Kronisk sykdom. Hvordan formidle at jeg ikke klarer å være med på ulike ting?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått diagnose på en kronisk sykdom som setter begrensninger i livet.

Jeg har foreløpig kun fortalt den nærmeste familien. 

Hvordan formidle på best mulig at jeg gjerne vil være med på aktiviteter, men ikke klarer akkurat nå?

Jeg vil jo gjerne bli spurt om å være med på ting. Noen/en del ganger skjønner jeg at jeg må si nei. 

Jeg kan ikke unnskylde meg til evig tid. Anta at de som spør, vet. Hva svarer jeg uten å være sytete? 

Jeg er ikke min sykdom. Jeg er forsatt der. 

Anonymkode: 3426e...b4a

[Daria]

Jeg sier som regel bare rett ut at jeg ikke klarer/orker/er i form til/har kapasitet til å være med (uten å gå i detaljer om sykdom, det er ikke interessant eller relevant og alle vet at jeg er kroniker). Enten akkurat den gangen, hvis jeg har håp om at det skal la seg gjøre ved en senere anledning, eller at det er en aktivitet jeg ikke lenger kan gjøre. Jeg gir gjerne uttrykk for å ha lyst, men unnskylder ikke - det er jo ikke viljestyrt eller noe jeg kan noe for.

[AnonymBruker]

Takk @Daria 

Det er nettopp det at man ikke skal forklare eller unnskylde eller utbrodere hvorfor man sier nei. Kanskje det viktigste wer å si at man har lyst, men ikke får det til akkurat nå? 

Bare så nytt for meg så vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. 

Anonymkode: 3426e...b4a

[AnonymBruker]

"Det høres veldig gøy ut, og det har jeg lyst til, dessverre kan jeg ikke i dag" 

Anonymkode: 5784d...fb8

[Daria]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk @Daria 

Det er nettopp det at man ikke skal forklare eller unnskylde eller utbrodere hvorfor man sier nei. Kanskje det viktigste wer å si at man har lyst, men ikke får det til akkurat nå? 

Bare så nytt for meg så vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. 

Anonymkode: 3426e...b4a

Det gjelder å finne balansen mellom å være positiv og å være realistisk, og (i den grad det er mulig) finne hvor grensene går - og foreslå alternativer. Nei, jeg orket Ikke bli med på hyttetur, men jeg vil gjerne ta en kaffe en dag til uka. Samt, hvertfall hvis du har like variabel og ustabil form som meg - takk ja med forbehold. Jeg "advarer" stadig on risikoen for at jeg melder avbud på kort varsel - da vet folk om det og har mer forståelse de gangene det skjer. 

Men det er vanskelig, både å akseptere selv hvordan ting har blitt og å formidle det til andre på en enkel måte. Du vil gå på noen smeller både på den ene og andre måten (jeg gjør fortsatt det etter fire år) - vær snill mot deg selv og åpen (uten å være for detaljert) mot andre - de fleste tar gjerne hensyn og viser forståelse, men de må bli fortalt at du trenger det. Hver gang.