Fravær jobb (prøver) - gode råd?

[AnonymBruker]

Hvordan forholder dere dere til jobb ifbm alle undersøkelser, egguttak og innsett? Har dere noen gode tips? 

Man får jo sykemelding ved uthent/innsett, men forteller dere til jobben hva grunnen er til at dere er mye borte? 
Jeg synes dette er så privat, så syns det er så ubehagelig og skulle dele, samtidig vet jeg jo at en god dialog viktig. Jeg kvier meg jo skikkelig. Forteller jeg at jeg bruker tiden på å bli gravid. 

Anonymkode: 690d9...04a

[AnonymBruker]

Har/hadde samme problemet. Har alvorlig angst, og mye fravær "uten grunn" er veldig vanskelig for meg. Har derfor hatt problemer med å kunne stille til psykologbehandling samtidig fordi det blir så mye fravær. I tillegg var jeg ny i jobben da vi startet i begynnelsen av 2024. 

For min del ordnet det seg ved at det viste seg at jobben var grusom, både leder og kollegaer, så det var lettere å drite i det. Er per akkurat nå (enn så lenge) gravid, og har fått ny jobb. 

Det jeg forsøkte å gjøre var å legge alle ultralyder og blodprøver utenfor kjernetid (tidlig om morgenen, av og til åpnet klinikken 15 min før pga meg), og så ga jeg beskjed så tidlig som mulig om at "onsdag 15. mars skal jeg ha en behandlingsdag så jeg vil ha fravær hele denne dagen. For denne behandlingsdagen vil jeg få en sykemelding", eller noe lignende. Kom det en oppfølgingstime (typisk ultralyd) som jeg ikke klarte å legge til tidlig om morgenen, tok jeg den som lunsj og tok taxi frem og tilbake fra klinikken for å ha minst mulig fravær. Kostet meg 5-600 kroner i taxi den dagen, men hadde fravær på omtrent akkurat 30 min, slik at det kun ble lunsjen. Da ga jeg ikke beskjed om fravær, stakk meg bare unna disse 30-40 minuttene. Og jeg ga også beskjed til klinikken om at dette måtte være effektivt og gå raskt for jeg hadde dårlig tid pga jobben. 

Ellers er det jo bare å forsøke å drite i det. Tenke at du har krav på denne helsehjelpen på lik linje med fysioterapi eller dialyse, og at du må ta i mot denne hjelpen. Ei venninne av meg sa: "Drit i det, det er bare en jobb!!", og en annen venninne sa at "du har virkelig viktigere ting å tenke på nå enn fraværet ditt. Det er lovlig, og du får sykemelding for det meste. Du har rett til å ha fravær, og "alle" har fravær i perioder pga helsen". 

Men jeg syns det var grusomt selv. 

Anonymkode: c9216...e1f

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det forresten til nærmeste kollega og sjef etterhvert, det ble for vanskelig å lyge rundt for meg.. Og etter å ha fortalt det gikk jeg selvfølgelig rundt med angst for å bli oppsagt før prøvetiden var over.. Så det førte liksom med seg noe negativt det også..

Men det hjelper virkelig å være åpen med de aller nærmeste, man tenger ikke å fortelle mye eller alt, men folk er generelt mer forståelsesfulle og fleksible når de forstår litt mer hva det går i. Jeg tror det er helt menneskelig, og gjelder for de fleste av oss på de fleste arenaer i livet. 

 

Anonymkode: c9216...e1f

[AnonymBruker]

Jeg har vært ærlig og delt. Både med leder og med kollegaer, men jeg er åpen som person. Vet du, da spiren til slutt satt, ble flere kollegaer av meg så rørt at de gråt av glede på mine vegne ❤️ Det var bare så uforventet og så veldig fint å se hvor mye de brydde seg om meg.

Anonymkode: 62052...ee0

[AnonymBruker]

Uff denne har jeg også fundert mye på. Jeg har holdt det for meg selv. Jeg har en fleksibel jobb med mye frihet til å ta hjemmekontor. Så jeg har bare lagt inn i kalenderen at jeg har en privat avtale så kan folk anta at jeg er hos legen, tannlegen etc. 

Dette har gått greit men syns det var veldig stress en uke da jeg måtte komme inn hele 6 ganger for blodprøve/UL… 

Du kan jo bare si at du skal til legen? Eller så kan du finne på noe som er mindre privat, f.eks at du har vondt i ryggen og må til fysio? Eller mer vagt «jeg har noe helserelatert som krever litt oppfølging de neste ukene». 

Anonymkode: 05f2a...f3d

[AnonymBruker]

Jeg er til utredning/behandling hos legespesialist? 

Anonymkode: 58e4b...9aa

[AnonymBruker]

Første to-tre forsøkene var det ikke så vanskelig å skjule. 

Skyldte på tannlege ved sjekk første gang, en legetime andre forsøk. Selve uttak -dag mellom - innsett, tok jeg bare egenmelding med "forkjølelse". 

Men i fortsettelsen var det nedregulering, jeg ble overstimulert, flere timer, og mer uforutsigbarhet. Konsentrasjonen var ikke på topp. Da delte jeg bare med leder, og fikk god støtte. 

Anonymkode: a8659...416

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til sjefen og min nærmeste kollega. Har veldig fleksibel jobb, og kunne nok stort sett klart å «lure meg unna», men vi holdt på med prosessen i 1,5 år, og jeg synes det er lettere at folk vet enn at jeg må lyge. Min mannlige sjef på 64 år var veldig forståelsesfull og støttende. 

Anonymkode: cde3a...061

[AnonymBruker]

Ikke lyv på deg andre ting, det får så fort følger. Jeg innså en gang at jeg sannsynligvis hadde gjort en vanskelig situasjon verre for en kollega ved å stille spørsmål og vise interesse (trodde jeg) rundt det hun uoppfordret fortalte at var grunnen til sykemeldingen - det viste seg i ettertid at det handlet om helt andre ting. Jeg ville vært åpen mot nærmeste leder (det gjør som regel ting enklere), andre kollegaer trenger ikke vite annet enn at du er borte, evnt at du har legetime. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenke at du har krav på denne helsehjelpen på lik linje med fysioterapi eller dialyse, og at du må ta i mot denne hjelpen

Akkurat den sammenlikningen ville jeg vært svært varsom med å si høyt. Det er helsehjelp du har rett på og rett på fravær for, men den er ikke livsnødvendig og uunngåelig og ufrivillig - å framstille den som det er ikke måten å få forståelse på.

Anonymkode: 19151...6c5