Søsken er alkoholiker, og hvert tilbakefall går utover meg

[LaSinforosa]

Jeg elsker min søster og vi har hatt et utrolig sterkt bånd hele livet, vi er begge i 30-årene nå.
Da hun begynte å misbruke alkohol kom det ut mye sinne rettet mot meg, i de aller fleste anledninger. Det meste har vært verbalt, men også noe fysisk. Jeg har stått med åpne armer etter hver tilfelle fordi jeg vet hva alkoholmisbruk kan gjøre med et menneske. Jeg har også bare villet hjelpe og har strukket meg langt utover hva min egen helse har hatt godt av. Jeg har satt én grense: ikke oppsøk meg når du er beruset. 
Hun sprakk nylig og tok kontakt med meg, jeg sa at jeg ikke aksepterte det. Hun slang på røret og sendte rundt 50 meldinger med veldig sårende innhold. Jeg sliter også psykisk selv og har ikke sovet den siste uken fordi jeg er så lei meg. Det er ikke lett lenger å bare se gjennom fingrene på ting hun sier fordi hun er syk, og jeg har kommet til et punkt hvor jeg skjønner at jeg på alvor må beskytte meg selv fordi jeg er isolert og nedbrutt pga dette.

Spørsmålet mitt er egentlig hva du ville gjort i en sånn situasjon. Hvordan går jeg frem for å si at jeg trenger avstand, men at hun fortsatt må forstå at jeg alltid vil være der? Det virker jo så motstridende. 

Hvis hun følger gamle mønstre vil hun sikkert snart sende meg en melding om hvordan det går med meg, som om den siste kommunikasjonen aldri skjedde. Jeg trenger råd til hva jeg kan svare da.
 

 

[AnonymBruker]

Finnes det noe gruppe eller forening for pårørende til alkoholikere?  Du kunne trenge profesjonelle råd. Men, den oppførselen kan ikke unnskyldes med alkohol. Din søster må ta ansvar for det hun gjør. Du får gi tydelig beskjed at nå vil du ha helt fred en periode. Og da tar du ikke tlf eller leser melding i den perioden. 

Anonymkode: c178b...a63

[LaSinforosa]

Takk. Det finnes absolutt, og det er bare sosial angst som får meg vekk fra å gå på et møte. Håper jeg får til det når denne situasjonen kommer litt på avstand. Det finnes også en pårørendetelefon som kan være verdt å prøve igjen. 
Det er fint å få bekreftelse på at det er greit å sette grenser, det er vanskelig når det er en man er så glad i. 

[AnonymBruker]

Høres veldig fornuftig ut å ringe pårørendetelefonen 👍 Og uansett må du ta vare på deg selv. Det er heller ikke bra for din søster at hun får fortsette å behandle deg så dårlig. Da trenger hun jo ikke å ta tak i egen oppførsel og misbruk. Klem ♥️

Anonymkode: c178b...a63

[AnonymBruker]

Pårørendetelefon? Få hjelp av din fastlege til å finne frem til riktig kontaktpunkt (dette viste jeg ikke selv, før jeg ble fortalt det på et avrusningssted)

Anonymkode: 73e73...043

[AnonymBruker]

LaSinforosa skrev (7 timer siden):

Takk. Det finnes absolutt, og det er bare sosial angst som får meg vekk fra å gå på et møte. Håper jeg får til det når denne situasjonen kommer litt på avstand. Det finnes også en pårørendetelefon som kan være verdt å prøve igjen. 
Det er fint å få bekreftelse på at det er greit å sette grenser, det er vanskelig når det er en man er så glad i. 

Men kvifor er ho så innmari sint på nettopp DEG??

 

Anonymkode: f1941...078

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men kvifor er ho så innmari sint på nettopp DEG??

 

Anonymkode: f1941...078

Ikke trådstarter her.

Alkoholikere kan vere utrolig langsinte, og gi alle andre skylden for egen tilstand uten egentlig noen god grunn, dette for å si til seg selv  "det er ikke min skyld att jeg drikker, men alle andre sin". Dette for å forsvare eget misbruk og kunne fortsette uten å måtte ta ansvar for eget liv. 

Det kan fint vere nok att søster her har gjort helt vanlige "søskenting" oppigjennom, som småkrangler og vanlige intriger en ser i søskenflokker, og så går de å gnager på det i åresvis. 

Du har garantert gått ett søsken på nervene i årenes løp, tenk om de tok opp hver minste lille ting hver gang de var irritert på livet? 

Anonymkode: 0e010...c85