Barn nummer 3?

[AnonymBruker]

Vi har to fine barn på 2 og 4 år. Mannen har alltid sagt at det holder med to barn, og selv om jeg alltid har drømt om flere barn, så har jeg slått meg til ro med at vi kun har to barn. Det er først nå barna har begynt å sove gjennom hele natten på egne rom, og kommer kanskje inn til oss 1-2 ganger i uken. De leker veldig fint sammen og har masse glede av hverandre (selv om de til tider også kan krangle som søsken gjør). Jeg har endelig begynt å føle meg litt ovenpå igjen, etter noen år med lite søvn og mye ansvar. Mannen jobber i perioder langt borte, så nesten alt ansvaret ligger på meg. Og det kan til tider være ganske slitsomt med to små barn. 
 

For noen uker nevner mannen at han «har lyst på en liten en» om noen år, og jeg kjente at det raknet litt for meg. Det er jo som sagt det jeg egentlig har hatt lyst på. Men nå som jeg ser at ting endelig har begynt å løsne og vi har gode rutiner, så ble jeg veldig usikker på om jeg kunne tenkt meg å starte på nytt? Mange praktiske ting som også dukket opp. Vi må ha større bil, bygge et nytt soverom, alt må kjøpes inn på nytt fordi alt er gitt bort/solgt osv. Samtidig så stresser jeg ikke om det praktiske, om det hadde blitt sånn, for vet jo at barnet hadde sovet på vårt rom det første året osv. Men liker å ha tenkt gjennom og ha en liten plan på det jeg gjør. 

 

Er det noen som har erfaringer med en liten en som kommer noen år etter eldre søsken? Han ville gjerne vente til det eldste barnet var i skolealder. Jeg er veldig usikker, og forstår at ingen kan fortelle meg hva jeg skal gjøre. Men jeg leste et sted at «man angrer aldri på de barna man fikk, bare de barna man ikke fikk». Og den slo meg veldig, og jeg har tenkt på den flere ganger hver dag siden han nevnte det. 
 

Og hvordan er det å ha 5-6 år aldersforskjell mellom den eldste og den minste? Det eldste barnet var knapt to år når det yngste barnet kom, så merket jo at det til tider kunne være krangling om å sitte på fanget til mamma osv. Men kanskje den biten egentlig går lettere når de to eldste er eldre og forstår litt mer? 
 

Så det jeg egentlig lurer på - noen som har noen erfaringer med nummer 3? 5-6 år aldersforskjell? Eller om noen bare har noen kloke råd om saken. 

Anonymkode: 05b21...daa

[AnonymBruker]

Her er det 6 årog 4 år mellom de eldste og til sistemann. Syns det er ett fint alderspenn. De eldste var selvstendige. Eldste lekte med baby, men det var aldri krangling om leker etc. Eneste "problemet" her har vært søskensjalusi fra mellomste når minsten begynte å kreve mer plass. Og spesielt nå som minste går på skolen.. Eldste har en annen væremåte og en slags autoritet over de andre, mens mellomste prøver å være en ekstra mor/far som irettesetter, og det finner ikke minsten seg i. Har skjønt at dette kan være vanlig i en søskenflokk med flere enn 2 barn. 

Anonymkode: eb1fb...8ec

[AnonymBruker]

Vi har akkurat den aldersforskjellen. Det gikk veldig fint i babytiden, de elsket å få en lillebror. Det går ikke like fint nå, som lillebror (nå i småskolealder) har fått en krevende diagnose som krever mye av oss foreldre. Vi har barn med svært ulike behov pga alder og diagnose, og det er ikke tvil om at det går ut over storesøsken. Vi hadde ikke fått et tredje barn hvis vi hadde visst (men det finnes ingen test). Så tenk dere nøye om: Dere vet aldri hvordan ting blir. For den del kan jo et av barna dere allerede har bli syke også, slikt vet man aldri. Men hvert svangerskap er en slags russisk rulett. Det er ikke sånn at livet vårt er forferdelig og at ingen har god livskvalitet, men det er krevende. 

Anonymkode: bf59d...2cb