Uføretrygdet og dømming fra andre. Drittlei

[AnonymBruker]

vicla skrev (På 26.11.2024 den 19.55):

Dette er det jeg også har tenkt på faktisk. Kjenner så mange som har hatt det brutalt i mange, mange år som er i full jobb, eller eier selskap, fungerer godt i samfunnet. Hvorfor klarer så mange det mens andre ligger hjemme å får 'gratis' penger?

Det er ikke traumene i seg selv som avgjør de helsemessige konsekvensene, men hva traumet/ene  gjør med deg. Sånn er det med all sykdommer og ulykker.

Anonymkode: 33d69...056

[VOX]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2024 den 6.35):

Sjarmerende fyr gitt som brukte navvtid på tøys og tull og tar andres plass i køen som faktisk er syke. Hadde jeg visst hvem du var som postet dette hadde jeg anmeldt deg for å vite om trygdemisbruk uten å melde det inn. 

Anonymkode: f549e...118

Det er vel dette vi pågodt norsk kalles BULL SHIT.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Så er det jo sånn da, at mange som jobber også har store smerter. Vi jobber likevel og så orker vi ikke gjøre noe etter jobb. Har ikke overskudd til husarbeid, har valgt bort alt sosialt og bare lader til ny arbeidsdag. Det er et valg, og jeg har valgt å tjene mine egne penger, forsørge meg selv og ikke bli ufør. Det er slitsomt men har satt jobb først pga stoltheten av å ikke ligge samfunnet til last.

Anonymkode: 87bc1...d7d

Det er også en del uføre som har vært der helt til det ikke gikk lenger. En del har også valgt å gå ned i stillingsprosent for å klare å stå i jobb og ender på minstesats når det ikke går lenger. Det er mane nyanser her som er vanskelig å se klart.

Anonymkode: bc704...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå er det så krise, at nå kommer nok innskjerpingene håper jeg. Alle har vi vel en historie om uføre som sier de ikke kan jobbe, men likefullt lever omfattende sosiale liv. Jeg håper veldig at mange flere blir uføre i deltidsstillinger og at resten skal brukes i kommunene der de bor. Som en minimums tilbakebetaling til samfunnet som finansierer dem. 

Anonymkode: 73764...a02

Og vi alle kjenner personer som tror de vet alt om alle andre og som viser så fort de åpner munnen at det er en god del mangel på kunnskap der.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 16.54):

Ja, jeg dømmer de som er uføretrygdet. Hadde en uføretrygdet mor (som aldri kunne ha jobbet(!) og derfor burde hun aldri hatt barn), samt jeg har en bror som er på vei til å bli uføretrygdet. Han kunne KANSKJE jobbet med noe så lenge han ikke hadde hatt kontakt med mennesker. Å få barn når man ikke klarer å jobbe er så egoistisk at jeg ikke har ord. Nå mener jeg ikke de som får barn FØR de ble uføretrygdet. 

Er man ufør, så er man for syk til å jobbe. Det er helt latterlig at disse menneskene ALDRI er for syk til verken ferie, turer, fester, oppussing og annet. Jeg sier ikke at man ikke kan reise på ferie som uføretrygdet, men det er VELDIG spesielt at dersom helsen er så uforutsigbar at man aldri er for syk til restaurantbesøk, kafeturer, ferier o.l 

Anonymkode: 1c548...c90

Er så enig. Har noen bekjente som er fullt uføre. De bygget nytt hus helt selv. De solgte selvsagt med god fortjeneste. Så var det et oppussings hus de renoverte fullt ut fra bunnen selv. Det var mye hard jobbing omtrent 24/7 i mange måneder på begge disse husene. Fulle av overskudd og energi er de hele tiden. Smetter inn å jogge og trene på kvelden. Veldig merkelig de ikke kunne ha en jobb.og heller jobbet på kveld og fritid på husene. Men klart, det gikk dobbelt så raskt fordi de ikke hadde jobb utenom.

så har du hun som ung ufør får fire unger som alenemor. Hun har løshår, løsvipper, løsnegler, silikon og fylte lepper osv. Hun har energi til fire barn samt all tid hun bruker på eget utseende. Når ungene er hos de forskjellige fedrene er det helsestudio, toppturer i inn og utland og ute på byen med mye festivitas. Der pusses det også opp og moderniseres etter siste mote.

Merkelige greier …

Anonymkode: 87bc1...d7d

[AnonymBruker]

Hololo skrev (2 timer siden):

jo men alle disse enkelt historiene her er ikke mye verdt, det er jo ingen tvil om at veldig mange i Norge ikke kan jobbe av ulike årsaker, men samtidig så tror ikke jeg det er liten tvil om at det og er mange som kan jobbe både delvis(uten masse tilrettelegging eller må se an formen) eller fullt med en jobb som passer de.

Derfor er jeg en veldig stor tilhenger av en mellom ting.

Dette er min mening selvsagt.

Hadde man kunne jobbet delvis så hadde man fått gradert uføretrygd hadde man jobbet fullt hadde man selvsagt ikke vært uføretrygdet. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så er det jo sånn da, at mange som jobber også har store smerter. Vi jobber likevel og så orker vi ikke gjøre noe etter jobb. Har ikke overskudd til husarbeid, har valgt bort alt sosialt og bare lader til ny arbeidsdag. Det er et valg, og jeg har valgt å tjene mine egne penger, forsørge meg selv og ikke bli ufør. Det er slitsomt men har satt jobb først pga stoltheten av å ikke ligge samfunnet til last.

Anonymkode: 87bc1...d7d

Du klarer å stå i jobb til tross for dine utfordringer ergo hadde du ikke blitt uføretrygdet uansett.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er så enig. Har noen bekjente som er fullt uføre. De bygget nytt hus helt selv. De solgte selvsagt med god fortjeneste. Så var det et oppussings hus de renoverte fullt ut fra bunnen selv. Det var mye hard jobbing omtrent 24/7 i mange måneder på begge disse husene. Fulle av overskudd og energi er de hele tiden. Smetter inn å jogge og trene på kvelden. Veldig merkelig de ikke kunne ha en jobb.og heller jobbet på kveld og fritid på husene. Men klart, det gikk dobbelt så raskt fordi de ikke hadde jobb utenom.

så har du hun som ung ufør får fire unger som alenemor. Hun har løshår, løsvipper, løsnegler, silikon og fylte lepper osv. Hun har energi til fire barn samt all tid hun bruker på eget utseende. Når ungene er hos de forskjellige fedrene er det helsestudio, toppturer i inn og utland og ute på byen med mye festivitas. Der pusses det også opp og moderniseres etter siste mote.

Merkelige greier …

Anonymkode: 87bc1...d7d

Det som er merkelig er at veldig mange av de som kjenner noen som ikke burde ha hatt uføretrygd kjenner akkurat de samme personene.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så er det jo sånn da, at mange som jobber også har store smerter. Vi jobber likevel og så orker vi ikke gjøre noe etter jobb. Har ikke overskudd til husarbeid, har valgt bort alt sosialt og bare lader til ny arbeidsdag. Det er et valg, og jeg har valgt å tjene mine egne penger, forsørge meg selv og ikke bli ufør. Det er slitsomt men har satt jobb først pga stoltheten av å ikke ligge samfunnet til last.

Anonymkode: 87bc1...d7d

Det står det respekt av, virkelig.

Men, jeg er ufør og har det temmelig likt som deg. Altså, jeg jobber ikke (nesten ikke. Har en bitteliten jobb der jeg gjør en spesifikk oppgave for et firma, det tar omtrent 10 timer i måneden), og likevel klarer jeg verken sosialt liv, husarbeid eller hobbyer. Ligger som deg på lading selv om jeg knapt har beveget meg den dagen. 

Det er så mye fokus på at uføretrygdede kan gjøre så mye (enten positivt ment, som i "Selv om du er uføretrygdet er det viktig å være aktiv. Gjør ting som er bra for helsa si og det mentale! Toppturer og kafé er god medisin!" eller negativt, som i "Jobbe kan hun ikke, men oppussing,  maraton, fire barn og festing går liksom helt fint". Jeg kan forstå begge tankegangene) men ikke glem at veldig mange uføre er som meg, dvs at valget om å jobbe litt ikke er der, fordi kapasiteten har blitt så liten at en tur på butikken må etterfølges av to timer i stabilt sideleie. Da har man ikke så mye valg.

Anonymkode: ec63a...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så er det jo sånn da, at mange som jobber også har store smerter. Vi jobber likevel og så orker vi ikke gjøre noe etter jobb. Har ikke overskudd til husarbeid, har valgt bort alt sosialt og bare lader til ny arbeidsdag. Det er et valg, og jeg har valgt å tjene mine egne penger, forsørge meg selv og ikke bli ufør. Det er slitsomt men har satt jobb først pga stoltheten av å ikke ligge samfunnet til last.

Anonymkode: 87bc1...d7d

Men hva gjør du den dagen du ikke klarer å jobbe fordi totalbelastninga av å leve et liv der du bruker alle kreftene på jobb og aldri får påfyll på fritida blir for stor? Det kan fortsatt hende du ender opp som ufør, selv om du nå velger å legge alle kreftene i jobb. Det er ikke et bærekraftig liv i lengden å ikke ha noe å glede seg over i livet. 
 

Jeg vet du legger din stolthet i det å jobbe, men livet kunne også være mye bedre om du fant din verdi i noe annet. Jeg syns det er like beundringsverdig å sette en grense for jobb når det å stå i jobb krever absolutt alt av en så man ikke har noe liv utenom. Mennesker trenger som regel mer enn jobb for å ha det bra. Depresjon pga manglende gode relasjoner er ikke uvanlig. Dype gode relasjoner i livet krever at man har overskudd til å pleie disse. 

Anonymkode: 6b879...ca3

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.35):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Det er veldig mange dømmende mennesker i dagens samfunn. Det har jeg lagt merke til. De klarer på en måte ikke å se forbi sin egen boble virker det som. Jeg tror det er så mye jag, stress og press at empatien går rett vest hos mange. De har ikke kapasiteten rett og slett. Enten det, eller så er det manglende innsikt og forståelse for mennesker med uføretrygd...De er det mange av...

[AnonymBruker]

Hololo skrev (19 timer siden):

google sier 

Hvor mye er minstesatsen for uføretrygd?

 

 

Minstesatser uføretrygd

Type sats	Beløp i året
Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,329 G	288 861 kroner
Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,709 G	335 992 kroner
Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,529 G	313 667 kroner

Synd å si det men min bedre halvdel som har MS, kommer mye bedre ut av det økonomisk å bli om h&n blir 100 % ufør, å jobbe 70% vs ufør er det snakk om 50.000 kr mer som ufør

Anonymkode: a6a6c...86b

[AnonymBruker]

Jeg har stor familie og vennekrets.

Halvparten av de uføre kunne fint jobbet.

Så kjenner jeg et større flertall som er mye sykere enn de uføre jeg kjenner, som går i full jobb. De har derimot null overskudd etter jobb.

Det ene er ikke bedre enn det andre.

Men jeg tror de som holder ut i arbeidslivet til tross for helseproblemer er ekstra bitre på uføre som faktisk lever svært fine liv med mer overskudd enn de fleste nordmenn kan drømme om.

Anonymkode: 1550f...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har stor familie og vennekrets.

Halvparten av de uføre kunne fint jobbet.

Så kjenner jeg et større flertall som er mye sykere enn de uføre jeg kjenner, som går i full jobb. De har derimot null overskudd etter jobb.

Det ene er ikke bedre enn det andre.

Men jeg tror de som holder ut i arbeidslivet til tross for helseproblemer er ekstra bitre på uføre som faktisk lever svært fine liv med mer overskudd enn de fleste nordmenn kan drømme om.

Anonymkode: 1550f...b1d

Det er klart at om en er oppegående som uføretrygdet og i tillegg har vært "heldig" med høy trygd, arv av hus eller leilighet, hytte og kanskje midler, kan nok få det til å virkelig vri seg i misunnelsestanken hos veldig mange. Spesielt om de ikke faktisk vet hva som er grunnen til at de er uføre.

Og det er det ifølge KG ingen som vet, fordi de uføre lyver om grunnen til at de er uføre. Da blir det jo spekulasjoner.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har stor familie og vennekrets.

Halvparten av de uføre kunne fint jobbet.

Så kjenner jeg et større flertall som er mye sykere enn de uføre jeg kjenner, som går i full jobb. De har derimot null overskudd etter jobb.

Det ene er ikke bedre enn det andre.

Men jeg tror de som holder ut i arbeidslivet til tross for helseproblemer er ekstra bitre på uføre som faktisk lever svært fine liv med mer overskudd enn de fleste nordmenn kan drømme om.

Anonymkode: 1550f...b1d

Dette er en av de kommentarene hvor jeg blir sittende og lure på om det er skrevet av et barn, for det er vanskelig å forstå at et voksent oppegående menneske klarer å lire av seg noe sånn som dette.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 18.12):

Halvparten av de uføre kunne fint jobbet.

Anonymkode: 1550f...b1d

Vil du ansette dem?

Jeg er en av disse uføre som fint kunne jobbet. Faktisk har jeg prøvd i godt over et år nå, og komme tilbake til arbeidsmarkedet. Begynte med egeninnsats, men møtte bare stengte dører, så jeg ba om hjelp fra NAV. Fikk nylig beskjed fra veileder om at vi må "ta praten" og tenkte på avslutning, det vil si å gi opp.

Det er ganske mange av oss, for å si det sånn. Vi er lei av fattigdom, vi er lei av ensomhet, vi er lei av fordømmelse, men veien tilbake er stengt.

Anonymkode: 748e0...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 18.32):

Det er klart at om en er oppegående som uføretrygdet og i tillegg har vært "heldig" med høy trygd, arv av hus eller leilighet, hytte og kanskje midler, kan nok få det til å virkelig vri seg i misunnelsestanken hos veldig mange. Spesielt om de ikke faktisk vet hva som er grunnen til at de er uføre.

Og det er det ifølge KG ingen som vet, fordi de uføre lyver om grunnen til at de er uføre. Da blir det jo spekulasjoner.

Anonymkode: dd61a...34c

Nå er uføretrygd 66 % av tidligere så om en person får mer utbetalt i uføretrygd enn disse bitre menneskene som er misunnelige på et sykt menneske så hadde vedkommende også langt mer utbetalt enn de når hen så var i arbeidslivet. Og det å vite hvorfor folk er uføretrygdet er ikke noe hemmelighet da alle som er uføretrygdet er det samme årsak. Men jeg må jo si at om man bruker så mye tid på å sutre og slenge dritt om de som er uføretrygdet så burde man kanskje stoppe litt på og se på hva slags liv man egentlig har.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

Arbeidsføre er bare sjalu på sugerøret uføre har i statskassa, bare drit i dem, ta med trygda til utlandet og lev livets glade dager 😁

Anonymkode: 5a31f...6ab

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.35):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Så ikke si hva du ,,jobber'' med men pes samtalen inn på andre ting

[Kometen]

Hvorfor ikke date andre uføre? Dere er jo veldig mange i samme situasjon. Jeg må være så ærlig å si at jeg ikke ville blitt sammen med en som var ufør da jeg lever et aktivt liv og ønsker en partner som har helse til det samme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er uføretrygd 66 % av tidligere så om en person får mer utbetalt i uføretrygd enn disse bitre menneskene som er misunnelige på et sykt menneske så hadde vedkommende også langt mer utbetalt enn de når hen så var i arbeidslivet. Og det å vite hvorfor folk er uføretrygdet er ikke noe hemmelighet da alle som er uføretrygdet er det samme årsak. Men jeg må jo si at om man bruker så mye tid på å sutre og slenge dritt om de som er uføretrygdet så burde man kanskje stoppe litt på og se på hva slags liv man egentlig har.

Anonymkode: 10841...fec

Nei, det er sikkert 10000 årsaker til at noen er uføretrygdet. Det er åpenbart hemmelig hvorfor de er det, fordi etter sigende lyver alle uføre om dette. Jeg vet ikke hvorfor de gjør det. Det eneste jeg definitivt ville lyvd om, er om jeg hadde svindlet til meg trygden.

Anonymkode: dd61a...34c