Dere som har to veldig ulike barn

[AnonymBruker]

Er dere foreldre også ulike, slik at barna har arvet et temperament/personlighet fra hver?

Eller er dere foreldre like og fikk et barn som var veldig annerledes og et likt dere selv?

Anonymkode: 40092...8d1

[AnonymBruker]

Både og, vil jeg si. Tilsynelatende er det ene barnet likt mannen min og det andre likt meg personlighetsmessig. Det er også ofte det folk rundt sier. Et barn er aktivt, uredd og utadvent og det andre er forsiktig og sjenert.

Men så er det mer komplisert enn som så også. Selv om jeg er introvert, litt sjenert og forsiktig, er jeg også veldig glad i mennesker. Mannen er absolutt ikke sjenert, snakker lett med alle, men han blir lettere irritert på folk og trives også godt i eget selskap. Sånn ved første øyekast, er han mest lik det aktive og utadvendte barnet, men jeg kjenner meg også mye igjen i henne. Og den andre barnet har enkelte sider hvor jeg virkelig kjenner igjen faren hennes. I tillegg har de evner og trekk som vi ikke skjønner noe av. Det ene barnets interesse og hode for matematikk for eksempel, det har hun definitivt ikke fra meg, og mannen påstår at det er enda mer definitivt at det ikke kommer fra han. 

Anonymkode: dafa9...d14

[AnonymBruker]

Mine faller kanskje ikke under kategorien VELDIG ulike. Men de er ulike i form av at den ene er mer introvert og stille, liker ikke gi klemmer, si hei og er stille og sjenert i møte med nye (og kjente) mennesker. Den andre er åpen, ekstrovert, sier hei til alt og alle, løper å gir klemmer osv. Min mann og jeg er forskjellig på  lik måte. Jeg er veldig utadvendt og sosial og liker å møte nye mennesker og får påfyll av sosial omgang, mens min mann er mer hjemmekjær og introvert

 

Anonymkode: 1bb74...521

[AnonymBruker]

Vi som foreldre er relativt like nå som voksne. Stille, rolige, familiekjære og hjemmekjære. Men som små var vi veldig ulike. 
han var stille og rolig, likte godt å leke for seg selv i timesvis. Hadde konkrete interesser. Sjeldent sint og grinete. 
jeg var alltid over alt, skulle være der det skjedde og helst midtpunktet. Hadde sjeldent ro nok til å leke, og hadde egentlig ikke noe særlig interesse for leketøy. Hopp og sprett, og klatret overalt. Kjempe aktiv. Var slik til nesten vgs. Jeg var ei kruttønne, og viste alltid hva jeg mente (heldigvis vokst av meg noe av det😅). 
 

har tre barn nå. Eldste er helt lik i oppførsel som faren. Midterste som meg. Minste er bare 4 mnd enda, men hun minner til nå om eldste i lynne og alt. 
 

det som fasinerer meg mest er hvor mye det barnet som minner om meg trigger meg. Om det er fordi personligheten er så lik som gjør at vi kommer i klinsj fort er min tanke. 

Anonymkode: aaf90...518

[AnonymBruker]

Jeg og det yngste barnet er introverte, rolige og sensitive. Pappan og det eldste barnet er ekstroverte med en enorm energi. Det er jo såklart mange likheter også, men føler vi lever på forskjellige ender av skalaen.

Anonymkode: 9c20f...ff7

[AnonymBruker]

Ungene her er ikke like noen av oss foreldre 😅 både mor og far er rolige personer og var rolige som barn, mens begge ungene har blitt stikk motsatt (ingen diagnoser). Yngste har også et heftig temperament. 

Anonymkode: 3d241...dff

[Irak]

De er en god blanding vil jeg si. De er meget ressurssterke og det merkes på godt og vondt 😂. Digger mine herlige to trollunger ❤️❤️. 

[AnonymBruker]

Vi har to barn av samme kjønn. De er på mange måter ganske forskjellige i "lynne". 

Eldste barnet er, og har alltid vært, mest lik meg (mor) i tankesett og væremåte. 

Yngste barnet har mange trekk vi kjenner igjen fra far, men er samtidig litt lik meg. Så det er nok mer en blanding. 

Vi ser at personlighetsmessig så krasjer far og yngste barnet mest. Og jeg har ofte tenkt at det er litt fordi de har litt likt lynne og reaksjonsmønster. 

Men jeg kan godt se for meg at om vi hadde fått ett barn til, så kunne det fint hatt et lynne og en personlighet som var ganske ulik det de to andre barna har. Som i mer blanding av meg og far, eller mer lik far, enn det barna er.

Anonymkode: 7e274...3a5

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, og det eldste barnet er nesten skremmende lik meg, både personlighet og utseende. Har gjennom oppveksten, så føles det ut som jeg har hatt en mini utgave av meg selv. Noe alle andre sier og. Andre er mye mer stille, forsiktig, introvert. Men felles har de begge et stort hjerte og mye omsorg for andre. 

Jeg og far er ganske forskjellige. Han litt mer stille og forsiktig, ikke noe glad i endring. Men litt mer kald enn meg. Så veldig glad for at barna arvet mitt hjerte og omsorg. Det som er synd de ikke arvet fra far er hans IQ, den er veldig høy.

Anonymkode: 5aaa6...a4f

[AnonymBruker]

Har to gutter med liten aldersforskjell, men store forskjeller i både personlighet og utseende. Den eldste er utseendemessig en blanding av meg og far, den yngste ligner ikke på noen av oss (ligner mer på besteforeldre og tanter/onkler). 

Personlighetsmessig er de nok mest seg selv, begge to, selv om den eldste kanskje er mest lik meg. 

Til tross for at de er veldig ulike, har de alltid hatt et nært og godt forhold.

Anonymkode: 5c818...160

[AnonymBruker]

Mine to barn er veldig ulike, men, jeg forklarer det heller med at de er av forskjellige kjønn, og at de er så pass forskjellige i alderen, at det var viktig for dem å være forskjellige for å få det meste ut av oss foreldre, mest mulig ressurser, om du skjønner. De spiller på forskjellige sterke sider og svakheter. Men noe er også åpenbart medfødt.

Men angående om de likner på hver sin forelder, nei. Vår eldste er veldig sosial og utadvendt, men også utålmodig, ikke så glad i detaljert og komplisert tidsfordrivelse, veldig glad i å deiligere. Vi skjønner egentlig ikke helt hvordan han dukket opp i vår familie, vi alle andre er nerder og ingeniører, både i yrke men også hjernen. Han er også eneste A-menneske i en familie av B-mennesker. Manager-materiale. Han er også alltid venn med alle og er likt av alle, kan finne tonen med hvem som helst. Eksempelet her kan være at når denne ungen fikk LEGO i gaver, kom han hjem med kompiser som bygde lego for ham. 😅

Vår andre har derimot klart å hente "det verste" av begge foreldre, da jeg har tendenser til overanalysere og min samboer er litt for mye detaljorientert. Så har vi fått ungen som kombinerer disse to egenskaper og det er .. interessant. Det er slike situasjoner som når hun vil leke Elsa, men hun må ha riktig kjole, med brosje, sko, hansker, krone på. Og selvfølgelig den riktige Elsa-stav. Og hvis hun ikke finner en av disse tingene hjemme, som hun absolutt må ha alle for å leke, så blir det ingen lek. Hun er også veldig kritisk til valg av venner, hun stempler de alle fleste for å være for gale, for kjedelige, for vanskelige eller for dumme for å henge med, og har få venner som hun like rå henge med. Hun vil absolutt heller være alene enn å henge med noen hun ikke liker. Hun elsker å sitte for seg selv og pusle med noe, tegne, eller lego, eller puslespill. 

Så det er akkurat som den ene ungen klarte å arve det meste av ekstrovert-egenskaper, men hun andre gikk motsatt vei, for mest introvert og nerdete. Vi er ikke i tvil at hun er en ingeniørmateriale, men det er på grensa til for mye av det gode.

Anonymkode: fab8a...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mine to barn er veldig ulike, men, jeg forklarer det heller med at de er av forskjellige kjønn, og at de er så pass forskjellige i alderen, at det var viktig for dem å være forskjellige for å få det meste ut av oss foreldre, mest mulig ressurser, om du skjønner. De spiller på forskjellige sterke sider og svakheter. Men noe er også åpenbart medfødt.

Men angående om de likner på hver sin forelder, nei. Vår eldste er veldig sosial og utadvendt, men også utålmodig, ikke så glad i detaljert og komplisert tidsfordrivelse, veldig glad i å deiligere. Vi skjønner egentlig ikke helt hvordan han dukket opp i vår familie, vi alle andre er nerder og ingeniører, både i yrke men også hjernen. Han er også eneste A-menneske i en familie av B-mennesker. Manager-materiale. Han er også alltid venn med alle og er likt av alle, kan finne tonen med hvem som helst. Eksempelet her kan være at når denne ungen fikk LEGO i gaver, kom han hjem med kompiser som bygde lego for ham. 😅

Vår andre har derimot klart å hente "det verste" av begge foreldre, da jeg har tendenser til overanalysere og min samboer er litt for mye detaljorientert. Så har vi fått ungen som kombinerer disse to egenskaper og det er .. interessant. Det er slike situasjoner som når hun vil leke Elsa, men hun må ha riktig kjole, med brosje, sko, hansker, krone på. Og selvfølgelig den riktige Elsa-stav. Og hvis hun ikke finner en av disse tingene hjemme, som hun absolutt må ha alle for å leke, så blir det ingen lek. Hun er også veldig kritisk til valg av venner, hun stempler de alle fleste for å være for gale, for kjedelige, for vanskelige eller for dumme for å henge med, og har få venner som hun like rå henge med. Hun vil absolutt heller være alene enn å henge med noen hun ikke liker. Hun elsker å sitte for seg selv og pusle med noe, tegne, eller lego, eller puslespill. 

Så det er akkurat som den ene ungen klarte å arve det meste av ekstrovert-egenskaper, men hun andre gikk motsatt vei, for mest introvert og nerdete. Vi er ikke i tvil at hun er en ingeniørmateriale, men det er på grensa til for mye av det gode.

Anonymkode: fab8a...ced

ikke forskjellige alderen, men motsatt, de er veldig nærme i alderen. Det er 2 år imellom de 😅

Anonymkode: fab8a...ced

[AnonymBruker]

Jeg og søsteren min er rake motsetningen av hverandre, både som barn og nå som voksne. Jeg er en mini-versjon av pappa temperament- og personlighetsmessig, og søsteren min er en blanding av mamma og morfar. Sånn sett ble det jo én av hver. 😅

Anonymkode: 6d2bc...76a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ofte kun ser ulikhetene mellom egne barn. Likhetene er nesten usynlige. Tenker nesten alltid det når jeg hører folk si at barna deres er så ulike, som utenforstående ser man mer likheter også. 

Anonymkode: ebed1...5c4