Be om å roe ned? Hva hadde du tenkt ?

[AnonymBruker]

Kan jeg be om å ha mindre kontakt i en periode? Hvordan gjør jeg det? Hvor mye skal jeg fortelle? Jeg er jo like betatt og har egentlig lyst å være med han " hele tiden",  men jeg er nødt å begrense det.

Aner faktisk ikke hva som er relevant informasjon så dette ble veldig langt.

Jeg, (kvinne )Innledet et forhold til en bekjent for litt over en mnd siden. Vi er begge voksne, ferdig med barn og ekser, jeg føler meg trygg på at han ønsker å tilbringe tid med meg, han gir mye, både fysisk berøring (som jeg elsker), tar iniativ til aktivitet på dagtid, tilbyr seg å spandere, han lager mat, føler meg alltid velkommen og ønsket, han gir komplimenter, vi har fantastisk sex, og alt er egentlig helt fantastisk. 

Problemet, for meg er at det går for fort. Vi har vært sammen 4 av de siste 5 dagene og det stresser meg på en eller annen måte slik at jeg mister grepet på hverdagen min. Jeg sliter med å sette grenser, både for meg selv og andre, jeg går i terapi for relasjonstraumer, og fungerer ikke veldig bra ( enda).

Jeg har vært 100% åpen, jeg synes vel egentlig jeg har altfor lite å gi for et forhold, men han overbeviste meg om at han forsto situasjonen, og at min baggasje vil ha konsekvenser for mine relasjoner, men han ønsket likevel å bli bedre kjent.

Det er vanskelig å begrense når det er så bra, 

 

Jeg vet fra før at han er en stabil mann, kjenner eksen hans, og barna våre hang sammen en stund i ungdomstiden. Vet jo en del, nok til å vite med 99 % sikkerhet at han ikke finnes voldelig, har iallfall vært en kjærestetype, og har normale, stødige relasjoner rundt seg.  

Vil legge til at selvom vi har sett hverandre mye er han overhodet ikke kontrollerende på noen måte, det er lite kommunikasjon de dagene vi ikke treffes, stort sett en mld eller to, men ingenting som føles invaderende eller stressende.

Når jeg ser hva jeg har skrevet tenker jeg jo at jeg aldri burde vært i et forhold når jeg har en så utrygg desorganisert tilknytning, men både han og terapeuten har tommel opp så langt. Og jeg liker han jo utrolig godt, så jeg ønsker å forsøke.

Anonymkode: 88a04...011

[AnonymBruker]

Det at han velger å ha eller ikke ha en relasjon med deg, ts, er hans ansvar. Man kan ikke si «jeg vil ikke - for din del - ha en relasjon til deg» til et likeverdig menneske. Det kan man kun si til noen som er en underordnet eller mindreverdig.

Så den tankegangen må du legge fra deg. Dersom du, for din egen del, ikke ønsker en relasjon? Da sier du det.

Dersom du trenger at dere - gitt at dere begge ønsker en relasjon - møtes mindre ofte? Da sier du det. Ikke si at du behøver at ting går «saktere» dersom du egentlig behøver mer egentid. For det er helt ok å behøve egentid på ethvert tidspunkt i en relasjon. Du står fritt til å si «jeg ønsker ikke være samboere på dette stadiet av livet» og la det være en forutsetning for relasjonen. Eller du kan si at du har andre sosiale prioriteringer flere dager i uka. Alt dette er helt ok. Men å omtale behovet for egentid som «å roe ned» blir feil. Behovet for egentid hører nemlig hjemme også i et etablert forhold. Har du behov for egentid feks 2-3 dager i uken permanent? Ok. Si det. Og er han ikke interessert i en slik premiss? Da avslutter dere relasjonen.

Anonymkode: d8396...176

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig og si at det har blitt litt mye for deg den siste tiden, og at du hadde satt pris på om dere kan gå litt langsommere fremover. 

Anonymkode: f0533...446