Konfirmasjon har blitt et overfladisk jåleri - mine tanker og refleksjoner

[PURE/HONEY]

Dagens konfirmasjonsfeiring har i stor grad blitt fjernet seg fra sitt opprinnelige formål og blitt en anledning som vektlegger materiell overflod og ytre fasade mer enn verdier, tradisjoner og personlig utvikling. En av de mest synlige aspektene ved moderne konfirmasjoner er den store vektleggingen av dyre gaver. Mange konfirmanter mottar penger, smykker, elektronikk eller andre luksuriøse gjenstander i stedet for symbolske betydningsfulle gaver. Jeg synes i utgangspunktet tanken om å gi konfirmanten en fin sum med penger er en fin akt, ettersom penger er noe man absolutt trenger i fremtiden. Dessverre så blir ofte disse pengene svidd bort på en uansvarlig måte, i tillegg til at den store pengesummen går opp i hodet til mange konfirmanter, spesielt unge gutter. Det er kvalmt. På skolen skal de selvfølgelig snakke om og sammenligne hvor mye penger man fikk, i stedet for å simpelt være stille og takknemlig.

Siden konfirmater er såpass unge og umodne til sinns, så oppstår det ofte usynlig konkurranse blant konfirmasjonsfeiringen, spesielt blant de ungdommene som bryr seg mest om sosial status. Ungdom i konfirmasjonsalder befinner seg ofte i en fase av livet hvor sosiale hierarkier, gruppetilhørighet og status har stor betydning. Kombinert med press fra både sosiale medier og forventninger i deres nærmiljø, kan dette føre til at konfirmasjonsfeiringen blir en arena for usynlig konkurranse blant konfirmanter. For noen kan konfirmasjonen bli en måte å bevise sin verdi overfor jevnaldrende, enten ved å ha en "bedre" feiring eller å motta dyrere gaver. De fokuseres på hvor mange gjester som møter opp, hva de får i gave, hvor flott og dyrt lokalet er og hvor dyrt/eksklusivt antrekket deres er.

Når konfirmasjonen er over, så skal det selvfølgelig deles på sosiale medier, både av konfirmantene selv, som f.eks. på Instagram og VSCO, men også har foreldrene selv på f.eks. Facebook. Da har man skapt en scene hvor de kan vise frem høydepunktene fra feiringen, noe som øker presset for å ha en "perfekt" konfirmasjon blant samfunnet generelt. Dette skaper kun et økt press materialistisk sett, men fokuserer så og si nesten ikke på familie- og samholdsperspektivet i det hele tatt. 

Mange ungdommer velger å gå til konfirmasjon, enten kirkelig eller humanistisk, ikke nødvendigvis fordi de har et bevisst ønske om å markere denne overgangen, men fordi det oppleves som en forventning fra samfunnet, familien eller vennegruppen. Konfirmasjon har blitt en sterk sosial norm i Norge, og for mange ungdommer føles det som en selvfølge snarere enn et aktivt valg. Når nesten alle i en vennegruppe deltar, kan det være vanskelig å stå utenfor uten å føle seg annerledes eller utelatt. 

Videre kan ønsket om å delta bli påvirket av eksterne faktorer, som gaver og feiring, som i seg selv kan være en motivasjon for noen unge. Dette kan føre til at det egentlige formålet med konfirmasjonen, enten det er knyttet til tro, personlig utvikling eller refleksjon over verdier, blir tilsidesatt til fordel for det ytre og praktiske. Uten en genuin forståelse eller et bevisst ønske om å delta, kan konfirmasjonen for enkelte miste sin betydning og bli en rutinemessig handling som først og fremst oppfyller forventninger uten å skape en varig opplevelse av mening. Videre kan ønsket om å delta bli påvirket av eksterne faktorer, som gaver og feiring, som i seg selv kan være en motivasjon for noen unge. Dette kan føre til at det egentlige formålet med konfirmasjonen, enten det er knyttet til tro, personlig utvikling eller refleksjon over verdier, blir tilsidesatt til fordel for det ytre og praktiske. Uten en genuin forståelse eller et bevisst ønske om å delta, kan konfirmasjonen for enkelte miste sin betydning og bli en rutinemessig handling som først og fremst oppfyller forventninger uten å skape en varig opplevelse av mening.

NB! Dette skrives ikke ut i fra bitterhet eller sjalusi, ettersom jeg selv hadde en svært flott konfirmasjon som ungdom selv for ca. 10 år siden. Jeg kan likevel ikke dy meg fra å uttale meg om dette, fordi jeg føler at det aldri snakkes om denne overfloden og feilfokuset blant konfirmasjoner. Jeg synes rett og slett at det begynner å bli ganske kvalmt og...latterlig. Konfirmasjonen mister sin autentisitet og i stedet blir en arena for materialisme og konkurranse. For mange handler det ikke lenger om å anerkjenne ungdommens reise mot større modenhet og ansvar, men om å oppfylle samfunnets forventninger til hvordan en "vellykket" konfirmasjon skal se ut. Dette er ikke nødvendigvis en bevisst handling fra familienes side, men heller et resultat av kulturelle trender som gir rom for press og sammenligning, både blant ungdommene selv og mellom familiene.

Det faktum at dette sjelden diskuteres, kan gjøre det desto mer frustrerende. Mange aksepterer denne utviklingen som en del av tradisjonen, uten å stille spørsmål ved hvorfor feiringen har blitt slik. Når fokuset i økende grad rettes mot overfladiske elementer, kan det føles som om den dypere meningen med konfirmasjonen blir glemt, noe som gjør det viktig å ta opp problemet – ikke for å kritisere individene som deltar, men for å belyse en kulturell trend som kanskje har havnet ut av kontroll.