brudd hva da?

[Gjest Gjest]

Er det noen som har erfaring med det å flytte sammen med en som har og eier sitt hus?

Rart formulert kansje, men. Når en flytter sammen med en som har hus, og huset er nedbetalt.

Jeg er 39 år og og når jeg flytter sammen med kjæresten min regner jeg med at jeg kommer til å bo der resten av mitt liv. (i utgangspunktet) men så tenker jeg: Hva om det blir slutt etter mange år, da har jeg ingenting...Jeg har jo da deltatt med utgifter, vedlikehold, opp pussing osv osv, og sitter igjen med 0.

Noen som har erfaringer med måter å løse slikt på? Han vil ikke at jeg skal kjøpe meg inn i huset. Vi har begge barn, men ingen sammen og kommer ikke til å få det.

[Gjest Piper]

Hva om du kjøper deg en leilighet som du leier ut, da har du noe om det eventuelt skal gå gale. Er jo litt egoistisk av han å si at du ikke får kjøpe deg inn, for da har jo du ingen som helst rettigheter om det skulle bli slutt mellom dere, eller han dør.

[Gjest Gjest]

Det er det jeg tenker på også.. Spessielt om det skulle bli slutt. Å sitte uten en ting etter f,eks. 10 -20 år... Huff...

[Gjest Embla s]

Det er vel slik at det man tar inn tar man med seg ut? Mens det man bygger opp sammen skal deles. Så hvorfor ikke taksere huset før dere flytter inn. Hvis det blir et brudd, takserer dere på nytt (og regner av for inflasjon osv) også deler dere differansen. På den måten tar du del i evenutell prisvekst og økt verdi som følge av oppussinger og vedlikehold som du også er med på.

[Gjest Gjest]

hm. lurt!!

[Gjest Gjest]

HM... Lurt!!

[Gjest gjesta]

Det er vel slik at det man tar inn tar man med seg ut? Mens det man bygger opp sammen skal deles. Så hvorfor ikke taksere huset før dere flytter inn. Hvis det blir et brudd, takserer dere på nytt (og regner av for inflasjon osv) også deler dere differansen. På den måten tar du del i evenutell prisvekst og økt verdi som følge av oppussinger og vedlikehold som du også er med på.

←

Tja, blir ikke helt rett det da. Prisen kan øke av ulike årsaker. Det er ikke bare oppussing og vedlikehold som gir en pris. Dersom jeg hadde eid huset så hadde jeg ikke gått inn på en sånn avtale.

[Gjest gjesta]

Jeg har vært i nesten samme situasjon som det du er i. Forskjellen er at jeg fortsatt eier min egen bolig som jeg har leid ut.

Siden jeg ikke eier huset jeg bor i så bruker jeg ikke ei krone på ytre vedlikehold. Heller ikke oppussing som øker standarden. Har kun malt ungenes sine rom etter at jeg flyttet inn. Forsikringen på selve huset betaler jeg heller ikke.

Det mest rettferdige her er at du faktisk får kjøpe deg inn. Skjønner jo at han ikke vil det dersom samboerskapet er ferskt da. Gjør opp en status etter f.eks. 1 år. I mens betaler du din andel av løpende utgifter som renovasjon, vann- og kloakk, strøm osv. Hvis du kjøper deg inn så må jo du ta opp lån som du betaler ham. Han vil da ha en del penger på bok.

Hvis han fortsatt etter et år nekter deg å kjøpe deg inn så hadde jeg gjort følgende:

De løpende utgifter fordeles mellom dere som vanlig. Du betaler ikke husleie, men i stede så sparer du et beløp hver måned. Dersom det tar slutt så har du egenkapital slik at du kan kjøpe egen bolig. Alternativet er å kjøpe bolig som du da leier ut.

Endret 1. mars 2006 av Persille

[Gjest Gjest]

Takker for svar. Det er liksom litt kjedelig å flytte inn i et hus en ikke kan gjøre noe med, og spessielt når nesten ingen rom er pene eller slik jeg ville hatt det. ( Eks. forferdelige gulv, totalt umoderne bad, falmede paneler osv). Jeg har penger nok til å betale meg inn i dette huset, og vi har kjent hverandrre i 6 år så han vet hvem jeg er..

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Persille. Jeg har flyttet inn hos en mann som har sin egen leilighet. Forholdet var ferskt, vi var/er unge, så det var ikke så akutelt å kjøpe meg inn. Det er dessuten litt kronglete juridisk. Vi har gjort det slik: han betaler lånet sitt, samt alle utgifter til oppussing/vedlikehold. Dersom det blir brudd, flytter jeg ut, han beholder leiligheten fullt og helt. Om han vil fortsette å bo der, selge den eller noe helt annet, er ikke min business. Vi deler 50/50 på mat, strøm, lisens og alt sånt. Jeg sparer de resterende av mine penger (bruker jo litt på klær og slikt, naturligvis). Har etterhvert opparbeidet meg en fin EK, som jeg evt kan bruke på å kjøpe leilighet dersom det blir brudd. Møbler vi har kjøpt etter at jeg flyttet inn, deler vi 50/50.

Men vi kommer ikke til å bli boende i leiligheten for alltid. Vi har lyst til å kjøpe oss hus etterhvert, og da tar vi opp lån sammen/eier huset sammen. Jeg spytter inn mine sparepenger, og han spytter inn sine penger fra salget av leiligheten.

[Gjest Gjest]

Jeg bor i hus som tilhører samboeren. Vi deler likt på utgifter knyttet til huset. Han betaler det vi har av lån. Jeg bidrar med halvparten av utgifter til strøm, telefon ol + vedlikehold, men ikke til oppussing som øker boligens verdi. Jeg solgte huset jeg bodde i, og har plassert overskuddet i aksjer/obligasjonsfond. Dette fordi jeg var redd for at beløpet skal "tape" seg i forhold til boligmarkedet.

Å kjøpe seg inn i hans hus har ikke vært aktuelt for oss fordi en da må betale 2, 5 % dokumentavgift. For oss ville dette bli bortkastede penger fordi meningen er at vi skal kjøpe oss et hus sammen på sikt.

Hvis det er et hus du skal bo i resten av livet, tror jeg dette kan være vell anvedte penger.

Føler meg hjemme i huset og trives på plassen, likevel føler jeg meg ukomfertabel med å ikke eie noe fast eiendom. Hvis vi ikke får kjøpt oss et hus sammen, vil jeg kjøpe meg en leilighet å leie ut. Hvis forholdet skulle bli slutt er det ikke noe greit å stå på bar bakke.

[Gjest Gjest]

du kan kansje kjøpe en leilighet som du leier ut?

[Elise_]

Sånn jeg ser det er det 2 ting som er helt nødvendig:

-adskilt økonomi

-samboerkontrakt

Syns ideen om at du kjøper en leilighet du leier ut var god.

[Tekumseeh]

Kanskje han lar deg kjøpe deg inn når dere har bodd sammen noen år?

Kanskje han bare må se at alt går bra den første tia?

I dag, med skilsmisser/samlivsbrudd, barnebidrag, barn her og der osv, gjelder det å feie for egen dør, og sikre seg selv. Det er nok slik han tenker.

Kanskje har han betalt huset sitt to ganger før?

Så når han vet at dere er 'ment to be,' kanskje han skifter mening.

Ellers er det greit med takst før (og evt. etter) og del overskuddet på siste takst på to. Verdiøkningen har også du stått for, så det burde ikke være noe problem.

Du bør absolutt ikke betale noe i husleie hvis huset er nedbetalt. Sett da heller pengene du sparer på husleie inn på en sparekonto.

Eller kjøp en leilighet og lei ut (men husk:

- du er ansvarlig for å ha den i orden til en hver tid

- du kan risikere folk som ikke betaler, og det er strenge regler for å kaste de ut.

- det er 28 % skatt på utleieinntektene.)

Lykke til

[Gjest Gjest]

Har du hørt om samboerkontrakt. Hvis dere ikke er gift og ikke har denne typen kontrakt står du uten noe hvis din partner faller fra.

[Gjest allium]

Du bør absolutt ikke betale noe i husleie hvis huset er nedbetalt. Sett da heller pengene du sparer på husleie inn på en sparekonto.

Hvorfor ikke? Du tror vel ikke at en bolig uten gjeld ikke koster noe?

[Gjest Gjest]

Dette siste svaret forstår jeg ikke. Kan du være litt mere spesifikk?

[Gjest Gjest]

Det er vel slik at det man tar inn tar man med seg ut? Mens det man bygger opp sammen skal deles. Så hvorfor ikke taksere huset før dere flytter inn. Hvis det blir et brudd, takserer dere på nytt (og regner av for inflasjon osv) også deler dere differansen. På den måten tar du del i evenutell prisvekst og økt verdi som følge av oppussinger og vedlikehold som du også er med på.

←

Tror ikke at det nødvendigvis er så enkelt. Det er mange ting som spiller inn her, og du bør nok sikre deg bedre. Veldig mange har gått i denne fella.

Tror jeg hadde insistert på å fått kjøpt meg inn eller kjøpt noe felles istedenfor.

Men det kan vel være lurt å se forholdet an litt først hvis det er helt nytt, før man gjør dette også. Men jeg hadde luftet for han NÅ at jeg på sikt ville sikret meg litt på dette...

[Gjest Gjest]

(H)

Jeg får ikke kjøpe meg inn !!! Han vil ikke selge så vi kan ikke kjøpe noe felles. Det eneste alternativet er at jeg flytter inn og det har vert diskutert en del ganger. Vi har vert sammen i 6 år så forholdet er ikke akkuratt ferskt :=)

[Gjest Gjest]

En samboerkontrakt har ikke noe å si fra eller til dersom samboeren din dør. Da er det testamente som gjelder. Samboerkontrakt er bare et hjelpemiddel til dere selv dersom det skulle bli brudd. En samboerkontrakt kan like gjerne skrives på en Post-It, det er ikke noe juridisk bindende dokument, i motsetning til et testamente.

En bolig uten gjeld koster vel ikke noe? Javisst koster det å holde det i stand, pusse opp, evt eiendomsskatt osv. Men det får jo den som faktisk eier huset, stå for selv.