Hvordan samarbeide etter utroskap og brudd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Siden vi har så lite nettverk (ingen familie her) er vi rett og slett helt avhengig av å hjelpe hverandre for å få hverdagslogistikken til å gå rundt. Begge barna er veldig aktive med ulike fritidsaktiviteter, så det er møtepunkter (kjøring/henting) flere ganger i uken. Vi ønsker begge å være til stede på kamper, opptredener osv.

Det er også helt sinnsyke mengder klær og utstyr som skal fraktes mellom hjemmene, og alltid noe som er glemt. Bare denne uken har eksen vært innom meg tre ganger med saker og ting fra sist uke…. 

Anonymkode: c883d...70c

Hva om dere har en annen løsning ang barna, at de er hos dere to uker om gangen i stedet for en uke? At dere begge ønsker å være tilstedet på kamper og slikt, er jo bare forståelig. Men dere trenger ikke å være ved siden av hverandre. Å holde fysisk avstand er lov.

Ang klærne, kanskje det bør lages en sjekkliste slik at sjansen for å glemme noe reduseres.

Anonymkode: 72a50...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hva om dere har en annen løsning ang barna, at de er hos dere to uker om gangen i stedet for en uke? At dere begge ønsker å være tilstedet på kamper og slikt, er jo bare forståelig. Men dere trenger ikke å være ved siden av hverandre. Å holde fysisk avstand er lov.

Ang klærne, kanskje det bør lages en sjekkliste slik at sjansen for å glemme noe reduseres.

Anonymkode: 72a50...06d

Takk for innspill. Har allerede foreslått lengre intervaller på bosted, men det er ikke gjennomførbart på grunn av fars turnusjobb. Uaktuelt for han å bytte jobb. Tør ikke foreslå at de bor litt lenger hos meg, men at vi fremdeles deler på omsorgen sammen (noe jeg egentlig tror hadde vært det beste for alle…), for da går han rett i angrep. Har også laget liste, men den blir oversett/ikke fulgt. 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

Så vondt å høre at din samboer har behandlet deg så stygt. Utroskap er helt forferdelig, det innebærer en uendelig rekke med løgner og bedrag, og følelsen av å bli så grundig forrådt av noen man stolte på og trodde var sin nærmeste, er ubeskrivelig. Japp, jeg sitter i samme båten, noen uker foran deg i løypa bare. 
Når man er utro har man tatt valg om å skade en annen person. Forholdet man er i kan være bra eller dårlig, uansett er det ingen som fortjener å bli behandlet sånn. Den voksne måten å gå fra noen på er å kommunisere hva man ønsker, lenge FØR det går så langt at man velger utroskap. 
Det sagt, jeg tror et enkeltstående feiltrinn i fylla kan skje og ikke nødvendigvis er så veldig ondskapsfullt. (Gjentar det seg, derimot..) 
Med utroskap så blir jo samarbeidet om barna mye vanskeligere enn det kunne vært etter et litt mer redelig brudd. 
Men dessverre, min erfaring fra venninner, kolleger etc, er at de fleste menn går ikke fra familien sin uten å ha en ny dame på lur. Enten "in his bed or in is head". 

Og det du beskriver er dessverre helt vanlig. Personen som har vært utro og bedratt blir sint og vanskelig å ha med å gjøre etterpå. Det er så vanskelig å forstå, siden han/hun jo har fått det som de ville og har fått gå til det nye, frie livet.
Psykologen min nevnte at det har med skyldfølelse og dårlig samvittighet å gjøre, og at angrep og sinne gir en liten lettelse av de vonde følelsene for en stakket stund. Så jeg har fått beskjed om å forvente angrep, og bare overse de, fortsette med det jeg holdt på med. Det er kjempevanskelig! Min eks har sagt så utrolig stygge ting etter bruddet, for å rettferdiggjøre og unnskylde egne shitty valg og handlinger, at jeg ikke har klart å overse riktig alt. Men noe klarer jeg, og jeg feirer hver gang jeg får det til. Jeg får også full støtte fra eksens familie, som jeg har vært en del av i over 20 år. De er nesten like fortvilet som meg. Det hjelper veldig. 

Jeg har funnet veldig stor støtte og hjelp i en bok: Leave a cheater, gain a life. Av Tracy Scorn. Veldig praktisk, og du vil kjenne igjen SÅ utrolig mye. Anbefaler deg veldig å bestille den hvis du orker å lese på engelsk. 
 

Anonymkode: 75e1b...c4a

[AnonymBruker]

Ja, det ble kanskje ikke så mange praktiske tips til samarbeid om barna. Beklager det. Og det høres veldig slitsomt ut slik som du beskriver det. 
Men det viktigste tipset jeg har er den boka. Kan hende den vil hjelpe deg med hvordan du kan forholde deg til det vanskelige samarbeidet eksen din legger opp til. 

Anonymkode: 75e1b...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Så vondt å høre at din samboer har behandlet deg så stygt. Utroskap er helt forferdelig, det innebærer en uendelig rekke med løgner og bedrag, og følelsen av å bli så grundig forrådt av noen man stolte på og trodde var sin nærmeste, er ubeskrivelig. Japp, jeg sitter i samme båten, noen uker foran deg i løypa bare. 
Når man er utro har man tatt valg om å skade en annen person. Forholdet man er i kan være bra eller dårlig, uansett er det ingen som fortjener å bli behandlet sånn. Den voksne måten å gå fra noen på er å kommunisere hva man ønsker, lenge FØR det går så langt at man velger utroskap. 
Det sagt, jeg tror et enkeltstående feiltrinn i fylla kan skje og ikke nødvendigvis er så veldig ondskapsfullt. (Gjentar det seg, derimot..) 
Med utroskap så blir jo samarbeidet om barna mye vanskeligere enn det kunne vært etter et litt mer redelig brudd. 
Men dessverre, min erfaring fra venninner, kolleger etc, er at de fleste menn går ikke fra familien sin uten å ha en ny dame på lur. Enten "in his bed or in is head". 

Og det du beskriver er dessverre helt vanlig. Personen som har vært utro og bedratt blir sint og vanskelig å ha med å gjøre etterpå. Det er så vanskelig å forstå, siden han/hun jo har fått det som de ville og har fått gå til det nye, frie livet.
Psykologen min nevnte at det har med skyldfølelse og dårlig samvittighet å gjøre, og at angrep og sinne gir en liten lettelse av de vonde følelsene for en stakket stund. Så jeg har fått beskjed om å forvente angrep, og bare overse de, fortsette med det jeg holdt på med. Det er kjempevanskelig! Min eks har sagt så utrolig stygge ting etter bruddet, for å rettferdiggjøre og unnskylde egne shitty valg og handlinger, at jeg ikke har klart å overse riktig alt. Men noe klarer jeg, og jeg feirer hver gang jeg får det til. Jeg får også full støtte fra eksens familie, som jeg har vært en del av i over 20 år. De er nesten like fortvilet som meg. Det hjelper veldig. 

Jeg har funnet veldig stor støtte og hjelp i en bok: Leave a cheater, gain a life. Av Tracy Scorn. Veldig praktisk, og du vil kjenne igjen SÅ utrolig mye. Anbefaler deg veldig å bestille den hvis du orker å lese på engelsk. 
 

Anonymkode: 75e1b...c4a

Takk! Der hjelper å høre at jeg ikke er alene om å være i en slik situasjon. Det er ikke så mange som har kjennskap til omstendighetene rundt bruddet, fordi forholdet aldri ble offentlig, og det er uskyldige barn på begge kanter som må skånes for foreldrenes drama. Vet ikke om familien til eksen vet hva som har foregått. Kontakten med de og hans venner er dessverre minimal. 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du misforstår. Jeg vil aldri ha han tilbake, men jeg vil skape en god relasjon til barnas far som jeg uansett kommer til å dele deles omsorg og forpliktelse med livet ut. Forholdet til elskerinnen er angivelig allerede avsluttet, hun gikk tilbake til sin eks. 

Anonymkode: c883d...70c

Beklager å måtte si det, men det høres ut som du ønsker mer kontakt enn hva nødvendig er. Nei, du trenger ingen god relasjon til barnas far. Det kan ikke tvinges frem om han ikke er interessert. Jo mer pågående du er, jo mer unnvikende blir han.

Det eneste dere trenger er å ha klare avtaler på når, hvor og hvordan dere skal samarbeide om barna (som for øvrig er såpass store at de snart ikke trenger dere for å planlegge for dem). 
 

Der behøves ingen småprat dere imellom, en kaffekopp i ny og ne, ringes for å snakke om hva dere har gjort med barna osv osv. Det går ikke slik ting er nå, han vil ikke, er ikke interessert. Derfor kan du ikke tvinge det frem, du må la det gå!

Jeg føler med deg altså, virkelig! Jeg skjønner det er tøft. Men du gjør det verre ved å prøve å få til en relasjon når han ikke ønsker det. La ham gå, konsentrer deg om deg selv og ungene. De klarer seg, så lenge de ser at du greier deg❤️ 

Anonymkode: 684a9...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Beklager å måtte si det, men det høres ut som du ønsker mer kontakt enn hva nødvendig er. Nei, du trenger ingen god relasjon til barnas far. Det kan ikke tvinges frem om han ikke er interessert. Jo mer pågående du er, jo mer unnvikende blir han.

Det eneste dere trenger er å ha klare avtaler på når, hvor og hvordan dere skal samarbeide om barna (som for øvrig er såpass store at de snart ikke trenger dere for å planlegge for dem). 
 

Der behøves ingen småprat dere imellom, en kaffekopp i ny og ne, ringes for å snakke om hva dere har gjort med barna osv osv. Det går ikke slik ting er nå, han vil ikke, er ikke interessert. Derfor kan du ikke tvinge det frem, du må la det gå!

Jeg føler med deg altså, virkelig! Jeg skjønner det er tøft. Men du gjør det verre ved å prøve å få til en relasjon når han ikke ønsker det. La ham gå, konsentrer deg om deg selv og ungene. De klarer seg, så lenge de ser at du greier deg❤️ 

Anonymkode: 684a9...47b

Jeg forstår hva du mener, men klarer ikke skjønne hvordan det skal gjennomføres. F.eks vil han at vi skal feire jul sammen (hos meg), men vil ikke snakke om problemer som angår barna😭

Begge barna har utfordringer knyttet til sosiale relasjoner og vennskap, og det ene har også tendenser til skolevegring. H*n har også et helserelatert problem som skaper bekymring og som i min verden krever likeverdig oppfølging fra begge foreldrene. Poenget med delt omsorg er jo å oppdra, forsørge og støtte barna i fellesskap? 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Min (eks) mann forlot meg etter å ha levd et dobbeltliv i flere år. Han innledet et emosjonelt og seksuelle forhold til en felles bekjent, vi valgte til slutt å gå fra meg. Hele livet mitt kollapset, og jeg har fått store personlige utfordringer i kjølvannet av bruddet (depresjon, søvnproblemer, økonomiske problemer, sosiale vansker, osv). Vi var gift, og hadde bodd sammen i 16 år før alt gikk i grus. 

Vi har to barn sammen (i mellomtrinnet), og har alltid vært likeverdige foreldre for disse. Noe annet en delt omsorg har aldri vært et tema en gang, men jeg har store problemer med å tilpasse meg situasjonen jeg ufrivillig har blitt kastet inn i. Det finnes ingen omsorg eller forståelse for min situasjon hos eksen. Han har rett og slett sluttet å bry seg om meg, og det er vel mest forakt og fortvilelse som kjennetegner vår relasjon nå. Samtidig må vi jo forholde oss til hverandre for livet på grunn av barna, men HVORDAN skal jeg klare det? 

Barna trives ikke med sitt nye liv, men vil ikke snakke om det. De utagerer hos meg istedenfor, og jeg er SÅ SLITEN. Er helt alene her, ingen familie eller nære venner her jeg bor. Mine folk er på andre siden av landet… Så, jeg har ingen støtte i hverdagen og ingen å drøfte problemene med. 

Anonymkode: c883d...70c

Når man blir likegyldig til sin eks, sånn at man ikke har et snev av følelser igjen så klarer man fint å holde fokuset på hva som er best for barna. 

Har du ikke fått noen venner dit du har flyttet? Det er jo litt rart 

Anonymkode: b2211...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår hva du mener, men klarer ikke skjønne hvordan det skal gjennomføres. F.eks vil han at vi skal feire jul sammen (hos meg), men vil ikke snakke om problemer som angår barna😭

Begge barna har utfordringer knyttet til sosiale relasjoner og vennskap, og det ene har også tendenser til skolevegring. H*n har også et helserelatert problem som skaper bekymring og som i min verden krever likeverdig oppfølging fra begge foreldrene. Poenget med delt omsorg er jo å oppdra, forsørge og støtte barna i fellesskap? 

Anonymkode: c883d...70c

Jeg tror du gjør lurt i å takke nei til forslaget om å feire jul sammen i år. Det blir sannsynligvis unaturlig og rart, en stemning barna fanger opp og som legger en stor demper på julekvelden for dem. 
 

Du kan ikke la ham diktere deg. Han kan ikke bestemme seg for at han ikke vil ha kontakt, men han vil feire jul sammen, så da står du der klar til å ta imot ham med ribba i ovnen?! 
 

Del jula i to, og ta med deg ungene til din familie de dagene du har dem, om du har mulighet til det. Så faller du ikke for fristelsen å møte ham i romjula når han er ensom og trenger selskap når det passer for ham.

Dersom han ikke er villig til å samarbeide så tett som du ønsker, skal du ikke stå på pinne for ham å ta ham imot når han finner det for godt!

Jeg skjønner det er ekstra krevende når barna har utfordringer, da er det selvsagt godt å være to. Å ideelt sett vil delt omsorg innebære et tett og godt samarbeid til det beste for barna, men i mange mange tilfeller er ikke det realiteten. Og da er det bra nok at dere greier å være gode støttespillere for barna hver for dere, i samarbeid med skole og andre instanser. 

Anonymkode: 684a9...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når man blir likegyldig til sin eks, sånn at man ikke har et snev av følelser igjen så klarer man fint å holde fokuset på hva som er best for barna. 

Har du ikke fått noen venner dit du har flyttet? Det er jo litt rart 

Anonymkode: b2211...9b0

Jo, har mange venner og gode kollegaer (heldigvis), men mine nærmeste bor på en annen kant av landet. Har heller ingen familievenner, som også kjenner barna.

Opplever  at felles venner trekker seg unna, syntes sikkert det er vanskelig og unaturlig å holde kontakten hver for oss. Vi har f.eks brukt å feire nyttårsaften med naboene, men i år er vi ikke inkludert der. 

Anonymkode: c883d...70c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg forstår hva du mener, men klarer ikke skjønne hvordan det skal gjennomføres. F.eks vil han at vi skal feire jul sammen (hos meg), men vil ikke snakke om problemer som angår barna😭

Begge barna har utfordringer knyttet til sosiale relasjoner og vennskap, og det ene har også tendenser til skolevegring. H*n har også et helserelatert problem som skaper bekymring og som i min verden krever likeverdig oppfølging fra begge foreldrene. Poenget med delt omsorg er jo å oppdra, forsørge og støtte barna i fellesskap? 

Anonymkode: c883d...70c

Hvis han er komfortabel nok til å forvente å feire jul sammen med den han har vært utro mot i årevis så kan det være at du ikke har vært tydelig nok. Jeg tror kanskje at det som skal til for å føle deg bedre er at du tar tilbake litt makt med å sette dine egne grenser. Det er ikke sånn at det for barna er bedre med et dårlig forhold mellom mamma og pappa enn et ikkeeksisterende forhold. Vel og merke at dere ikke bruker barna som budbringere.

Si rett ut at fra nå av foretrekker du epostkontakt om det ikke er noe akutt. Bare si at dette har vært et så stort sjokk at du trenger ro for å omstille deg. Det får han forholde seg til. Det skal faktisk litt til for at han tror at han er velkommen på julemiddag uten videre da.

Du skriver at dere er likeverdige foreldre. Du bør dermed ha ganske mye tid for deg selv. Klarer du å benytte denne tida til å komme deg ovenpå? Kan det være at du skal se mer på hva du kan gjøre med denne tida?

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 minutt siden):

Hvis han er komfortabel nok til å forvente å feire jul sammen med den han har vært utro mot i årevis så kan det være at du ikke har vært tydelig nok. Jeg tror kanskje at det som skal til for å føle deg bedre er at du tar tilbake litt makt med å sette dine egne grenser. Det er ikke sånn at det for barna er bedre med et dårlig forhold mellom mamma og pappa enn et ikkeeksisterende forhold. Vel og merke at dere ikke bruker barna som budbringere.

Si rett ut at fra nå av foretrekker du epostkontakt om det ikke er noe akutt. Bare si at dette har vært et så stort sjokk at du trenger ro for å omstille deg. Det får han forholde seg til. Det skal faktisk litt til for at han tror at han er velkommen på julemiddag uten videre da.

Du skriver at dere er likeverdige foreldre. Du bør dermed ha ganske mye tid for deg selv. Klarer du å benytte denne tida til å komme deg ovenpå? Kan det være at du skal se mer på hva du kan gjøre med denne tida?

Det handler nok mest om at han ikke har noe alternativ til julefeiring, og at barna har vært så tydelige på at de vil at vi skal feire jul sammen som gjør at han vil det…. Slik situasjonen er nå ville ikke ungene fått det særlig fint om de visste at en av oss satt alene på julaften. Vi har kun vært oss fire i jula i årevis… Men ingen av oss gleder seg, nei. 

Jeg jobber dog med grensesettingen. Syntes det er vanskelig (og unaturlig) og ikke bry seg om noen jeg har delt halve livet med…. Jeg prøver å bruke tiden alene på fine ting, men det er faktisk litt begrenset hva jeg rekker for det er mye med barna også når de bor hos sin far (oppfølging av fritidsaktiviteter og logistikk). Har også hatt barna mye ekstra da han har reist bort en del (det er jeg glad for da…). Har mer behov for familetid en alenetid… 

Anonymkode: c883d...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Takk for respons. Jeg har forsøkt både fastlege, privat psykolog, kommunalt tilbud og vært til individuelle samtaler hos FVK. Føler det hjelper meg litt der og da, men så går det rett ned i kjelleren igjen når det oppstår et eller annet i dialogen mellom meg og eksmannen. 

 

Anonymkode: c883d...70c

Du er i en sorgprosess og det tar tid. Og den tiden må du ta, det er dessverre ingen snarveier eller bakdører der.

Anonymkode: 63c04...6f7

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det handler nok mest om at han ikke har noe alternativ til julefeiring, og at barna har vært så tydelige på at de vil at vi skal feire jul sammen som gjør at han vil det…. Slik situasjonen er nå ville ikke ungene fått det særlig fint om de visste at en av oss satt alene på julaften. Vi har kun vært oss fire i jula i årevis… Men ingen av oss gleder seg, nei. 

Jeg jobber dog med grensesettingen. Syntes det er vanskelig (og unaturlig) og ikke bry seg om noen jeg har delt halve livet med…. Jeg prøver å bruke tiden alene på fine ting, men det er faktisk litt begrenset hva jeg rekker for det er mye med barna også når de bor hos sin far (oppfølging av fritidsaktiviteter og logistikk). Har også hatt barna mye ekstra da han har reist bort en del (det er jeg glad for da…). Har mer behov for familetid en alenetid… 

Anonymkode: c883d...70c

Så dere er ikke like likeverdige foreldre når det kommer til stykket. Har dere i det hele tatt en samværsavtale?

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 minutt siden):

Så dere er ikke like likeverdige foreldre når det kommer til stykket. Har dere i det hele tatt en samværsavtale?

Nei, ingen skriftlig avtale. Han vil ikke ha noe skriftlig. Møtte opp på meklingstime, men ikke FVK utover det. 

Anonymkode: c883d...70c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, ingen skriftlig avtale. Han vil ikke ha noe skriftlig. Møtte opp på meklingstime, men ikke FVK utover det. 

Anonymkode: c883d...70c

Det høres ikke normalt ut. Det skal være en skriftlig samværsavtale. Sånn som menn hyler om mødre som nekter samvær er det helt utrolig at denne fyren ikke ønsker noe skriftlig for sin egen del. Spesielt når han har vært utro i årevis. Det sier meg at han anser deg for å være noen han snurrer rundt lillefingeren etter eget forgodtbefinnende. Ikke rart at han tar det som en selvfølge at han er velkommen på julaften. Kommer han og går som han vil ellers også? Og så skal du innrette deg etter han og stå klar med kaffen?

Det er faktisk mulig at barna utagerer mot deg og ikke han fordi det er blitt sånn at du er den i familien som bare skal ta i mot dritt fra andre. Du skal ikke se bort fra at de tar etter han.

Om du ikke klarer å forlange en skriftlig avtale for din egen del, så kan du si til han at det er best for barna å ha forutsigbarhet. Og hvis ikke det holder så får du hinte om at du setter fram krav om bidrag på bakgrunn av at barna er hos deg 100% reelt sett. Kanskje det er ren egeninteresse som skal til for at denne stuten tar seg sammen.

Dette fikser du, TS. Men det krever faktisk at du retter deg opp og slutter å ta i mot BS. Så skal du se at du får mer respekt fra barna også.

[AnonymBruker]

Du bør føre regnskap for når ungene er hos deg. Sett deg ned i kveld og rekonstruer bakover så langt du husker/kan dokumentere.

Så må du lage utkast til samværsavtale. Du kan bruke denne malen: https://www.bufdir.no/familie/samlivsbrudd/foreldresamarbeidsavtalen/ Her bruker du den faktiske fordelingen basert på hvor ungene tilbringer tiden sin. Er ungene 60/40 så skriver du det. Send over og gi han en frist (2 uker?) på å signere. Er han uenig får han komme med et annet forslag. Vil han ikke signere på noe som helst så kall inn på fvk (Så får han sitte der å forklare for andre voksne hvorfor han ikke gidder å gjøre en minimumsinnsats for samarbeid).

Samtidig kan du søke NAV om å fastsette og innkreve barnebidrag. Bruk oversikten over faktisk fordeling av ungene. Det blir opp til far å dokumentere at barna er hos han 50% av tiden, og det vil bli vanskelig for han siden du har meldinger som viser at du tar ungene både seint og tidlig og har ført oversikt.

Så må du sette MYE tydeligere grenser. Er ungene hos far? Ja, da tar du et steg tilbake. Skole og fritidsaktiviteter henviser du til far. Ringer han tar du ikke telefonen. Sender han melding svarer du bare om det brenner. Mangler han noe, så er han i stand til å handle det på butikken. Videre så sender du ikke med ting som ikke kommer tilbake. Klarer han ikke å sende viktige ting tilbake så MÅ han stå for det selv. Det være seg utstyr eller klær eller hva som helst. Han skal ikke innom hjemmet ditt flere ganger i uken.

Og han skal I HVERT FALL ikke feire jul med deg. Det er ikke synd i han. Det blir derimot synd på deg og ungene om du tillater at det blir en sippejul, der alle skal sitte og minnes og sørge over det som har vært. Det kan du, som mor, bare ikke gjøre mot ungene dine.

 

Anonymkode: 401cd...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler nok mest om at han ikke har noe alternativ til julefeiring, og at barna har vært så tydelige på at de vil at vi skal feire jul sammen som gjør at han vil det….  

Anonymkode: c883d...70c

Det er du som er den voksne og du som bestemmer i ditt eget hjem. Høres ut som det er på tide du tar sjef-buksene på og markerer et standpunkt, både over for han og for barna faktisk. Er begge barna gutter, og har de allerede lært av faren hvordan man overkjører deg? 

Anonymkode: 99df1...554

[AnonymBruker]

Du må heve hodet og stille krav og sette klare grenser.

Nei, dere feirer ikke jul sammen. Så 

Og dere skal til FVK og sette opp skriftlig samværsavtale. Dette er noe du trenger mht diverse stønader også til NAV.

 

Anonymkode: d8cfc...33c