«Alle» bruker slankesprøyte: Har folk mistet kontrollen over matinntaket fullstendig?

[Skyblue7]

Sirah skrev (1 time siden):

Er det noen som vet hva grensa for å få disse sprøytene er? Jeg trodde man måtte være ganske overvektig for å få dem. Kjenner to stk som har fått dem nå og de er det jeg i beste fall vil kalle kraftige. Jeg har aldri ansett dem som noen som har hatt et problem med overvekt eller fedme.

Bare av rein nysgjerrighet.

BMI på 30 er kravet, i noen tilfeller ned til BMI på 27 dersom du har tilleggssykdommer. For ei dame på 166 cm måtte hun ha veid 83 kg for å kvalifisere. Samme dame hadde vært normalvektig på 66 kg.

 

[Skyblue7]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det noen som har regnet på hva de sparer i utgifter på mat /drikke /snop nå som de heller bruker penger på slankesprøyter? 

Det høye inntaket av næring kan umulig ha vært helt gratis det heller. 

 

Anonymkode: caae4...218

Gått på Wegovy i 8 mnd, og sparer nok det samme som jeg en sprøyte koster på mat i mnd. Går i null.

[Gregarious]

Skyblue7 skrev (7 minutter siden):

Da må man i såfall spise flere kalorier enn du forbrenner, å slutte på sprøyta i seg selv gjør ikke at du går opp. 

I praksis så er det slik, når sulten kommer tilbake så vil en spise mer. 

[MaggaBente]

Gregarious skrev (2 minutter siden):

I praksis så er det slik, når sulten kommer tilbake så vil en spise mer. 

Evt nei? 

[Skyblue7]

Gregarious skrev (Akkurat nå):

I praksis så er det slik, når sulten kommer tilbake så vil en spise mer. 

Når man har spist vesentlig mindre i ca 1 år +\- ett år så har nok kroppen vent seg til mindre mat også. Men mange av oss har gjort en livsstilsendring i tillegg.. og ikke minst, hvordan kom kiloene på? Jeg er i alle fall 100% mer bevisst på eget inntak nå enn før, selv om jeg trolig har vært en «moderat» overspiser. Nesten alle mine kg kom på i forbindelse med svangerskap og sv.diabetes og mange andre kvinner har nok opplevd det samme… 

[Gregarious]

Skyblue7 skrev (2 minutter siden):

Når man har spist vesentlig mindre i ca 1 år +\- ett år så har nok kroppen vent seg til mindre mat også. Men mange av oss har gjort en livsstilsendring i tillegg.. og ikke minst, hvordan kom kiloene på? Jeg er i alle fall 100% mer bevisst på eget inntak nå enn før, selv om jeg trolig har vært en «moderat» overspiser. Nesten alle mine kg kom på i forbindelse med svangerskap og sv.diabetes og mange andre kvinner har nok opplevd det samme… 

Nei, om en ser på forskning så viser det ganske klart at det dessverre ikke er slik. Det viser også hvilken makt hormoner har over vår adferd. 
Det aller fleste går vesentlig opp i vekt etter å ha sluttet med medikamentet, det som også er bekymringsfullt er at de fleste studier er relativt kortvarige og de viser at pilen fremdeles går opp på pasientene ved avslutning av studie. 
Det vil si at om studien viser 2/3 av overvekten kommer tilbake i løpe av studietiden så kan en nærme seg startvekt etter enda noe lengre tid.

Det vil også være utrolig ugunstig for den farmasøytiske-industrien og utvikle preparater som en kan stoppe å bruke, så en må sannsynligvis forvente å gå på dette resten av livet om en ønsker å holde vekten. 
 

[Skyblue7]

Gregarious skrev (13 minutter siden):

Nei, om en ser på forskning så viser det ganske klart at det dessverre ikke er slik. Det viser også hvilken makt hormoner har over vår adferd. 
Det aller fleste går vesentlig opp i vekt etter å ha sluttet med medikamentet, det som også er bekymringsfullt er at de fleste studier er relativt kortvarige og de viser at pilen fremdeles går opp på pasientene ved avslutning av studie. 
Det vil si at om studien viser 2/3 av overvekten kommer tilbake i løpe av studietiden så kan en nærme seg startvekt etter enda noe lengre tid.

Det vil også være utrolig ugunstig for den farmasøytiske-industrien og utvikle preparater som en kan stoppe å bruke, så en må sannsynligvis forvente å gå på dette resten av livet om en ønsker å holde vekten. 
 

Vi får se! Jeg sover veeeeeldig godt om natta og er overhode ikke bekymret 😀 ingenting annet enn eventulle graviditetshormoner har påvirket min vekt før i alle fall. Aldri vært plaget med hverken overspising eller ulvehunger.

[Sirah]

Skyblue7 skrev (37 minutter siden):

BMI på 30 er kravet, i noen tilfeller ned til BMI på 27 dersom du har tilleggssykdommer. For ei dame på 166 cm måtte hun ha veid 83 kg for å kvalifisere. Samme dame hadde vært normalvektig på 66 kg.

 

Tusen takk for svar

[AnonymBruker]

Skyblue7 skrev (7 timer siden):

Vi får se! Jeg sover veeeeeldig godt om natta og er overhode ikke bekymret 😀 ingenting annet enn eventulle graviditetshormoner har påvirket min vekt før i alle fall. Aldri vært plaget med hverken overspising eller ulvehunger.

Hvis du aldri har vært plaget av sult eller overspising, hvorfor gikk du ikke da bare ned i vekt på normal måte etter svangerskapet?

Dt gir ikke mening.

Anonymkode: 3b352...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2024 den 18.09):

 

Nei. Det handler ikke om «viljestyrke». Denne historien om at noen mennesker på magisk-mystisk vis er født med evne til selvkontroll og andre mennesker ikke er det er vås.

Viljestyrke, eller selvkontroll, er som å gå på ski. Du arver eller får et par ski. Muligens får du en forklaring på bruken, eller har sett folk i slekta gå på ski. Så du kler deg etter instrukser, tar på deg ski og staver og begir deg ut i løypa. Og så suger du. Du er drit-dårlig. Du sklir bakover, du faller, du går på trynet, og både stolthet og rumpe har blåmerker. Og neste helg forsøker du igjen. Og igjen. Og igjen. Og før eller siden er du i det minste noenlunde ok til å gå på ski. 

Sånn er viljestyrke også. Du har den først ikke, du suger til det. Men noen forstår ikke at det er som det skal være, og at de må øve til de får det til. Den eneste forskjellen mellom folk med og uten selvkontroll er at den første gruppen har øvd nok. Den andre gruppen må øve mye mer. Noen må øve mer enn andre, og det e råde som det skal være og noe vi bør forvente at folk gidder ta deg bryet med.

Men vi må slutte fortelle folk at andre har en viljestyrke de ikke har. Fordi sannheten er at noen har valgt å bli gode på viljestyrke. Og andre må øve til de blir i alle fall kapable. Fordi «kapabel» i et samfunn bør være minste godtatte nivå hos myndige voksne. Under det og vi bør vurdere utrede sykdom.

Anonymkode: b7833...e94

Jeg er tidligere anorektiker, så jeg tror ikke viljestyrken min er problemet. Det krever innsats og stålvilje å holde bmi under 17 i nesten 20 år. 

Men så begynte jeg på antipsykotika, og spiseforstyrrelsen utviklet seg til en oversgpisingslidelse. Sultfølelsen var så sterk at den kan sammenlignes med trangen til å puste. Jeg la på meg 30 kilo på et år, og deretter gikk det bare oppover. Det skyldes ikke at jeg ikke har greie på mat, eller spiser potetgull og drikker brus, eller lever på mobilen. Jeg har en utdannelse som tar for seg ernæring, jeg elsker å lage mat fra bunnen, jeg spiser rent, jeg rører ikke ultraprosessert mat, jeg er ikke spesielt glad i godteri. Jeg er bare fryktelig sulten. Man kan faktisk bli feit av sunn mat også.

Så sluttet jeg på antidepressiva og fikk kontroll over meg selv igjen. Stålkontroll, velkommen gamle anoreksi. Jeg gikk ned 18 kilo på rekordtid, men jeg fikk ikke hjelp, fordi jeg fremdeles var overvektig. Og ikke forventet jeg hjelp heller, jeg har tross alt vært spiseforstyrret siden tidlig tenårene, uten at staten Norge har vært spesielt opptatt av å hjelpe meg med å endre tankemønster, eller hva dere nå tror kan gjøres med en slik sykdom. Man blir lagt inn når det er fare for liv, kanskje sondeforet litt, og så blir man sendt ut i verden med beskjed om å skjerpe seg, eller sør man til slutt... 

Det skulle dessverre ikke vare. Jeg måtte begynne med medisiner igjen, og første måneden gikk jeg opp 6 kilo. Da sa jeg til legen at jeg måtte ha hjelp, og fikk resept på slankesprøyte. Sakte men sikkert har jeg gått ned over 30 kilo på to år. Jeg har trimmet og sultet, men takket være sprøyten har jeg ikke følt meg spiseforstyrret. Jeg er nå normalvektig, i følge legen, og har gått på vedlikeholdsdose annenhver uke det siste året. Det må jeg sannsynligvis fortsette med så lenge jeg går på antipsykotika, som sannsynligvis er resten av livet.

Det er fryktelig synd at dette skal provosere så mange mennesker der ute. Jeg føler meg frisk for første gang i mitt liv. Maten tar ikke lenger opp all plass i hodet. Jeg kan tenke på andre ting. Jeg kan jobbe litt igjen, på tross av en alvorlig psykoselidelse. Jeg kan bidra i samfunnet. Jeg betaler det selv, av egen lomme. Og det verste er at jeg går i pluss på det, for tro det eller ei, slankesprøyte er billigere enn å overspise på viltfanget laks og avocado... 

Anonymkode: 886fa...bbe

[Skyblue7]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du aldri har vært plaget av sult eller overspising, hvorfor gikk du ikke da bare ned i vekt på normal måte etter svangerskapet?

Dt gir ikke mening.

Anonymkode: 3b352...9f9

Den kommentaren der sier meg at du kan veldig lite om kompleksiteten rundt vektnedgang. Det er en vesentlig forskjell på å kunne holde en vekt,å ligge på ett nuvå på 1800-2000 kalorier per dag og det å være 182 000 kalorier i underskudd (som tilsvarer en vektnedgang på 25/26 kg). Sulte meg selv har jeg aldri vært god på, så der har W vært en uvurdelig hjelp for meg. Jeg har vært normalvektig i store deler av mitt liv, de kg jeg hadde i pluss var svangerskapsrelatert.

Endret onsdag kl 04:45 av Skyblue7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er tidligere anorektiker, så jeg tror ikke viljestyrken min er problemet. Det krever innsats og stålvilje å holde bmi under 17 i nesten 20 år. 

Men så begynte jeg på antipsykotika, og spiseforstyrrelsen utviklet seg til en oversgpisingslidelse. Sultfølelsen var så sterk at den kan sammenlignes med trangen til å puste. Jeg la på meg 30 kilo på et år, og deretter gikk det bare oppover. Det skyldes ikke at jeg ikke har greie på mat, eller spiser potetgull og drikker brus, eller lever på mobilen. Jeg har en utdannelse som tar for seg ernæring, jeg elsker å lage mat fra bunnen, jeg spiser rent, jeg rører ikke ultraprosessert mat, jeg er ikke spesielt glad i godteri. Jeg er bare fryktelig sulten. Man kan faktisk bli feit av sunn mat også.

Så sluttet jeg på antidepressiva og fikk kontroll over meg selv igjen. Stålkontroll, velkommen gamle anoreksi. Jeg gikk ned 18 kilo på rekordtid, men jeg fikk ikke hjelp, fordi jeg fremdeles var overvektig. Og ikke forventet jeg hjelp heller, jeg har tross alt vært spiseforstyrret siden tidlig tenårene, uten at staten Norge har vært spesielt opptatt av å hjelpe meg med å endre tankemønster, eller hva dere nå tror kan gjøres med en slik sykdom. Man blir lagt inn når det er fare for liv, kanskje sondeforet litt, og så blir man sendt ut i verden med beskjed om å skjerpe seg, eller sør man til slutt... 

Det skulle dessverre ikke vare. Jeg måtte begynne med medisiner igjen, og første måneden gikk jeg opp 6 kilo. Da sa jeg til legen at jeg måtte ha hjelp, og fikk resept på slankesprøyte. Sakte men sikkert har jeg gått ned over 30 kilo på to år. Jeg har trimmet og sultet, men takket være sprøyten har jeg ikke følt meg spiseforstyrret. Jeg er nå normalvektig, i følge legen, og har gått på vedlikeholdsdose annenhver uke det siste året. Det må jeg sannsynligvis fortsette med så lenge jeg går på antipsykotika, som sannsynligvis er resten av livet.

Det er fryktelig synd at dette skal provosere så mange mennesker der ute. Jeg føler meg frisk for første gang i mitt liv. Maten tar ikke lenger opp all plass i hodet. Jeg kan tenke på andre ting. Jeg kan jobbe litt igjen, på tross av en alvorlig psykoselidelse. Jeg kan bidra i samfunnet. Jeg betaler det selv, av egen lomme. Og det verste er at jeg går i pluss på det, for tro det eller ei, slankesprøyte er billigere enn å overspise på viltfanget laks og avocado... 

Anonymkode: 886fa...bbe

Sultfølelsen din gikk banas fordi du har sultet deg i årevis. Å gå opp 30 kg på et år er ingenting. Prøv 20 kg på under 3 mnd du. Da snakker vi overspising på et helsefarlig nivå (grunnet underernæring og underspising i lengre tid)

Ulvehunger får du av sprøytene også (når man slutter), fordi man underspiser på grunn av dem. Det er samme mekanismen slik som ved sulting grunnet anoreksi. Bare fordi du kan skylde på sprøytene for vektnedgangen så betyr det ikke at du ikke er spiseforstyrret. Det å sulte seg selv og å overtrene for å gå ned i vekt er spiseforstyrret. Det å være hyperfouksert på å ikke innta ultraprosessert mat og å spise for sunt er spiseforstyrret. 

Medisiner fører ikke til overvekt, de fører til økt sultfølelse. Når du i tillegg har sultet deg selv så sier det seg selv at man får ulvehunger. Det er noe som går over med tiden. 

Du av alle vet at anoreksi krever ikke noe "stålvilje". For sultfølelsen forsvinner helt ganske raskt og da er det lettere å ikke spise enn å spise. Så å kalle det for stålvilje er bare teit. Det å bli frisk av anoreksi, det krever stålvilje. 

Anonymkode: e124e...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sultfølelsen din gikk banas fordi du har sultet deg i årevis. Å gå opp 30 kg på et år er ingenting. Prøv 20 kg på under 3 mnd du. Da snakker vi overspising på et helsefarlig nivå (grunnet underernæring og underspising i lengre tid)

Ulvehunger får du av sprøytene også (når man slutter), fordi man underspiser på grunn av dem. Det er samme mekanismen slik som ved sulting grunnet anoreksi. Bare fordi du kan skylde på sprøytene for vektnedgangen så betyr det ikke at du ikke er spiseforstyrret. Det å sulte seg selv og å overtrene for å gå ned i vekt er spiseforstyrret. Det å være hyperfouksert på å ikke innta ultraprosessert mat og å spise for sunt er spiseforstyrret. 

Medisiner fører ikke til overvekt, de fører til økt sultfølelse. Når du i tillegg har sultet deg selv så sier det seg selv at man får ulvehunger. Det er noe som går over med tiden. 

Du av alle vet at anoreksi krever ikke noe "stålvilje". For sultfølelsen forsvinner helt ganske raskt og da er det lettere å ikke spise enn å spise. Så å kalle det for stålvilje er bare teit. Det å bli frisk av anoreksi, det krever stålvilje. 

Anonymkode: e124e...c74

Jeg er frisk...

Men som sagt, det er leit å høre at min gode helse oppleves så provoserende for andre...

Anonymkode: 886fa...bbe