Mine behov blir ikke sett

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At det å gi uttrykk for følelsene mine skaper så store reaksjoner fra han synes jeg er merkelig og unødvendig. Han trenger ikke være enig, men han kan i det minste prøve å forstå meg. Om han ikke forstår meg kunne han bare sagt «jeg hører deg, men jeg klarer ikke å forstå deg». 

Si det til ham. I klartekst. «Hvis du ikke forstår meg, kan du så ikke bare si «jeg hører deg, men klarer ikke å forstå deg»?».

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Framfor det skaper han en større diskusjon/krangel ved å hisse seg opp og fyre løs med det han mener er min urimelighet. Når dette skjer, blir jeg som regel sjokkert, og sier lite. Likevel eskalerer det: En gjenganger når han er virkelig oppgitt er at «Er du så perfekt da? Hva gjør du som er bra egentlig?

Her må du avbryte og si noe i dur med «Dette er ikke en konkurranse. Jeg har et problem med at du gjør X, Y og Z, og hvis dette forholdet skal fungere for meg må du slutte å gjøre X, Y og Z. Hvis du har problemer med meg og min oppførsel er du hjertelig velkommen å fortelle meg om det, for jeg er ikke tankeleser». 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det tar lang tid før han roer seg ned. Som oftest mener han at jeg bør beklage, og han er veldig opptatt av at JEG forårsaker det at han slenger med leppa. Han beklager på et eller annet tidspunkt, enten ved at jeg sier at jeg er lei meg for at ting ble kjipt eller ved at jeg har plassert meg fysisk vekk fra han (i et annet rom eller gått en tur osv).  men da er han veldig opptatt av alt JEG kunne gjort annerledes. Så det føles ikke helt oppriktig ut. 

Slutt å beklage noe du ikke mener du bør beklage for. La ham forbli sur, hvis det er det han vil. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sa også at jeg ikke tolererer noe form for utagering i fremtiden, verken verbalt eller fysisk. 

Anonymkode: 0b94f...0d5

Men stemmer det? Er klar til å gå hvis han gir blaffen i dette?

Ellers viser du ham nok en gang at dine ord ingen vekt har. 

Anonymkode: 2bd44...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Si det til ham. I klartekst. «Hvis du ikke forstår meg, kan du så ikke bare si «jeg hører deg, men klarer ikke å forstå deg»?».

 

Her må du avbryte og si noe i dur med «Dette er ikke en konkurranse. Jeg har et problem med at du gjør X, Y og Z, og hvis dette forholdet skal fungere for meg må du slutte å gjøre X, Y og Z. Hvis du har problemer med meg og min oppførsel er du hjertelig velkommen å fortelle meg om det, for jeg er ikke tankeleser». 

 

Slutt å beklage noe du ikke mener du bør beklage for. La ham forbli sur, hvis det er det han vil. 

 

Men stemmer det? Er klar til å gå hvis han gir blaffen i dette?

Ellers viser du ham nok en gang at dine ord ingen vekt har. 

Anonymkode: 2bd44...027

Tusen takk for konkrete råd 🫶🏼 

Når det gjelder punkt 1) så har jeg allerede formidlet det til han. Men han svarte ikke noe annet enn «Mhm» på det. Så jeg gjentok det, og han sa «ok».

De andre tipsene var også gode. Takk for hjelp! 

Når det gjelder det siste punktet, så er jeg nok det ja. Jeg ønsker å se noe bedring på dette for å se en framtid. Det skal ikke være så vanskelig å forandre på dette om man virkelig vil.
Jeg håper jeg slipper å måtte gå fra han. Men jeg kan ikke ha barn med en som håndterer uenigheter på denne måten. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å orke det selv i lengden.

Det er selvsagt også vanskelig mtp økonomi, men må prøve å finne en løsning i så fall.

Jeg håper at han tar det på alvor. Det virket som han forstod at det var viktig for meg da jeg tok ting opp sist gang, samtidig som han kanskje ikke skjønner HELT hvor mye det påvirker meg. Men jeg gjorde det tydelig hva jeg finner meg i og ikke, samt hva jeg ønsker å se bedring på. 
 

TS
 

 

Anonymkode: 0b94f...0d5