Hvordan si til samboer at jeg ønsker brudd på grunn av manglende forpliktelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg ønsker ikke kritikk av min preferanse for å være gift når man er i et forpliktende forhold. Har heller ikke sagt at jeg ikke har følelser. Poenget med tråden var å få råd om hvordan formulere meg på best mulig måte. Det har jeg fått, og det takker jeg for.

TS

Anonymkode: f6985...97a

ingen kritiserer det hellermen du ønsker ikke råd, det er problemet - eller i allefall ikke meninger somikke er lik dine egne. Da er det liksom umulig, kanskej det er slik å være i en relasjon med deg også, det er enten eller? 

Anonymkode: 1c6c6...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

ingen kritiserer det hellermen du ønsker ikke råd, det er problemet - eller i allefall ikke meninger somikke er lik dine egne. Da er det liksom umulig, kanskej det er slik å være i en relasjon med deg også, det er enten eller? 

Anonymkode: 1c6c6...ece

Jeg ønsker råd om hvordan formulere meg overfor ham, ikke råd om hvordan jeg kan endre meg og begynne å synes at ekteskap er tull. Jeg har fått råd og tatt dem til meg. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

Thanos skrev (27 minutter siden):

Menn flest trekker seg ikke helt plutselig fra noe helt uten grunn, helt utav det blå. Det ligger noe bak her som du enten ikke vil fortelle oss eller som du rett og slett ikke vet selv.

Måten du kommuniserer dette på i HI, får meg til å stusse på om han er fokuset. Har han fått sett noen små drypp og hint i ting du sier og gjør over tid, som gjorde at han skjønte at giftemål ikke ble aktuellt? Dersom han brukte den fremgangsmåten du beskriver, så er det selvsagt en elendig måte å behandle deg på! Uten tvil. Og at du mister følser for at pga, er fullt forståelig. Jeg klarer bare ikke å se noe logikk i at en fyr som har det supert med dama si, over natten dropper ut av et bryllup han dagen før virket gira på.

Han nekter altså å forklare. Og da er vi like fast. Av en eller annen grunn skryter han til andre om forholdet vårt, tar med meg på julebord og viser meg stolt frem der, forteller meg at han elsker meg hver dag, prøver seg på sex hver dag og bidrar i forholdet ellers. Så ingen logisk forklaring, der er jeg enig med deg. Hvis han er misfornøyd og mener at vi ikke passer sammen som par, kan han jo bare gå.

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vi har felles økonomi og full oversikt over hverandres inntekt, gjeld og det økonomiske ellers. Han har ingen sjenerende gjeld. Bruker å være flink med pengene ellers. 

Anonymkode: f6985...97a

Ok. Veldig merkelig situasjon.. 

Bare det i seg selv, at dere ikke kan kommunisere, er jo nok til å ødelegge. Det kan jo være noe å si også, når du skal dumpe han. Det hadde jeg gjort.

Du spør om hvordan du skal formulere deg, du må jo bare si det du føler, det er egentlig veldig rart å spørre KG om det. Vil du gå så vil du gå liksom, og du vil gå av de grunnene du har. Du trenger ikke bedre argumenter enn at du faktisk bare ikke vil mer og ser heller for deg å leve alene enn med han.

Men om jeg skal finne på hva du skal si, om det var meg i denne situasjonen.... så har du jo for det første det med at det er viktig for deg å gifte deg, du har jo din dealbreaker bare der. På toppen av det, så er det å bli forlatt ved alteret, det er jo et enormt svik å avlyse når kjolen er kjøpt og gjester er invitert, han driter deg ut og han gjør deg selvsagt usikker på han og hele forholdet med et sånt stunt. Og som om ikke det var nok, så vil han ikke si HVORFOR?!........... Å komme over å bli forlatt ved alteret, ville jo krevd at man gikk i parterapi og virkelig vrengte sjela og fikk en felles forståelse av hva som skjedde og hvorfor, og jobbet sammen med å komme forbi det og lande på et bedre sted. Når han ikke kommuniserer engang, da er det jo kjørt. 

Selv for oss som ikke synes det er noe viktig å gifte oss, så hadde det å avlyse bryllupet midt i vært et enormt svik, og det å ikke ville snakke om hvorfor etterpå, vanskelig å tilgi og komme over. For ikke å si umulig. Han dreit seg kraftig ut da han avlyste bryllupet, og satte virkelig inn dødsstøtet for hele forholdet med å ikke ville snakke om det eller jobbe med det etterpå.

Anonymkode: c80e4...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2024 den 14.41):

Nå er jeg faktisk overbevist om at du ødela alt når du fridde til han (og starta hele prosessen mens han sikkert stod på sidelinjen). Han liker deg egentlig ikke mer, men han har prøvd å holde sammen. Ta nå bare og dump han (for hans egen del) istedefor å sitte her å krangle. For en meningsløs tråd. 

Anonymkode: 1e958...f50

Det er ikke ts du snakker til og siterer der nå, men en tilfeldig deltaker i tråden...Du må lese anonymkoden i bunnen av hvert innlegg.

Anonymkode: 3641d...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2024 den 13.27):

Vi har ikke ulike roller. Vi er to likestilte personer som har valgt å være hverandres nærmeste familie. Og lysten har gjennom 15 år sammen aldri vært noe problem. 

Tror nok heller det er holdninger i kategorien "1800 tallet ringte og ville ha meningene sine tilbake", som gjør at man blir sittende igjen ensom, alene og bitter, i disse dager. 

Anonymkode: 94400...419

Selv om det finnes enkelte menn som trives i mer likestilte relasjoner, og også noen som liker å ta den feminine rollen der kona bestemmer, planlegger og er sjef, så er det likevel slik at de aller fleste menn trives best og føler seg mest vel med å leve i tråd med det som er maskuline trekk, løse problemer, ta ledelse, planlegge, gjøre ting. 

Det som gjør at folk er ensomme i disse dager er at kvinner fordi vi er indoktrinerte til det tror vi må finne oss et "likestilt" parforhold der vi kontrollerer, og krever og maser på menn om å være mest lik oss og at når de er det så mister vi tenningen på dem. Kvinner har blitt lurt av samfunnet og feminismen. Vi kan ha like retter, og like plikter i samfunnet, uten at det trenger å gli over i pardynamikk, og det at vi i så stor grad internaliseres disse meningene du fronter her, og at det er noe galt med oss dersom vi vil ha en manne-mann, er det som gjør at flere og flere ikke får til parforholdet. 

Anonymkode: ca03e...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Selv om det finnes enkelte menn som trives i mer likestilte relasjoner, og også noen som liker å ta den feminine rollen der kona bestemmer, planlegger og er sjef, så er det likevel slik at de aller fleste menn trives best og føler seg mest vel med å leve i tråd med det som er maskuline trekk, løse problemer, ta ledelse, planlegge, gjøre ting. 

Det som gjør at folk er ensomme i disse dager er at kvinner fordi vi er indoktrinerte til det tror vi må finne oss et "likestilt" parforhold der vi kontrollerer, og krever og maser på menn om å være mest lik oss og at når de er det så mister vi tenningen på dem. Kvinner har blitt lurt av samfunnet og feminismen. Vi kan ha like retter, og like plikter i samfunnet, uten at det trenger å gli over i pardynamikk, og det at vi i så stor grad internaliseres disse meningene du fronter her, og at det er noe galt med oss dersom vi vil ha en manne-mann, er det som gjør at flere og flere ikke får til parforholdet. 

Anonymkode: ca03e...ee2

En manne-mann er såvidt jeg skjønnet en driftig, maskulin kar som vet hva han vil og lederstillinger familien. Du nevner også å løse problemer. 

Men denne mannen lar io familien sin bare drive og har ingen kontroll. Kona er i ferd med å forlate ham fordi han oppfører seg idiotisk. Mener du at han egentlig er en kneblet manne-mann som ikke tør å leve som seg selv fullt ut fordi han ikke finner ei dame (annerledes enn ts) å leve tradisjonelt med? 

Anonymkode: a634f...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En manne-mann er såvidt jeg skjønnet en driftig, maskulin kar som vet hva han vil og lederstillinger familien. Du nevner også å løse problemer. 

Men denne mannen lar io familien sin bare drive og har ingen kontroll. Kona er i ferd med å forlate ham fordi han oppfører seg idiotisk. Mener du at han egentlig er en kneblet manne-mann som ikke tør å leve som seg selv fullt ut fordi han ikke finner ei dame (annerledes enn ts) å leve tradisjonelt med? 

Anonymkode: a634f...653

Svaret mitt var til AB, ikke til problemstillingen til TS. 

Anonymkode: ca03e...ee2

[Eureka!]

Jeg synes du er skikkelig tøff dame og heier på deg etter leste HI. For deg er det viktig å være gift om skal leve i tosomhet, og du setter grenser og står opp for deg selv.

Men saken nå er antagelig ikke at du ønsker å forlate mannen PGA at han ikke vil gifte seg? Men at du mistet følelsene for ham pga at han ikke ville ta steget og binde seg til deg/gi deg den respekten du fortjener som kvinne som ønsker å være gift.
På en måte samme men stor forskjell også. Og det er nok dette du må forklare. Som vil gjøre det til et "normalt brudd".. Det er nok derfor bedre å si at følelsene dessverre gikk over, ikke elsker ham mer, vokst fra hverandre, at dere ikke ønsker det samme, samme verdier osv. Fremfor å legge det på PGA at han ikke ville gifte seg. Men si det som det er rett og slett; du har en standard! Den standarden er å være gift (etter normalt antall år som samboer). Han oppfyller ikke din standard og det er da ditt personlige valg å heller leve alene.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En manne-mann er såvidt jeg skjønnet en driftig, maskulin kar som vet hva han vil og lederstillinger familien. Du nevner også å løse problemer. 

Men denne mannen lar io familien sin bare drive og har ingen kontroll. Kona er i ferd med å forlate ham fordi han oppfører seg idiotisk. Mener du at han egentlig er en kneblet manne-mann som ikke tør å leve som seg selv fullt ut fordi han ikke finner ei dame (annerledes enn ts) å leve tradisjonelt med? 

Anonymkode: a634f...653

Er enig i denne! En manne-mann sørger for at hans kvinner føler seg trygg. Han setter en ring på henne for å vise verden at hun er "taken". Med mindre begge synes samboerskap er det ideelle samlivet.

Også til TS. Det å selv ønske ekteskap og tydelig vise ditt ønske, som du har gjort ved å fri til ham, der han konstant undertrykker ditt ønske... for det er det han da gjør hvert eneste år dere ikke er gift. Det er å gå på akkord med seg selv. Det gir en dynamikk der du sitter å ønsker noe, som han ikke gir deg. Det blir nærmest som de som er i situationships, der den ene holder den andre på vent, og på en evig audition. Med mindre samboeren din tydelig har betrygget deg med at giftermålet kun er utsatt pga noe, så har han i praksis sagt NEI til ditt frieri. Alle forstår at man velger å gå om får Nei som svar på å fri. 

Anonymkode: 621e8...69b

[AnonymBruker]

Her er det ting som burde ha vært tatt tak i for lenge siden, men det er det ikke noe å gjøre med nå. 
 

Skjønner ikke at du har giddet å være i dette «forholdet» 3 år etter at han avslo det planlagte bryllupet uten noen forklaring. Høres jo nesten ut som om han slo opp, men så ble ikke dette tatt videre av noen av dere. 
 

Syns du bør gjøre det slutt. Det er jo ditt hjem dere bor i, så er han som må komme seg ut. Er jo bare å si at dere er for forskjellige til at dere funker i et forhold. Mulig han føler akkurat det samme, men liker deg godt nok til at du er grei å henge med i hverdagen. 
 

Blir litt usikker på hva du egentlig vil med tråden her. Hvis forholdet er over så spiller det vel egentlig ikke noen rolle hva man sier, eller hvordan man sier det. Bortsett fra at det er greit å prøve å gjøre det så ryddig og voksent som mulig. 

Anonymkode: 5cb44...fac

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Klippet bort tekst
Blir litt usikker på hva du egentlig vil med tråden her. Hvis forholdet er over så spiller det vel egentlig ikke noen rolle hva man sier, eller hvordan man sier det. Bortsett fra at det er greit å prøve å gjøre det så ryddig og voksent som mulig. 

Anonymkode: 5cb44...fac

 

AnonymBruker skrev (På 27.11.2024 den 12.03):

Klippet bort tekst fra startinnlegget ti lTS

Så hvordan legge frem at jeg ønsker å bryte fordi han har bestemt seg for å ikke gifte seg? 

P.S. Jeg ønsker overhodet ikke å "true med brudd for å tvinge ham til å gifte seg". Jeg mener faktisk at forholdet nå ikke er tilfredsstillende, og ønsker å heller være alene.

Anonymkode: f6985...97a

Anonymkode: 25b38...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 10.09):

Jeg ønsker råd om hvordan formulere meg overfor ham, ikke råd om hvordan jeg kan endre meg og begynne å synes at ekteskap er tull. Jeg har fått råd og tatt dem til meg. 

Anonymkode: f6985...97a

«Jeg elsker deg ikke lenger».

«Jeg ønsker ikke å være sammen med deg lenger»

Hvor vanskelig kan det være da? Har aldri hørt om at det er formuleringsvansker som får folk til å bli i et forhold.

Anonymkode: 7b0e3...9ef

[AnonymBruker]

Tenker at det kan være passende å si noe om sviket hans, og hvordan det har gjort at du har gradvis mistet tilliten til ham som person over tiden. Å miste tillit til den som skal være din nærmeste ødelegger de gode følelsene, og de bygges ned. Kanskje umerkelig først, men etter en tid blir man plutselig oppmerksom på det, og man ser en tydelig endring. Da får man gjerne en sorg, en tristhet, eller en gjennomstrømning av vonde følelser som river ned den nå tynnslitte barrieren som vernet om kjærligheten 💔

Anonymkode: 571cf...4d8

[Pingvinen]

Pga manglende forpliktelse, som er viktig for meg, og løftebrudd, har jeg mistet mye av mine følelser for deg. Derfor ønsker jeg at vi går fra hverandre. Sånn

[AnonymBruker]

Men TS, du må jo ikke finne på å gifte deg nå? Med to barn hver fra før av, han bor hos deg i ditt hus, betaler ikke leie? Å gifte seg nå i din situasjon er jo bare lage masse økonomisk rot for deg og dine barn fremover? Hvorfor skulle du ønske å gjøre det? 😱

Anonymkode: 4f8c3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 11.11):

Mener du at han egentlig er en kneblet manne-mann som ikke tør å leve som seg selv fullt ut fordi han ikke finner ei dame (annerledes enn ts) å leve tradisjonelt med? 

Anonymkode: a634f...653

Ikke den du spør, men jeg tror det.

Menn endrer seg alt etter den kvinnen de er sammen med. Vil man at mannen skal gifte seg, må man være den dama han vil gifte seg med. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke den du spør, men jeg tror det.

Menn endrer seg alt etter den kvinnen de er sammen med. Vil man at mannen skal gifte seg, må man være den dama han vil gifte seg med. 

Anonymkode: 4d986...be4

Ja, men da må han finne seg ei anna dame enn ts, da.

Anonymkode: a634f...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke den du spør, men jeg tror det.

Menn endrer seg alt etter den kvinnen de er sammen med. Vil man at mannen skal gifte seg, må man være den dama han vil gifte seg med. 

Anonymkode: 4d986...be4

Eller så kan dama finne seg en mann som både er snill og klok i stedet for slikt narsissistiske oppgulp.

Anonymkode: 621e8...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2024 den 12.41):

Det er ingen ulike scenarioer. Etter at han har "blåst av" forlovelsen, noen få uker før dato var satt og brudekjolen bestilt, kan han si hva som helst. Jeg tror ikke på det. Jeg hadde ikke blitt, nei. For da hadde han giftet seg med meg kun for at jeg ikke stikker. Det er ikke godt nok. 

Jeg vil heller ikke tvinge ham til noe. Jeg har fridd til ham da jeg trodde han var på gli. Han lot som han ønsket å gifte seg, men ville egentlig ikke. Så han er imot ekteskap med meg. Da ønsker jeg å bryte, for han kan ikke tilby meg det jeg ønsker.

TS

Anonymkode: f6985...97a

Jeg tenker du har kommet frem til en løsning her.. jeg er enig med deg. 

Anonymkode: 44cc1...ec6