Jeg er en snart 40 år gammel mannebaby. Er livet over?

[AnonymBruker]

Jeg kan med sikkerhet slå fast at jeg aldri blir voksen mentalt. Når jeg ser andre på samme alder klarer jeg ikke å relatere til deres liv. Ja, jeg jobber, men bortsett fra det er ingenting likt.

De fleste har fikset partner, barn, god lønn/jobb, selveid bolig etc. Mange har hytte, båt og har penger så det tyter over.

Jeg har ingen venner, leier leilighet, ikke hatt kjæreste siden 2012 (ikke sex siden 2018). Begynner å nærme meg millionen i banken, men eier ingenting. Har vært flink til å spare i snart 10 år. Men til hva?

Noe i meg får meg til å unngå å ta avgjørelser. Har planlagt å kjøpe bolig i flere år, men klarer ikke navigere meg selv på boligmarkedet. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre og i hvilken rekkefølge. Jeg syns det er et ork å vaske huset, og jeg støvsuger halvhjertet en gang i blant. Vasker gulvene en sjelden gang. Men vasker klær. Jeg kan misforstå den minste ting, det er noe feil i topplokket på meg. Får jeg en liten praktisk oppgave, kan du banne på at jeg roter det til.

Har blitt mer asosial med årene. Har alltid hatt angst, men nå har det gått mer over i likegyldighet. Gidder ikke være sosial for jeg får ikke venner eller partner uansett. Ikke i min alder. Har rundt 500 dager igjen i 30-årene.

For meg er alderen 40 forbundet med at livet er "satt". Det sporet du er inne på, vil fortsette.

Tilbake til det mentale; jeg er veldig barnslig og umoden mentalt, samtidig som at jeg oppleves som gammel og sær av f.eks kolleger. Jeg vil aldri være med på ting osv.

Mine sosiale behov er svært begrenset. Syns de fleste folk krever noe fra meg, spiser en del av meg. Sjefer som skal beordre, kolleger som trenger hjelp.

Det kjipeste jeg vet er jeg ikke er i NÆRHETEN av å bli vurdert som partner av noen. Likevel er det jo noe "alle" vil ha. Jeg er svært ulykkelig, men ser ikke at jeg kan bli lykkelig i meg selv og med meg selv.

Vær så snill, og bare vær ærlige. Si at løpet er kjørt for meg. Det er jo det?

Anonymkode: d3a75...518

[AnonymBruker]

Menn vil heller leve sånn her enn å gå i terapi. Ta dere sammen, gutta.

Anonymkode: dd01d...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Menn vil heller leve sånn her enn å gå i terapi. Ta dere sammen, gutta.

Anonymkode: dd01d...ebb

Jeg har ikke nevnt min erfaring med terapi. Så hva jeg har gjort eller ikke kan ikke du uttale deg om.

Anonymkode: d3a75...518

[AnonymBruker]

Det er ikke sant at løpet er kjørt. Men du må selv gjøre noe med situasjonen du er i. Hva har du prøvd av profesjonell hjelp? 

Anonymkode: 75601...871

[AnonymBruker]

Du har jobb og du har råd til å kjøpe egen bolig. Det er mange som mangler mer enn deg i livet. Det finnes en partner for alle tror jeg, syns du skal aktivt lete.

Anonymkode: 1553f...81c

[AnonymBruker]

Step 1: Kontakt banken ang mulighet for lån og lånebevis

Anonymkode: 2b241...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har jobb og du har råd til å kjøpe egen bolig. Det er mange som mangler mer enn deg i livet. Det finnes en partner for alle tror jeg, syns du skal aktivt lete.

Anonymkode: 1553f...81c

Sorry, men dustesvar.

Noen av de rikeste på kloden er inn og ut av rehab, tar selvmord over en lav sko osv osv. Penger er virkelig ikke alt. 

Anonymkode: d7e8f...e38

[AnonymBruker]

Det er ikke over. Du er i din beste alder. 

Anonymkode: fa70a...1bc

[AnonymBruker]

Husk at den største rikdommen er god helse. Har du helsa i orden, har du springbrett til å fikse mye av det andre

Anonymkode: 26c1e...02e

[Grüner]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg kan med sikkerhet slå fast at jeg aldri blir voksen mentalt. Når jeg ser andre på samme alder klarer jeg ikke å relatere til deres liv. Ja, jeg jobber, men bortsett fra det er ingenting likt.

De fleste har fikset partner, barn, god lønn/jobb, selveid bolig etc. Mange har hytte, båt og har penger så det tyter over.

Jeg har ingen venner, leier leilighet, ikke hatt kjæreste siden 2012 (ikke sex siden 2018). Begynner å nærme meg millionen i banken, men eier ingenting. Har vært flink til å spare i snart 10 år. Men til hva?

Noe i meg får meg til å unngå å ta avgjørelser. Har planlagt å kjøpe bolig i flere år, men klarer ikke navigere meg selv på boligmarkedet. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre og i hvilken rekkefølge. Jeg syns det er et ork å vaske huset, og jeg støvsuger halvhjertet en gang i blant. Vasker gulvene en sjelden gang. Men vasker klær. Jeg kan misforstå den minste ting, det er noe feil i topplokket på meg. Får jeg en liten praktisk oppgave, kan du banne på at jeg roter det til.

Har blitt mer asosial med årene. Har alltid hatt angst, men nå har det gått mer over i likegyldighet. Gidder ikke være sosial for jeg får ikke venner eller partner uansett. Ikke i min alder. Har rundt 500 dager igjen i 30-årene.

For meg er alderen 40 forbundet med at livet er "satt". Det sporet du er inne på, vil fortsette.

Tilbake til det mentale; jeg er veldig barnslig og umoden mentalt, samtidig som at jeg oppleves som gammel og sær av f.eks kolleger. Jeg vil aldri være med på ting osv.

Mine sosiale behov er svært begrenset. Syns de fleste folk krever noe fra meg, spiser en del av meg. Sjefer som skal beordre, kolleger som trenger hjelp.

Det kjipeste jeg vet er jeg ikke er i NÆRHETEN av å bli vurdert som partner av noen. Likevel er det jo noe "alle" vil ha. Jeg er svært ulykkelig, men ser ikke at jeg kan bli lykkelig i meg selv og med meg selv.

Vær så snill, og bare vær ærlige. Si at løpet er kjørt for meg. Det er jo det?

Anonymkode: d3a75...518

Sånn du framstår nå, er du ikke akkurat et kupp, nei. Men det er ikke for sent å ta grep, du er knapt halvvegs i livet, men det er du selv som må ta ansvar for ditt eget litt og «skjerpe deg»!

[AnonymBruker]

Det er bare du som bestemmer om løpet er kjørt. Det blir en selvoppfyllende profeti det der om du fortsetter å si det til deg selv. 

Det er den gode nyheten.. den dårlige er at du må dessverre begynne å ta mer ansvar for egen lykke i eget liv. 

Jeg kjenner ikke mange som er 40 og oppriktig føler seg gamle og satt. Veldig mange føler seg unge og barnslige. Jeg kjenner heller ikke mange som gjør husarbeid med særlig iver, det er mest fordi vi må😅

Hvis du vil ha bolig så snakk med noen i banken din om hvor mye du kan få i lån, hva som er realistisk for deg også kan du se etter en passelig bolig for deg. 

Kjøp deg bolig, skaff deg vaskehjelp noen timer i uka, gå i terapi og finn ut hva du egentlig vil med livet ditt. 

Anonymkode: f87e5...258

[AnonymBruker]

Imo. burde du fokusere på å mestre det å gå over dørstokkmila, gjør ting du aldri har gjort før selv om det ikke er noe du har interesse i holde på med resten av livet, det er stor verdi av for eksempel å prøve det å gå på treningssenter, selv om du finner ut etter noen måneder at det ikke er for deg.

Det å pushe deg selv til å gjøre nye ting, bryte barrierer og bygge mestringsfølelse er virkelig verdifulle egenskaper, folk som ikke har hatt rollemodeller i livet mangler ofte dette.

Husk at alt folk gjør gjorde de for første gang en gang i tiden, første gang de rygget med tilhenger, første gang de la an på en kvinne osv. osv.

Dette må du også gjøre, spiller virkelig liten rolle hva det er.

Anonymkode: 64a80...72c

[AnonymBruker]

Føler du må finne gleden din.

Du har penger, vil du reise en tur kanskje? Løsne litt i kroppen?

Anonymkode: afa1b...135