2 åringen vår biter i barnehagen

[AnonymBruker]

Han fylte nylig 2 år. Hjemme biter han ikke, men i barnehagen gjør han det, i det siste veldig ofte. Annet enn å snakke om det hjemme med han, er det noe annet vi kan gjøre? Han er såpass liten, og når vi ikke er der i barnehagen når det skjer så får vi liksom ikke tatt det i nuet. Vi føler på at hver dag vi henter så får vi beskjed om at han har bitt. Noen med bitebarn her eller som har hatt? Noen råd? 

Anonymkode: f5bef...e27

[AnonymBruker]

Snakke med barnehagen er steg 1. 

dere må finne ut av i hvilke situasjoner det oppstår, barnehagen må også være «på». Barn som ikke biter hjemme får ikke korrigert denne adferden hjemme naturlig nok. 

Anonymkode: 52143...f1f

[AnonymBruker]

Her er det da barnehagen som må disiplinere der og da. Vet ikke om det har så voldsom effekt å snakke med en toåring flere timer etter det har skjedd. 

Anonymkode: 733f6...fc4

[AnonymBruker]

Barnehagen må gripe inn i situasjonen, sette ord på frustrasjonen hans og gi alternative måter å handle på.

Denne barnehagen høres ikke særlig kompetent ut. 

Anonymkode: 95c0a...e67

[AnonymBruker]

Fælt å ha barn som blir bitt i barnehagen, men det føles ikke særlig bedre å ha barnet som biter heller.

ene vår gjorde det i samme alder. Han begynte å snakke sent (men innenfor normalen), og det ga seg jo bedre han ble til å kommunisere.

Anonymkode: 6c2bc...44d

[AnonymBruker]

Har vært borti mange bitere, og det VIL gå over. Det er vanskelig når dere ikke opplever det hjemme, men der er det kanskje ikke så mange jevnaldrende?

Du må høre hva barnehagen gjør - er de tett på og i forkant og i hvilke situasjoner skjer det? Hva er forløpet, og om det "ikke er noe"- hvilke små signaler er det de misser, enten i form av kroppsspråk som sier at nå skjer det, lekesituasjoner etc. Er barnet deres språksterkt, er språkforståelsen sterkere enn verbalspråket eller omventdt, møter det barn med tilnærmet lik språkforståelselse som det kommuniserer med, eller er de andre barna sterkere/'svakere' språklig slik at det blir missfortåelser. Spør barnehagen om slike ting og be de skrive en enkel tiltaksplan slik at alle i personalet reagerer likt og er tett på i en periode, så løsner det, jeg lover. 

Som de sier over her er det ikke noe vits å snakke mye om det hjemme. Skal dere gjøre det vil jeg heller anbefale noe som sier hva barnet kan gjøre, og evt konsekvensen av bittet, framfor ord som nei og ikke. F.eks "vi stryker på kinnet, sånn her. Biting blir vondt, au", eller noe i den duren ut fra hva som er naturlig for dere. Belæring timesvis etterpå er ikke noe vits, så det er vanskelig å snakke med et så lite barn om det, og de skjønner ikke helt lange setninger med nei og ikke, så det er generelt sett bedre å fortelle de hva de skal gjøre framfor hva de ikke skal gjøre. 

Anonymkode: 5f78c...546

[AnonymBruker]

Hadde også en biter på den alderen. Barnehagen var pedagogiske og snakket i det uendelige med han, men da fikk han jo det han var ute, oppmerksomhet, så fortsatte.

Han bet også hjemme. Da stoppet jeg alt jeg gjorde, sa ingenting, tok med ev. søsken og gikk ut av rommet mens biteren satt igjen. Var ikke ute av rommet lenge, men fortsatte livet som om ingenting hadde skjedd et par minutter senere. 

Hjemme stoppet bitingen raskt, det var jo ikke noe gøy når han ikke fikk oppmerksomhet, heller det motsatte. I barnehagen fortsatte de med pedagogisk snakk, selv om jeg fortalte de om hva som fungerte supert hjemme, så der bet han mye lenger. Tilslutt adopterte de min metode ved å snu seg unna han, og bitingen sluttet.

Anonymkode: c0415...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Barnehagen må gripe inn i situasjonen, sette ord på frustrasjonen hans og gi alternative måter å handle på.

Denne barnehagen høres ikke særlig kompetent ut. 

Anonymkode: 95c0a...e67

De har da ikke sagt noe om hvordan barnehagen håndterer det.

Anonymkode: 21019...d19