Jeg kollapser!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Har prøvd medisin i kanskje 2 mnd totalt, liker ikke de medisinene heller. Har vurdert om jeg skal begynne igjen for å se om det blir bedre med tankekjør og kaos.

Jeg har fått diagnosen psoriasisleddikt, men kjenner meg igjen i beskrivelsen av fibromyalgi. Vet ikke helt forskjell på det?

Alt det andre kjenner jeg også igjen 😮‍💨 Trodde ikke jeg var så plaget av min ADHD jeg? Men har jo hatt det hele livet, så vet ikke hvordan det påvirker meg, altså vet jo ikke hvordan det oppleves et liv uten.

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Les:

Fibromyalgi og ADHD

Fibromyalgi — ADHD-Klinikken

Bare å google.....

Anonymkode: 98732...ca0

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Oi, denne traff meg veldig. Kjenner mye igjen i din historie. Har også mye av de samme reaksjonene som du har, klarer ikke lengre å sitte i kantina på jobb fordi det er så høy lyd. Klarer ikke å høre hva de andre sier, tenkte det var fordi jeg har fått nedsatt hørsel. Har allerede fått autoimmun sykdom, altså psoriasisleddgikt. Men har ikke psoriasis. Har forsøkt medisiner, men er ikke så glad i de så prøver andre ting som kosthold og trening.

Jeg klarer ikke følge opp SMS, svare venner. Jeg har kun overskudd til å være hjemme etter barna er lagt, eller at jeg prioriterer trening. 

Hva sier jeg til fastlege da? Han har tidligere sykmeldt meg to uker i strekk. Så må jeg bestille ny time hver uke for å si at jeg foretatt har det vanskelig. Føler jeg skuffer både fastlegen og arbeidsgiver. Er i kontakt med fysioterapeut gjennom bedrifthelsetjenesten pga jeg har så betennelse i en finger, og senebetennelse i andre hånd. Er så smertefullt å bruke tastatur og det finnes ikke noe diktafon. Er det bedre å ta kontakt via de? Har en arbeidsgiver som viser lite større og forståelse. Beinhard!

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Lydsensitivitet er et ofte oversett problem. Jeg sliter med det. Unngår større samlinger og for eks kantina på jobb. Og bruker ofte AirPods i støykanselleringsmodus når jeg er ute blant folk.

Ikke overtenk så mye av hva du skal si. Bare si det som det er. Legg frem symptomene og problemene du har. Si at du ikke orker mer og trenger hjelp. Sannsynligvis vil du få en sykemelding. Men leger er forskjellige og kan vurdere det samme ulikt. Du må bare begynne et sted.

Så må du faktisk senke kravene til deg selv. Drit i om fastlege eller arbeidsgiver blir skuffet. So fuckings what? Hva er viktigst for deg - å imponere fastlegen du treffer 2-3 ganger i året eller være tilstede for barna dine når de trenger deg? Skal du prioritere at arbeidsgiver liker deg eller skal du være i stand til å stå opp om morgenen de neste årene av livet ditt. Snu på det - om det blir nedbemanning på jobb eller likviditetsutfordringer så er det tvilsomt at de tenker over om du skal like de eller ikke når de sier opp stillingen din. Det er realiteten. Og det er helt greit. Tro det eller ei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Jeg har såklart sperret både bank-id og mobilbank. Skal til banken i morgen for ny bank-id, og politistasjonen i morgen for å anmelde. De sa det var en ren svindel og gode muligheter for å få det refundert. De kunne ikke garantere at hele beløpet ble refundert.

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Du ser aldri de pengene igjen. Og politiet gjør ingenting 

Anonymkode: 78fdc...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du..du har allerede tatt offerrollen - om du leser dine egne svar i denne tråden.
Jeg tror du har misforstått hva offerrolle er. 
 

Det er ikke å innta offerrollen når man sier stopp - dette har jeg ikke kapasitet til. 
Det som derimot er offerrolle er når man tar på seg ting man ikke har kapasitet til - og kaller seg selv udugelig og idiotisk fordi man ikke klarer å gjennomføre. 
«Det er bare meg som ikke får til dette, alle andre klarer mer enn meg». 

Anonymkode: 8a6ed...fab

Kjedelig om jeg blir oppfattet som om jeg tar offerrollen, det er absolutt ikke intensjonen min. Jeg ser derimot at jeg nok er litt svart-hvit, enten er jeg dugelig, eller udugelig. Alltid og aldri. Ingen mellomting. Det har blitt verre nå som jeg opplever maktesløshet/håpløshet. I tillegg ser jeg at jeg er litt selvfokusert.

Tenker likevel ikke at det er andre sin skyld, eller at jeg ikke kan gjøre noe med situasjonen. Som sagt har jeg allerede gjort en del grep, men endring tar tid. Tenker heller ikke at alle har det mye verre, og at livet har vært urettferdig mot meg. Jeg har selv satt meg i denne situasjonen.

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du ser aldri de pengene igjen. Og politiet gjør ingenting 

Anonymkode: 78fdc...517

Joda, banken erstatter. Et kjapt googlesøk viser også det. 

Anonymkode: b81eb...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du ser aldri de pengene igjen. Og politiet gjør ingenting 

Anonymkode: 78fdc...517

Joda, får det igjen på reklamasjon da det er åpenbar svindelforsøk. Politiet tar neppe personen, og du har rett i at pengene som de har tatt ikke går an å stoppe. Men jeg har pratet med banken i dag, og de sa det var gode muligheter for å få refundert pengene tilbake, så jeg velger å holde meg optimistisk frem til de er tilbake. I tillegg er det ikke et liv som har blitt tapt, det er penger. Materielle ting. Det prøver jeg å si til meg selv ☺️☺️

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Les:

Fibromyalgi og ADHD

Fibromyalgi — ADHD-Klinikken

Bare å google.....

Anonymkode: 98732...ca0

 

Snublefot62 skrev (17 minutter siden):

Lydsensitivitet er et ofte oversett problem. Jeg sliter med det. Unngår større samlinger og for eks kantina på jobb. Og bruker ofte AirPods i støykanselleringsmodus når jeg er ute blant folk.

Ikke overtenk så mye av hva du skal si. Bare si det som det er. Legg frem symptomene og problemene du har. Si at du ikke orker mer og trenger hjelp. Sannsynligvis vil du få en sykemelding. Men leger er forskjellige og kan vurdere det samme ulikt. Du må bare begynne et sted.

Så må du faktisk senke kravene til deg selv. Drit i om fastlege eller arbeidsgiver blir skuffet. So fuckings what? Hva er viktigst for deg - å imponere fastlegen du treffer 2-3 ganger i året eller være tilstede for barna dine når de trenger deg? Skal du prioritere at arbeidsgiver liker deg eller skal du være i stand til å stå opp om morgenen de neste årene av livet ditt. Snu på det - om det blir nedbemanning på jobb eller likviditetsutfordringer så er det tvilsomt at de tenker over om du skal like de eller ikke når de sier opp stillingen din. Det er realiteten. Og det er helt greit. Tro det eller ei.

Jeg skal bestille time til lege, men ikke ledig time før langt ute i desember 😅
Får prøve å tenke positivt frem til da, pust med magen og ta et steg om gangen.

Har koblet på bedrifthelsetjenesten så kanskje jeg skal forklare litt der også, at de kan hjelpe meg inn i riktig spor mtp jobb. Har ikke en jobb som er enkel å jobbe redusert i pga ingen andre tar jobben, og det er mer å ta igjen når jeg kommer tilbake. Men kanskje hvis det blir redusert over tid? Får prøve å koble de i rundt meg til dialog. Kan jeg ta kontakt med NAV selv om jeg ikke er sykmeldt? 

Anonymkode: b88aa...2c1

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg skal bestille time til lege, men ikke ledig time før langt ute i desember 😅
Får prøve å tenke positivt frem til da, pust med magen og ta et steg om gangen.

Har koblet på bedrifthelsetjenesten så kanskje jeg skal forklare litt der også, at de kan hjelpe meg inn i riktig spor mtp jobb. Har ikke en jobb som er enkel å jobbe redusert i pga ingen andre tar jobben, og det er mer å ta igjen når jeg kommer tilbake. Men kanskje hvis det blir redusert over tid? Får prøve å koble de i rundt meg til dialog. Kan jeg ta kontakt med NAV selv om jeg ikke er sykmeldt? 

Anonymkode: b88aa...2c1

Hva som skjer på jobben når du er borte fra jobben er strengt tatt ikke ditt problem. Ikke noe du skal ta hensyn til, ha dårlig samvittighet for eller på andre måter bruke energi på. Det er godt mulig at alt venter til du er tilbake, men du har fortsatt bare kapasitet til det du har kapasitet til, og da må annet utsettes.

Jeg har selv en jobb hvor andre ikke nødvendigvis kan overta for meg når jeg er borte - men det er sjefens problem og ikke mitt.

Bedriftshelsetjenesten kan være nyttig å involvere i rene bedriftsrelaterte problemer. Altså arbeidsverktøy, HMS og lignende ting som er en direkte årsak av jobben - og kan løses på jobben. Problemet ditt er totalen. Ikke bare jobben. Så jeg for min del droppet jeg å involvere de på vei til å bli syk - men jeg involverte de når jeg kom tilbake i redusert stilling.

Når det gjelder fastlegen ville jeg ha ringt til legekontoret og spurt om de hadde hatt kapasitet til en time imellom andre på slutten av dagen da du er redd for utviklingen om det venter for lenge. Vær ærlig og ikke overdriv så vil du slippe til om de faktisk kan. Da sparer du fort ei uke eller to i venting (eller tre).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Jeg skal bestille time til lege, men ikke ledig time før langt ute i desember 😅
Får prøve å tenke positivt frem til da, pust med magen og ta et steg om gangen.

Har koblet på bedrifthelsetjenesten så kanskje jeg skal forklare litt der også, at de kan hjelpe meg inn i riktig spor mtp jobb. Har ikke en jobb som er enkel å jobbe redusert i pga ingen andre tar jobben, og det er mer å ta igjen når jeg kommer tilbake. Men kanskje hvis det blir redusert over tid? Får prøve å koble de i rundt meg til dialog. Kan jeg ta kontakt med NAV selv om jeg ikke er sykmeldt? 

Anonymkode: b88aa...2c1

Blir du borte lenge nok så må de jo evt ansette en vikar eller rokke om på arb oppg. Dette må du ikke ha som hinder for å sykemelde deg. Verden går ikke under selvom du er sykemeldt fra jobb, det ordner seg alltid for arb plassen og er ikke ditt problem 

Anonymkode: 117f0...737

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (7 minutter siden):

Hva som skjer på jobben når du er borte fra jobben er strengt tatt ikke ditt problem. Ikke noe du skal ta hensyn til, ha dårlig samvittighet for eller på andre måter bruke energi på. Det er godt mulig at alt venter til du er tilbake, men du har fortsatt bare kapasitet til det du har kapasitet til, og da må annet utsettes.

Jeg har selv en jobb hvor andre ikke nødvendigvis kan overta for meg når jeg er borte - men det er sjefens problem og ikke mitt.

Bedriftshelsetjenesten kan være nyttig å involvere i rene bedriftsrelaterte problemer. Altså arbeidsverktøy, HMS og lignende ting som er en direkte årsak av jobben - og kan løses på jobben. Problemet ditt er totalen. Ikke bare jobben. Så jeg for min del droppet jeg å involvere de på vei til å bli syk - men jeg involverte de når jeg kom tilbake i redusert stilling.

Når det gjelder fastlegen ville jeg ha ringt til legekontoret og spurt om de hadde hatt kapasitet til en time imellom andre på slutten av dagen da du er redd for utviklingen om det venter for lenge. Vær ærlig og ikke overdriv så vil du slippe til om de faktisk kan. Da sparer du fort ei uke eller to i venting (eller tre).

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Blir du borte lenge nok så må de jo evt ansette en vikar eller rokke om på arb oppg. Dette må du ikke ha som hinder for å sykemelde deg. Verden går ikke under selvom du er sykemeldt fra jobb, det ordner seg alltid for arb plassen og er ikke ditt problem 

Anonymkode: 117f0...737

Jeg skulle hatt dere som mentorer i livet mitt 🫡 Skal forsøke å ha dette i bakhodet når jeg går til fastlege nå. Har det med å bagatallisere det i stedet for å overdrive. Ler det litt bort, så ikke så enkelt for legen å se hva jeg egentlig føler og mener. Jeg tar ofte på meg mer ansvar enn det som er mitt. Tar på andre sin sorg selv om det ikke er min sorg å bære. Jeg tar det meste på min kappe. Så egenomsorg og egne grenser får være mitt fokus. Vende energien der den skal.

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

[lillevill]

Høres ut som du har blitt veldig stressa på det med å bli svindlet? At opplevelsen på en måte stressa deg så mye at du ble litt kjørt? For stress kan gjøre oss VELDIG slitne.  Forresten så er det også influensa å går. Jeg er helt kjørt selv nå..kjempesliten. 

Jeg har også adhd, og har en jobb som nå har uvikla seg til å bli et mareritt av kaos, 40 deadlines og 5 møter per dag, der jeg blir pepra med info. Det er helt drepen for en som meg...urettferdig nok er jeg også den på teamet, utenom leder som får mest press på seg nå. Til tross for adhd og til tross for at leder VET at det er tøft for meg. 

Jeg tror at vi må forenkle livene våre. Er du sliten, hvil. Vasker du mye, skaff vaskehjelp. Lær opp familien i rydding. La andre få gjøre sitt også. Ikke vær kontrollfrik. Mediter og ro helt ned og alt ordner seg. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

eg tar ofte på meg mer ansvar enn det som er mitt. Tar på andre sin sorg selv om det ikke er min sorg å bære. Jeg tar det meste på min kappe.

JA jeg tror at det er oppskrift på utbrenthet jeg altså.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Jeg skulle hatt dere som mentorer i livet mitt 🫡 Skal forsøke å ha dette i bakhodet når jeg går til fastlege nå. Har det med å bagatallisere det i stedet for å overdrive. Ler det litt bort, så ikke så enkelt for legen å se hva jeg egentlig føler og mener. Jeg tar ofte på meg mer ansvar enn det som er mitt. Tar på andre sin sorg selv om det ikke er min sorg å bære. Jeg tar det meste på min kappe. Så egenomsorg og egne grenser får være mitt fokus. Vende energien der den skal.

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Ja vi har en tendens til å selvutslette egne behov og da går man på en smell til slutt. Anbefaler deg å følge dringri på Instagram. Hun har mye klokt om det å være utbrent. Hun er lege som selv har vært utbrent. Hun sier at den største «feilen» hun selv og andre gjør når de er hos legen er å glatte over og skal være flink pasient som bagatelliserer og maskerer. Det må man bare slutte med -gjør oss ingen tjenester😅 

Anonymkode: 117f0...737

[Irak]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, men jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal begynne og hvilken ende jeg skal ta tak i. 

Jeg tror jeg er på en fullstendig kollaps nå. Jeg har et samliv som går skikkelig dårlig (går til familievernkontoret), jeg har et barn med ekstra utfordring som tar mye kapasitet om dagen, pluss dårlig samvittighet ovenfor de andre to, jeg har nylig får leddgiktsdiagnose som jeg forsøker å bli enig med meg selv om jeg skal begynne med medisin eller ikke + jeg har ADHD, men vet ikke hvor mye den påvirker meg.

Jeg jobber 100 %, og trives egentlig i jobben min. Føler meg likevel som en elendig ansatt fordi jeg har hatt en del sykmelding (her og der) før diagnose. Hatt utmattelse og slitt veldig med energi. Jeg er på full vei tilbake i dette etter å hatt en del energi og positiv gnist i sommer. 
Vi holder på meg oppussing, og har nylig tatt opp lån for å få det ferdig. I dag var jeg så dum, at jeg gikk på et svindelforsøk og de tok 90.000 kr!!! Vet ikke om vi får det refundert. Høres ut som jeg dikter dette opp, men det var liksom siste dråpen som skulle til. Ble svindlet da jeg skulle selge noe på Finn.no til 300 kr!! Det er så absurd!

 

Jeg trener og holder huset ryddig. Jeg forsøker det jeg kan å få alt til nå. Men jeg har fått så tinnitus og angst. Jeg gråter hver dag, også på jobb. Jeg føler jeg har holdt meg sterk så lenge men nå kollapser jeg helt!! Sover ikke. Aldri slitt med angst før, men som om jeg går i konstant panikk. 

Kan ikke sykmelde meg fordi jeg føler jeg ikke kan gjøre det igjen. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Føler jeg har lyst å flykte fra alt, men har ikke mulighet. 
 

Hva gjør jeg? Skulle ønske jeg kunne sovnet, også våknet opp til at alt var bra. 

Anonymkode: b88aa...2c1

Kom deg til legen og forklar situasjonen! Dette er virkelig ikke bra. Her må du ta tak i deg selv! 

[AnonymBruker]

Ring til legekontoret allerede i morgen tidlig, og hør om de har TSD (time samme dag).

Anonymkode: 0cf44...cc7

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så egenomsorg og egne grenser får være mitt fokus. Vende energien der den skal.

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Og dette er lettere sagt enn gjort. Dessverre.

Har du en formening om hva du skal prioritere fremover? Det kan være nyttig for å faktisk vite om du prioriterer rett. For tvilen vil du møte på. Konstant. Og da er det enklere å stå støtt i valget om du faktisk vet hva du prioriterer.

Et annet råd jeg vil komme med i prosessen videre. Du skriver egenomsorg. Og du vil få beskjed om å hvile. Mye. Koble av.

Men hva er egenomsorg? Hva er hvile?

Det første jeg tenkte på når jeg hørte "egenomsorg" var timesvis i badekaret med låst dør, helgetur til ei hytte eller timesvis med serier og snacks. Dette kan og være egenomsorg. Men egenomsorg kan og være så enkelt som å si nei til noe du ikke vil eller kan få til. "Kan du bake kake til foreldremøtet?" Nei. Det kan være egenomsorg. "Kan du kjøre til kampen fem timer unna til helgen?" Nei. Kan og være egenomsorg. "Vil du ha noe snacks fra butikken?" Nei. Kan være enkel egensomsorg. Eller ja, du trenger sjokolade i dag. Det trenger ikke være omfattende, dyrt eller komplisert. Men du må ha et bevisst forhold til det. Og det som er bra for deg er faktisk bra for de rundt deg.

Hvile? Hva er det? Kanskje det vanskeligste av alt når en er utbrent og føler en ikke har hvilt på 10 år. Og så ender det fort med at en sitter i sofaen og ser på endeløse serier eller scroller timesvis på telefonen på sosiale medier. Sosiale medier er IKKE hvile!

Etter mange år med utfordringer har jeg kommet frem til at hvile for meg er når hjernen min får fritt spillerom. Spillerom til å være kreativ. Spillerom til å huske gode (og dårlige) minner. Spillerom til å dikte litt. Lage rim. Eller se for seg fremtiden. Det er hvile for meg. Da lader jeg batteriene. Og min erfaring er at jeg oppnår dette best enten med å gå tur med hunden eller lese ei bok. Andre hører på musikk eller spiller et instrument. Noen maler og andre driver med fiske. Hvordan akkurat du får dette best til må du finne ut av selv. Og det er ikke gjort denne uken. Eller de neste ukene. Eller månedene. Men det er viktig. Det er jeg overbevist over. Og du må sette av tid til det. Og faktisk prioritere det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så kjipt å høre at det ble sånn for deg 😔

Men hva om det er jeg som bare klager? Hva om det er jeg som overdriver? Hvordan vet man egentlig at man er på vei i kollaps, sånn på ekte?

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Kroppen din har begynt å gi beskjed, før eller siden setter den bremsene på og det er FULL stopp. Du kommer ikke utenom, ta grep nå. 

Anonymkode: 2df29...939

[lillevill]

Altså,  jeg tenker at du som ikke er medisinert har kjør og kaos i hodet og så sliter du med å prioritere ting. Du må feks prioritere deg selv for å kunne ivareta andre. Og da må man kunne være litt ego, og ikke bare slave og slite seg ut. 

[AnonymBruker]

Hei! Det høres helt jævlig ut og jeg kjenner meg veldig godt i det igjen, har selv hatt lignende utfordring med at jeg følt meg helt utkjørt for noen år tilbake, det endte opp med at jeg kollapset fullstendig og ikke orket noen ting, ødelagt både arbeidsplassen (mistet jobb, eller nærmere sagt bare slutta å dukke opp der) slo opp med daværende samboer, ungen måtte bo hjem til mine foreldre fordi jeg var ikke i stand til å ta vare verken på meg selv eller andre. Nå i ettertid ser jeg at jeg burde ha vært mye flinkere til å spør om hjelp, maset mer, for ingen kommer og tilbyr det selv om noen ser at du sliter så er det nesten sånn at du må krangle til deg hjelp (min oppfatning iallefall)

Går du på adhd medisin? Det gir jo litt boost mtp energi. Har selv adhd og den har hjulpet meg en del. Kan også anbefale masasje/rosenterapi det gir iallefall stor releaf da og da. Liker å tenke at det er en liten investering å da man føler seg mye bedre etterpå. 

Kan jeg spør hvordan det ble til at du ble svindlet for de 90.000? 

Anonymkode: 7c7bd...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva sier jeg til fastlege da? Han har tidligere sykmeldt meg to uker i strekk. Så må jeg bestille ny time hver uke for å si at jeg foretatt har det vanskelig. Føler jeg skuffer både fastlegen og arbeidsgiver. Er i kontakt med fysioterapeut gjennom bedrifthelsetjenesten pga jeg har så betennelse i en finger, og senebetennelse i andre hånd. Er så smertefullt å bruke tastatur og det finnes ikke noe diktafon. Er det bedre å ta kontakt via de? Har en arbeidsgiver som viser lite større og forståelse. Beinhard!

Ts

Anonymkode: b88aa...2c1

Hva du sier til fastlege: Det som står i hovedinnlegget. Skriv det ut og ta med på timen. 

Om arbeidsgiver viser forståelse eller ikke er helt irrelevant. Din helse og hva du trenger er en sak mellom deg og legen. Det er selvfølgelig kjipt å ikke få forståelse, men du kan ikke sette dine helsebehov til side pga det? Det finnes ikke noen alternativer her. Det er enten helsehjelp nå eller siden.

Alle, du, arbeidsgiver, familien din, samfunnet, har mest å tjene på at du får den hjelpen nå, før du blir kronisk syk eller ufør. Du er allerede syk, så her må du bare prøve å redde stumpene.

Ingen har rett til å bli skuffet fordi noen er syk, ingen normale mennesker blir skuffet fordi noen er syk. Man kan ikke noe for at man blir syk (men akkurat nå har du faktisk noen muligheter til skadebegrensning hvis du handler kjapt). Dette er en tankefeil du må rydde opp i, fordi ideen om at du skuffer andre ved å oppsøke helsehjelp gjør at du nå risikerer å ende opp utenfor arbeidslivet i årevis.

Anonymkode: 9b669...576