Mine behov blir ikke sett

[AnonymBruker]

Ser i folk i tråden enten anerkjenner dine behov og mene mannen din er en mannebaby, eller at det er du som må stå opp for deg selv og gi han mer space. Men jeg syns dere høres veldig forskjellig ut. Både mtp hva dere ønsker å få ut av et forhold og hvordan dere håndterer uenighet.

Hvis dine ønsker stort sett er drikke lite, dra hjem tidlig, ikke dra på fest - antar det er energy draining for deg? Høres ut som han derimot får energi av å være med andre, syns det er gøy å ha med kjæresten sin ut i festlige lag, og mer spontan.

Jeg skjønner at det er kjipt for han å hele tiden få i fleisen at det å følge sine ønsker/behov blir feil for deg. Og samtidig skjønner jeg at du syns det er kjipt å føle deg ikke sett. Jeg tror ingen av dere har mest «rett». Med den holdningen kommer du neppe noen vei i dette forholdet. Vurder heller om dere er kompatible og hva som evt. skal til for å være der.

 

Anonymkode: 1485b...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så hva ville du gjort da, om du var i mine sko? 

Anonymkode: 0b94f...0d5

Ville kjørt hjem kl. 10 hvis avtalen var vi skulle kjøre hjem kl. 10. Sluttet å tro på han holdt sin del av avtaler. Sluttet å bli med på ting med han. Gitt blanke faen i hvor sint han ble.  

Anonymkode: 2bd44...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 13.50):

Nei.

Vi er begge i midten av 30-årene. 

Anonymkode: 0b94f...0d5

Grunnen til at jeg spurte er at det minnet meg veldig om forhold jeg og venner var i da vi var i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene når det handlet om oppførsel på fest. Noen menn vokser dessverre ikke opp etter dette, og fortsetter samme oppførsel. 

Ser du har oppdatert om at dere har hatt en prat, og at han skylder på at det er så vanskelig med følelser. Dette er ikke et forhold du bør bli i om du ønsker noe seriøst, for det kommer ikke til å bli noe bedre. Det er noen mangler hos denne "mannen", og de kommer ikke til å plutselig bli reparert av seg selv. Du er for god til å være i et "fjortis-forhold". 

Anonymkode: 60639...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ser i folk i tråden enten anerkjenner dine behov og mene mannen din er en mannebaby, eller at det er du som må stå opp for deg selv og gi han mer space. Men jeg syns dere høres veldig forskjellig ut. Både mtp hva dere ønsker å få ut av et forhold og hvordan dere håndterer uenighet.

Hvis dine ønsker stort sett er drikke lite, dra hjem tidlig, ikke dra på fest - antar det er energy draining for deg? Høres ut som han derimot får energi av å være med andre, syns det er gøy å ha med kjæresten sin ut i festlige lag, og mer spontan.

Jeg skjønner at det er kjipt for han å hele tiden få i fleisen at det å følge sine ønsker/behov blir feil for deg. Og samtidig skjønner jeg at du syns det er kjipt å føle deg ikke sett. Jeg tror ingen av dere har mest «rett». Med den holdningen kommer du neppe noen vei i dette forholdet. Vurder heller om dere er kompatible og hva som evt. skal til for å være der.

 

Anonymkode: 1485b...755

Det som blir minst overkjørt og er mest omtenksom har som oftest mest rett.

Her høres det ut som de bør la være å ha avtaler når de er ute. De bør dra ut ute, for de vet mest sannsynlig hvordan det går uansett. Så kan de gjøre det de lyster, han bli, hun dra.  Så får man se om det holder.

Hvis den ene parten er mye mer ego, så blir det ofte ikke bedre når det kommer barn. Kanskje de slutter å drikke så mye, men det er fremdeles deres behov som er i fokus, men de ser det ikke selv. Er man en sterk personlighet som er sammen med en som har vansker med grenser, så tror man forsiktig og leser den andre, man kjører ikke bare på. Hvis man gjør det, blir man singel, for det egoisme er en singelegenskap.

Anonymkode: 75019...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det som blir minst overkjørt og er mest omtenksom har som oftest mest rett.

Her høres det ut som de bør la være å ha avtaler når de er ute. De bør dra ut ute, for de vet mest sannsynlig hvordan det går uansett. Så kan de gjøre det de lyster, han bli, hun dra.  Så får man se om det holder.

Hvis den ene parten er mye mer ego, så blir det ofte ikke bedre når det kommer barn. Kanskje de slutter å drikke så mye, men det er fremdeles deres behov som er i fokus, men de ser det ikke selv. Er man en sterk personlighet som er sammen med en som har vansker med grenser, så tror man forsiktig og leser den andre, man kjører ikke bare på. Hvis man gjør det, blir man singel, for det egoisme er en singelegenskap.

Anonymkode: 75019...cfc

Men hvis du ser det fra mannen sitt ståsted. TS skriver «hver gang» må jeg ta han med i bilen «hver gang» må jeg få han til å avslutte. Hvem sine behov er det som blir overkjørt? Høres ut som det på sett og vis er begges behov som ikke blir sett. Hvis mannen til TS er en utadvendt person som får energi av sosiale sammenkomster, hvor fett er det da og måtte ha diskusjon med samboer hver gang om at man skal hjem tidlig, ikke ditt ikke datt, nå er jeg forkjøla, nå vil jeg ikke drikke ++ Han føler nok han må legge bånd på seg selv og det som gir han glede og energi, for å please TS, så får han kjeft fra TS dagen etter i tillegg. For meg høres det ut som de ikke er særlig kompatible.

Anonymkode: 1485b...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det som blir minst overkjørt og er mest omtenksom har som oftest mest rett.

Her høres det ut som de bør la være å ha avtaler når de er ute. De bør dra ut ute, for de vet mest sannsynlig hvordan det går uansett. Så kan de gjøre det de lyster, han bli, hun dra.  Så får man se om det holder.

Hvis den ene parten er mye mer ego, så blir det ofte ikke bedre når det kommer barn. Kanskje de slutter å drikke så mye, men det er fremdeles deres behov som er i fokus, men de ser det ikke selv. Er man en sterk personlighet som er sammen med en som har vansker med grenser, så tror man forsiktig og leser den andre, man kjører ikke bare på. Hvis man gjør det, blir man singel, for det egoisme er en singelegenskap.

Anonymkode: 75019...cfc

Takk. Jeg sier meg ikke enig i slike avtaler igjen. 
 

Det er nettopp den umodne og selvsentrerte oppførselen som gjør at jeg ikke ønsker å ha barn med han, og som gjør at jeg tviler på forholdet. Det at han ikke har erfaring med forhold fra før kan forklare noe, men jeg synes likevel at man kan klare å være uenig uten å eskalere ting. 
 

Godt poeng, det siste du skriver - for det er slik jeg kjenner på det; hvorfor prøver han ikke å være litt mer myk/lyttende framfor å overkjøre meg (dvs heve stemmen og snakke i ett kjør til jeg blir lei og ikke orker å være i samme rom som han). 

Når jeg gir beskjed om noe anklager jeg.ikke.han.for.å.gjøre.feil. Det må inn med teskje mulig? Jeg gir beskjed om at det var noe med selve situasjonen som var feil for meg, og jeg gir rom for at han kan komme med sine perspektiver. 
Fremfor å gjøre det får jeg bare slengt i trynet alt som er feil med at jeg sier noe. 
 

Han må da tåle å høre at jeg har andre tanker enn han! 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hvis du ser det fra mannen sitt ståsted. TS skriver «hver gang» må jeg ta han med i bilen «hver gang» må jeg få han til å avslutte. Hvem sine behov er det som blir overkjørt? Høres ut som det på sett og vis er begges behov som ikke blir sett. Hvis mannen til TS er en utadvendt person som får energi av sosiale sammenkomster, hvor fett er det da og måtte ha diskusjon med samboer hver gang om at man skal hjem tidlig, ikke ditt ikke datt, nå er jeg forkjøla, nå vil jeg ikke drikke ++ Han føler nok han må legge bånd på seg selv og det som gir han glede og energi, for å please TS, så får han kjeft fra TS dagen etter i tillegg. For meg høres det ut som de ikke er særlig kompatible.

Anonymkode: 1485b...755

Men da kan han vel bare dra uten meg da? Og ikke lage et oppstyr om jeg ikke blir med? Eller han kan ta i mot tilbudet om å bli værende mens jeg drar hjem - framfor å stadig si at han vil dra hjem med meg. Jeg har spurt han om det mange ganger, sagt at han kan overnatte og vi sees dagen etter. Nei det vil han ikke. 
 

Og han får aldri kjeft, selv om det er det han vrir det om til. Han får høre mine tanker, noe som bare burde være nyttig informasjon for han. 
 

Mulig vi er noe forskjellige mtp å være sosial. Men om han ikke drikker selv, ønsker han som regel å dra hjem tidligere. Og jeg har sagt at han kan dra ut for å møte venner/familie osv uten meg om det blir for sjeldent jeg er med. Det gjør han aldri.
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Grunnen til at jeg spurte er at det minnet meg veldig om forhold jeg og venner var i da vi var i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene når det handlet om oppførsel på fest. Noen menn vokser dessverre ikke opp etter dette, og fortsetter samme oppførsel. 

Ser du har oppdatert om at dere har hatt en prat, og at han skylder på at det er så vanskelig med følelser. Dette er ikke et forhold du bør bli i om du ønsker noe seriøst, for det kommer ikke til å bli noe bedre. Det er noen mangler hos denne "mannen", og de kommer ikke til å plutselig bli reparert av seg selv. Du er for god til å være i et "fjortis-forhold". 

Anonymkode: 60639...08e

Takk for svar. Han må gjøre noe selv for at det skal bli bedre for oss som par. Jeg kan ikke gjøre det for han. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men da kan han vel bare dra uten meg da? Og ikke lage et oppstyr om jeg ikke blir med? Eller han kan ta i mot tilbudet om å bli værende mens jeg drar hjem - framfor å stadig si at han vil dra hjem med meg. Jeg har spurt han om det mange ganger, sagt at han kan overnatte og vi sees dagen etter. Nei det vil han ikke. 
 

Og han får aldri kjeft, selv om det er det han vrir det om til. Han får høre mine tanker, noe som bare burde være nyttig informasjon for han. 
 

Mulig vi er noe forskjellige mtp å være sosial. Men om han ikke drikker selv, ønsker han som regel å dra hjem tidligere. Og jeg har sagt at han kan dra ut for å møte venner/familie osv uten meg om det blir for sjeldent jeg er med. Det gjør han aldri.
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Du får jo se hva som skjer neste gang hvis du gjennomfører det å virkelig dra til avtalt til hvordan han faktisk reagerer. Personlig tror jeg ikke det blir så pent når han ikke får viljen sin.

Anonymkode: 42058...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Takk for svar. Han må gjøre noe selv for at det skal bli bedre for oss som par. Jeg kan ikke gjøre det for han. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Det var dette med å mulig endre "behovene" sine, da....

Anonymkode: 1d5a9...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Takk for svar. Han må gjøre noe selv for at det skal bli bedre for oss som par. Jeg kan ikke gjøre det for han. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

Du skriver jo at du har tenkt å gå fra han. Ikke helt snilt å holde denne informasjonen for deg selv..

Anonymkode: 47169...695

[AnonymBruker]

Skjer disse diskusjonene hovedsakelig i fylla (fra hans side)? Jeg reagerer litt på det at han ikke ønsker å drikke litt vin sammen med deg, og det at han mister kontroll når vennene pusher alkohol på ham selv om han i utgangspunktet ikke skulle drikke. Har han en historie med alkoholavhengighet? Det kan hende at jeg mistolker det du skriver helt, men les litt her: https://avogtil.no/fakta/dette-er-alkoholisme-og-avhengighet/

Det høres ut som at dere har en litt uheldig dynamikk som bør jobbes med. Skjer lignende situasjoner i andre tilfeller enn fylla, eller er det når han er full at dette oppstår?

Anonymkode: 4d449...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det var dette med å mulig endre "behovene" sine, da....

Anonymkode: 1d5a9...577

Nei, han må ikke endre behovene sine, men endre reaksjonsmåten sin. Om han lager en avtale som han ikke kan holde, og han får en bemerkning på det, nytter det ikke å kalle meg for ditt og datt og bli oppgitt for at jeg prøver å kommunisere med han. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du skriver jo at du har tenkt å gå fra han. Ikke helt snilt å holde denne informasjonen for deg selv..

Anonymkode: 47169...695

Jeg har ikke bestemt meg. Dessuten fikk jeg ny og nyttig informasjon siden sist jeg skrev det.
 Og jeg ville sagt det til han om jeg hadde tatt et valg. Jeg håper jo på at ting blir bedre og derfor tar jeg initiativ til samtaler for å gjøre det jeg kan. Det skal jeg fortsette med, for alt jeg ønsker er at forholdet fungerer. 

Å plutselig bare gå fra han uten å si noe blir ikke rett. Men jeg må være såpass sikker på beslutningen min at jeg virkelig tror det er ingen annen løsning. Det nytter ikke å ombestemme seg om man først starter en slik samtale. 
 

TS

 

 

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Skjer disse diskusjonene hovedsakelig i fylla (fra hans side)? Jeg reagerer litt på det at han ikke ønsker å drikke litt vin sammen med deg, og det at han mister kontroll når vennene pusher alkohol på ham selv om han i utgangspunktet ikke skulle drikke. Har han en historie med alkoholavhengighet? Det kan hende at jeg mistolker det du skriver helt, men les litt her: https://avogtil.no/fakta/dette-er-alkoholisme-og-avhengighet/

Det høres ut som at dere har en litt uheldig dynamikk som bør jobbes med. Skjer lignende situasjoner i andre tilfeller enn fylla, eller er det når han er full at dette oppstår?

Anonymkode: 4d449...1d9

Nei, ikke bare i forb med alkohol.
Han kan reagere tilsvarende hvis jeg prøver å snakke om andre ting også, på en rolig måte. For eks: Det synes jeg ikke var så greit fordi… (Det er ikke ofte jeg gjør, men det hender i blant)

Det virker som han tror at jeg ønsker å kritisere han, noe som ikke er intensjonen min. Men jeg tror kanskje også at det kan handle om at han er redd for at jeg ikke trives/er fornøyd og derfor blir lei seg og reagerer med et utbrudd framfor å dele følelsene sine.. det er det jeg har kommer fram til nå nylig. Så blir det rot når jeg tror at jeg ikke får lov til å formidle mine behov, og han føler at jeg ikke trives, men vil så gjerne det. 

Jeg forsøker å bli bedre på å uttrykke ting hvis det er noe, slik at han ikke føler seg anklagd eller misforstått. Jeg har sagt til han at jeg kan bli bedre på dette. 

Det er et mønster, hvor jeg sier noe om at noe ikke føltes greit, hvorpå han blir oppgitt og i fra seg over at dette blir tatt opp. Deretter slenger han ut sårende ord for nærmest å ta igjen for at jeg sa noe om noe. 
 

Jeg prøver å ha det i bakhodet, at han kan være redd for at han ikke er bra nok, og derfor ønsker jeg å løse dette og få det til å bli bedre. Men jeg kunne ønske at han heller sa: Nå ble jeg lei meg, for det var ikke slik jeg mente det. Eller: Jeg ser ting på en annen måte osv. fremfor å bli så oppgitt at kommunikasjonen svikter totalt. 

Han er nok personen som fort kan drikke en del når han først setter i gang, og særlig om det er press fra andre. Og han mener selv det er fordi han kjenner på et drikkepress, og ikke fordi han nødvendigvis vil drikke.
 

TS
 

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

TS, du minner meg om hun på Singleforumet som skrev masse om en potensiell kjæreste som hun skulle dra på ferie til Mexico (tror jeg det var) sammen med.

Du og samboeren din virker veldig forskjellige. Går ut fra at det er hans venner dere drar på fest hos? Når han kommer dit har han ikke lyst til å dra, mens hos deg er det motsatt.

Tror ikke dette forholdet er liv laga over lengre tid. Dere snakker sammen, men det virker ikke som at det som avtales tas alvorlig av ham. Det blir glemt til neste fest, og sånn vil dere ha det gående. Du skriver at dette opplegget viser seg i andre sammenhenger også, så da baller det på seg med konfliktmateriale. Et godt forhold kan ikke tuftes på sånt.

Anonymkode: 05574...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ville kjørt hjem kl. 10 hvis avtalen var vi skulle kjøre hjem kl. 10. Sluttet å tro på han holdt sin del av avtaler. Sluttet å bli med på ting med han. Gitt blanke faen i hvor sint han ble.  

Anonymkode: 2bd44...027

Ok. Takk for svar! Jeg kommer ikke til å slutte å være med på ting med han, men jeg er enig i det andre du skrev. 
 

TS 

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

TS, du minner meg om hun på Singleforumet som skrev masse om en potensiell kjæreste som hun skulle dra på ferie til Mexico (tror jeg det var) sammen med.

Du og samboeren din virker veldig forskjellige. Går ut fra at det er hans venner dere drar på fest hos? Når han kommer dit har han ikke lyst til å dra, mens hos deg er det motsatt.

Tror ikke dette forholdet er liv laga over lengre tid. Dere snakker sammen, men det virker ikke som at det som avtales tas alvorlig av ham. Det blir glemt til neste fest, og sånn vil dere ha det gående. Du skriver at dette opplegget viser seg i andre sammenhenger også, så da baller det på seg med konfliktmateriale. Et godt forhold kan ikke tuftes på sånt.

Anonymkode: 05574...175

Takk for utfyllende svar!

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

TS her. Takk for mange svar og tanker omkring innlegget mitt.

Jeg fant ut av en del, først og fremst om meg selv. Bedre grensesetting kan hjelpe meg, og ved å gjøre noe aktivt og ikke bare snakke. Bedre kommunikasjon fra min side tror jeg også kan hjelpe. 
 

Jeg besluttet å ta en ordentlig samtale med han for å komme til bunns i hva det er som gjør at ting går i stå. Og for å bedre forstå han der jeg er forvirret. Samt med håp om at ting ble oppklart og bedre i forholdet. 

Det var et innspill her om gashlighting og det er også noe jeg har tenkt på når noe lignende har skjedd flere ganger. Men jeg har også vært i tvil fordi jeg er ikke ekspert, og han har en dominerende personlighet. 

Min intuisjon er at de gangene han har løyet om å ikke ha sagt noe han har sagt/snudd rundt på fakta, så har dette vært en bevisst handling for å såre meg. Derfor har jeg blitt litt skremt. Så jeg spurte han hva som var grunnen til at slik skjedde, at han vrir om på ting/lyger.  
Hans svar på det er at han er så oppgitt og at følelsene snakker. Når følelsene snakker, blir han dum, sier han - og at han da nekter for å såret meg. Grunnen til det er for å irritere meg fordi han er så oppgitt, men ikke for å forvirre meg. 
 

Haha, jeg må le av det hele! 

Men for å være seriøs så er det ikke en smart strategi spør du meg. Likevel er det ikke gashlighting da dette er mer alvorlig og da ville han neppe ha innrømmet det. Jeg er altså en bekymring mindre.
Han sa også at han virkelig skal jobbe med å ikke si sårende ting om vi er uenige, men heller mestre en uenighet uten å kalle meg for dumme ting. Det er jeg glad for. 
Til min store forbauselse endte denne samtalen veldig bra og til det bedre enn jeg fryktet. Han er altså ikke så kalkulert og ondsinnet som det skulle se ut til, men velger heller - etter min mening - umodne og tåpelige måter å håndtere ubehag og konflikter på. At han er det bevisst, tenker jeg er bra. Og jeg er glad for at jeg tok samtalen. 
Slik jeg ser det har han dominerende trekk som også gjør at han er noe hensynsløs til tider, men ikke i den grad at han ikke bryr seg. Det virker også som han innser sine svakheter. 

Anonymkode: 0b94f...0d5

Hei Ts,

Jeg ville vært påpasselig med å se at ordene hans følges opp av handling hvis jeg var deg. Jeg har hatt en lignende erfaring i et forhold, med en partner som da viste klart narsissistike trekk i form av å være dominerende og manipulerende.

Slike liker faktisk å gjøre andre usikre med vilje og kan fort finne på å snakke deg etter munnen.  De finner seg også ofte folk med mye empati, og som kanskje er mer godtroende og lettere å lure.

Min sa for eksempel ofte at han ikke mente å gjøre meg noe vondt, og jeg trodde på han. Men så viste handlingene hans i praksis at han faktisk likte å ydmyke meg og gjøre meg usikker.

Vær litt forsiktig❤️ Jeg liker ikke helt måten han kverulerer på følelsene dine på. En partner skal ønske å forstå deg og ta hensyn til deg, ikke krangle på følelsene dine slik jeg har inntrykk av at din gjør. 

 

Føler du deg sett, elsket og forstått i dette forholdet? Lytt til magefølelsen din❤️

Anonymkode: 99eb2...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei Ts,

Jeg ville vært påpasselig med å se at ordene hans følges opp av handling hvis jeg var deg. Jeg har hatt en lignende erfaring i et forhold, med en partner som da viste klart narsissistike trekk i form av å være dominerende og manipulerende.

Slike liker faktisk å gjøre andre usikre med vilje og kan fort finne på å snakke deg etter munnen.  De finner seg også ofte folk med mye empati, og som kanskje er mer godtroende og lettere å lure.

Min sa for eksempel ofte at han ikke mente å gjøre meg noe vondt, og jeg trodde på han. Men så viste handlingene hans i praksis at han faktisk likte å ydmyke meg og gjøre meg usikker.

Vær litt forsiktig❤️ Jeg liker ikke helt måten han kverulerer på følelsene dine på. En partner skal ønske å forstå deg og ta hensyn til deg, ikke krangle på følelsene dine slik jeg har inntrykk av at din gjør. 

 

Føler du deg sett, elsket og forstått i dette forholdet? Lytt til magefølelsen din❤️

Anonymkode: 99eb2...20e

Tusen takk for et fint svar, det setter jeg stor pris på. Jeg skal følge med fremover. 
Så fælt å ha slik erfaring - jeg er glad du kom deg ut av det! 💗

Jeg opplever og føler at han er glad i meg og bryr seg om meg, men det er noe som skurrer litt. Vil ikke gå ut fra at han har narsissistiske trekk, men samtidig kan man aldri vite. Det er en liten følelse av at handlingene hans ikke alltid gjenspeiler det han sier og at han virker å ikke lytte så mye til meg og mine ønsker/behov. Han kan si at han forstår, uten at jeg opplever at han virkelig mener at han forstår meg…

Det virker heller som om han ønsker og forventer at jeg skal strekke meg for han. Det kan jeg ikke alltid gjøre, rett og slett. Han kan bruke mange ord på å uttrykke hvor glad han er i meg og hvor mye jeg betyr for han, nærmest daglig - men hvorfor føles det da litt skurrende? 

Jeg vil tro på han når han mener at han ikke ønsker å gjøre meg noe vondt/såre meg. Det kan godt være at han synes det er vanskelig å regulere følelsene sine, men det bør ikke gå utover meg på den måten det ofte gjør. Og det er derfor jeg tviler på forholdet. Jeg snakker ikke nedlatende eller stygt til han hvis jeg er uenig, ei heller hever jeg stemmen, men er saklig og behersket (om noe, så litt irritert).

At det å gi uttrykk for følelsene mine skaper så store reaksjoner fra han synes jeg er merkelig og unødvendig. Han trenger ikke være enig, men han kan i det minste prøve å forstå meg. Om han ikke forstår meg kunne han bare sagt «jeg hører deg, men jeg klarer ikke å forstå deg». 
Framfor det skaper han en større diskusjon/krangel ved å hisse seg opp og fyre løs med det han mener er min urimelighet. Når dette skjer, blir jeg som regel sjokkert, og sier lite. Likevel eskalerer det: En gjenganger når han er virkelig oppgitt er at «Er du så perfekt da? Hva gjør du som er bra egentlig? Du tenker bare på deg selv!» eller «Det er jo DIN feil at vi krangler nå fordi DU hørte feil eller DU misforstod situasjonen». 

Det tar lang tid før han roer seg ned. Som oftest mener han at jeg bør beklage, og han er veldig opptatt av at JEG forårsaker det at han slenger med leppa. Han beklager på et eller annet tidspunkt, enten ved at jeg sier at jeg er lei meg for at ting ble kjipt eller ved at jeg har plassert meg fysisk vekk fra han (i et annet rom eller gått en tur osv).  men da er han veldig opptatt av alt JEG kunne gjort annerledes. Så det føles ikke helt oppriktig ut. 

Jeg fortalte han sist vi snakket sammen at jeg ikke ønsker at han slenger sårende ord ut under krangler. Han sier at han skal jobbe med det. 
Jeg sa også at jeg ikke tolererer noe form for utagering i fremtiden, verken verbalt eller fysisk. Jeg la til at: Om du kan bli provosert av noe å lite som at jeg uttrykker mine følelser/tanker/behov så er du ikke rette personen for meg. Han mener jeg ikke skal bekymre meg. 
 

TS

Anonymkode: 0b94f...0d5