Sosial angst og ufrivillig skolevegring (ung skole) - noen solskinns historier?

[Mamma31]

Hei. 
har en datter i 9. klasse som har hatt ufrivillig skolevegring siden 5/6. klasse, men ble ikke skikkelig tatt tak før i 7. trinn. 
Ble i våres diagnostisert med sosial angst og skal begynne med eksponering nå. Samtidig så ser vi at fraværet har økt (2-3 DG i uken), og det har vært flere «nye» tilfeller for hvorfor hun ikke kan gå på skolen.

Jeg har vært bekymret lenge, spesielt siden høstferien og er helt i kjelleren. Min mann innrømmer at han begynner å bli mer bekymret nå. Barnet vil, men får ikke alltid til. Vil ikke bytte skole og har 1 god venninne. 
Noen som har opplevd dette også fikk en lykkelig slutt? Jeg er som sagt veldig bekymret og er helt nede i kjelleren, spesielt etter at det har eskalert…

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva gjør skolen her? Har hun f eks en voksen hun kan søke til? Et rom å gå ut til? Et opplegg der hun kan få 1-2 dager hjemme og jobbe med oppgaver? 

Anonymkode: bc24e...ca5

Ts her

skolen har først nå (!) laget tiltaks plan med ulike tilrettelegginger. Hun har ingen fast voksen uten kontaktlærer, men lærer tar aldri å snakker til barnet, sender kun teams melding… 

De har et grupperom som tilhører klasse rommet, men opplever mer at det som har eskalert er små ting som feks er ikke i form og kan da ikke ha gym. Da er det best å være hjemme og ikke sitte på benken eller komme senere for da er det synlig. 

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nettopp, og ikke uventet. De tiltakene hun har er ikke trygge nok. Rommet er ikke alltid ledig og den voksne ikke tilgjengelig. Tiltak for elever med sosial angst er nettopp å trygge eleven. Viktig at hun får være med på møte på skolen og bli med å bestemme hva hun selv trenger. Legg press på skolen med ukentlige oppdateringer om hvordan tiltakene fungerer. Hvis ikke sklir det lett ut. Evt få en assistent hun kan ha i nærheten som hun kan lene seg på. Har en oppfatning av at skolene rundt om er god på å sette inn tiltak og planer, men blir ikke gjennomført i praksis 

Anonymkode: bc24e...ca5

Ja, men hvordan trygge eleven når det «hele tiden» dukker opp nye ting sol gjør at eleven ikke føler at hun kan dra pga «folk ser enn»? Det er jo litt begrenset hva skolen kan gjøre og? Jeg er helt enig at det er tryggheten mye skorter på, samt forutsigbarhet, men når fraværet øker spesielt når de skal «prestere» så mye før jul, er dette vanskelig.

syntes ikke skolen er flink til å si til mitt barn; dette skal resten av klassen, men dette er ditt opplegg.

Da gruer barnet seg, får mer angst og blir hjemme…

[AnonymBruker]

Har dere koblet inn helsesykepleier?

Anonymkode: 33805...856

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har dere koblet inn helsesykepleier?

Anonymkode: 33805...856

Ts her. Ja, i forrige uke men siden vi er i bup var det ikke mye hun kunne gjøre…men tenkte å sende en Mail til sosial rådgiver. Er også faglærer til mitt barna. Er flere i klassen som sliter med det samme. Må høre noe med klassen 😅

[AnonymBruker]

Mamma31 skrev (1 time siden):

Hei. 
har en datter i 9. klasse som har hatt ufrivillig skolevegring siden 5/6. klasse, men ble ikke skikkelig tatt tak før i 7. trinn. 
Ble i våres diagnostisert med sosial angst og skal begynne med eksponering nå. Samtidig så ser vi at fraværet har økt (2-3 DG i uken), og det har vært flere «nye» tilfeller for hvorfor hun ikke kan gå på skolen.

Jeg har vært bekymret lenge, spesielt siden høstferien og er helt i kjelleren. Min mann innrømmer at han begynner å bli mer bekymret nå. Barnet vil, men får ikke alltid til. Vil ikke bytte skole og har 1 god venninne. 
Noen som har opplevd dette også fikk en lykkelig slutt? Jeg er som sagt veldig bekymret og er helt nede i kjelleren, spesielt etter at det har eskalert…

Er det snakk om medisiner?

Jeg hadde en nabo som måtte tvinges og  hentes hjemme av lærer eller annen elev i klassen fra 8 klasse og 9 klasse. på slutten av 79/83. Deretter reiste hen ut med et seilskip som heter Christian Radich. Da hen var ferdig med reisene rundt med båt ble hen faktisk utdannet spesiallærer og  en veldig god lærer av alle ting man kan bli. Hen har 2-3 barn som nå er voksne og flere barnebarn.

Som dere skjønner så ble hen tvunget til å være på skolen istedenfor å la alt gå skeis.

Anonymkode: 62fe3...f1c

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd i tråden. Som en person som har hatt sosial angst så vil jeg legge til at jeg tenker dette kommer til å ordne seg så snart behandlingen for den sosiale angsten kommer godt i gang.

Kan også anbefale at du benytter deg av det som kalles bekymringstid, dvs. at du ikke tenker på denne problemstillingen hele døgnet, men utsetter bekymringen frem til et spesielt klokkeslett som skal brukes til disse tankene. Det blir veldig stressende for deg å tenke på det hele tiden og du kommer ikke noe nærmere en løsning ved å tenke hele dagen, det kan bare svekke deg. Da er det bedre å ha en kort, fastsatt tid.

Anonymkode: f953f...2b9

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Høres ut som

dette burde vært tak i for lenge siden, men her bør det være en koordinerende enhet som styrer møter av ulike instanser. At dere skal skrape på dører etter hjelp, og at den kan ikke hjelpe fordi bup er inne osv er ikke holdbart. Det må et tverrfaglig team rundt eleven. Bup, lærer, sosial lærer, ppt, fastlege, foreldre også eleven selv når det er behov for det. Eller de som er aktuelle. På slike møter blir dere enige om hvem som har ansvar for hva frem til neste møte. Det er ekstremt viktig at alle instanser er inne og det er enighet om hva som blir gjort. Å legge for mye tilrette kan også bidra til å opprettholde angsten, men å legge for lite tilrette kan bidra til at hun faller ut av skolen. Framsnakk skolen, og motiver henne til å være sosial på fritiden med venner eller aktiviteter. Ta henne med når dere handler, og la hun være i sosiale settinger også utenfor skolen. Det er en hårfin balanse mellom å pushe for mye og holde igjen. Viktig at hennes stemme blir hørt og at voksne ikke styrer over hodet hennes. En del av angsten er å ha kontroll 

Anonymkode: bc24e...ca5

Ts her.

Hvem er da den som «holder» på denne koordinerende enheten? Jeg tror at skolen har tenkt; hun går på bup, ds løser det seg. Eller de kan ha tenkt; hun er ikke så mye borte. Men dette fraværet har nå eskalert. 
Fastlege og sosial lærer har ikke vært inkludert og barnet har heller ikke møtt bup legen. 
Jeg tenker å sende en Mail til sosial lærer i dag samt kontaktlærer om oppfølgning av neste tid/møte.

Slik det er nå er det å møte opp på skolen og starte med tilrettelegging det man må, også må man eksponeres litt etterhvert.

 

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du har fått mange gode råd i tråden. Som en person som har hatt sosial angst så vil jeg legge til at jeg tenker dette kommer til å ordne seg så snart behandlingen for den sosiale angsten kommer godt i gang.

Kan også anbefale at du benytter deg av det som kalles bekymringstid, dvs. at du ikke tenker på denne problemstillingen hele døgnet, men utsetter bekymringen frem til et spesielt klokkeslett som skal brukes til disse tankene. Det blir veldig stressende for deg å tenke på det hele tiden og du kommer ikke noe nærmere en løsning ved å tenke hele dagen, det kan bare svekke deg. Da er det bedre å ha en kort, fastsatt tid.

Anonymkode: f953f...2b9

Jeg har fått tips om det med bekymringstid, men får det ikke til (!). Jeg prøver å ikke bekymre meg «hele tiden», men det blir til at man er i beredskap konstant. Man er livredd for barnet sitt og at dette skal gå skeis.

[AnonymBruker]

Har en gutt i 8 klasse med skolevegring. Dette begynte på barneskolen, siste del men ble ikke gjort så mye pga "snart er barneskolen" over. Dvs var noen møter med rådgiver.

På ungdomskolen er han jevnlig til samtale med psykisk rådgiver, dvs noen ganger i uken. PPT er involvert. 

Nå også henvisning til Bup. Det er opprettet en "mer fleksibel" hjelp som heter Fact ung, så håper han kommer med der.

Gutten min har nok utviklet en grad av sosial angst pga han isolerer seg. Er utrolig frustrerende og vanskelig.

Anonymkode: 34c83...e64

[AnonymBruker]

Mamma31 skrev (7 timer siden):

Hei. 
har en datter i 9. klasse som har hatt ufrivillig skolevegring siden 5/6. klasse, men ble ikke skikkelig tatt tak før i 7. trinn. 
Ble i våres diagnostisert med sosial angst og skal begynne med eksponering nå. Samtidig så ser vi at fraværet har økt (2-3 DG i uken), og det har vært flere «nye» tilfeller for hvorfor hun ikke kan gå på skolen.

Jeg har vært bekymret lenge, spesielt siden høstferien og er helt i kjelleren. Min mann innrømmer at han begynner å bli mer bekymret nå. Barnet vil, men får ikke alltid til. Vil ikke bytte skole og har 1 god venninne. 
Noen som har opplevd dette også fikk en lykkelig slutt? Jeg er som sagt veldig bekymret og er helt nede i kjelleren, spesielt etter at det har eskalert…

Strever med det samme. Vil, men angsten stopper det. Fantastisk oppfølging fra skolen, men det hjelper lite da h*n ikke klarer å møte. Dette har gått ut over vennskap i klassen som gjør det enda vanskeligere.

Er nylig startet på medisiner som forhåpentligvis skal gjøre h*n mer motstandsdyktig med angsten.

Frem til da jobber jeg hjemmefra slik at jeg kan sørge for gode morgenrutiner uten å legge press på skoleoppmøte. Når de andre tingene er på plass kan det jobbes med skole igjen.

Jeg er som deg, det knekker meg skikkelig, og føler meg helt ubrukelig. Dere er heldig som er to om det. Bruk det til å avlaste hverandre da dere begge trenger en pustepause fra ansvaret i blant.

Utover det håper jeg dere har bup og andre instanser inne.

Anonymkode: 83b11...4a1

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har en gutt i 8 klasse med skolevegring. Dette begynte på barneskolen, siste del men ble ikke gjort så mye pga "snart er barneskolen" over. Dvs var noen møter med rådgiver.

På ungdomskolen er han jevnlig til samtale med psykisk rådgiver, dvs noen ganger i uken. PPT er involvert. 

Nå også henvisning til Bup. Det er opprettet en "mer fleksibel" hjelp som heter Fact ung, så håper han kommer med der.

Gutten min har nok utviklet en grad av sosial angst pga han isolerer seg. Er utrolig frustrerende og vanskelig.

Anonymkode: 34c83...e64

Ts her.

takk skal sjekke ut samtidig sjekke om barnet kan snakke med sosial rådgiver på skolen. Barnet mitt har IKKE snakket med noen på skolen, kun vært møter mellom foreldre, ppt og bup. 
skolen skal nå skrive en «søknad» til ppt da barnet sliter med å konsentrere seg på skolen (pga angsten), bruker mye tid hjemme og jobber og har gitt uttrykk for å ha behov for å jobbe noe hjemme (istedet for skole).

Håper det går bra med ditt barn. Er kjempe tøft å stå i. 

[AnonymBruker]

Vi hadde en lignende situasjon med vår ungdom, økende skolefravær fra 8. klasse, mye fravær i 9. og 10. Kommunikasjon med skolen var veldig viktig for vår del, vi involverte kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder. Et par ganger kom også behandler fra BUP for å ha møter med avdelingsleder og kontaktlærer. Dette samt attester fra BUP gjorde at det var lettere å få tilpasninger på skolen, uten at PPT var involvert. Det var tungt og tøft, fordi det ikke var noe "magisk" team med en koordinator som fikset alt, det var bare oss foreldre 😅 

Det at kontaktlærer visste om sosialangst gjorde at ungdommen kunne fremføre presentasjoner alene/i liten gruppe. De sørget også for at ungdommen alltid hadde noen kjente på gruppa (de byttet ofte gruppe).  Vi søkte fritak for vurdering i gym, fordi gym var en stor stressfaktor. Mat og helse ble gjennomført hjemme, med bildelogg til lærer. 10. klasse fikk ungdommen mulighet til å ha hjemmeskole onsdag og fredag, så fremt oppgavene ble levert. 

Oppstart av medisin hjalp mye. Gjennomførte 10. med fullt vitnemål (da med fritak for gym), med over 5 i snitt. Trives nå svært godt på videregående, har fått venner og møter opp hver dag. 

Anonymkode: dca5a...d6b

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Strever med det samme. Vil, men angsten stopper det. Fantastisk oppfølging fra skolen, men det hjelper lite da h*n ikke klarer å møte. Dette har gått ut over vennskap i klassen som gjør det enda vanskeligere.

Er nylig startet på medisiner som forhåpentligvis skal gjøre h*n mer motstandsdyktig med angsten.

Frem til da jobber jeg hjemmefra slik at jeg kan sørge for gode morgenrutiner uten å legge press på skoleoppmøte. Når de andre tingene er på plass kan det jobbes med skole igjen.

Jeg er som deg, det knekker meg skikkelig, og føler meg helt ubrukelig. Dere er heldig som er to om det. Bruk det til å avlaste hverandre da dere begge trenger en pustepause fra ansvaret i blant.

Utover det håper jeg dere har bup og andre instanser inne.

Anonymkode: 83b11...4a1

Ta her. Det med medisiner jeg er «interessert» i. Barnet har ikke vært i dialog med bup lege (ikke møtt han/hun), og jeg tenker vi burde prøve medisiner. 
Hvordan opplever dere dette?

Er selv gradert sykmeldt nå, og jobber hjemme de dager jeg kan.

 

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til en ørliten ting til dere andre som gir meg håp. Jeg har selv erfaring med angst og diverse (friskmeldt for lenge siden).

Selv om det ser håpløst ut nå så ta den tiden dere trenger. Ikke fokuser så mye på skoleresultater, det finnes hjelp å få når barnet har lært å håndtere dette og er klar for videreutdanning.

Når tenårene er over og barnet klarer å håndtere disse utfordringene bedre selv er jeg sikker på at dette går seg til. Ikke bare det, men disse barna vil komme mye sterkere ut I fra det enn barn som ikke har gått igjennom dette.

Tenk alle verktøyene de har lært seg.

Anonymkode: 83b11...4a1

[Mamma31]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi hadde en lignende situasjon med vår ungdom, økende skolefravær fra 8. klasse, mye fravær i 9. og 10. Kommunikasjon med skolen var veldig viktig for vår del, vi involverte kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder. Et par ganger kom også behandler fra BUP for å ha møter med avdelingsleder og kontaktlærer. Dette samt attester fra BUP gjorde at det var lettere å få tilpasninger på skolen, uten at PPT var involvert. Det var tungt og tøft, fordi det ikke var noe "magisk" team med en koordinator som fikset alt, det var bare oss foreldre 😅 

Det at kontaktlærer visste om sosialangst gjorde at ungdommen kunne fremføre presentasjoner alene/i liten gruppe. De sørget også for at ungdommen alltid hadde noen kjente på gruppa (de byttet ofte gruppe).  Vi søkte fritak for vurdering i gym, fordi gym var en stor stressfaktor. Mat og helse ble gjennomført hjemme, med bildelogg til lærer. 10. klasse fikk ungdommen mulighet til å ha hjemmeskole onsdag og fredag, så fremt oppgavene ble levert. 

Oppstart av medisin hjalp mye. Gjennomførte 10. med fullt vitnemål (da med fritak for gym), med over 5 i snitt. Trives nå svært godt på videregående, har fått venner og møter opp hver dag. 

Anonymkode: dca5a...d6b

Ts her. Dette er som p lese oss, bare at barnet ikke går på medisiner. Gym har også blitt stress her nå og er årsaken til at barnet er hjemme i dag…

I tillegg er det laget tiltaksplan for tilrettelegging som du sier; presentasjon alene foran lærer eller i en trygg gruppe, men de 3 siste ukene har det vært så mye fokus på presentasjon foran HELE klassen og faglærer har ikke gitt mitt barn eget «tilbud». Dette har medført masse stress og høyt fravær. Helt klønete av skolen…

 

Jeg har tenkt på det med medisiner. Hvordan opplevde dere endring ved bruk av det? Og hvilke medisiner gikk barnet på? 
Mitt barn leverer alle oppgaver/gjør ting hjemme de dager hun ikke greier å gå på skolen, så henger sånn sett ikke etter i innleveringene. 

[AnonymBruker]

Mamma31 skrev (5 minutter siden):

Ta her. Det med medisiner jeg er «interessert» i. Barnet har ikke vært i dialog med bup lege (ikke møtt han/hun), og jeg tenker vi burde prøve medisiner. 
Hvordan opplever dere dette?

Er selv gradert sykmeldt nå, og jobber hjemme de dager jeg kan.

 

Sendte deg en PM. 

Anonymkode: 83b11...4a1

[AnonymBruker]

Herregud. Løsningen er ganske enkel. Hun må gå på skolen, enten hun vil eller ikke. Ingenting blir bra av å skulke. Sosial angst er ikke en ekte sykdom.

Anonymkode: cf11d...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Herregud. Løsningen er ganske enkel. Hun må gå på skolen, enten hun vil eller ikke. Ingenting blir bra av å skulke. Sosial angst er ikke en ekte sykdom.

Anonymkode: cf11d...1b6

Og her kom grunnen til at jeg velger å sende TS en PM. Lite gjennomtenkte kommentarer fra de som ikke har stått i dette selv.

Anonymkode: 83b11...4a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Herregud. Løsningen er ganske enkel. Hun må gå på skolen, enten hun vil eller ikke. Ingenting blir bra av å skulke. Sosial angst er ikke en ekte sykdom.

Anonymkode: cf11d...1b6

Det er lett for deg å si som åpenbart ikke har erfaring med problemet. 

Å si at jentungen her skal ta på sko og gå på skolen er omtrent like effektivt som å si at hun skal gro vinger og ta seg en flytur. Angsten er så hemmende at hun fysisk ikke er i stand til det.

Anonymkode: 497d5...0d4