Pårørende

[AnonymBruker]

Jeg sliter som pårørende nå, er en nær som har fått kreftbeskjed, og han er veldig ute av seg. Det berører også meg og jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal takle det. Hvordan jeg skal fungere i hverdagen. Jeg har en sånn redselsfølelse i kroppen hele tiden, angst? Og våkner om natten. 
jeg vet jo at det finnes millioner av pårørende hele tiden til alvorlig syke, men jeg fatter ikke hvordan folk fikser å leve som normalt, jeg trenger råd. Jeg kan jo ikke sykemelde meg fra jobb fordi jeg er pårørende (ikke barn!). 
Det verste jeg sliter med er den angsten jeg har i kroppen om redselen for at hans skal dø. Den gir meg ikke fred. 

Anonymkode: f73e4...399

[AnonymBruker]

Prøv å fokusere på og støtte han som er syk fremfor deg selv, det vil hjelpe deg også. 

Anonymkode: 2687f...f0c

[AnonymBruker]

Prat med venner, nettverket ditt. Se om det er psykososial tjeneste ved avdelingen dere skal forholde dere til. Evnt ta kontakt med psykolog (privat-praktiserende) hvis du ikke har noen å lufte dette med. Vi er mange som har vært der! Klemmer

Anonymkode: 2c06b...09f

[AnonymBruker]

Man innser at man ikke lever som "normalt", man overlever som best man kan ❤️ 

Anonymkode: c2fad...697

[AnonymBruker]

Regner med kreftforeningen kanskje har noen tilbud til pårørende. Sjekk nettsiden deres❤️

Anonymkode: 69fde...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg sliter som pårørende nå, er en nær som har fått kreftbeskjed, og han er veldig ute av seg. Det berører også meg og jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal takle det. Hvordan jeg skal fungere i hverdagen. Jeg har en sånn redselsfølelse i kroppen hele tiden, angst? Og våkner om natten. 
jeg vet jo at det finnes millioner av pårørende hele tiden til alvorlig syke, men jeg fatter ikke hvordan folk fikser å leve som normalt, jeg trenger råd. Jeg kan jo ikke sykemelde meg fra jobb fordi jeg er pårørende (ikke barn!). 
Det verste jeg sliter med er den angsten jeg har i kroppen om redselen for at hans skal dø. Den gir meg ikke fred. 

Anonymkode: f73e4...399

Noen å snakke med kan være nyttig, fastlegen kan være en slik noen, eller noen andre du kan støtte deg til. 
Min erfaring både som pårørende og som alvorlig syk med livstruende sykdom, er at dette går i faser der de første dagene og ukene der sjokkbeskjeden kommer er verst å komme over eller igjennom. 
Men ting går seg til, litt etter litt. 

Anonymkode: dde29...f3a