Ønsker å jobbe mindre med barn

[AnonymBruker]

Jeg merker at helsa mi ikke har det bra slik jeg lever. Jobben min krever en del av meg, og alt jeg gjør er målbart. Det er en forventning knyttet til å bli leder over fagområdet på sikt. Det hadde vært en milepæl og noe jeg ønsker gitt alt arbeid jeg har lagt inn i det jeg gjør.

Utfordringen er at jeg ikke har tid til mer enn familie og jobb. Noe de fleste med barn sikkert kan føle på. Vi har et barn med spesielle behov, og uansett om hen hadde vært foruten disse behovene, hadde jeg ønsket meg mer tid til egenpleie og egenomsorg.  Jeg er støttemedlem på treningsenteret. Jeg har 4 påbegynte prosjekter som gir meg glede. Alt av overskudd går til omsorg for barnet. Jeg har et enormt behov for ro og indre « dialog» ettersom jeg er introvert med et ganske intenst indre liv. Jeg føler meg ikke i likevekt, men ute av balanse og er hissigere, glemsom, svimmel og blir fort syk. Jeg skjelver på hendene, noe jeg tidligere ikke har gjort. Jeg har fått oppbluss av eksem jeg aldri tidligere har hatt og sliter med en del migrene.

Om jeg trapper ned til en 80% stilling, vil jeg da miste muligheten til å klatre? Hva med lønnsøkning? 
 

Går det i det hele tatt ann å komibere en redusert stilling med en høyere stilling?

Noen med erfaring?

 

Anonymkode: cc50e...794

[AnonymBruker]

Det er mange jobber der man ikke jobber med barn. 

Økonomistillinger, kommunalt ansatt, politikk.. 

Og så har du jo der det ikke er så mange barn du må forholde deg direkte til gjennom arbeidsdagen. Butikkmedarbeider, bussjåfør... 

Anonymkode: c34a8...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er mange jobber der man ikke jobber med barn. 

Økonomistillinger, kommunalt ansatt, politikk.. 

Og så har du jo der det ikke er så mange barn du må forholde deg direkte til gjennom arbeidsdagen. Butikkmedarbeider, bussjåfør... 

Anonymkode: c34a8...00c

Jeg også tenkte at TS vil jobbe mindre med barn og mer med noe annet, men tror etter å ha lest flere ganger at TS vil jobbe mindre (gå ned i stilling) PGA sitt barn.. 

TS det er vel helt umulig å svare på.. du vil gå ned til 80% fordi du ikke håndterer jobben så bra men vil klatre og få mer ansvar ? Det gir lite mening. Det er nokså vanlig å ønske å gå litt ned i stilling i småbarnstid, du vil sannsynligvis etterhvert få mer overskudd igjen og kan da gå til 100% for så ha mulighet til å klatre og stige i gradene vil jeg tro..

Anonymkode: 0b2fc...3bb

[AnonymBruker]

Det spørs om du kan jobbe som leder i 80% stilling. Mange vil nok være skeptisk til å ansette en leder som ikke er like tilgjengelig som de er vant til. Mange ledere jobber jo mer enn 100%.

Det betyr ikke at det ikke går. Jobber man kortere dager 5 dager i uka vil man fremstå som mer tilgjengelig. Men du ønsker kanskje å ha en hel dag fri i uka? Det kan også funke, så lenge det er forutsigbart og du alltid er på ballen ellers. Men det kan alltids skje at det dukker opp noe som haster, og man må selv være fleksibel.

Jeg har forsøkt å jobbe som fagansvarlig i 70% stilling. Det er ikke det veldig store ansvaret, men jeg fikk aldri være i fred på fridagene. Det var alltid *noe*. Noen i ledelsen mente jeg burde ha faste fridager imens andre mente jeg burde være fleksibel og ta det uke for uke / dag for dag. Det var alltid noen som var misfornøyd. Så en hel fridag fikk jeg aldri.

Jeg søkte meg derfor en ny jobb uten ansvar, og søkte til jeg fikk god nok lønn til å fortsatt tjene mer enn gjennomsnittet i 80% stilling. Nå er det ingen som maser, og jeg kan ta en fast fridag. Har innfunnet meg med at ledelse ikke ligger i kortene for meg på ganske mange år. Redusert stilling er rett og slett viktigere!

Anonymkode: 71059...06f

[Sovushka]

Hvis en stillingsøkning og lønnsforhøyning ligger veldig i kortene for deg, ville jeg først fått den for å så gå ned til 80% stilling.

Alternativt, symptomene du beskriver kan gi rett på en gradert sykemelding, og den kan du jo ha i 1 år i første omgangen. Det høres ut som du er stresset og ikke håndterer det særlig bra (skjelvinger, eksem, på tuppa). Jeg hadde det slikt og var "utbrent". Men det er ikke diagnose i norge, så det ble "deprimert".. hentet meg inn litt så var det påan igjen.

[AnonymBruker]

Som leder bør du alltid være på, og det blir som regel mer enn 100%. Jeg hadde en høy lederstilling som rett og slett tok knekken på meg (jobbet rundt 300 timer i måneden og fikk telefoner på alle døgnets tider). Måtte slutte i den og jobber nå som daglig leder i en liten bedrift. Jobber kun 80% og har et veldig modent og fleksibelt team rundt meg. Får kanskje 3 telefoner utenom arbeidstid i uken. Fungerer helt topp for meg og kan anbefales, hvis du er OK med å gå kraftig ned i lønn da. 

Anonymkode: 50077...f69

[AnonymBruker]

Hva er viktigst? Karriere eller helse.

Sånn jeg ser det er du på vei til å treffe veggen(dvs utbrent/kronisk stresset). Det kan sette deg kraftig tilbake i lang tid. Jo lengre du venter med å gjøre noe med det jo lengre vil det ta å komme seg igjen.

Jeg presset meg i flere år før jeg tok det skikkelig på alvor. Hadde flere korte sykmeldinger som egentlig hadde lite for seg. Til slutt endte det med en lengre. 

Jeg har ikke en krevende jobb sånn sett(jobber ikke fullt en gang), men har i lengre tid slitt med trivselen der jeg jobber og  i kombinasjon med et barn med utfordringer og alvorlig sykdom hos et annet familiemedlem ble det for mye for meg sist vinter. Ble sykmeldt på senvinteren og da lot jeg være å pynte på sannheten og gikk inn for å være sykemeldt i en lengre periode. Har trappet opp siden sensommeren. Planlegger å jobbe fullt av fra neste uke. Noe som egentlig føles feil. Jeg er langt i fra bra og har innsett at det blir jeg mest sannsynlig ikke på lenge enda.

Jeg sliter mye med å klare å møte alle forventninger, krav og forpliktelser. Det er vanskelig å forholde seg til Nav(høstens diskusjoner om det høye sykefraværet har ikke hjulpet akkurat), det er vanskelig å følge opp krav og mål på jobb når man ikke har overskudd og energi. Det er vanskelig å sjonglere jobb og oppfølging av barn, det er vanskelig for meg å bare ta fri en time eller to fra jobb, da noen må inn i mitt fravær. Så ofte må jeg ta en hel dag fri(feriedag) selv om jeg bare trenger en time. Bare sånne småting ser jeg på som vanskelig fordi jeg er i den tilstanden jeg er i. Dvs kronisk stresset. ting som i utgangspunktet er ubetydelige, blir til store problemer i mitt hode. Når jeg nå begynner å jobbe fullt igjen er jeg nok kraftig forverret innen året er omme. Det føles så håpløst at jeg vurderer å hoppe helt av arbeidslivet for en stund. 

Så mitt tips til deg: trekk i bremsen i tide, det vil nok gagne deg på sikt.

Anonymkode: cc89f...5e6

[AnonymBruker]

"Klatre" kan du vel gjøre seinere? Prioriter deg selv og familien. Det er det kun du som kan gjøre ♥️

Anonymkode: 58551...791

[AnonymBruker]

Du må nok dessverre velge, i alle fall på kort sikt. Vanskelig å skulle klatre karrieremessig, særlig til en lederstilling, i redusert stilling. Da kreves det i så fall en helt ekstraordinær innsats, og det er jo nettopp det du ikke har krefter til nå. 

På den andre siden - hvis du går for en lederstilling som du faktisk ikke har overskudd til, kommer det neppe til å gå særlig bra, og kan skade både familieliv, helse og karriere på sikt. 

Kanskje lurere å prioritere helse og familie nå, og satse på lederstilling senere? 

 

Anonymkode: 04e5f...86f