer tid til familie og barna

Anonymkode: f7649...3c4

[Buffelo]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hjemme hos oss er det mannen som rydder og vasker mest. 

Anonymkode: bbf19...900

Hos oss er det også  "HAN" som ryddder, vakser, støvsuger, vedlikehold, " han "  er ordensmenneske og noe han fekk inn med mormjølka, og  foreldrav eit forbilde.  Han har innredett  det meste av huset selv, som ledd i å spare penger men aldri fått noen tilbakemeldinger på arbeidsinnsatsen.  Kjenner forsøvri mange menn som er ordenspersoner, og har eit ryddig forhold til økonomi, og gode til å organisere  både seg selve, og andre rundt seg 

[AnonymBruker]

Mine 2 ekser var begge mer ryddige enn meg. Men har datet to stk som inviterte meg hjem og det var direkte suggete.  Det ble ikke noe mer etter det. 

Anonymkode: 79449...25a

[AnonymBruker]

Her tjener jeg (kvinne) mest, og har en mann som ikke gjør husarbeid. Og det er ikke fordi jeg har uoppnåelige standarder, jeg har senket listen så lavt at den er nesten ikke-eksisterende. Og aldri klager jeg på utført arbeid.
 

Han er flink med ungen, men de utfordrende tingene er det jeg som tar, så han surfer mye på de lette tingene. Og kom ikke dragende med bil og dekkskift og gressklipper. Vi har dekkhotell og tar bilen til dekkskift like ofte. Vi har robotgressklipper, men det er jeg som gjør den kjedelige kantklipperjobben. Og bilvask består i å kjøre bilen i en maskin, altså ingen spesiell jobb (som vi for øvrig også deler på). 

Anonymkode: c4d79...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Problemet er at kvinner er hysteriske.

Jorden går ikke under om man ikke støvsuger hver eneste søndag hele året. Vi menn har dessverre egenskapen å nyte livet litt i blant.

Anonymkode: 2c8d7...92f

Haha nice try! Jeg bodde sammen med en som "ikke så rotet" eller "ikke så at det er møkkete", men det var naturligvis fordi han aldri har:
-satt på en oppvaskmaskin
-satt på en klesvask
-brettet en runde tøy
-vasket et gulv/rom/hus 
-laget et fullverdig måltid

og da mener jeg han VET ikke hvordan man setter på en vaskemaskin, men han kunne gjerne klage på at det var rotete (med hans ting) eller mase om småting etter at han måtte flytte tilbake til mamma nr 1 siden jeg ikke ville være mamma nr 2.
man er ikke et hysterisk kvinnemenneske fordi man forventer at en slubbert uten jobb klarer helt enkle ting som å legge et bakepapir på et stekebrett før de bruker ovnen, eller kaster gammel mat, eller kan helt grunnleggende ting som å vaske en runde klær for seg selv/barnet sitt. når man er SÅ livsnyter, så får man nyte livet helt alene

Anonymkode: 416a3...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Problemet er at kvinner er hysteriske.

Jorden går ikke under om man ikke støvsuger hver eneste søndag hele året. Vi menn har dessverre egenskapen å nyte livet litt i blant.

Anonymkode: 2c8d7...92f

100%.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger kona setter i gang med å vaske ting som er rent fra før.

Anonymkode: bcb61...e3e

[AnonymBruker]

Det er så lett å si man skal senke standarden når noen andre gjør jobben for deg. Da ser det tilsynelatende ut som partneren er hysterisk når realiteten er at barna ikke hadde kommet seg avgårde på fritidsaktiviteten, minst to hadde manglet rene klær, ingen hadde håndklær å tørke seg med etter dusjen og sengetøyet var så skittent at de ga kløe og eksem. Tro meg, jeg har vært der, flere ganger. Jeg har prøvd å senke standarden for å få den andre til å bidra. Resultatet har vært å bo i en grisebinge. Det er umulig å finne mental ro i et slikt hjem og det bidrar også til en masse ekstra stress i siste liten fordi noe må reddes. Løpe til trening, komme i selskap uten penklær, stressvaske før besøk, tørke undertøy med hårtørker og vaske opp for å ha servise til middag. Om det er kvinnen som er en slask eller en mann er likegyldig. Problemet oppstår når to stykker med totalt ulike forventninger og standard skal forsøke å leve sammen. Den som liker å ha det rent, ryddig og planlegge utvikler forakt mot den som trives i rot, kaos og tar ting på sparket, og motsatt. Spriket blir for stort. Den som liker å ha det ryddig får aldri fred i hodet på grunn av kaoset og må ofte kompensere for en ekstra voksen mens den som er avslappet til alt opplever den andre som masete.

Anonymkode: e8905...109

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha nice try! Jeg bodde sammen med en som "ikke så rotet" eller "ikke så at det er møkkete", men det var naturligvis fordi han aldri har:
-satt på en oppvaskmaskin
-satt på en klesvask
-brettet en runde tøy
-vasket et gulv/rom/hus 
-laget et fullverdig måltid

og da mener jeg han VET ikke hvordan man setter på en vaskemaskin, men han kunne gjerne klage på at det var rotete (med hans ting) eller mase om småting etter at han måtte flytte tilbake til mamma nr 1 siden jeg ikke ville være mamma nr 2.
man er ikke et hysterisk kvinnemenneske fordi man forventer at en slubbert uten jobb klarer helt enkle ting som å legge et bakepapir på et stekebrett før de bruker ovnen, eller kaster gammel mat, eller kan helt grunnleggende ting som å vaske en runde klær for seg selv/barnet sitt. når man er SÅ livsnyter, så får man nyte livet helt alene

Anonymkode: 416a3...0e3

I alle dager !

Hvem  kjøpt vaskemaskinen, og hvem  monterte den ?

Klesvask kan vera utfordrende  i forhold til progamvalg, men alt kan vel læres. ?

Hvem legger premissene for gulvasken ?

Hvem er kjøkkensjefen, og har oversikt over logistikken på kjøkkenet ?

Hvem setter opp menyen  ? 

Idag måtte fryseren og den som måtte ta initiativet å få kjøpt en ny, og menn måtte  bære den på plass, og  den montert den på sin fast  plass som var utfordringer. Døren  var for smal og  gr utstikknde lokkhengsler som  måtte demonteres. Mange menn innenfor min omgangskrets er handymenn, og renoverer regelmessig egen bolig , men  de får aldri noen tilbakemelding  på jobben de gjør. 

Poenget er  at ein kan ikkje "gi ros" dersom ein ikkje får noen "ros tilbake " 

Kvinner er generelt sett avhengi av å få tilbake meldinger på jobben de gjør for å føle seg verdisatt , men er det ofte igjennsidig.

Dersom ein lever i eit forhold der ein bare blir kritsert for det aller meste ein gjør så ender det vel oftast  garantert med samlivsbrudd.  

Anonymkode: b9ea8...7ad

[Fighter83]

Jeg har bodd med 2 menn og 1 kvinne.

Kvinnen var ganske lik som meg ang å ha behov for at det er veldig rent og ryddig. Vi byttet litt på når hvem gjorde hva uten å avtale det så mye i detaljer, vi var ganske like på hvordan vi gjorde det og hvordan vi likte å ha det. Tok i et tak når det passet og når vi så behov for at det måtte litt vaskning mm til. Det gikk ganske knirkefritt å bo sammen pga det vil jeg si 👏💪 Elsket det! 

Han første mannen jeg bodde med var helt utrolig super å bo med når han først var hjemme. Han var godt oppdratt ang å vedlikeholde, ivareta og prioritere hjemmet sitt. Hadde null problemer med å bo med han ang dette 👏💪

Han neste fyren jeg bodde med var helt jævlig håpløs. Han hadde ikke lært en dritt hjemmefra ang å vedlikeholde og ivareta hjemmet sitt. Jeg måtte tilogmed lære han hvordan man vasker klær da han aldri hadde gjort dette selv, han pleide å ta med klesvasken sin hjem til mammaen sin. Han prioriterte ALDRI det 3 skiftet for å si det slik, han innrømmet glatt at han ville betalt noen for å gjøre det om han kunne. Slike karer kommer jeg absolutt aldri til å satse på igjen for å si det mildt. Folk må inneha en god boevne ang å vedlikeholde og ivareta sitt eget hjem. Jeg klarer ikke å respektere og like en person i det lange løp om denne ikke fikser dette uten at noen må hjelpe denne med å få det til ved å pushe, mase mm. 

Endret 28. november 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er så lett å si man skal senke standarden når noen andre gjør jobben for deg. Da ser det tilsynelatende ut som partneren er hysterisk når realiteten er at barna ikke hadde kommet seg avgårde på fritidsaktiviteten, minst to hadde manglet rene klær, ingen hadde håndklær å tørke seg med etter dusjen og sengetøyet var så skittent at de ga kløe og eksem. Tro meg, jeg har vært der, flere ganger. Jeg har prøvd å senke standarden for å få den andre til å bidra. Resultatet har vært å bo i en grisebinge. Det er umulig å finne mental ro i et slikt hjem og det bidrar også til en masse ekstra stress i siste liten fordi noe må reddes. Løpe til trening, komme i selskap uten penklær, stressvaske før besøk, tørke undertøy med hårtørker og vaske opp for å ha servise til middag. Om det er kvinnen som er en slask eller en mann er likegyldig. Problemet oppstår når to stykker med totalt ulike forventninger og standard skal forsøke å leve sammen. Den som liker å ha det rent, ryddig og planlegge utvikler forakt mot den som trives i rot, kaos og tar ting på sparket, og motsatt. Spriket blir for stort. Den som liker å ha det ryddig får aldri fred i hodet på grunn av kaoset og må ofte kompensere for en ekstra voksen mens den som er avslappet til alt opplever den andre som masete.

Anonymkode: e8905...109

Ulike holdninger til hvor ein skal legge lista for ryddighet, orden m.v, har endret, og  her handler det mye om forventningspress, og oppdragelse . Foreldre var jevnt over langt dyktigere  å  deligere ansvar til barna, og kanskje kan mange kvinner ta noe selvkritikik her.  

Foreldre er oftest eit forbilde for disiplin og ordensregler hos  barna som de tar med inn i voksenalderen, og forandre på noen etter at ein er kom inn i voksenaldren kan vera utfordrende.

Anonymkode: b9ea8...7ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

I alle dager !

Hvem  kjøpt vaskemaskinen, og hvem  monterte den ?

Klesvask kan vera utfordrende  i forhold til progamvalg, men alt kan vel læres. ?

Hvem legger premissene for gulvasken ?

Hvem er kjøkkensjefen, og har oversikt over logistikken på kjøkkenet ?

Hvem setter opp menyen  ? 

Idag måtte fryseren og den som måtte ta initiativet å få kjøpt en ny, og menn måtte  bære den på plass, og  den montert den på sin fast  plass som var utfordringer. Døren  var for smal og  gr utstikknde lokkhengsler som  måtte demonteres. Mange menn innenfor min omgangskrets er handymenn, og renoverer regelmessig egen bolig , men  de får aldri noen tilbakemelding  på jobben de gjør. 

Poenget er  at ein kan ikkje "gi ros" dersom ein ikkje får noen "ros tilbake " 

Kvinner er generelt sett avhengi av å få tilbake meldinger på jobben de gjør for å føle seg verdisatt , men er det ofte igjennsidig.

Dersom ein lever i eit forhold der ein bare blir kritsert for det aller meste ein gjør så ender det vel oftast  garantert med samlivsbrudd.  

Anonymkode: b9ea8...7ad

Jeg betalte håndverkere for alt du nevner over som jeg ikke gjorde selv eller fikk hjelp med. Det var jeg og rørlegger/håndverker som bar inn vaskemaskin og oppvaskmaskin ja:) De var flinke, og fikk både betalt og takk, normal folkeskikk har jeg ikke noe problem med å utvise.
Det er sikkert vanskelig å tro, men han jeg var sammen med har aldri løftet, bært, pusset opp, hengt opp, malt eller fikset noe, noengang. Han har fyrt opp grillen en håndfull ganger, og det er faktisk det eneste jeg har sett av aktivitet utenom å kjøre til McDonalds. Bilen var min og mitt ansvar, han klippet heller aldri gress eller gjorde noen form for vedlikehold. Jeg krevde ikke det heller, all den tid jeg eier alle tingene og han ikke hadde noen interesse. Men, det er ikke uten grunn jeg sier at han ikke kunne bo her, og at han flyttet rett tilbake til mamma; han er ikke i stand til å ta vare på seg selv eller noen andre, punktum.

Hvor skal man begynne å gi ros, når noen ikke gjør -noenting- tenker du? Hvis du flytter inn hos noen som har kjøpt, renovert, pusset opp og dekorert et helt hus alene, synes du det faller på dem å rose deg, når du ikke bidrar eller engang prøver å bare ikke være til last, på ett eneste punkt? Jada, mega massiv tabbe å få barn med en såpass ubrukelig person, jeg bodde ikke sammen med ham når jeg ble gravid, og gjorde det heller ikke etter å ha pusset opp barnerommet, kjøpt inn alt til baby og ordnet der også før fødsel. 

Jeg har ikke noen spesielle premisser for å vaske gulv, støvsuge eller noe kjøkken av slik størrelse der det må til noen "logistikk". Tar du den siste skiva, så kjøper du nytt brød liksom. Meny har vi heller ikke, så om noen skulle ta seg såpass til rette at de dro for å handle mat så var det eneste man trengte et bankkort. Jeg har ikke tid eller energi til å være sur for at gulvvasken ikke er sånn jeg ville gjort det selv, eller at jeg ikke ønsket meg fiskeboller til middag.. jeg har barn og alt av hus og liv alene og har aldri klaget på at noen -har gjort noe-. Det er helt uproblematisk å gjøre noe hos meg hvis man vil. Jeg sier aldri nei takk, eller at det ikke er sånn jeg vil ha det. Jeg trodde jeg var ganske klar i innlegget på at dette handlet om en som ikke gadd.

 Jeg har derimot ikke noen skam eller problem med å si at jeg var svært misfornøyd med å bo sammen med noen som ikke prøvde å gjøre noe som helst noen gang. Og det er tullete å si at kvinner er avhengige av å få ros, jeg har aldri verken bedt om, forventet eller ønsket å få ros for å gjøre helt grunnleggende oppgaver i hjemmet mitt; det blir bare gjennomført og glemt. Slik er de fleste kvinner jeg kjenner også, det er ingen som ber om å bli priset for å ta fredagsvasken eller skifte sengetøy? Det gjøres, ferdig snakka. 

Om man kun greier å levere daglidagse oppgaver etter smisk og dulling, er man et barn, og når barn gjør husarbeid fortjener de ros og oppmuntring; er du en partner i et forhold og ikke vet hvordan det gjøres må du enten spørre og lære, eller bo for deg selv til du har funnet ut av voksenlivet. Det skal ikke falle på damer å lære voksne menn at de må bruke dobørste etter besøk på badet. Han var altså 35+, og dette nivået av inkompetanse og latskap vil jeg kalle på grensen til å være utviklingshemmet. Men han hadde sikkert satt pris på forsvaret fra en bror i åndenøden!

 

Anonymkode: 416a3...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg betalte håndverkere for alt du nevner over som jeg ikke gjorde selv eller fikk hjelp med. Det var jeg og rørlegger/håndverker som bar inn vaskemaskin og oppvaskmaskin ja:) De var flinke, og fikk både betalt og takk, normal folkeskikk har jeg ikke noe problem med å utvise.
Det er sikkert vanskelig å tro, men han jeg var sammen med har aldri løftet, bært, pusset opp, hengt opp, malt eller fikset noe, noengang. Han har fyrt opp grillen en håndfull ganger, og det er faktisk det eneste jeg har sett av aktivitet utenom å kjøre til McDonalds. Bilen var min og mitt ansvar, han klippet heller aldri gress eller gjorde noen form for vedlikehold. Jeg krevde ikke det heller, all den tid jeg eier alle tingene og han ikke hadde noen interesse. Men, det er ikke uten grunn jeg sier at han ikke kunne bo her, og at han flyttet rett tilbake til mamma; han er ikke i stand til å ta vare på seg selv eller noen andre, punktum.

Hvor skal man begynne å gi ros, når noen ikke gjør -noenting- tenker du? Hvis du flytter inn hos noen som har kjøpt, renovert, pusset opp og dekorert et helt hus alene, synes du det faller på dem å rose deg, når du ikke bidrar eller engang prøver å bare ikke være til last, på ett eneste punkt? Jada, mega massiv tabbe å få barn med en såpass ubrukelig person, jeg bodde ikke sammen med ham når jeg ble gravid, og gjorde det heller ikke etter å ha pusset opp barnerommet, kjøpt inn alt til baby og ordnet der også før fødsel. 

Jeg har ikke noen spesielle premisser for å vaske gulv, støvsuge eller noe kjøkken av slik størrelse der det må til noen "logistikk". Tar du den siste skiva, så kjøper du nytt brød liksom. Meny har vi heller ikke, så om noen skulle ta seg såpass til rette at de dro for å handle mat så var det eneste man trengte et bankkort. Jeg har ikke tid eller energi til å være sur for at gulvvasken ikke er sånn jeg ville gjort det selv, eller at jeg ikke ønsket meg fiskeboller til middag.. jeg har barn og alt av hus og liv alene og har aldri klaget på at noen -har gjort noe-. Det er helt uproblematisk å gjøre noe hos meg hvis man vil. Jeg sier aldri nei takk, eller at det ikke er sånn jeg vil ha det. Jeg trodde jeg var ganske klar i innlegget på at dette handlet om en som ikke gadd.

 Jeg har derimot ikke noen skam eller problem med å si at jeg var svært misfornøyd med å bo sammen med noen som ikke prøvde å gjøre noe som helst noen gang. Og det er tullete å si at kvinner er avhengige av å få ros, jeg har aldri verken bedt om, forventet eller ønsket å få ros for å gjøre helt grunnleggende oppgaver i hjemmet mitt; det blir bare gjennomført og glemt. Slik er de fleste kvinner jeg kjenner også, det er ingen som ber om å bli priset for å ta fredagsvasken eller skifte sengetøy? Det gjøres, ferdig snakka. 

Om man kun greier å levere daglidagse oppgaver etter smisk og dulling, er man et barn, og når barn gjør husarbeid fortjener de ros og oppmuntring; er du en partner i et forhold og ikke vet hvordan det gjøres må du enten spørre og lære, eller bo for deg selv til du har funnet ut av voksenlivet. Det skal ikke falle på damer å lære voksne menn at de må bruke dobørste etter besøk på badet. Han var altså 35+, og dette nivået av inkompetanse og latskap vil jeg kalle på grensen til å være utviklingshemmet. Men han hadde sikkert satt pris på forsvaret fra en bror i åndenøden!

 

Anonymkode: 416a3...0e3

Og bare til info; jeg har bært, skrudd opp kjøkken, fikset rør ved lekkasje under vask, skifter dekk, sjekker og fyller olje osv på bilen og montert inn fryser ja, selv. Jeg klipper hekk, renser takrenner, snekrer hyller til planteboden ute, maler hus og beiser terrasse jevnlig og skrur opp/ned det som trengs. Jeg trenger ikke å være "handyman" for noe av dette, bare normalt oppegående og selvdreven. Det meste man må kunne i et hjem kan man finne på youtube.. og hvis man ikke klarer å bære noe som er tungt så må man ha hjelp til det, enten du har penis eller ikke. Du greier heller ikke å bære et kjøleskap/vaskemaskin alene.

Anonymkode: 416a3...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er at kvinner er hysteriske.

Jorden går ikke under om man ikke støvsuger hver eneste søndag hele året. Vi menn har dessverre egenskapen å nyte livet litt i blant.

Anonymkode: 2c8d7...92f

Ikke tilfellet her.

At gulvet er litt støvete, kan jeg leve med. Men at kopper og kar står og størkner over flere timer, fordi mannen ikke evner å vaske opp etter seg, og jeg må ta det når jeg da for eksempel trenger stekepanna (som har stått med mat i siden kvelden før) og skal lage meg mat og samboer ikke er tilstede for å kunne ta det - ja, da klikker det litt for meg. 

Et hjem skal være funksjonelt. Ryddes og vaskes det ikke jevnlig, blir det alt annet enn funksjonelt. Men min mann virker ikke til å evne og tenke fremover. Hvor hyggelig er det å lage seg mat når kjøkkenet står på hodet??

Anonymkode: 0d5ed...a71

[AnonymBruker]

Jeg gjør vel kanskje 80% her hjemme. Men jeg elsker å lage mat da. Så jeg har jo middagen klar når han kommer hjem. Gidder jeg ikke eller er ikke i form for å lage mat så skaffer han jo middag. Enten lager han eller kjøper. Men å rydde er han ikke så god på. For han ser det rett og slett ikke. Han legger ikke merke til det. No er det bare han og jeg igjen her hjemme. Så det er lett å holde det ryddig no. Men jeg har ikke noe imot å ta litt ekstra til her. Han jobber mere enn meg slik at jeg ikke trenger å jobbe så mye. Når barna var her så var han kjempe flink til å ta med de på aktiviteter. Så ja jeg føler det er 50/50 når man deler det opp. 

Anonymkode: 9c194...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Problemet er at kvinner er hysteriske.

Jorden går ikke under om man ikke støvsuger hver eneste søndag hele året. Vi menn har dessverre egenskapen å nyte livet litt i blant.

Anonymkode: 2c8d7...92f

Nei, verden går ikke under. Men hvis man har to barn i barnehage og feks hund, så sier det seg selv at det blir skittent raskt. Smuler på gulvet, flekker som kan størkne (ikke alt man oppdager med en gang), gress/jord/sand i gangen osv. Setter seg under sokkene...og ungene skal jo også bruke gulvet til lek. 

Problemet oppstår når oppgaver utsettes og det hoper seg opp. Alt tar da lengre tid, og det blir mer tiltak å gjøre noe da det ikke tar 20min, men en time eller to+ for å få unnagjort alt.

Å støvsuge sjeldnere enn en gang i uken viser at man er uhygienisk. Det tar ikke lang tid å gjøre det en gang i uken. I tillegg fjernes støv og skit raskere enn at det går tid til å feste seg godt. Anbefaler robotstøvsuger for travle familier! 

Anonymkode: 8ff1a...bce