Føler meg dårlig behandlet i jobber i kommunene

[AnonymBruker]

Er helsearbeider og føler meg dårlig behandlet i den ene jobben etter den andre. På den ene siden er de desperate etter å ansette vernepleiere (som jeg er) men så fort man er ansatt så gir de faen og tuller med alt fra å la oss gå i månedesvis uten leder, pålegge oss arbeid på tider hvor vi vanligvis ikke jobber, sette oss i vanskelige situasjoner ovenfor pårørende, ikke gi oss nok opplæring, kaste oss ut i oppgaver som føles uforsvarlige, ka oss gå ekstremt underbemannet. Jeg er ikke en person som skaper drama eller gjør en dårlig jobb. Men kommunen tar så lite hensyn til oss på gulvet. Har vært i tre forskjellige de siste 10 årene og det er likt overalt. Holdt på å bli utbrent fordi jeg har yrkesstolthet og gjør så godt jeg kan for tjenestemottakerne. Må man bare regne med dårlig ledelse og bli behandlet som brikker i et spill som bare kan flyttes rundt? Jeg fantaserer om å finne meg jobb i en annen bransje... Eller er det slik arbeidslivet er?

Anonymkode: 607e3...849

[AnonymBruker]

Er det aktuelt å bli leder selv? Kommunale tjenester og arbeidsgivere blir ikke bedre enn lederne legger tilrette for, og det er enormt behov for god ledelse i kommunene, særlig innen helse. 

Anonymkode: da8d0...e9a

[AnonymBruker]

Har samme erfaring som du beskriver. Det skaper mistillit og utrygghet blant personalet så det ødelegger arbeidsmiljøet også. I tillegg til at man står i fare for å bli utbrent. Jeg byttet til privat og trives bedre med det

Anonymkode: 68f8d...4f2

[AnonymBruker]

Min erfaring er at folk som alltid føler deg dårlig behandlet må begynne å ta en kikk på seg selv, sin innstilling, sitt bidrag i miljøet og sine forventninger. Jeg har jobbet 30 år i helse, og selv om det er mye som kunne blitt bedre er det slett ikke sånn at alt er dårlig alltid med alt og alle. Det er mye som er bra, det er en del man kan jobbe for å bli bedre og endre, og noe er vanskelig p gjøre noe med. Men noen kolleger er alltid misfornøyde og forsurer tilværelsen. Tipper du er en av dem.

Anonymkode: 8b7da...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min erfaring er at folk som alltid føler deg dårlig behandlet må begynne å ta en kikk på seg selv, sin innstilling, sitt bidrag i miljøet og sine forventninger. Jeg har jobbet 30 år i helse, og selv om det er mye som kunne blitt bedre er det slett ikke sånn at alt er dårlig alltid med alt og alle. Det er mye som er bra, det er en del man kan jobbe for å bli bedre og endre, og noe er vanskelig p gjøre noe med. Men noen kolleger er alltid misfornøyde og forsurer tilværelsen. Tipper du er en av dem.

Anonymkode: 8b7da...7b3

Det er akkurat det gå inn i seg selv og finne ut om jeg har for høye forventninger eller ikke jeg vil med dette innlegget 😊 Jeg har begynt å legge lista lavere og tilbyr dårlige tjenester. Det er vanskelig å gjøre for en fagperson som ønsker at tjenestemottakerne skal ha det best mulig, men jeg skjønner at det er det som skal til. Men når kommunen feks  pålegger dagarbeidere å jobbe helger på en annen arbeidsplass er det å gå for langt etter min mening. Da surmuler jeg og føler meg dårlig behandlet.

Anonymkode: 607e3...849

[AnonymBruker]

Ja, ts. Akkurat sånn er det. Veldig gjenkjennbart. 

Anonymkode: 6c40c...a54

[AnonymBruker]

Du bør omskolere deg.

Anonymkode: 55779...3eb

[AnonymBruker]

Vernepleier her. Jobbet som deg i kommunale helse- og omsorgstjenester i rundt 15 år. Kjenner meg igjen i svært mye av det du beskriver. Det ble ikke bedre med årene, heller verre. Trangere økonomi og stadige kutt økte arbeidsbyrden på stadig færre ansatte, gjerne med lavere kompetanse. 

Gikk over til å jobbe i spesialisthelsetjenesten og har ikke angret ett sekund. Det er uvurderlig å ha et godt tverrfaglig miljøet å arbeide i, å slippe å være alene om alt ansvaret hele tiden. Det er absolutt hektisk, det er turnusarbeid og det er arbeid med mennesker i krise. Men allikevel. Går aldri tilbake til kommunen. 

Anonymkode: bea05...c1f

[Knirke]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 10.50):

Er helsearbeider og føler meg dårlig behandlet i den ene jobben etter den andre. På den ene siden er de desperate etter å ansette vernepleiere (som jeg er) men så fort man er ansatt så gir de faen og tuller med alt fra å la oss gå i månedesvis uten leder, pålegge oss arbeid på tider hvor vi vanligvis ikke jobber, sette oss i vanskelige situasjoner ovenfor pårørende, ikke gi oss nok opplæring, kaste oss ut i oppgaver som føles uforsvarlige, ka oss gå ekstremt underbemannet. Jeg er ikke en person som skaper drama eller gjør en dårlig jobb. Men kommunen tar så lite hensyn til oss på gulvet. Har vært i tre forskjellige de siste 10 årene og det er likt overalt. Holdt på å bli utbrent fordi jeg har yrkesstolthet og gjør så godt jeg kan for tjenestemottakerne. Må man bare regne med dårlig ledelse og bli behandlet som brikker i et spill som bare kan flyttes rundt? Jeg fantaserer om å finne meg jobb i en annen bransje... Eller er det slik arbeidslivet er?

Anonymkode: 607e3...849

Tror du det er bedre på andre steder?

Det finnes høyt arbeidspress, rævva arbeidsmiljø og dårlige ledere overalt. Jeg tror jeg har vært innom minst 20 slike arbeidsplasser, alle i det private.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er akkurat det gå inn i seg selv og finne ut om jeg har for høye forventninger eller ikke jeg vil med dette innlegget 😊 Jeg har begynt å legge lista lavere og tilbyr dårlige tjenester. Det er vanskelig å gjøre for en fagperson som ønsker at tjenestemottakerne skal ha det best mulig, men jeg skjønner at det er det som skal til. Men når kommunen feks  pålegger dagarbeidere å jobbe helger på en annen arbeidsplass er det å gå for langt etter min mening. Da surmuler jeg og føler meg dårlig behandlet.

Anonymkode: 607e3...849

Jeg er også fagperson, ikke vernepleier men noe innen master i arbeid med mennesker og jobber i kommunen. Alene om mitt fagområde og det er mye ansvar sånn sett. Trives med faget men ikke med arbeidsbyrden, og hvis jeg sier fra at det er for mye for én person, får jeg bare kastet tilbake på meg at det er meg selv det handler om. Så det er akkurat dette jeg gjør nå, tilbyr dårligere tjenester enn det som forskningen og faget sier at man skal. Det går ut over den som mottar tjenesten, men det skal iallefall ikke gå ut over meg som arbeidstaker da det ikke er min feil at det ikke innvilges nok penger og ressurser. Så da MÅ man justere tjenesten deretter. ‘Bare minimum’ er bedre enn arbeidstakere og innbyggere som blir tidlig uføre. 

Anonymkode: ff92f...b93