Jeg kollapser!!

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

Altså,  jeg tenker at du som ikke er medisinert har kjør og kaos i hodet og så sliter du med å prioritere ting. Du må feks prioritere deg selv for å kunne ivareta andre. Og da må man kunne være litt ego, og ikke bare slave og slite seg ut. 

Det med å tenke at alt er like viktig og ikke greie å prioritere er et av tegnene på utbrenthet også, så det er vel flere muligheter.  

Anonymkode: 9b669...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du..du har allerede tatt offerrollen - om du leser dine egne svar i denne tråden.
Jeg tror du har misforstått hva offerrolle er. 
 

Det er ikke å innta offerrollen når man sier stopp - dette har jeg ikke kapasitet til. 
Det som derimot er offerrolle er når man tar på seg ting man ikke har kapasitet til - og kaller seg selv udugelig og idiotisk fordi man ikke klarer å gjennomføre. 
«Det er bare meg som ikke får til dette, alle andre klarer mer enn meg». 

Anonymkode: 8a6ed...fab

Et veldig viktig poeng.

Anonymkode: 8b7a5...7da

[AnonymBruker]

Takk til alle som tar seg tid til å svare 🤗 Jeg leser alle, og tar til meg alle råd jeg får. Samtidig en liten del av meg som tenker det ikke er sååå alvorlig. 

Jeg fortalte en kollega i dag hvordan jeg har det. Hun har spurt ofte i det siste om det går bra med meg, og at jeg ser veldig sliten ut. Hun oppfordret meg til å dra til fastlege, og sa hu skulle mase på meg helt til jeg bestiller legetime og blir sykmeldt. Så det er fint med noen som vet på jobb og som bryr seg ♥️

Ps. Til deg som lurte: Jeg ble svindlet gjennom et salg på Finn.no, via fiks-ferdig. I ettertid er det åpenbar svindel, og jeg er satt ut og flau over at jeg ikke reagerte selv. Men har som sagt ikke hodet med meg om dagen, og har nok et naivt syn på folk. Lite paranoid og mistenksom.

 

 

Anonymkode: b88aa...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk til alle som tar seg tid til å svare 🤗 Jeg leser alle, og tar til meg alle råd jeg får. Samtidig en liten del av meg som tenker det ikke er sååå alvorlig. 

Anonymkode: b88aa...2c1

Da må du lese hovedinnlegget ditt og trådtittelen på nytt. Som et voksent menneske må du ta ansvar for din egen helse. Det er direkte uansvarlig slik du holder på nå.

Anonymkode: 9b669...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men jeg vil ikke være en byrde for fastlegen og lederen min igjen. Den følelsen er nesten tyngre enn å bare dra på jobb. 
Jeg føler meg dum og svak.

 

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Du er ikke dum og svak. Du har stått i megastress over tid. Du viser styrke ved å kontakte lege. ❤️

Anonymkode: 732c6...356

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ps. Til deg som lurte: Jeg ble svindlet gjennom et salg på Finn.no, via fiks-ferdig. I ettertid er det åpenbar svindel, og jeg er satt ut og flau over at jeg ikke reagerte selv. Men har som sagt ikke hodet med meg om dagen, og har nok et naivt syn på folk. Lite paranoid og mistenksom.

Hvis det er snakk om en falsk betalingsløsning hvor du skrev inn din kredittkortinfo, så er det gode muligheter for å få pengene tilbake igjen hvis du kontakter banken.

Anonymkode: 61fc0...3e4

[AnonymBruker]

Hei. 
jeg har siden mandag tenkt jeg skal ringe legekontoret, men kvier meg og utsetter det dag for dag.

Formen er dalende, og jeg føler meg skikkelig syk uten å være syk. Kolleger har kommentert at jeg ikke ser ut som jeg er i form, og sagt det til meg nå i 3 uker. Hyggelig å høre at man ser ut som et vrak - men det er også slik jeg føler meg.

Jeg er litt usikker på hva jeg sier til legekontoret når jeg ringer? Har det klart nå hva jeg sier til fastlegen.

Har også oppstått noe med noen jeg følger opp på jobb, så føler jeg svikter vedkommende om jeg blir sykmeldt. I tillegg til de andre jeg følger opp. Blir så ustabilt for dem 😕

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei. 
jeg har siden mandag tenkt jeg skal ringe legekontoret, men kvier meg og utsetter det dag for dag.

Formen er dalende, og jeg føler meg skikkelig syk uten å være syk. Kolleger har kommentert at jeg ikke ser ut som jeg er i form, og sagt det til meg nå i 3 uker. Hyggelig å høre at man ser ut som et vrak - men det er også slik jeg føler meg.

Jeg er litt usikker på hva jeg sier til legekontoret når jeg ringer? Har det klart nå hva jeg sier til fastlegen.

Har også oppstått noe med noen jeg følger opp på jobb, så føler jeg svikter vedkommende om jeg blir sykmeldt. I tillegg til de andre jeg følger opp. Blir så ustabilt for dem 😕

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Si til legekontoret at du med snakke med lege om en sykemelding pga følte meg utbrent. Var det jeg sa når jeg bestilte time. Så må du slutte å tenke på de andre hadde de visst du var på felgen så hadde de jo sagt at du bare måtte ta de hensynene til deg selv som du må. Du kan ikke redde verden alene. 

Anonymkode: 117f0...737

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. 
jeg har siden mandag tenkt jeg skal ringe legekontoret, men kvier meg og utsetter det dag for dag.

Formen er dalende, og jeg føler meg skikkelig syk uten å være syk. Kolleger har kommentert at jeg ikke ser ut som jeg er i form, og sagt det til meg nå i 3 uker. Hyggelig å høre at man ser ut som et vrak - men det er også slik jeg føler meg.

Jeg er litt usikker på hva jeg sier til legekontoret når jeg ringer? Har det klart nå hva jeg sier til fastlegen.

Har også oppstått noe med noen jeg følger opp på jobb, så føler jeg svikter vedkommende om jeg blir sykmeldt. I tillegg til de andre jeg følger opp. Blir så ustabilt for dem 😕

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Jeg forstår at det er vanskelig - men alt blir bare verre om du utsetter det.

Symptomene dine blir verre. Tiden med sykemelding kan bli lengre. Kroniske plagene kan bli verre. Skuffelsene hos andre kan bli verre (selv om du skal drite i de).

Det er ingenting her som blir bedre av utsette det.

Til legekontoret så sier du bare som det er - du har disse og disse symptomene og er ikke i stand til å fungere eller utføre jobben din - og trenger derfor en time raskt. Helst i dag. Ikke overtenk. Bare si det som det er.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det! Har ringt å fått time nå på fredag. Hun sa jeg kunne ringe igjen i morgen hvis det ble verre, så kunne jeg få time i morgen.

Igjen, takk for støtten. Ekkelt å kjenne at et så «enkel» ting som å ringe til legen kan bli så stort og vanskelig. Etter jeg ringte nå så sitter jeg bare å skjelver og føles som jeg er i full panikk, som om jeg ikke er tilstede i kroppen. Aldri opplevd eller hatt noe lignende før..

Ps. Jeg tar ikke offerrollen, jeg bare får ut mine følelser.

Ts

 

Anonymkode: b88aa...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg gjorde det! Har ringt å fått time nå på fredag. Hun sa jeg kunne ringe igjen i morgen hvis det ble verre, så kunne jeg få time i morgen.

Igjen, takk for støtten. Ekkelt å kjenne at et så «enkel» ting som å ringe til legen kan bli så stort og vanskelig. Etter jeg ringte nå så sitter jeg bare å skjelver og føles som jeg er i full panikk, som om jeg ikke er tilstede i kroppen. Aldri opplevd eller hatt noe lignende før..

Ps. Jeg tar ikke offerrollen, jeg bare får ut mine følelser.

Ts

 

Anonymkode: b88aa...2c1

❤️

Anonymkode: 4fcae...af2

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg gjorde det! Har ringt å fått time nå på fredag. Hun sa jeg kunne ringe igjen i morgen hvis det ble verre, så kunne jeg få time i morgen.

Igjen, takk for støtten. Ekkelt å kjenne at et så «enkel» ting som å ringe til legen kan bli så stort og vanskelig. Etter jeg ringte nå så sitter jeg bare å skjelver og føles som jeg er i full panikk, som om jeg ikke er tilstede i kroppen. Aldri opplevd eller hatt noe lignende før..

Ps. Jeg tar ikke offerrollen, jeg bare får ut mine følelser.

Ts

 

Anonymkode: b88aa...2c1

Godt jobba. Dette er steg 1. Og et stort steg

[AnonymBruker]

Leste at du har ringt legen og fått time. Så flink du har vært! Kjempebra jobbet TS. ❤️ 

Anonymkode: 9b669...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 23.21):

Men jeg vil ikke være en byrde for fastlegen og lederen min igjen. Den følelsen er nesten tyngre enn å bare dra på jobb. 
Jeg føler meg dum og svak.

 

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

For det første, du er ingen byrde for hverken lederen din eller fastlegen din. Det er helsa di det er snakk om. Det kan ende i årevis med sykmelding og etter hvert aap om du fortsetter å dure på. Been there, done that. Det viktigste må vel være helsa di og familien din? Det er «bare» en jobb, og den jobben er det ikke verdt å ofre helsa si for. Hva står du igjen med om du ødelegger helsen din? 
Jeg skal love deg at det ikke er verdt det. Å bli så utbrent og dårlig at man ikke kommer seg ut av sengen- bokstavlig talt, er helt grusomt! Å ikke ha energi til å ta seg av sine egne barn på lang tid er ganske mye verre enn å føle seg dum ovenfor sjefen og fastlegen.

Det kan høres ut som jeg prøver og skremme deg her nå og det gjør jeg faktisk! Selv ante jeg ikke hvor syk det er mulig å bli av stress over lang tid, men nå vet jeg. Ta det på alvor, det er ikke noe og kødde med! 

Anonymkode: 40b13...8bd

[AnonymBruker]

Så bra du ringte legen ts!
 

Jeg står også i et omsorgsyrke med stort ansvar for pasienter. Jeg har veldig mange av de samme symptomene som deg, men jeg har ingen diagnoser i bunn.
 

Det siste året har jeg vært ekstremt mye syk. Det virker som jeg får alt mulig. En vanlig forkjølelse sitter lenge i og jeg blir ordentlig syk når jeg blir syk. Jeg Gruer meg til jobb hver dag, våkner stort sett opp tung og med lite Iver og krefter. Det hjelper ikke å slappe av eller sove føles det som. Får forferdelig dårlig samvittighet overfor jobben, lederen og pasientene. Jeg er egentlig glad i jobben men, i hver fall var.
 

Nå har det vært veldig mye annet stress i livet forøvrig som rett og slett har gjort at det har toppet seg for meg. Går konstant rundt med høy puls. Har følelsen av å verken strekke til på jobb eller hjemmebane. Har lurt på om jeg skal ta en tur til legen og kamuflere det med at jeg ønsker en blodprøvesjekk for å se om jeg har noen mangler som gjør meg så forferdelig utmattet, men er også redd for å knekke helt der inne og faktisk bli sykemeldt. Tenker på at jeg har en god del frister på jobb rundt jul osv som går utover uskyldige dersom jeg blir borte.
 

Vet jeg bør prioritere meg selv, helsen min og familien min, men det er innmari vanskelig når man er vant til å takle krevende jobb og mye stress. Det føles som et nederlag, men likevel er vi bare mennesker.
 Vil bare si du ikke er alene♥️

Anonymkode: 05b06...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så bra du ringte legen ts!
 

Jeg står også i et omsorgsyrke med stort ansvar for pasienter. Jeg har veldig mange av de samme symptomene som deg, men jeg har ingen diagnoser i bunn.
 

Det siste året har jeg vært ekstremt mye syk. Det virker som jeg får alt mulig. En vanlig forkjølelse sitter lenge i og jeg blir ordentlig syk når jeg blir syk. Jeg Gruer meg til jobb hver dag, våkner stort sett opp tung og med lite Iver og krefter. Det hjelper ikke å slappe av eller sove føles det som. Får forferdelig dårlig samvittighet overfor jobben, lederen og pasientene. Jeg er egentlig glad i jobben men, i hver fall var.
 

Nå har det vært veldig mye annet stress i livet forøvrig som rett og slett har gjort at det har toppet seg for meg. Går konstant rundt med høy puls. Har følelsen av å verken strekke til på jobb eller hjemmebane. Har lurt på om jeg skal ta en tur til legen og kamuflere det med at jeg ønsker en blodprøvesjekk for å se om jeg har noen mangler som gjør meg så forferdelig utmattet, men er også redd for å knekke helt der inne og faktisk bli sykemeldt. Tenker på at jeg har en god del frister på jobb rundt jul osv som går utover uskyldige dersom jeg blir borte.
 

Vet jeg bør prioritere meg selv, helsen min og familien min, men det er innmari vanskelig når man er vant til å takle krevende jobb og mye stress. Det føles som et nederlag, men likevel er vi bare mennesker.
 Vil bare si du ikke er alene♥️

Anonymkode: 05b06...520

Skjønner det er vanskelig å erkjenne at ikke takler ting på samme måte som før, men det er jo en årsak til det. Det er jo fordi du har hatt for høy belastning over lang tid og nå bruker kroppen alle virkemidler den har for å prøve og få deg til å roe ned. Fortsetter du å overse symptomene dine, vil kroppen si ifra enda sterkere. 
Er virkelig jobben og pasientene dine viktigere enn deg selv akkurat nå? Om du blir sykemeldt før det går for langt, kan sykefraværet bli mye kortere enn om du kjører deg selv i grøfta. Da kan plutselig arbeidsplassen og familien sin være nødt til å klare seg uten deg eller med en svært redusert utgave av deg, lenge! Så har man sykepenger i ett år, men etter det er det over på arbeidsavklaringspenger og betydelig redusert inntekt. Ikke er det sikkert man har en jobb og komme tilbake til heller. 
Tenk litt lenger enn akkurat her og nå! 
Det er fint at man føler ansvar for jobben sin, men det går en grense et sted. Den grensen bør være når det er fare for egen helse.

Anonymkode: 40b13...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner det er vanskelig å erkjenne at ikke takler ting på samme måte som før, men det er jo en årsak til det. Det er jo fordi du har hatt for høy belastning over lang tid og nå bruker kroppen alle virkemidler den har for å prøve og få deg til å roe ned. Fortsetter du å overse symptomene dine, vil kroppen si ifra enda sterkere. 
Er virkelig jobben og pasientene dine viktigere enn deg selv akkurat nå? Om du blir sykemeldt før det går for langt, kan sykefraværet bli mye kortere enn om du kjører deg selv i grøfta. Da kan plutselig arbeidsplassen og familien sin være nødt til å klare seg uten deg eller med en svært redusert utgave av deg, lenge! Så har man sykepenger i ett år, men etter det er det over på arbeidsavklaringspenger og betydelig redusert inntekt. Ikke er det sikkert man har en jobb og komme tilbake til heller. 
Tenk litt lenger enn akkurat her og nå! 
Det er fint at man føler ansvar for jobben sin, men det går en grense et sted. Den grensen bør være når det er fare for egen helse.

Anonymkode: 40b13...8bd

Jeg vet, og jeg hadde skrevet akkurat det samme som svar på mitt eget innlegg om det var noen andre, men det blir annerledes å stå i det selv. Klarer ikke forstå eller forklare hvorfor, det bare er slik. Jeg vet jo innerst inne at arbeidsplassen går rundt og at sjefen egentlig ikke bryr seg nevneverdig så lenge oppgavene blir gjort av noen andre. Jeg har jo sett det før med egne øyne da det har vært flere som har vært langtidssykemeldte her. Likevel så sitter det så langt inne. 

Anonymkode: 05b06...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet, og jeg hadde skrevet akkurat det samme som svar på mitt eget innlegg om det var noen andre, men det blir annerledes å stå i det selv. Klarer ikke forstå eller forklare hvorfor, det bare er slik. Jeg vet jo innerst inne at arbeidsplassen går rundt og at sjefen egentlig ikke bryr seg nevneverdig så lenge oppgavene blir gjort av noen andre. Jeg har jo sett det før med egne øyne da det har vært flere som har vært langtidssykemeldte her. Likevel så sitter det så langt inne. 

Anonymkode: 05b06...520

Akkurat sånn føler jeg også det 🤗

Er anbivalent til møte med legen i morgen, en del av meg tenker at jeg bare kan holde ut til jul, også se hvordan det blir etter ferien.

For min del er det ikke jobben som gjør at jeg har kommet der jeg er i dag. Men jeg står i et skikkelig dårlig samliv, som spiser meg mer opp innvendig enn jeg har vært klar over. Når jeg er så sliten som nå klarer jeg ikke å ta et fornuftig valg, eller noe valg i det hele tatt. Går i vakuum og fortvilelse. Forskjellen med vår jobb er at vi må ha overskudd for å hjelpe andre. Jeg sier det jo selv til de jeg møter «ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre». Men når det kommer til meg selv er det ikke like valid, elller noe jeg tar hensyn til.

Jeg vet heller ikke hvorfor det er slik til meg. Jeg hjelper heller andre enn meg selv. Mulig noe med opplevelser fra barndommen? Har bare ikke energi til å dypdykke i det nå 😅

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Akkurat sånn føler jeg også det 🤗

Er anbivalent til møte med legen i morgen, en del av meg tenker at jeg bare kan holde ut til jul, også se hvordan det blir etter ferien.

For min del er det ikke jobben som gjør at jeg har kommet der jeg er i dag. Men jeg står i et skikkelig dårlig samliv, som spiser meg mer opp innvendig enn jeg har vært klar over. Når jeg er så sliten som nå klarer jeg ikke å ta et fornuftig valg, eller noe valg i det hele tatt. Går i vakuum og fortvilelse. Forskjellen med vår jobb er at vi må ha overskudd for å hjelpe andre. Jeg sier det jo selv til de jeg møter «ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre». Men når det kommer til meg selv er det ikke like valid, elller noe jeg tar hensyn til.

Jeg vet heller ikke hvorfor det er slik til meg. Jeg hjelper heller andre enn meg selv. Mulig noe med opplevelser fra barndommen? Har bare ikke energi til å dypdykke i det nå 😅

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Vær ærlig nå - hva endrer seg etter jul?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (5 minutter siden):

Vær ærlig nå - hva endrer seg etter jul?

Kun at jeg får fulgt opp, og avsluttet noen saker jeg jobber med. Sånn at hvis dette blir vedvarende over tid, så har jeg ikke opplevelsen av at jeg har sviktet de jeg følger opp 🫣 Det er ingen andre til å ta over jobben. Hvis jeg blir borte så er det ikke noen der til å være der. Mulig noen blir provosert nå, men hadde jeg jobbet f.eks på sykehus eller andre institusjoner så hadde det vært andre der til å ta over jobben. Jeg jobber med barn/elever som helsesykepleier på skole, og det er ikke noen der som kan ta over jobben. Jeg jobber på spreng nå for å få de elevene over til andre som kan hjelpe de videre. Det er et reellt dilemma. 
 

Tror jeg? 

Anonymkode: b88aa...2c1