Hva har du måttet ofret etter at du ble mor?

[Kakao]

Babysyke meg innom igjen.

For at jeg skal klare å vente enda lengre med babylagingen (må vente til typen er klar), så lurte jeg på om det er mange ting dere satte veldig pris på før dere fikk barn, som dere nå må kutte ut fordi det ikke er ledige øyeblikk.

For hvis det blir kjempetravelt når vi får barn, så bør jeg jo virkelig "kjøre på" nå, med ting jeg vil ha gjort.

[mari]

Det er mer planlegging hvis man innviteres på fest eller har lyst til å reise vekk en helg. Vi kan ikke dra på så morsomme ferier som vi gjorde før, men vi kan det om 4-6 år, og da er det ennå morsommere. Vi elsker nemmelig berg og dalbaner, då da blir det fint når de er litt større og kan være med, Ceader Point here we come (or then...).

Det har veldig mye å si om mannen/kona stiller opp. Mannen min stiller opp 110%, han lar meg gjøre ting jeg har lyst til, og han får gjøre ting til. Men det beste er at vi har så mye kos etter at barna har lagt seg og det er kjæreste tid

[Gjest Bjørnsdatter]

For å være helt ærlig, så husker jeg ikke engang hva det var jeg gjorde før jeg fikk barn - men nå har jeg lite eller ingen tid til meg selv, der jeg kan dra ut og shoppe eller få gjort ting som må gjøres etter arbeidstid - for da skal vesla hentes, mates, stelles og legges. Og før jobben, da er det jo ingenting man får gjort, når man begynner kl 7-8.

Vi har også fått mindre tid sammen, men det er også fordi Bjørnemannen har tusen ting på tapetet som han MÅ være med på. Han går på skole to kvelder i uka, er aktiv i en bilklubb som har møter en gang i uka, spiller i band en dag i helga, og har skole x antall lørdager i semesteret. Og så jobber jeg 1-2 kvelder i uka + hver 3. lørdag. Vi ser hverandre stort sett bare fredag kveld og noen lørdager og søndager, altså.

Det er ikke bare kult det her, men det er verst for Bjørnemannen som omtrent ikke får sett dattera si hele uka. Heldigvis er han snart ferdig med BI.

[Gjest Gjest]

Ja det er noe. Jeg har alltid elsket alenetid. Lange turer alene om kvelden var meditasjon for meg. Det har det ikke vært tid til å innføre som noen fast rutine på mange år. Økonomien. Når den er trang stiller man som foreldre alltid bakerst i køen. Hobbyer som koster noe har det bare vært å glemme. Livet blir rett og slett snudd på hodet. De neste tyve årene stiller man i annen rekke. Men jeg ville aldri ha vært de foruten.

[Gjest Bjørnsdatter]

Livet blir rett og slett snudd på hodet. De neste tyve årene stiller man i annen rekke. Men jeg ville aldri ha vært de foruten.

←

[Veronal]

Har ikke ofret så mye ettersom jeg tydeligvis hadde et særdeles barnekompatibelt liv i utgangspunktet. Den største endringen for meg at det tar 10 minutter å komme av gårde i bilen hvis barnet skal være med.

[monja]

Med litt mer planlegging føler jeg ikke at jeg har ofret noe.

Jeg gjør det samme som før, men jeg er kanskje ikke så impulsiv.

[Fibonacci]

Det eneste jeg kan komme på er sånne ferieturer vi hadde en del av før, som backpackere på lykke og fromme og med Lonely Planet i hånda. Nå som vi har barn må feriene tilpasses litt mer!

Ellers har det blitt mindre trening på meg, men jeg kan ikke skylde på sønnen vår, bare på meg selv og min giddesløshet

[Gjest Kane]

Du kan ikke planlegge med å bli forberedt på å bli foreldre - du kan ikke planlegge hva du skal legge bort og ikke, fordi det ville aldri holde seg opp igjen alikevel. Man ofrer ikke noe ved å bli foreldre - man bare lever på andre premisser har andre gleder - og forandringen er ofte umerksom og glidene..

Du kan selvsagt ikke løpe på byen hver gang du føler for det, ungene skal jo ha førsteprioritet i de fleste tilfeller så å komme og gå som du føler for sier seg jo selv at blir begrenset - og av andre ting kan du jo ta med barna både på trening og vennebesøk - men kanskje til andre tider enn single ville..

Å få barn er en gave og et enormt ansvar man ikke skal ta for lett på. Man skal sette barnets ve og vel foran det meste, men alikevel huske at barnet har det best om mor og far har det bra.. Jeg får litt "angst" når unge drømmer om barn fordi de ofte romantiserer dette ansvaret. Blir litt som å "leke" familie.. Mine svigerinner er veldig unge, en sier selv at hun ikke var forberedt på ansvaret. At hun trodde det skulle bli helt annerledes enn det ble.. En annen er fødeklar med mange bestemte meninger jeg vet av erfaring vil bli vanskelig å gjennomføre - men hun må erfare det selv. ingen barn er like heller, noen sover hele tiden andre sover aldri...

Man kan som sagt ikke forberede seg godt nok - men det som nok er det viktigste å spørre seg er om man til tider er villig til å sette sitt eget liv slik man kjenner det på vent for å ta ansvaret for et annet menneske, leve et annet liv - gå inn i det totale ukjente og gå med styrke nok til å gjennomføre...

Det finnes mange der ute som aldri skulle vært foreldre, det finnes mange som er fantastiske foreldre - og det finnes barn som har foreldre som er greie nok...

Hva vil du være?

[Gjest Gjest]

For å være helt ærlig, så husker jeg ikke engang hva det var jeg gjorde før jeg fikk barn - men nå har jeg lite eller ingen tid til meg selv, der jeg kan dra ut og shoppe eller få gjort ting som må gjøres etter arbeidstid - for da skal vesla hentes, mates, stelles og legges. Og før jobben, da er det jo ingenting man får gjort, når man begynner kl 7-8.

Vi har også fått mindre tid sammen, men det er også fordi Bjørnemannen har tusen ting på tapetet som han MÅ være med på. Han går på skole to kvelder i uka, er aktiv i en bilklubb som har møter en gang i uka, spiller i band en dag i helga, og har skole x antall lørdager i semesteret. Og så jobber jeg 1-2 kvelder i uka + hver 3. lørdag. Vi ser hverandre stort sett bare fredag kveld og noen lørdager og søndager, altså.

Det er ikke bare kult det her, men det er verst for Bjørnemannen som omtrent ikke får sett dattera si hele uka. Heldigvis er han snart ferdig med BI.

←

Med et så hektisk liv, så prioriterer han bilklubb og band???!

[Siam]

Jeg savner faktisk ingenting av det jeg gjorde før. Det er selvfølgelig litt vanskeligere å dra på byen, men det har jeg ikke noe lyst til lenger. Mye koseligere å invitere venner på middag, og det lar seg veldig godt kombinere med barn.

Den eneste forskjellen er at ting noen ganger krever litt mer planlegging, men det ser jeg ikke på som noe problem.

[Gjest LoisLane]

Vi ble foreldre tidlig, og det har nok påvirket innstillingen vår - har aldri følt at vi har ofret noe eller måtte omstille oss.

Det jeg har "ofret" er utdannelse. Har tatt sju års utdannelse etter at jeg fikk barn, men jeg hadde nok gått videre i systemet hvis jeg ikke hadde noen å forsørge.

[Gjest Gjest]

Med et så hektisk liv, så prioriterer han bilklubb og  band???!

←

ja,det samme slo meg

[Gjest Vinga]

Føler ikke har ofret noe, egentlig. Helt i begynnelsen som nybakt førstegangsmor med liten baby følte jeg veldig sterkt at jeg hadde ofret friheten min, men nå føler jeg ikke det lenger.

[nat26]

Med litt mer planlegging føler jeg ikke at jeg har ofret noe.

Jeg gjør det samme som før, men jeg er kanskje ikke så impulsiv.

←

Signerer denne

[Frida Frosk]

Med et så hektisk liv, så prioriterer han bilklubb og  band???!

←

Nå har ikke vi barn enda, men jeg vet at samboeren min ville aldri nedprioritert bandet, som innebærer øving to kvelder i uka + spillejobber med jevne mellomrom. Da hadde han heller latt være å få barn med meg, om jeg skulle kommet med et slikt krav.

[Gjest Gjest]

"Man ofrer ikke noe - man bare lever på andre premisser". Det syns jeg var helt suuupert sagt!!!

[la Flaca]

Tja - jeg savner ingen av de "store" tingene, som å dra på byen og impulshyttetur og sånn. Selv om sånt selvfølgelig må planlegges lang tid i forveien nå, og som regel saboteres av feber og tett nese etc. Det er de små tingene i hverdagen jeg merker mest. Det å kunne ta en dusj akkurat når jeg har lyst til det. Drite i å lage middag etter jobb og heller ta ei brødskive. Sminke og pynte meg i en time før vi skal ut på middag. Gå på do og sitte der så lenge jeg vil. Sove til 10 i helgene. (eller 8 for den saks skyld)

Endret 1. mars 2006 av la Flaca

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Etter at jeg ble mor, så kan jeg ikke sitte lenge på kontoret hver kveld og jobbe med interessante ting, eller melde meg frivillig til å reise til interessante steder. Men jeg føler ikke at dette er noe offer. Jeg har rett og slett ikke lyst til dette lenger etter at jeg fikk barn. Dessuten så har jeg blitt så effektiv (man tror det er en myte, men det er faktisk sant) at jeg tror jeg gjør en (hvertfall nesten) like god jobb som før, på enkelte felter en mye bedre jobb. Nå må jeg jo bli ferdig med ting innenfor vanlig arbeidstid.

I og med at jeg har en ganske krevende jobb så har jeg innsett at jeg er nødt til å jobbe seint et par kvelder i måneden. Da sitter jeg på kontoret til langt på natt for å ta inn mest mulig. De kveldene føler jeg virkelig at jeg ofrer noe! Ville mye heller være hjemme og spise middag sammen med datteren og høre om hvordan hun har hatt det i barnehagen!

[Annie]

Har ikke ofret så mye ettersom jeg tydeligvis hadde et særdeles barnekompatibelt liv i utgangspunktet. Den største endringen for meg at det tar 10 minutter å komme av gårde i bilen hvis barnet skal være med.

←

Skriver under på denne.