Er søsken virkelig verdt det?

[AnonymBruker]

Trenger en liten pep!

Uplanlagt gravid i uke 7, har et barn på 2 fra før.

Jeg. Vil. Ikke. Ha. Fler!

Kjenner ingen glede over dette svangerskapet. Vet hvor sinnsykt hardt det er å ha baby. Tror ikke jeg klarer det hele en gang til. Oppe og surre hele natten. Sove 1 time der og 40 min der døgnet igjennom i månedsvis. Det gjør vondt å tenke på!!

2-åringen er så stor og flink nå. Nå er det jo gøy! Også skal vi seriøst tilbake til start?

Mannen gleder seg ellevilt, så er liksom ikke bare å ta en abort heller.

Men jeg klarer ikke å se for meg at jeg får til dette en gang til.

 

Anonymkode: d470b...82e

[AnonymBruker]

 Vil du ikke ha flere barn så vil du ikke. Din kropp, du bestemmer. Ta vare på barna du allerede har 😊

Anonymkode: 6c419...848

[AnonymBruker]

Det her er desverre kun dere som kan svare på. For noen er det verdt det, og for noen er det fullstendig uaktuelt å gå igjennom en gang til. 

Jeg hadde startet med å ytre mine helt dønn ærlige tanker til mannen, og si at du er veldig usikker på om du klarer å gå igjennom det en gang til. Kanskje han har gjort seg noen tanker rundt det, eller kan reflektere litt over hvordan han eventuelt kan hjelpe deg, dersom du sto med mye av ansvaret alene. Og i enden så er det kun du alene som kan ta avgjørelsen, du skal ikke gå igjennom et svangerskap og alt som hører med, for å tilfredsstille noen andre. 

Anonymkode: b8e5d...b41

[AnonymBruker]

For meg var virkelig søsken verdt det, når jeg så hvor mye glede de hadde av hverandre. Og med nr to er du mer rutinert. Den store overgangen for min del var fra 0 til 1. Nr to fikk på ren rutine, så merket ikke mye forskjell på to kontra en. 

Men det er dere to som må avgjøre, og til syvende og sist deg. Men å ta abort i et forhold dersom den ene gjerne vil ha, kan jo risikere å drepe forholdet. 

Anonymkode: 569c3...f67

[AnonymBruker]

Det er jo umulig å si, men for hva det er verdt; ja, det er verdt det. Jeg har to barn selv, og de har en halv/stesøster på fars side i tillegg, og jeg har selv en halvsøster som er 13 år yngre. Alle disse søskenforholdene kunne potensielt vært problematiske, men våre tre jenter er så fine og har utviklet gode søskenforhold etter hvert (5 år mellom hver). Min søster og jeg vokste knapt opp sammen, men i dag er hun en av mine nærmeste. Personlig elsket jeg babytiden, men jeg har venner som hatet det. I ettertid er det likevel en kort del av livet, som du selv sier, nå er h*n to og det begynner å bli gøy.

Anonymkode: 84856...3d1

[AnonymBruker]

Nei, ikke verdt det!

Anonymkode: 708b6...38b

[AnonymBruker]

Jeg har tre søsken og kunne like gjerne vært enebarn, vi har nesten ikke kontakt, men det har ikke skjedd noe vondt mellom oss, vi er bare for ulike. Jeg sier ikke at det er slik med de fleste men du vet aldri hvordan søsken blir eller er for hverandre. Og uansett tenker jeg at det er ikke det du må ta beslutningen din ut ifra. 

Anonymkode: 32030...a06

[AnonymBruker]

Jeg vil nå si at 2 er enklere enn 1. Enebarn krever ofte veldig mye oppmerksomhet av foreldrene. De som har enebarn i min omgangskrets må stadig tilrettelegge og lete etter noen å være sammen med når de skal på aktiviteter, hytta og ferier. Behovet blir større med alderen. Barn liker nemlig å være med andre barn. Søsken holder hverandre med selskap og det er fint å  ha noen å dele oppveksten sin med. Barn med søsken lærer dessuten mange viktige sosiale ferdigheter 

Anonymkode: 038f1...7f0

[AnonymBruker]

Gratulerer med spiren!

Jeg har en søster som er to år yngre. I barndommen hadde vi ikke så mye til felles, men nå i voksen alder setter jeg virkelig pris på henne! Hun er også en kjær tante for mine barn.

Mine to barn har også to års mellomrom. Svangerskapet var tøft, med hyperemesis i ni måneder. Jeg følte meg ikke som noen god mor for eldste, og var veldig usikker på hvordan alt skulle gå. Men det gikk veldig fint! Babytiden var enklere andre gang, og gikk mye fortere. Da yngste rundet året begynte jeg å føle at det var enklere med to enn med én, for da hadde de selskap i hverandre.

Nå er de tenåringer. De krangler selvsagt litt innimellom, men ikke mer enn at jeg tenker at det er godt at de har noen å bryne seg på. Stort sett har de en veldig omsorg for hverandre, og jeg synes at det er godt å tenke på om at det skulle skje noe med meg så har de uansett hverandre. (Jeg var alvorlig syk en periode, går bedre nå.)

Anonymkode: 8e647...f5d

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger en liten pep!

Uplanlagt gravid i uke 7, har et barn på 2 fra før.

Jeg. Vil. Ikke. Ha. Fler!

Kjenner ingen glede over dette svangerskapet. Vet hvor sinnsykt hardt det er å ha baby. Tror ikke jeg klarer det hele en gang til. Oppe og surre hele natten. Sove 1 time der og 40 min der døgnet igjennom i månedsvis. Det gjør vondt å tenke på!!

2-åringen er så stor og flink nå. Nå er det jo gøy! Også skal vi seriøst tilbake til start?

Mannen gleder seg ellevilt, så er liksom ikke bare å ta en abort heller.

Men jeg klarer ikke å se for meg at jeg får til dette en gang til.

 

Anonymkode: d470b...82e

Din kropp ditt valg.

Jeg har mange barn, og med ett unntak (kolikk) har de alle hatt godt sovehjerte men skjønner godt din bekymring 

[AnonymBruker]

En ting til. Hvis tanken på lite søvn plager deg allerede nå, så går det kanskje an å legge en plan om at mannen sparer opp ferie og er ekstra hjemme den første perioden? Hvis det blir for ille kan du også sykemeldes så mannen kan ta deler av permisjonen? Psykisk helse er også helse, og det er verdt å ta på alvor!

Samtidig så er det ofte den første som har størst sjanse for kolikk og sover dårligst, nummer to er ofte enklere!

Anonymkode: 8e647...f5d

[AnonymBruker]

Jeg håper det 😅 ble også uplanlagt gravid, men med nr 2 da. Hater selv babytiden og gruet meg veldig. Denne babyen var helt motsatt av første, og sov veldig mye. Jeg har lyst til å ha tre barn (men ikke en ny baby..) en gang, så må vel gjennom det igjen.. 

Anonymkode: 20569...2b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Vil du ikke ha flere barn så vil du ikke. Din kropp, du bestemmer. Ta vare på barna du allerede har 😊

Anonymkode: 6c419...848

Hva med fosterets rett til liv?

Anonymkode: e8891...aa4

[AnonymBruker]

Jeg synes det var vært det. Og her var det både tøft svangerskap, tøff fødsel og det første året var krevende. Så jo en stund, så orket jeg ikke tanken på flere. Men da barnet var 3 år, så startet vi å prøve på nestemann. Her er barna i dag 17 og 22 år, og de har et helt fantastisk forhold. Og jeg hadde faktisk lyst på nummer 3 og, men det ønsket ikke mannen.

Selv vokste jeg opp som enebarn, har en halvsøster som er 15 år eldre, men hun flyttet ut da hun var 16 år. Men i dag som voksne, så har vi et veldig godt forhold.

Anonymkode: 91f43...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva med fosterets rett til liv?

Anonymkode: e8891...aa4

Hva med fosterets rett til å få slippe å komme til verden som uønsket?

Anonymkode: 35c5b...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva med fosterets rett til å få slippe å komme til verden som uønsket?

Anonymkode: 35c5b...85d

Hvis dette barnet får lov til å leve, tror jeg neppe det vil føle seg uønsket, selv om man må legge om noen praktiske rutiner.

Enebarn får mye oppmerksomhet og av og til litt rare, mens barn som har søsken, har alltid noen å leke med og utvikler sosiale ferdigheter ingen foreldre eller barnehage kan gi; å gi et barn et lite søsken, er en fantastisk gave som utallige barn har hatt stor glede av.

Anonymkode: 9d271...008

[Jdz]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har tre søsken og kunne like gjerne vært enebarn, vi har nesten ikke kontakt, men det har ikke skjedd noe vondt mellom oss, vi er bare for ulike. Jeg sier ikke at det er slik med de fleste men du vet aldri hvordan søsken blir eller er for hverandre. Og uansett tenker jeg at det er ikke det du må ta beslutningen din ut ifra. 

Anonymkode: 32030...a06

Dette. Jeg er ikke close med noen av mine søsken, ikke i det hele tatt, og har (dessverre) aldri vært det heller.

TS: Jeg kan ikke engang se for meg hvor tøff småbarnsperioden må være for noen som egentlig ikke har lyst på flere barn. Ta en prat med gubben og si det som det er. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva med fosterets rett til liv?

Anonymkode: e8891...aa4

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med fosterets rett til å få slippe å komme til verden som uønsket?

Anonymkode: 35c5b...85d

Man kan ikke snakke om liv for et 7 uker gammelt foster. Jeg er enig i at abort bør være en veloverveid avgjørelse og man kan helt sikkert leve et godt liv som "uønsket", men dette bør ene og alene avgjøre av den som skal bære frem barnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis dette barnet får lov til å leve, tror jeg neppe det vil føle seg uønsket, selv om man må legge om noen praktiske rutiner.

Enebarn får mye oppmerksomhet og av og til litt rare, mens barn som har søsken, har alltid noen å leke med og utvikler sosiale ferdigheter ingen foreldre eller barnehage kan gi; å gi et barn et lite søsken, er en fantastisk gave som utallige barn har hatt stor glede av.

Anonymkode: 9d271...008

Forskning viser noe helt annet en hva du tror der. Les deg opp før du sprer masse rykter og fordommer mot enebarn.

Vi er i samme situasjon TS, gruer meg, men tror det blir det beste på sikt. 

Anonymkode: 5f752...509

[AnonymBruker]

Om du velger å få barnet, så må du rett og slett avtale med far at han tar svært mye av jobben. 

De to barna kommer mest sannsynlig å få mye glede av hverandre. Et enebarn krever ofte mer av foreldrene.

Husk at noen babyer er svært enkle å ha med å gjøre. Jeg hadde en skikkelig sovebaby. Permisjonen føltes som en kjempelang ferie 😃

Anonymkode: f09a9...3a0

[AnonymBruker]

JA!!! Det er så inderlig verdt det! 
når jeg ser hvor ekstremt mye glede mine har av hverandre er jeg sjeleglad jeg fikk 2 tette! 
Og nr 2 var en mye mindre overgang enn å få nr 1. 

Mye mye enklere på alle måter!

Masse lykke til ts ❤️ 

Tro på at dette blir godt dor familien 😃

Anonymkode: c3c49...498