tjene egene penger..

[monikabrx]

Ei jente jeg kjenner, er 34...

Hun er konstant på jakt efter den perfekte mannen....

I hennes øyne er det en mann som tjener nokk, og er villig til at hun kan vere husmor på heltid.

Hun søker en mann som kan gi henne økonomisk trygghet, som hun kaller det.

Det er ikke snakk om å vere hjemme med barna mens de er helt små, men permanent.!!

Jeg kan ikke fatte at en jente på 34 ønsker å "pensjonere" seg...

Har flere ganger spurt henne om hun har tenkt på hva hun skal gjøre,

Om forholdet skjærer seg når hun er 50-60.

Jeg er og har alltid vert opptatt av å tjene mine egene penger og pensjons poeng.

Den eneste som kan gi meg økonomisk trygghet er jo tross alt meg.

Kunne du tenke deg i bli forsørget av en mann?

[Gjest Bellatrix]

For en liten periode hadde det vært greit, men det er da ikke noe man planlegger for fremtiden.

[Gjest Gjesta]

Aldri i livet. Da måtte jeg hatt egne penger oppspart i så fall.

Ville aldri lagt min økonomiske trygghet i hendene på et annet menneske.

[Gjest Gjest]

Ikke jeg heller.Aldri!! Vi lever heldigvis i 2006

[monikabrx]

Aldri i livet. Da måtte jeg hatt egne penger oppspart i så fall.

←

Ja,kansje da....

Men da hadde jeg jo hatt mine egene penger..

Det måtte ha vert mye penger..

[Gjest Gjest]

Nei, skulle jeg vært hjemme uten inntekt, eller med redusert jobb, så ville jeg forhandlet fram en løsning hvor han betalte pensjonsforsikring for meg.

Fordi jeg ivaretok barn og hus.

[Gjest Gjesta]

Aldri i livet. Da måtte jeg hatt egne penger oppspart i så fall.

Ville aldri lagt min økonomiske trygghet i hendene på et annet menneske.

←

Enig.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner par der hun har gått hjemme med små barn fordi det var en prioritering som var viktig for henne og de var enige om det. De jobbet sammen for familien sin slik jeg ser det. All respekt til dem for det valget de tok. En slik ordning kunne jeg nok leve med.

Men forøvrig må jeg si at det er også en ordning som i mine øyne krever en stor grad av tillit.

Selvstendigheten min er viktig for meg. Kunne aldri jaktet på en pengemaskin. Det å bære min del av det økonomisk har for meg sammenheng med selvfølelsen min.

[Replica]

Never.

Ikke snakk om.

Jeg skal være istand til å forsørge meg selv.

[Gjest Gjesta]

Ja takk gjerne.

[Gjest Gjest]

Synes det er litt selvmotsigende å tro at å la mannen forsørge seg er "økonomisk trygghet". Trygt så lenge han lever og forholdet er bra, men herlighet.. Jeg har ei tante som var sammen med en mangemillionær i mange år - de giftet seg aldri og hun tenkte ikke på å skrive noen slags kontrakt. Nå jobbet hun ikke, men tok seg jo av hus og hjem og sosiale relasjoner i årevis - og da det ble slutt satt hun igjen med ingenting. Hun har nå klart seg bra i ettertid, men det skal innrømmes at hun var både knust og bitter etterpå.

For meg er økonomisk trygghet en kombinasjon av min egen og samboerns økonomi. Jeg skal innrømme at jeg har nytt godt av hans middelmådige inntekt en periode hvor jeg ikke har tjent penger (men betalt faste utgifter med sparepenger), på samme måte kunne han fått leve litt på mine penger om det skulle bli slik. dessuten jobber jeg frilans/oppdragsbasert, så at HAN har stabil inntekt er noe som gjør det mulig for meg å "bare" jobbe i en usikker bransje, uten å ta andre strøjobber.

Men å skulle leve på noen permanent, for så å risikere å bli minstepensjonist eller stå uten jobberfaring, utdanning o.l om forholdet tar slutt? Aldri.

(mulig jeg hadde tenkt litt annerledes om jeg ikke likte jobben min og var ute av stand til å finne noe jeg trivdes med - men jeg hadde fortsatt ikke basert livet mitt på en annen persons penger...)

[Gjest Gjest]

En annens penger? VÅRE penger lever jeg helt greit av, samme hvem av oss som sørger for at de kommer inn.

Hver mann for seg selv, slik dere snakker, og slik samfunnet tydelig legger opp til, så er det ikke rart skillsmisseraten flyr i været og ungene sliter.

[Carrot]

Ei jente jeg kjenner, er 34... Hun er konstant på jakt efter den perfekte mannen....

I hennes øyne er det en mann som tjener nok, og er villig til at hun kan vere husmor på heltid.

Ikke alle er skapt med et ønske om å utrette noe for egen del, så hvis dette er den fremtiden hun drømmer om får du vel håpe på hennes vegne at hun finner drømmemannen da

Hun søker en mann som kan gi henne økonomisk trygghet, som hun kaller det.

Ikke noe galt i å søke økonomisk trygghet, det gjør vi vel alle på en eller annen måte - ingen drømmer vel om å leve i økonomisk usikkerhet.....

Det er ikke snakk om å vere hjemme med barna mens de er helt små, men permanent.!!

Jeg kan ikke fatte at en jente på 34 ønsker å "pensjonere" seg....

Veel - hun pensjonerer seg jo ikke da siden hun ikke ønsker jobbe men så er det vel ikke opp til deg å skjønne hennes drømmer og forhåpninger heller. Hun får ha sine og du må respektere det om du fortsatt ønsker være hennes venn..

Har flere ganger spurt henne om hun har tenkt på hva hun skal gjøre,

Om forholdet skjærer seg når hun er 50-60.

Jeg er og har alltid vert opptatt av å tjene mine egene penger og pensjons poeng.

Den eneste som kan gi meg økonomisk trygghet er jo tross alt meg.

Nå kan hun jo som en anne tidligere sa ordne en avtale der han betaler henne slik at hun får pensjonspoeng og dermed sikrer sin fremtid samtidig som han sikrer hennes nåtid - hvis det skulle gå galt.. Men du går da ikke rundt å leter etter MANNEN i ditt liv med den taken at du må sikre deg i fall det skjærer seg.....??

Kunne du tenke deg i bli forsørget av en mann?

←

Hvis han var steinrik og jeg følte dette var kjærligheten, muligheten til å la være å jobbe, kunne reise og leve som man ville uavhengig av økonomi? Tja.. ser ikke på det som den verste måten å leve på - men det ville nok bli fryktelig kjedelig i lengden da.. kanskje..

- jeg er nok mer den som kunne tenke meg å jobbe med noe jeg likte jeg da uten å måtte bekymre meg for hva jeg tjente hvis han var stinn av gryn liksom men på den andre siden har jeg ikke tatt en universitetsutdannelse for å være "trofekone" heller..

Men jeg ser ikke noen grunn til å se ned på eller dømme henne fordi hun ønsker noe annet for fremtiden enn det jeg eller du gjør.

Man skal være litt forsiktig med det har jeg hørt.......

[Replica]

En annens penger? VÅRE penger lever jeg helt greit av, samme hvem av oss som sørger for at de kommer inn.

Hver mann for seg selv, slik dere snakker, og slik samfunnet tydelig legger opp til, så er det ikke rart skillsmisseraten flyr i været og ungene sliter.

←

Det er aldri dumt å være istand til å forsørge seg selv og ikke være økonomisk avhengig av en annen.

Selv om man er i et forhold, betyr ikke det at det ikke er lov å bruke hodet og ha egne midler også.

Ting kan skje, man kan gå ifra hverandre, forsørger kan miste jobben og så videre.

Mulighetene er mange.

Endret 1. mars 2006 av Replica

[Gjest Gjest]

En annens penger? VÅRE penger lever jeg helt greit av, samme hvem av oss som sørger for at de kommer inn.

Hver mann for seg selv, slik dere snakker, og slik samfunnet tydelig legger opp til, så er det ikke rart skillsmisseraten flyr i været og ungene sliter.

←

Heller ikke rart at folk har sett seg nødt til å bli i ekteskap som er et helvete fordi de ikke hadde egne bein å stå på, slik som ganske mange i besteforeldregenerasjonen, f eks.

Det finnes mellomting, og når du snakker om "våre" penger tar jeg det for gitt at man bidrar selv også. For meg ville det ikke vært "våre" penger om det var mannen min som skulle tjene dem hele livet, selv om jeg selvsagt forstår at man bidrar både med ulike "verdier", ikke BARE penger..

[Gjest regine]

Kjempeviktig!

Kunne ikke falt meg inn å "leve på en mann". En ting er mangelen på pensjonspoeng, men duverden for en ulikeverdighet det ville blitt i forholdet! Å måtte be om penger til en ny bukse, en kinobillette el. ville vært helt forferdelig. Da hadde jeg følt at jeg måtte forsvare alt av personlig forbruk.

Og jeg snakker ikke om kortere perioder hvor den ene f.eks. er arbeidsledig og man hjelper hverandre da.

Jeg må inrømme at jeg aldri har forstått jenter som blir hjemme og tar seg av hus og mann og barn (når barna kommer) og mer eller mindre totalt oppgir sin yrkeskarriere. Hva da i tilfelle brudd? Og så mange historier man har hørt om dette skjønner jeg ikke at noen tør satse på det heller!.

For meg er iallfall egen jobb og egen inntekt en viktig del av selvfølelsen, tror jeg skulle blitt bra deppa bra fort om jeg ikke hadde det!

[Gjest Gjesta]

Jeg kunne tenkt meg å hatt så god økonomi at jeg kunne være hjemme med barnet vårt de første årene, men ikke for godt. For meg er det viktig å ha et aktivt liv utenfor hjemmets fire vegger også, og selvom det høres greit ut utgangspunktet å ha en mann med så mye penger at man ikke må jobbe selv, så vil det blir fryktelig ensomt i lengden er jeg redd...

[monikabrx]

Det dreier seg ikke om å dømme folk!

jeg bare forstår det ikke..

Dette dreier seg absolutt ikke bare om penger!!

Hvor enkelt tror du det er å søke job som 40-50 åring mer eller mindre helt uten arbeidserfaring?

Mannen min og jeg har felles økonomi,han betyr nesten alt for meg.

Men han er ingen økonomisk nødvendighet.

[Gjest Gjesta]

Jeg ville nok ikke føle meg særlig vel med å være 100% økonomisk avhengig av en annen person, og enda mindre med å vite at det ble skralt med pensjon når ten tida kommer.

Jeg er avhengig av min manns inntekt i dag, akkurat som han er avhengig av min, men det er en annen sak.

Forresten tror jeg at jeg ville kjedet meg ihjel om jeg skulle være hjemmeværende særlig lenge. Jeg går jo på veggene om jeg skulle finne på å være sjuk mer enn et par dager.

[Susan Sto Helit]

Og for å snu det på hodet:

Synes ikke det hadde vært så stas å måtte forsørge mannen min heller, fordi han hadde lyst til å være husfar...

←

Kunne godt ha forsørget min kjære, dersom vi hadde økonomi til det, hvis han ville være husfar en periode. (Ikke resten av livet, men noen år med små barn?)

Hadde aldri klart å være hjemmeværende, husmorlivet ligger ikke for meg.

Hvis han så på meg som sin "fribillett" fra arbeidslivet hadde det vært noe helt annet!