Ekstrent klengete barn..

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsmor og trenger noen gode råd.. Barnet er 13 mnd. 

Før han fylte 1 år var han enkel å ha med å gjøre. Lekte fint alene, sov i egen seng, spiste mye mat og ville nesten ikke amme. Planen vår var at når han ble 1 år så skulle vi slutte med amming, og legge han på eget rom. Men så ble han veldig syk da han fylte 1 år. 1 mnd med mye sykdom, leger, sykehus innlegelse etc. Han ville ikke spise, nesten ikke drikke så legene presset veldig på ammingen da det var det eneste han ville ha. Han ble liggende inntil meg nesten hele tiden siden han var så syk og trengte det..

Men nå er han frisk og er nesten helt umulig for meg å være med. Han hyler og gråter hvergang han ser meg. Han vil alltid være limt intill meg, og jeg må hele tiden holde han eller leke med han på fanget for at han ikke skal gråte, da er han kjempe glad. Jeg prøver å ikke løfte han hele tiden, hvis jeg må gjøre noe annet så gjør jeg det mens jeg snakker til han, men han gråter hele tiden, og river meg i buksen. Han vil nesten ikke spise, men vil amme hele tiden. Jeg prøver meg på reglen at han ikke får amme før han har spist, og han blir så sint, bare hyler og gråter.. Men dette gjelder kun meg og når han ser meg. Så lenge jeg ikke er der er han sit gamle jeg og leker fint er glad og fornøyd. Med pappaen er det ingen problemer det øyeblikket jeg går ut av rommet. I barnehagen er han glad hele tiden, leker med alle og liker alle de voksne. Det er så proveserende at når jeg skal hente han så sitter han fint å leker, ler og babler med de andre, og det sekunde han ser meg legger han seg ned og gråter, roper på mamma og slutter ikke før jeg løfter han opp. Da er alt fint igjen. Mannen må alltid legge han, for jeg har ikke sjans til å klare det, står bare i sengen og hyler og kan gråte i flere timer.. Så jeg ender opp med å bare la han sove i sengen med meg når pappaen er på jobb, for jeg orker ikke å sloss hele tiden.. Men alle sliter med matingen da. Ikke bare meg. 

Hva faen skal jeg gjøre?? Jeg begynner å bli skikkelig lei 😩 

Noen som har vært igjennom dette? Hva hjalp? 

Jeg står mellom 1. Å bare la han få viljen sin så mye som mulig og håpe at det går over snart. 2. Ignore, nekte å løfte han, og slutte totalt med amming. 3. En mellom ting. 4. Flytte ut i noen dager 🙈

Anonymkode: a9aa0...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er førstegangsmor og trenger noen gode råd.. Barnet er 13 mnd. 

Før han fylte 1 år var han enkel å ha med å gjøre. Lekte fint alene, sov i egen seng, spiste mye mat og ville nesten ikke amme. Planen vår var at når han ble 1 år så skulle vi slutte med amming, og legge han på eget rom. Men så ble han veldig syk da han fylte 1 år. 1 mnd med mye sykdom, leger, sykehus innlegelse etc. Han ville ikke spise, nesten ikke drikke så legene presset veldig på ammingen da det var det eneste han ville ha. Han ble liggende inntil meg nesten hele tiden siden han var så syk og trengte det..

Men nå er han frisk og er nesten helt umulig for meg å være med. Han hyler og gråter hvergang han ser meg. Han vil alltid være limt intill meg, og jeg må hele tiden holde han eller leke med han på fanget for at han ikke skal gråte, da er han kjempe glad. Jeg prøver å ikke løfte han hele tiden, hvis jeg må gjøre noe annet så gjør jeg det mens jeg snakker til han, men han gråter hele tiden, og river meg i buksen. Han vil nesten ikke spise, men vil amme hele tiden. Jeg prøver meg på reglen at han ikke får amme før han har spist, og han blir så sint, bare hyler og gråter.. Men dette gjelder kun meg og når han ser meg. Så lenge jeg ikke er der er han sit gamle jeg og leker fint er glad og fornøyd. Med pappaen er det ingen problemer det øyeblikket jeg går ut av rommet. I barnehagen er han glad hele tiden, leker med alle og liker alle de voksne. Det er så proveserende at når jeg skal hente han så sitter han fint å leker, ler og babler med de andre, og det sekunde han ser meg legger han seg ned og gråter, roper på mamma og slutter ikke før jeg løfter han opp. Da er alt fint igjen. Mannen må alltid legge han, for jeg har ikke sjans til å klare det, står bare i sengen og hyler og kan gråte i flere timer.. Så jeg ender opp med å bare la han sove i sengen med meg når pappaen er på jobb, for jeg orker ikke å sloss hele tiden.. Men alle sliter med matingen da. Ikke bare meg. 

Hva faen skal jeg gjøre?? Jeg begynner å bli skikkelig lei 😩 

Noen som har vært igjennom dette? Hva hjalp? 

Jeg står mellom 1. Å bare la han få viljen sin så mye som mulig og håpe at det går over snart. 2. Ignore, nekte å løfte han, og slutte totalt med amming. 3. En mellom ting. 4. Flytte ut i noen dager 🙈

Anonymkode: a9aa0...238

Dette er et barn som er traumatisert på grunn av sykdom. 
Helsestasjonen har psykologer som et lavterskeltilbud og skal hjelpe før ting blir for store. 
Å takle et barn som har vært så sykt at det måtte på sykehus, og alt det det kan ha medført, trenger du hjelp med, særlig når han nå er frimerke på deg. Snakk med helsestasjonen og spør om psykologhjelp. Det er gratis. 
 

Anonymkode: fb767...a52

[AnonymBruker]

Går han i barnehage? Hvis han nylig har begynt i barnehage, kan det også være en del av problemet.

Anonymkode: 7b9fe...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er et barn som er traumatisert på grunn av sykdom. 
Helsestasjonen har psykologer som et lavterskeltilbud og skal hjelpe før ting blir for store. 
Å takle et barn som har vært så sykt at det måtte på sykehus, og alt det det kan ha medført, trenger du hjelp med, særlig når han nå er frimerke på deg. Snakk med helsestasjonen og spør om psykologhjelp. Det er gratis. 
 

Anonymkode: fb767...a52

Jeg spurte på helsestasjon, og fikk bare beskjed om at det var en fase, og det gikk seg til.. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Går han i barnehage? Hvis han nylig har begynt i barnehage, kan det også være en del av problemet.

Anonymkode: 7b9fe...705

Ja, han begynnte ca 2 uker før han ble syk, så har hatt bare 4 uker der tilsammen tror jeg.. Kan være noe der.. 

Anonymkode: a9aa0...238

[AnonymBruker]

Alt dette er jo veldig nylig, så her ville jeg bare tatt tiden til hjelp og fått øvet inn henting/levering i barnehage samt latt ham få noen uker/mnd til med amming og kos for å bli trygg igjen. Små barn, babyer til og med - som har vært såpass syke, er naturligvis en helt spesiell kategori og situasjon og du kan ikke skjemme bort babyen din med for mye kos og trygghet. Forstår at det er slitsomt og mye altså, men her ville jeg tatt alt gradvis og rolig, det er mye nytt på 1 gang her for et lite hode, med sykdommen, ny i barnehage og så nedtrapping av amming/ut i eget soverom. Kanskje for mye?

Anonymkode: 086ab...69c

[AnonymBruker]

Stakkar, både barnehage og sykehus. Jeg ville nok ha gitt ham masssse nærhet og hatt slack på det som føles overkommelig for deg. Og hvis noe ikke føles overkommelig, så er det greit å kutte det, men jeg ville ikke gitt mindre nærhet. F.eks. hvis du syns amminga er veldig slitsom så går det nok fint å kutte (ned), men da ville jeg selv vært den som var der og trøsta ham? Ikke vet jeg altså. Men jeg er 100% alene med et barn som er frimerke i noen perioder, og det første året i bhg var ganske likt som du beskriver. Bæresele på ryggen hjalp oss også mye

Anonymkode: 0f905...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg spurte på helsestasjon, og fikk bare beskjed om at det var en fase, og det gikk seg til.. 

Ja, han begynnte ca 2 uker før han ble syk, så har hatt bare 4 uker der tilsammen tror jeg.. Kan være noe der.. 

Anonymkode: a9aa0...238

Da spør du igjen, eller snakker med barnets fastlege eller behandler på sykehuset. 
Mange er redde for å be om hjelp når de først har fått ett nei, en gang. 
Vår erfaring med et kronisk sykt barn med alvorlig sykdom er at vi må be om hjelp, igjen og igjen før vi får hjelp.

Anonymkode: fb767...a52