Har du medlidenhet med de psykisk syke, eller syns du de er bare irriterende

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan faktisk gå gjennom tunge ting uten å bli psykisk syk 🙄 

Anonymkode: 370bc...7d9

Veldig bra, du. Jeg har gått gjennom tunge ting SOM psykisk syk også. Det er ikke sånn at jeg ikke tåler livet. Dust. 

Anonymkode: 70054...1cc

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og har jobbet både i somatikken og med psykisk helse og rus. Jeg er sjokkert over hvor vanskelig det er å få hjelp til pasienter som er psykisk syke, og spesielt kvinner. Rett og slett skammelig. Og de som sier at det er bare å ta seg sammen kan ta seg en bolle.

Anonymkode: f73b7...cee

[AnonymBruker]

Medlidenhet er så negativt betont ord synes jeg. Selvsagt har jeg omtanke og forståelse for de som strever med psykisk helse. Det som er så trist er at det pstkiske vansker er nesten umulig å forstå for de som ikke har erfaring med det selv eller har erfaring som pårørende.

For min del har jeg erfaring på begge områder og har ingen problemer med å forstå hvor vondt det kan være. Min oppfordring til dere som ikke forstår er å lytte. Ikke kom med råd, bare lytt.

 

Anonymkode: 54139...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er sykepleier og har jobbet både i somatikken og med psykisk helse og rus. Jeg er sjokkert over hvor vanskelig det er å få hjelp til pasienter som er psykisk syke, og spesielt kvinner. Rett og slett skammelig. Og de som sier at det er bare å ta seg sammen kan ta seg en bolle.

Anonymkode: f73b7...cee

Det er en ond sirkel det det. Det verste er at det er enda vanskeligere / nesten umulig å få hjelp som pårørende. Jeg ser for meg at mange starter som pårørende og kunne ungått store utfordringer om det hadde vært mer hjelp å få underveis.

Anonymkode: 54139...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Veldig bra, du. Jeg har gått gjennom tunge ting SOM psykisk syk også. Det er ikke sånn at jeg ikke tåler livet. Dust. 

Anonymkode: 70054...1cc

Jo. Sånn er det

Anonymkode: 370bc...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2024 den 17.02):

Jeg er på vei for å møte ett par venninner og spise taco. Prøvde nå å kvinne meg til å være åpen og fortelle blant annet om skammen min rundt å søke ufør. Dette kommer jeg ikke til å gjøre nå. Jeg føler allerede som en stor belastning for samfunnet, og har det forferdelig rundt dette. Jeg er naiv og prøver å tenke at det er bra å være mer åpen. Men etter å ha lest dette venter jeg med det. Man er sårbar i en slik situasjon 

Anonymkode: 8d6d7...bed

Jeg tenker det kan være lurt å være åpen til en viss grad om situasjonen tillater det. Det kan skape en viss forståelse av deg og din situasjon. 

Anonymkode: 54139...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så jeg er er slags unikum av et supermenneske jeg da? Hele 2 ganger har det blitt foreslått av nav, psykolog og lege at jeg bør bli ufør og begge gangene har jeg kommet meg tilbake i arbeidslivet på ren vilje.

Jeg kunne valgt ufør jeg også.

Mistenker at veldig mange velger den veien når muligheten kommer i stede for å prøve. Du kan si så lange ganger du vil at de er sykere enn meg, men når akt kommer til alt har jeg også fått tilbudet av systemet hele to ganger.

Anonymkode: 18d8e...96d

Javel. Tre ganger her. Det sier absolutt ingenting om kampen andre har at du og jeg har klart oss uten trygd og fattigdom. 

Dessuten betyr ikke det at Nav foreslår/nevner ufør (de har opplysningsplikt og MÅ informere om alt de tror kan være aktuelt) noe som helst.

Jeg har klart å reise meg fra rullestol når jeg fikk beskjed om at det ikke var mulig.

Det sier ingenting om andre som sitter i rullestol. 

Å skjerpe bort noe, betyr at det i utgangspunktet ikke var veldig sterkt tilstede.

Slutt å ta æren for å være bedre enn andre, når du ikke aner noe om andres kamp.

Anonymkode: ab7b8...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så lenge de ikke involverer meg bryr jeg meg ikke. Må jeg forholde meg til det er det irriterende. Har faktisk avsluttet et langt vennskap fordi vedkommende forventet at jeg skulle stille opp som psykolog 24/7.

Anonymkode: 8a37c...02a

Det støtter jeg deg fullt og helt i. Om du ikke klarer å være en støttende venn gjorde du rett i å la vedkommende slippe. Håper h*n har funnet en venn som kan være der som en venn på alle måter.

Anonymkode: 54139...0a6

[AnonymBruker]

Dessverre har jeg det I familien. Min eksmann ble bipolar etter yngste var født, eller - fikk diagnosen.

Så er det jo selvfølgelig arvelig. Yngste har fått noe av det samme. 

Men eksmannen  min har et firma, og hat greid å stabilisere sykdommen. Han sitter ikke og synes synd på seg selv. Selv om han til tider har vært gjennom et helvete ..

Yngste likeså. Der er jeg glad hun hat overlevd tenårene. Hun var til tider låst inne i sitt eget mareritt, og jeg luften på under den verste tiden om hun faktisk hadde rett i at det var bedre å dø. Er du full i psykose og lever i et mareritt, så er det ...fælt.

Men hun er bedre, og livet har mye godt å by på, og hun er sin fars datter på den måten at hun er smart, kreativ og full av ressurser. Bortsett fra de verste årene har jeg aldri hørt henne klage og sutre. Jeg har derimot hørt folk med langt mindre plager gjøre det. Og da tenker jeg: fuckings ta dere sammen.

 

Anonymkode: 6f8c9...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jo. Sånn er det

Anonymkode: 370bc...7d9

Ja, dritbra. Du er en fantastisk analytiker. Gleder meg til å lese de nøytrale og saklige studiene dine.

Anonymkode: 70054...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er en ond sirkel det det. Det verste er at det er enda vanskeligere / nesten umulig å få hjelp som pårørende. Jeg ser for meg at mange starter som pårørende og kunne ungått store utfordringer om det hadde vært mer hjelp å få underveis.

Anonymkode: 54139...0a6

Jeg vet. Det er utmattende. Har hørt mye bra om PIO-senteret i Oslo, hvis det kan være til hjelp. 

Anonymkode: f73b7...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Faktisk litt enig! Irriterer meg noe enormt over alle disse unge uføre med angst som visstnok ikke innehar evnen til p stå i noen form for lønnet arbeid.

Jeg har tatt meg grundig sammen. Fikk diagnosen sosial angst som 18-åring. Var selv på AAP som 21-åring, den brøt jeg selv ut av fordi jeg fant et studie jeg hadde tro på.

Rundt 22 ble det galt igjen. Innleggelse. Lange behandlinger. Angsten fikk selskap av ocd, depresjon og suicidalitet på papiret.

Som 23-åring var det opp på hesten igjen. Ny utdannelse. Ny jobb.

Holdt ut lenge parallelt med behandling.

3 selvmordsforsøk og et par innleggelser senere var jeg fremdeles i samme yrke (dog avbrutt av sykefravær av lengre og kortere tids varighet) kjente jeg selv at yrket ble for tøft. Da ble det ny omskolering. Nytt yrke og ny jobb.

Ny knekk midt i 30-årene. Ny diagnose - Asperger med anbefaling om varig ufør. Nå er jeg på AAP. Har klort meg tilbake i 50% arbeid og har stor tro på at jeg vil klare å komme opp i 80% innen 2026.

Hvis jeg klarer på ren vilje og urholdenhet, så begriper jeg ikke hvorfor alle disse ungjentene bare legger seg på sofaen og gir opp? Nekter å tro at alle disse er så mye sykere enn meg. De de tafatte.

Systemet må ta kraftig tak, det er fullt mulig å stå i lønnet arbeid og trosse angst. Er det tøft? Ja! Krever det selvdisiplin? Ja! Krever det offer av sosialt liv for å gi rom til nok hvile? Ja? Men er det 100% mulig? JA!! 

Anonymkode: 18d8e...96d

Forventer du en medalje?  og jeg er 100 % sikker på at jeg hadde delt hele min sykehistorie og det jeg har vært utsatt for og opplevd helt fra jeg var baby ville nok alle som leste min og din historie ble enige om at jeg har hatt det mye verre enn deg og er sykere enn  deg, men jeg vil uansett ikke vende fingeren mot deg og stille spørsmål ved hvorfor du er på arbeidsavklaringspenger hvorfor du ikke er i full jobb fordi det finnes andre som er sykere enn deg.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er jo noe helt annet. Du kan ikke sammenligne fysisk og psykisk på den måten.

Ut ifra min historie, oppfattet du det som at kampen min mot psykisk uhelse har vært enkel? Jeg har reist meg gang på gang på ren vilje - jeg kunne garantert lagt meg ned på første runde med AAP som 21-åring og fått ufør. Jeg valgte å kjempe mot meg selv.

Det er en hel generasjon unge mennesker som mangler den viljen til å kjempe. Det er for enkelt å legge seg ned og motta almisser fra skattebetalerne.

Anonymkode: 18d8e...96d

Så bra da at du har vært såpass frisk at du faktisk har klart å komme deg tilbake i jobb, men det betyr ikke at de som er såpass syke at de faktisk ikke klarer det bare har lagt seg ned og gi opp.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Psykisk syke mennesker er svake mennesker

Anonymkode: 8d51c...68c

Watch out karma is a bitch!

Anonymkode: 6342e...bbe

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (10 timer siden):

Selv kan jeg ha utfordringer med å kjenne empati for andre som strever, det kommer av at jeg har hatt et liv med mye stygge hendelser. Det gjør at jeg sjelden kan relatere med andre og det blir på en måte sånn at jeg synes de klager for ingenting.

Det er også slik at jeg anser meg selv som plagsomt og lite givende å være sammen med, jeg er sykt distre pga angst, tørr sjelden å bli med på noe å ønsker helst ikke besøk. Angsten min gjør meg ikke til er menneske som noen vil være med. Det har økt med tiden å nå er alt nettverket mitt borte. Jeg besøker en jeg kjenner en sjelden gang men føler alltid på en stor skam for at han må plages med det, jeg jobber hardt for å ikke ta kontakt. 
Sånn er det å være dårlig i mange år. Jeg har jobbet mye med utfordringene, men når en utfordring er bekjempet kommer det en ny… 

Internett er en stor glede! Der kan jeg skrive litt å se folk streamer. 

Blir ikke skremt av hva du tror du er av en opplevelse og syns fortsatt du virker som en hyggelig person å tilbringe tid med 😊

Trist at du gjemmer deg bort.

Anonymkode: 7158d...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg vet. Det er utmattende. Har hørt mye bra om PIO-senteret i Oslo, hvis det kan være til hjelp. 

Anonymkode: f73b7...cee

Takk for det. F8r langt unna desverre. Jeg holder meg flytende selv takket være kunnskapen og styrken jeg har fått igjennom å være pårørende tidligere og egen panikkangst, gode venner og kunnskap om hvor jeg skal henvende meg om jeg virkelig begynner å tvile på meg selv 😊

Anonymkode: 54139...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for det. F8r langt unna desverre. Jeg holder meg flytende selv takket være kunnskapen og styrken jeg har fått igjennom å være pårørende tidligere og egen panikkangst, gode venner og kunnskap om hvor jeg skal henvende meg om jeg virkelig begynner å tvile på meg selv 😊

Anonymkode: 54139...0a6

Hang in there. Jeg heier på deg❤️

Anonymkode: f73b7...cee

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Blir ikke skremt av hva du tror du er av en opplevelse og syns fortsatt du virker som en hyggelig person å tilbringe tid med 😊

Trist at du gjemmer deg bort.

Anonymkode: 7158d...b7e

Takk, det var fint.

Nå er det sånn at jeg selv vet veldig godt at min sykdom er mitt ansvar, dette går igjen alle steder at pårørende føler seg tappet og lite respektert. 
Tråden handler på et vis om hvordan folk rundt ser på psykisk syke, så det er passende å skrive litt om det siden pårørende deler en del. 

Fakta er at jeg har forsøkt å få hjelp, fra lavterskel tilbud i kommunen feks, der har jeg fått vedtak på hjelp, men de har ingen på jobb som de kan sende til meg. De har også grupper på et senter, der kunne jeg søke om å få være med senere sa de, det er et par år siden nå. 
Det blir til at man gir opp etter X antall runder med søknader, klager og lite hyggelige telefoner med folk som styrer og bestemmer. 
 

[AnonymBruker]

Nei, det må jeg si at jeg ikke har. Noen bruker sine psykiske lidelser for å opnå, eller slipoe unne med ting.

Anonymkode: ab5b7...20f

[AnonymBruker]

Er veldig takknemlig for at jeg er psykisk frisk og sterk. Psykisk sykdom er forferdelig. De som ikke er psykisk syke, men likevel setter all slags diagnoser på seg selv, har jeg liten tålmodighet  med. Tenker de ikke vet hva psykisk sykdom er, og hvor alvorlig det er.  

Anonymkode: 6974a...76a

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (6 timer siden):

Takk, det var fint.

Nå er det sånn at jeg selv vet veldig godt at min sykdom er mitt ansvar, dette går igjen alle steder at pårørende føler seg tappet og lite respektert. 
Tråden handler på et vis om hvordan folk rundt ser på psykisk syke, så det er passende å skrive litt om det siden pårørende deler en del. 

Fakta er at jeg har forsøkt å få hjelp, fra lavterskel tilbud i kommunen feks, der har jeg fått vedtak på hjelp, men de har ingen på jobb som de kan sende til meg. De har også grupper på et senter, der kunne jeg søke om å få være med senere sa de, det er et par år siden nå. 
Det blir til at man gir opp etter X antall runder med søknader, klager og lite hyggelige telefoner med folk som styrer og bestemmer. 
 

Skjønner den, tenkte ikke på det. Men var uansett trist lesning og håper jo du får det mye bedre.

Syns du har vært flink som har prøvd, men skikkelig dårlig at systemet er ikke til den hjelpen det bør være.

Er det legen din som sendte deg til kommunen, eller valgte du det selv? Egentlig du bør få gå til psykolog. Ikke lavterskel, men ordinær hjelp.

Vet det er mangel på plasser, som er synd. Men kanskje du får plass om du spørr lege om henvisning? Kan jo plutselig komme igjennom.

Anonymkode: 7158d...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 12.48):

Schizofreni og psykoselidelser har langt bedre prognoser enn før. Man kan ikke ta seg sammen i selve psykosen. Men man kan gjøre ekstremt mye når man ikke er i psykose. Har to bekjente med szhizo og psykose, som fikk god hjelp, tok tak, i dag er gift og jobber.

Anonymkode: 70054...1cc

Jeg har selv schizofreni, er i full jobb og er gift. Men dette er ikke tilfellet for mange.

Bare fordi du kjenner noen det går bra med, er ikke det ensbetydende med at alle som har lidelsen kan få til dette.

Mange lever i en konstant psykose, i større eller mindre grad. Dersom de kommer ut av psykosen er de stort sett så utmattet at de kun kan sove.

Mener du virkelig at disse bare skal "ta seg sammen"? At noe har bedre prognoser enn for mange år siden, betyr ikke at man kan "skjerpe seg" ut av schizofreni.

Anonymkode: 2cdcf...ae9