Når slutter barn å snakke kontinuerlig?

[AnonymBruker]

Vår snart 5 åring snakker virkelig hele tiden. Alle tanker kommer ut som ord. Er det en fase? Går det over? Gjør alle barn sånn?

Og hvor setter man grenser. Vil jo at barnet skal fortelle oss ting. 

Det er vanskelig for andre å holde en samtale. Barnet vil ha fullt fokus. Dette prøver vi å være konsekvente med å sette grenser for. 

Når vi ser på tv eller leser bøker så snakker barnet hele tiden om det som skjer eller spør om ting som skjer to setninger lenger framme. Det klarer ikke å vente til svaret kommer naturlig i historien. Selv om det kan boken utenat. Er det noe vi skal grensesette?

Eller når barnet gjentar ting igjen og igjen (ord, fraser eller hvilken genser det skal ha på i morgen, hvilkenPaw Patrol som er best)? Eller hva når vi bare er utrolig slitne av all snakkingen hele tiden?

Vi vil jo ikke korrigere hele tiden. Og vi vil at barnet skal føle seg hørt og sett. Og få med oss hvis det blir sagt noe viktig. 

Anonymkode: 8b640...19c

[AnonymBruker]

I følge pappa har det ikke stoppet enda! 
 

Jeg er 33, søsteren min 36!

Anonymkode: 6c576...190

[AnonymBruker]

Jeg er 35 og har ikke stoppet enda.

Anonymkode: b8d2a...9e9

[AnonymBruker]

Da jeg var på samme alder hadde pappa sagt til meg at jeg var syk med munndiare. Hadde visst ringt gråtende til mamma (som var på reise) og sagt jeg var syk😂 

 

Hvis dere er veldig slitne en dag kan dere prøve på stilleleken, men da må ungen få en premie etterpå🤭🫣 

Anonymkode: 01224...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I følge pappa har det ikke stoppet enda! 
 

Jeg er 33, søsteren min 36!

Anonymkode: 6c576...190

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er 35 og har ikke stoppet enda.

Anonymkode: b8d2a...9e9

Lovende 😂

Anonymkode: 8b640...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da jeg var på samme alder hadde pappa sagt til meg at jeg var syk med munndiare. Hadde visst ringt gråtende til mamma (som var på reise) og sagt jeg var syk😂 

 

Hvis dere er veldig slitne en dag kan dere prøve på stilleleken, men da må ungen få en premie etterpå🤭🫣 

Anonymkode: 01224...0f9

Stakkars!

Anonymkode: 8b640...19c

[AnonymBruker]

Enkelte aldri🤣

Ser vennina mi har altid pratet på både inn og ut pust. Noe mor hennes sier har vært siden ho begynte å prate.

Ser og på yngste her  kan bli sliten i øre. Og kommer og en del rare fakta osv, som mange andre ikke tenker over men ho husker

Anonymkode: 1eed9...475

[strilamann]

Dette er jo egentlig en gave som du må dyrke. Barn som utvikler språk tidlig får en fordel som jevngamle egentlig aldri klarer å ta igjen. Jeg ville i alle fall ikke prøvd å begrense dette!

[AnonymBruker]

strilamann skrev (11 minutter siden):

Dette er jo egentlig en gave som du må dyrke. Barn som utvikler språk tidlig får en fordel som jevngamle egentlig aldri klarer å ta igjen. Jeg ville i alle fall ikke prøvd å begrense dette!

Noe må vi begrense. Som at andre også må få komme til ordet og ha en samtale uten at barnet forsøker å snakke over oss 😅

Anonymkode: 8b640...19c

[Elle Melle]

Man kan øve på å snakke etter tur/at andre får slippe til, det er fin livskunnskap man trenger på sikt. På skolen må man jo vente på tur og kan ikke si alt man tenker til enhver tid.

Jeg synes det er bedre å si: Nå vil jeg høre hva Knut mener, eller nå trenger jeg å bli hørt på litt eller noe slikt som fokuserer på hva man ønsker eller trenger. Da slipper man å si "du prater for mye" eller noe annet kritisk. For det er ikke nødvendigvis så bra for barnet. 

Når man blir (en god del) eldre kan man bevisstgjøres på at en samtale som regel blir best om de som snakker sammen får prate omtrent like mye. 

 

 

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (47 minutter siden):

Man kan øve på å snakke etter tur/at andre får slippe til, det er fin livskunnskap man trenger på sikt. På skolen må man jo vente på tur og kan ikke si alt man tenker til enhver tid.

Jeg synes det er bedre å si: Nå vil jeg høre hva Knut mener, eller nå trenger jeg å bli hørt på litt eller noe slikt som fokuserer på hva man ønsker eller trenger. Da slipper man å si "du prater for mye" eller noe annet kritisk. For det er ikke nødvendigvis så bra for barnet. 

Når man blir (en god del) eldre kan man bevisstgjøres på at en samtale som regel blir best om de som snakker sammen får prate omtrent like mye. 

 

 

Takk for det mest nyttige innspillet til nå! 😊

Anonymkode: 8b640...19c

[Sommernatt]

Min 11-åring snakker høl i huet på meg, og det samme gjør svigermor 😂

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å veilede (les dempe) min på 4 år, han har en tendens til å spørre om det samme mange ganger, og ting han vet svaret på. som for eksempel:  "Hvor er pappa/mamma,lillebror/storesøster??" også er de rett ved siden av han.

Stemmen har tendens til å bli utetstemme. Han avbryter spesielt om jeg er i telefonen, med "HVEM ER DET DU SNAKKER MED?" 

Jeg sier, vi må ikke prate hele tiden, det er innestemme inne og nå må du vente på tur. Det er ikke lov å avbryte når andre snakker. 

Hjelper det? NOPE, han har kronisk munndiare. 

Anonymkode: b23bd...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vår snart 5 åring snakker virkelig hele tiden. Alle tanker kommer ut som ord. Er det en fase? Går det over? Gjør alle barn sånn?

Og hvor setter man grenser. Vil jo at barnet skal fortelle oss ting. 

Det er vanskelig for andre å holde en samtale. Barnet vil ha fullt fokus. Dette prøver vi å være konsekvente med å sette grenser for. 

Når vi ser på tv eller leser bøker så snakker barnet hele tiden om det som skjer eller spør om ting som skjer to setninger lenger framme. Det klarer ikke å vente til svaret kommer naturlig i historien. Selv om det kan boken utenat. Er det noe vi skal grensesette?

Eller når barnet gjentar ting igjen og igjen (ord, fraser eller hvilken genser det skal ha på i morgen, hvilkenPaw Patrol som er best)? Eller hva når vi bare er utrolig slitne av all snakkingen hele tiden?

Vi vil jo ikke korrigere hele tiden. Og vi vil at barnet skal føle seg hørt og sett. Og få med oss hvis det blir sagt noe viktig. 

Anonymkode: 8b640...19c

Det hjelper med søsken. Så må de dele på oppmerksomheten.

Anonymkode: bb9c2...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det hjelper med søsken. Så må de dele på oppmerksomheten.

Anonymkode: bb9c2...f4b

Det hjelper ikke her. Han jeg beskrev over her har både storesøster og lillebror. Han deler ikke, han avbryter. Storesøster er frustrert for hun blir avbrutt hele tiden. 

Anonymkode: b23bd...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det hjelper med søsken. Så må de dele på oppmerksomheten.

Anonymkode: bb9c2...f4b

Vi har 2 barn 😅

Anonymkode: 8b640...19c

[AnonymBruker]

strilamann skrev (11 timer siden):

Dette er jo egentlig en gave som du må dyrke. Barn som utvikler språk tidlig får en fordel som jevngamle egentlig aldri klarer å ta igjen. Jeg ville i alle fall ikke prøvd å begrense dette!

Så du mener at alle rundt aldri skal kunne føre en samtale?

Ungen starter på skolen snart, der de må rekke opp hånda. Det er da kjempefint om de allerede i noen grad har lært å vente på tur.

I filmtimen er det ikke lov å prate osv osv.

Vi snakker jo ikke om en på to som utvikler språket, menå lære barnet at de må vente.

Anonymkode: d2602...9d6

[Uanonym bruker]

At dere voksne blir slitne i hodet, må dere nesten leve med  Men det er nok lurt å fokusere på at barnet må lære seg å vente på tur, la andre snakke, ikke avbryte osv. 

[AnonymBruker]

Hysj! De voksne snakker! (Neida.)
 

Når vi har møter på arbeidsplassen min har vi en «snakkepinne» for å unngå at alle snakker i munnen på hverandre. Kun den som holder pinnen får lov til å snakke, alle andre må vente på tur. Det er jo noe som enkelt kan gjøres om til en lek for et barn. 
 

Hva med mime-leker? For å øve på nonverbal kommunikasjon. 

Anonymkode: b45cc...2ad

[AnonymBruker]

Tror de aldri slutter 😅 Har ei på 8år som snakker på innpust og utpust. Det er jo en stor del av hennes personlighet, så vi lar henne holde på, men prøver å rettlede og begrense uten kritikk av henne personlig. Feks, så kan vi styre praten under middagen, og hun får beskjed om å vente på tur. Vi har jobbet med dette siden hun var liten, vet de har jobbet en del med det i barnehage og. 

Hun har ei bestevenninne med selektiv mutisme, så de utfyller hverandre ganske bra. Hun får snakke i vei, og venninnen behøver ikke si så mye, og min snakker nok for begge. Ellers er det terping på å vente på tur. Spes hjemme, slik at hun kanskje husker det ute. Har ikke noe spes råd, annet en å finne måter det å snakke mye på, kan være en styrke.  For det er jo personligheten hennes og ikke noe hun kan noe for, på en måte. Men de må lære seg sosiale koder og finne likesinnede. 

Anonymkode: 4ef50...dd0