Gå til innhold

Sexløs ekteskap i snart 10 år, mannen fikk kreft ifjor


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

 Jeg er en kvinne på 50, har normal sex lyst. Min mann har ikke det. Vi har ikke hatt sex i snart 10 år. I begyennelsen maset jeg på sex, etter noen år mistet jeg helt lyst på ham,. Jeg fikser sex på egen hånd ved hjelp av sexlektøy. jeg fortalte ham om at jeg kjøpte sex lektøy, han sa ingenting. I fjor fikk han  kreft, som gjorde han enda mindre attraktiv fysisk pga behandling. jeg kan jo ikke gå fra ham nå, folk rundte meg vil fordømme meg .... Jeg orker ikke å se han, orker ikke å høre på når han snakker, samtidig må trøste og hjelpe ham...  Kjærligheten mellom oss døde for flere år siden, det som er igjen mellom oss er familie plikt. Barna er voksen nå, har flyttet ut. Noe råd til meg?? 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

  • Hjerte 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror ikke folk rundt vil fordømme noe som helst. Svigermor, kanskje, men det kan du leve med. 

Voksne flest er kloke nok til ikke å legge deg opp i andres samlivsvalg. De som ikke er det, betyr lite. 

Anonymkode: 786a0...08e

  • Liker 14
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ditt liv, du må stå for valgene du tar selv. Det virker som du kanskje burde gått for flere år siden? Men det høres jo ligg fort ut hvis du plutselig føler den avskyen du beskriver for han bare på grunn av endret utseende pga kreften? Å bli litt for å hjelpe og støtte kan jo gi mening, og kan jo gi mening å bli værende som støtte under verste delen av sykdommen  (sånn hvis du tross alt er glad i han på noen som helst måte etter mange år sammen). Men om du bare føler mer og mer avsky er det ikke riktig for han at du vrir heller 

Anonymkode: ad5bc...98d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper det å sitte å synes synd på seg selv da? Er det oppmerksomhet du vil ha? Her ligger mannen din og kanskje venter på å dø av kreft, og så er du opptatt av å få deg noe for egen nytelse? Du har sexleketøy du burde klare deg veldig bra med..

Anonymkode: c64ca...d50

  • Liker 6
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er livet mer eller mindre for de fleste av oss. Vi forsøker som best vi kan  å leve med det. Livet blir vel for alle veldig forskjellig fra det vi hadde forventning om da vi var unge.

Anonymkode: 3047a...2cb

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja altså, det imponerer absolutt INGEN at folk holder sammen bare for å holde fasaden. Du har hatt flere år på deg til å gå fra han men du har valgt å fokusere på at gardinene henger pent.

 

Du har kastet bort flere år av livet ditt, ikke oppnådd heltestatus.

Anonymkode: b4996...c7f

  • Liker 5
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja altså, det imponerer absolutt INGEN at folk holder sammen bare for å holde fasaden. Du har hatt flere år på deg til å gå fra han men du har valgt å fokusere på at gardinene henger pent.

 

Du har kastet bort flere år av livet ditt, ikke oppnådd heltestatus.

Anonymkode: b4996...c7f

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Finn deg en elsker og si til de som spør som det er. Tviler at noen skal dømme. Han har jo ikke lyst på deg heller 

Anonymkode: d2a8b...37e

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Skill deg!

Anonymkode: 3d0b3...444

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Det skal finnes et støtteapparat for pårørende. Det er ikke uvanlig at kreft er utløsende faktor for brudd nettopp fordi det ofte rammer aldersgrupper der mange lever i allerede i døde forhold. Det blir da rett og slett for intimt å gå inn i en pleierolle da.

Men er det "kun" det fysiske som plager deg? Misforstå meg rett, det er e viktig bit av forholdet, men vil du ha han i livet ellers?

Anonymkode: b4996...c7f

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Hvorfor i alle dager kan du ikke gå? Bare fordi du ikke vil bli sett på som kjip? De følelsene du har for mannen din nå er jo kjipe, han merker det nok sikkert han og. Folk får kreft hele tida, det er ikke noe som gjør at man dør eller ikke kan skille seg.
tenk på deg selv før du blir enda mer bitter og full av kjipe tanker.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det skal finnes et støtteapparat for pårørende. Det er ikke uvanlig at kreft er utløsende faktor for brudd nettopp fordi det ofte rammer aldersgrupper der mange lever i allerede i døde forhold. Det blir da rett og slett for intimt å gå inn i en pleierolle da.

Men er det "kun" det fysiske som plager deg? Misforstå meg rett, det er e viktig bit av forholdet, men vil du ha han i livet ellers?

Anonymkode: b4996...c7f

Det tenker jeg også, livet består av så utrolig mye mer en sex. Du er passert 50, ikke oppfør deg som ei på 18.. Vi har heller ikke hatt sex på over 10 år, men vi har det veldig godt i sammen for det med turer, masse kontakt med barn/barnebarn er langt fra bare sex som er glede og tilfredsstillende her i livet. 

Anonymkode: c64ca...d50

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg vet... hva skal jeg gjør nå. Han har kreft, men han dør ikke av det, det  har legen sagt. Det er utrolig slitsomt å ha det slik.. jeg har blitt hans hjelppleier, psykolog, klagmur, en romkamerat, en samarbeidspartner for å holde familie AS gående, jeg er alt annet for ham enn kjæreste og kona...  Det er rett og slett NULL lyst på hverandre fysisk..... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Det er et sjok at partner får kreft og stor belastning, så kansje du skal temke deg litt om før du tar en endelig avgjørelse. Har du prøvd å snake med noen utenforstående? Kansje kreftforeningen eller sykehuset har et tilbud til pårørende hvor du kan ventilere litt og få sortert litt i hva du ønsker eller vill? Jeg vet det finnes et pårørende senter som tilbyr samtaler til pårørende, ellers så kan du kansje ta kontakt med en parterapaut og starte der allene. Uanset om du etter samtaker fremdeles mener all kjærlighet er vekke og vill ut, så kan brude bli lettere om du har forberet deg godt i terapi.  

Endret av Pippi Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det tenker jeg også, livet består av så utrolig mye mer en sex. Du er passert 50, ikke oppfør deg som ei på 18.. Vi har heller ikke hatt sex på over 10 år, men vi har det veldig godt i sammen for det med turer, masse kontakt med barn/barnebarn er langt fra bare sex som er glede og tilfredsstillende her i livet. 

Anonymkode: c64ca...d50

Vi har lite i felles, ser lite på film sammen, lytter ikke til det samme type musikk, han kritisere det meste jeg gjør. Det er er grunn til vi ikke har hatt sex på snart 10 år... 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvalstad45 skrev (1 time siden):

Hvorfor i alle dager kan du ikke gå? Bare fordi du ikke vil bli sett på som kjip? De følelsene du har for mannen din nå er jo kjipe, han merker det nok sikkert han og. Folk får kreft hele tida, det er ikke noe som gjør at man dør eller ikke kan skille seg.
tenk på deg selv før du blir enda mer bitter og full av kjipe tanker.

Jeg er redd for å endte opp alene, rett og slett. jeg er ikke trygg på meg selv.. tror ikke jeg kommer til å finne en mann som vil dele livet med meg.. Nå har jeg iallfall et hjem, tenker jeg... Uff.. veldig trist å fortvill nå...

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Jeg er en kvinne på 50, har normal sex lyst. Min mann har ikke det. Vi har ikke hatt sex i snart 10 år. I begyennelsen maset jeg på sex, etter noen år mistet jeg helt lyst på ham,. Jeg fikser sex på egen hånd ved hjelp av sexlektøy. jeg fortalte ham om at jeg kjøpte sex lektøy, han sa ingenting. I fjor fikk han  kreft, som gjorde han enda mindre attraktiv fysisk pga behandling. jeg kan jo ikke gå fra ham nå, folk rundte meg vil fordømme meg .... Jeg orker ikke å se han, orker ikke å høre på når han snakker, samtidig må trøste og hjelpe ham...  Kjærligheten mellom oss døde for flere år siden, det som er igjen mellom oss er familie plikt. Barna er voksen nå, har flyttet ut. Noe råd til meg?? 

Anonymkode: 3a2fa...d9a

Vent til han dør så får du u hvert fall arv

Anonymkode: 54448...90f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vent til han dør så får du u hvert fall arv

Anonymkode: 54448...90f

Så hun skal bo med han til de er gamle? Han har ikke en kreftform som skal ta livet av han 

Anonymkode: 0186f...950

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timingen er selvsagt uheldig, om man har sittet passiv i båten i 10 år. Utvilsomt noe umoralskt i å gå etter kreften ankom. 

Samtidig har man jo egen vilje, til tross for sein reaksjon. Om en går via fastlegen, så finnes det seksuelle hjelpemidler og helsepersonell som jobber med seksuell helse. Kanskje kan en terapeut være nyttig uansett og kan bistå deg om du på et tidspunkt, faktisk ønsker å gå.

Livet er så mye mer enn å holde ut av prinsipp og dårlig samvittighet. Men selv om det er brutalt, så kommer enhver omveltning med et valg; 

Forsette å gjøre som man alltid har gjort, eller gå til siden og være åpen for nye oppdagelser.

:gruppeklem:❤️

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Så hun skal bo med han til de er gamle? Han har ikke en kreftform som skal ta livet av han 

Anonymkode: 0186f...950

Å nei, trodde det… da er det bare å skille seg

Anonymkode: 54448...90f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...