Tinglyst eierandel av bolig -hva med «eierandel» av lån?

[AnonymBruker]

Dødsbo sceniarie.

Part 1 har tinglyst eierbrøk på 40%, og part to har tinglyst eierbrøk på 60%.
De har felles lån i banken på ca 6 millioner. 
Boligen er taksert til 10 millioner.

Hvordan vet vi som er igjen hvordan lånet skulle fordeles når det ikke er skrevet noe sted? Part 1 mener at 6 millioner (lån) skal trekkes ifra taksten på 10 millioner, for at brøkdelen så skal fordeles 40% til part 1, og 60% til arvinger. Da sitter part 1 igjen med 1,6 mill.

En arving mener at part 1 skal ha 40% av 10 millioner, og så betale ut halve lånet som utgjør 3 millioner, altså at part 1 sitter igjen med 1 million.

Hva blir riktig her? Det er ikke skrevet noe annet enn denne tinglysningen på 40/60 på eiendommen, og part 1 mener at det var avtalt med part 2 at lånet også skulle fordeles 40/60. Mtp innbetalinger så ble det over tid satt inn forskjellig del til en konto som ble brukt til felles regninger, men de kan ikke spores direkte, og arving mener at part 2 har betalt mer pga annet forbruk. 

Ingen felles arvinger her, og part 1 arver ikke part 2.

Anonymkode: 4d68a...773

[AnonymBruker]

Hvis det ikke finnes noen skriftlig avtale på fordelingen av denne gjelden, så må dere vel høre på den eneste gjenlevende av den økonomiske avtalen? Blir ikke det rimelig?

Det virker logisk at part 1 er ansvarlig for 40% av gjelden hvis han/hun også eier 40%. Alternativet er at part 1 bare gikk inn med 1 mill i EK og måtte ta halve lånet for å kunne oppnå 40% eierskap, imens part 2 gikk inn med 3 mill i EK. Tror ikke du at to stykker som er ryddige nok til å tinglyse skjevt eierskap også ville vært ryddige nok til å ha en skriftlig avtale om at EK er enda mer skjevdelt?

 

Anonymkode: 681a7...037

[AnonymBruker]

Skjevdelingen er jo selvsagt fordi den ene parten gikk inn med mer EK enn den andre, så her skal det trekkes fra lån på 6mill og så skal resten fordeles med 40/60% brøk.

Anonymkode: a155e...1c4

[AnonymBruker]

Må nevne at det var endel inntektsforskjeller på part 1 og 2, der par 1 tjente ca 500.000 i året, og part 2 nær 900.000 i året, om det har noe å si.

ts

Anonymkode: 4d68a...773

[AnonymBruker]

Dersom det ikke er avtalt noe annet, skal gjelden de begge er ansvarlig for, deles likt.

Part 1 eier 40% av bolig, dvs 4 mill, og er ansvarlig for 3 mill av gjelden.

Dersom det kan sannsynliggjøres at part 1 bare er ansvarlig for 40% av gjelden, f.eks ved at det er det som er ført som gjeld på skattemelding alle år etter at gjelden ble tatt opp, vil det være rimelig å legge det til grunn.

Siden part 1 er den som vil tjene på å være ansvarlig for en mindre del av gjelden, har dessverre dennes påstand mindre vekt hvis det ikke legges fram noen form for bevis.

Anonymkode: 68506...543

[AnonymBruker]

Her mener part 1 at lånet er avtalt å fordeles etter eierbrøk, men det er tydeligvis kun en muntlig avtale. Part 1 viser til at størrelsen på lånet er likt det hver part hadde alene før de kjøpte bolig sammen, samt at part 1 ikke ville fått et lån av banken på den størrelsen mtp betjeningsevne, slik at det støtter part 1 sin forklaring på fordeling.

Banken kan ikke si noe her, de viser til private avtaler. Presiserer at muntlige avtaler er like gyldener som skriftlige, men bevisbyrden er vanskeligere. Part 1 mener at de skjevdelte innbetalingene på felleskostnader beviser at part 2 betalte mer av lånet og hadde større eierandel av lånet.

ts

Anonymkode: 4d68a...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her mener part 1 at lånet er avtalt å fordeles etter eierbrøk, men det er tydeligvis kun en muntlig avtale. Part 1 viser til at størrelsen på lånet er likt det hver part hadde alene før de kjøpte bolig sammen, samt at part 1 ikke ville fått et lån av banken på den størrelsen mtp betjeningsevne, slik at det støtter part 1 sin forklaring på fordeling.

Banken kan ikke si noe her, de viser til private avtaler. Presiserer at muntlige avtaler er like gyldener som skriftlige, men bevisbyrden er vanskeligere. Part 1 mener at de skjevdelte innbetalingene på felleskostnader beviser at part 2 betalte mer av lånet og hadde større eierandel av lånet.

ts

Anonymkode: 4d68a...773

Hvordan de fordelte gjeld og renteinnbetaling i skattemeldingen skal vise ansvarsforhold da bare ektefeller har lov å fritt fordele dette. Det er da bare å gå inn i de siste skattemeldingene og se fordelingen.

Anonymkode: 68506...543

[AnonymBruker]

Gift eller samboere?

Anonymkode: a84b4...57a

[AnonymBruker]

Samboere.

De har ikke gjort endringer på skattemeldingen, så alt har kommet 50/50 slik banken sendte det.

ts

Anonymkode: 4d68a...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samboere.

De har ikke gjort endringer på skattemeldingen, så alt har kommet 50/50 slik banken sendte det.

ts

Anonymkode: 4d68a...773

Jeg ville brukt advokat. Men når de er samboere skal det vel gå etter hva de faktisk har betalt på lånet. Hvis en betaler lån og den andre forbruk, er det den klassiske samboerfella. Det er nedbetalingen på lånet som teller. 

Anonymkode: a84b4...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville brukt advokat. Men når de er samboere skal det vel gå etter hva de faktisk har betalt på lånet. Hvis en betaler lån og den andre forbruk, er det den klassiske samboerfella. Det er nedbetalingen på lånet som teller. 

Anonymkode: a84b4...57a

Altså, for den delen som er nedbetalt. Resten av lånet er vel 50/50, med mindre det finnes en skriftlig avtale på noe annet? Muntlig avtale blir vanskelig å bevise når den ene parten er død. Som sagt: Advokat.

Anonymkode: a84b4...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samboere.

De har ikke gjort endringer på skattemeldingen, så alt har kommet 50/50 slik banken sendte det.

ts

Anonymkode: 4d68a...773

Det betyr at dette er den juridiske avtalen, ansvaret er 50/50. Dette er også hva som er tatt hensyn til i den enkeltes skatteoppgjør. Part 1 har da dratt nytte av lavere skatt enn faktisk innbetaling ville gitt, siden part 2 har betalt større del. Men part 1 har da hvert år akseptert at gan er ansvarlig for halve lånet.

Anonymkode: 68506...543

[AnonymBruker]

Boligverdi og lån er to separate ting.

Eierandel i huset betyr at part 1 eier 40 %, dvs 4 mill. Part 2 eier 60 %, dvs 6 mill.

Hefter de likt for lånet? I så fall betyr det at begge hefter for 3 mill hver.

Her har de nok gått inn med ulik egenkapital, 

Skal man gjøre en annen fordeling enn dette må det argumeteres for at eierandel er endret, til eksempel gjennom verdiøkning i oppussing, og at part 1 har betalt mer enn 40 % av dette arbeidet. Da kan man kanskje komme frem til at Part 1 har kjøpt en del av skillet mellom 40 og 60 %. Dette må part 1 bevise.

Anonymkode: 01fc9...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville brukt advokat. Men når de er samboere skal det vel gå etter hva de faktisk har betalt på lånet. Hvis en betaler lån og den andre forbruk, er det den klassiske samboerfella. Det er nedbetalingen på lånet som teller. 

Anonymkode: a84b4...57a

Det tror jeg ikke har noe å si så lenge lånet teknisk sett er 50/50 fordelt.

Vi eier 50/50 og lånet står på oss begge. Samboer tjener mer, og setter derfor over mer enn meg til en felles konto jeg eier, og han disponerer. Huslånet vårt trekkes fra den kontoen, som teknisk sett er min, men vi skjevfordeler ikke ansvaret for lånet eller eierandelene i huset av den grunn.

Når banken sender inn opplysningene til skattemeldingen så står 50% av lånet på oss begge, og det er det vi godtar og sender inn. Det betyr at det er sånn skatteetaten, banken og vi anser som riktig fordeling av lånet. Da har det ikke noe å si hvordan vi har fordelt utgiftene oss i mellom.

Anonymkode: eeec9...181