Dere som er unge og alene på nyttårsaften - hva sier dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 21.04):

Jeg har venner, prøver å date, og en familie. Likevel har jeg ingen å være med på nyttårsaften. Tidligere år har jeg hatt kjæreste eller venner, men så ble jeg singel, og alle mine venner har egne kjærester de skal være med. Jeg kan be meg til foreldrene mine, men som 30 år føles det ydmykende, og mest av alt vil jeg ikke at de skal være bekymret for at jeg ikke har noen å være med. Det blir uansett rart siden mine søsken er invitert bort. Dessuten pleier de ofte gjøre noe de to, og jeg vil ikke ta fra de den muligheten.

For meg er det helt greit å la dagen passere i stillhet, være hjemme og se på film, legge meg tidlig, og starte januar skikkelig. Men jeg føler på at jeg kommer til å få gratulasjoner og spørsmål om hva jeg skal/gjorde. Jeg har allerede fått spørsmål fra flere, sagt jeg ikke har noen planer, og likevel ikke blitt invitert. 

Jeg har som sagt ikke noe stort behov for å på død og liv feire nyttårsaften. Men hva sier man når man er alene, for å slippe at andre blir bekymret og ydmykelsen? 

Anonymkode: ece60...2ed

Kan ikke si annet enn at det er vanligere enn man tror å ikke ha planer nyttår. Det er vel dagen i året det er mest forventninger rundt og det kan se ut til at det har blitt litt sånn ‘Enten feires den med STOR fest og masse champis/cava eller så droppes hele feiringa. Og da er det altså flere enn man tror som havner i ‘ingen feiring’ kategorien. Og selv om det er ganske mange er det tabu, særlig blant unge å ikke gidde å feire. Det er vel omtrent kun kjærestepar som føler de slipper unna med bare enkel feiring de to.

Da jeg var yngre pleide jeg å invitere til nyttår. Da gikk det opp for meg hvor mange som faktisk ikke hadde noen som helst nyttårsplaner og det endte dermed fort opp med «venners-venner» fest hos meg i den lille 50 kvm leiligheten min😅 Det viktigste for meg var at ingen følte seg eksludert.

For dette er vel det tredje dillemmaet. Når nesten ingen lager planer så faller alt på de få som gidder å stelle i stand. Og jeg er et levende bevis på at man ikke trenger å være spesielt ressurssterk for å stelle i stand. Det gjelder bare å gjøre det enkelt. Og det er her folk misforstår. Nyttår trenger virkelig være ny dyr glitterkjole og dyr Champagne. Det holder lenge bare å henge med et par glass vin i sofaen med behagelige klær!

Tror mange henger seg så mye opp i forventningene og normene rundt selve feiringen at de rett og slett ikke kommer på at de kan invitere folk hjem nyttår selv om de ikke har planer om å stelle i stand ‘årets fest.

Så jeg har ofte lurt på hvorfor så mange av dem uten planer rett og slett ikke inviterer selv? Enten det er et par stk kjærestepar og/eller få single venner med sofaslakt et par ven øl/film og stjerneskudd og raketter kl 24? Det er ofte slike enkle anledninger jeg har invitert til og så har det ballet på seg til å bli en fest av en feiring likevel uten at det var planlagt. Og det er jo nettopp disse festene som blir de kjekke. De helt uten forventninger og som da gjerne ender opp med å bli en positiv overraskelse☺️

 

 

Anonymkode: 40ad7...795

[AnonymBruker]

Jeg pleier å være hjemme og spille med venner online, så da sier jeg at jeg feirer med venner. Selv om jeg egentlig teknisk sett er alene og bare sitter foran en skjerm.

Anonymkode: f5c88...2d5

[AnonymBruker]

Hei! Jeg kommer til å sende deg en varm «godt nytt år»- hilsen i tankene mine❤️

Kan du invitere noen selv? Vi pleier å ha «spleiselag» i den forstand at noen lager dessert, noen lager waldorf etc og alle tar med drikke.. dvs trenger ikke å bli så dyrt hvis det er økonomien det står på…

Anonymkode: 37da4...12c

[solsolsol]

Jeg føler også at nyttårsaften er den dagen i året det er mest "press" på å skulle NOE. Som med halloween for unger. Men allikevel burde man øve seg på å tenke på hva man selv har lyst til. Om du på ekte synes det er fint å være alene kan du bare si det, at du har planlag å slappe av hjemme, og si det med trygghet. Jeg brukte mange år da jeg var ung på kjipe fester i stedet for å ligge hjemme under dyna, som jeg egentlig ville, bare fordi jeg var redd for hva folk ville tenke 😕

 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man være flau og ydmyket? 

Det er jo bare å si man skal være hjemme, tar en rolig kveld eller noe. 

Trenger jo ikke si så mye. 

Anonymkode: ef38c...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 21.04):

[…]

For meg er det helt greit å la dagen passere i stillhet, være hjemme og se på film, legge meg tidlig, og starte januar skikkelig.

[…]

Anonymkode: ece60...2ed

 

Jeg pleier å si ca dette  

Jeg ærlig talt fylt opp av sosiale sammenkomster etter julefeiring, julebord og ymse i desember - at jeg virkelig ser fram til å være alene og fylle på med masse deilig ‘me-time’ nyttårsaften!

Om været er ok har jeg pleid å ta turen opp på byfjellet og vardetenning på dagen, en lokal tradisjon. Koselig og kommer alltids i prat med noen.

Lager meg noe god mat, ofte noe langtidsstekt i ovnen som gjør seg selv. Eller alt i ett gryte som får putre lenge.

Tar meg god tid på badet, kroppsskrubber og smører med gode kremer. En hårkur. Møte det nye året fresh og fin

Leser. Løser kryssord. Ser en film.

Og elsker å ligge godt innpakka i senga mi når klokka slår tolv - kan se raketter fra vinduet om jeg vil

 

Anonymkode: b6664...02c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette - fra den gangen jeg var rundt 30 selv. Bodde alene i Oslo og hadde ingen å feire med. Ut fra hva man fikk med seg i mediene dro jo alle på en eller annen fest med venner.... Men det stemte jo ikke helt. Ble etter hvert vant til at det var helt greit å være hjemme alene - så også inn og bort på leligheter sentralt i Oslo at det der også var mange som ikke festet, og/eller var alene. Et par ganger feiret jeg med andre - en gang med kollega og venners venner. Store forvetninger til festen - men ganske kjedelig. Har de siste 20 årene feiret nyttårsaften alene. Veldig greit - bare lager god mat, ser på kongens tale og hører gjerne på musikk.. 

 

Anonymkode: b0f05...77e

[Nymphadora]

Sier det rett ut som det er. At jeg ikke tenker å feire i år, og at jeg skal ha en rolig kveld for meg selv. Det er helt valgfritt fra min side. Hvis det er slik at du egentlig  ikke ønsker å være alene, synes jeg du skal feire med familien. Ingen skam i det, uansett alder 🥰. 

[AnonymBruker]

Si du prøver ut sånn silent retreat greie, at du ikke skal snakke med noen men meditere og drive med yoga.

Anonymkode: 2effb...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 21.04):

Jeg har venner, prøver å date, og en familie. Likevel har jeg ingen å være med på nyttårsaften. Tidligere år har jeg hatt kjæreste eller venner, men så ble jeg singel, og alle mine venner har egne kjærester de skal være med. Jeg kan be meg til foreldrene mine, men som 30 år føles det ydmykende, og mest av alt vil jeg ikke at de skal være bekymret for at jeg ikke har noen å være med. Det blir uansett rart siden mine søsken er invitert bort. Dessuten pleier de ofte gjøre noe de to, og jeg vil ikke ta fra de den muligheten.

For meg er det helt greit å la dagen passere i stillhet, være hjemme og se på film, legge meg tidlig, og starte januar skikkelig. Men jeg føler på at jeg kommer til å få gratulasjoner og spørsmål om hva jeg skal/gjorde. Jeg har allerede fått spørsmål fra flere, sagt jeg ikke har noen planer, og likevel ikke blitt invitert. 

Jeg har som sagt ikke noe stort behov for å på død og liv feire nyttårsaften. Men hva sier man når man er alene, for å slippe at andre blir bekymret og ydmykelsen? 

Anonymkode: ece60...2ed

Kan du ikke svelge stoltheten og feire med foreldrene dine? Forstår godt at du tenker som du gjør, men nå har jeg blitt mor selv, og har et nytt perspektiv på mye. Selvfølgelig vil vi feire nyttår med barna våre, så lenge de har lyst selv. Om de er 5 eller 35, spiller det ingen rolle. Trenger jo ikke være store greiene? En middag, film eller spill? Være sammen litt. Mye bedre det, enn å sitte alene vel?

Anonymkode: 3cbdf...fa5

[Reign]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 21.04):

Jeg har venner, prøver å date, og en familie. Likevel har jeg ingen å være med på nyttårsaften. Tidligere år har jeg hatt kjæreste eller venner, men så ble jeg singel, og alle mine venner har egne kjærester de skal være med. Jeg kan be meg til foreldrene mine, men som 30 år føles det ydmykende, og mest av alt vil jeg ikke at de skal være bekymret for at jeg ikke har noen å være med. Det blir uansett rart siden mine søsken er invitert bort. Dessuten pleier de ofte gjøre noe de to, og jeg vil ikke ta fra de den muligheten.

For meg er det helt greit å la dagen passere i stillhet, være hjemme og se på film, legge meg tidlig, og starte januar skikkelig. Men jeg føler på at jeg kommer til å få gratulasjoner og spørsmål om hva jeg skal/gjorde. Jeg har allerede fått spørsmål fra flere, sagt jeg ikke har noen planer, og likevel ikke blitt invitert. 

Jeg har som sagt ikke noe stort behov for å på død og liv feire nyttårsaften. Men hva sier man når man er alene, for å slippe at andre blir bekymret og ydmykelsen? 

Anonymkode: ece60...2ed

Jeg har vært alene på nyttårsaften da jeg var i midten 20-årene. Etter den første nyttårsaften som myndig, så har jeg alltid synes dette er en overhypet dag. Kona jobbet 12 timersskift fra kveld til morgen, og jeg hadde ingen ork til å feire med venner eller familie uten henne til stede. Hadde selv jobbet mye i jula der, men fikk ikke noe tilbud på nyttårsaften - selv om jeg meldte meg. Var ærlig med venner og familie om at jeg ikke orket, og de kjenner meg såpass godt at de vet at jeg stortrives i eget selskap, så de var ikke bekymret. Laget meg et godt måltid, drakk noen gode øl, gamet, og så på fyrverkeriet før jeg tok en forholdvis tidlig kveld!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 21.04):

Jeg har venner, prøver å date, og en familie. Likevel har jeg ingen å være med på nyttårsaften. Tidligere år har jeg hatt kjæreste eller venner, men så ble jeg singel, og alle mine venner har egne kjærester de skal være med. Jeg kan be meg til foreldrene mine, men som 30 år føles det ydmykende, og mest av alt vil jeg ikke at de skal være bekymret for at jeg ikke har noen å være med. Det blir uansett rart siden mine søsken er invitert bort. Dessuten pleier de ofte gjøre noe de to, og jeg vil ikke ta fra de den muligheten.

For meg er det helt greit å la dagen passere i stillhet, være hjemme og se på film, legge meg tidlig, og starte januar skikkelig. Men jeg føler på at jeg kommer til å få gratulasjoner og spørsmål om hva jeg skal/gjorde. Jeg har allerede fått spørsmål fra flere, sagt jeg ikke har noen planer, og likevel ikke blitt invitert. 

Jeg har som sagt ikke noe stort behov for å på død og liv feire nyttårsaften. Men hva sier man når man er alene, for å slippe at andre blir bekymret og ydmykelsen? 

Anonymkode: ece60...2ed

I dag er jeg godt voksen, med stor familie rundt meg, men kan relatere dette til tidligere i livet mitt.

Jeg hadde som ung voksen et par nyttårsaftener alene, og kan være så ærlig å si at løy til alle om det. Syntes det var litt flaut, og veldig vanskelig å fortelle, så lagde meg en historie om at jeg feiret med noen som de ikke vet noe særlig om. 

Godt å lese at mange som er i samme situasjon i dag er mye tøffere enn jeg var, og bare sier det som det er 👏

Slik skal det være!

Anonymkode: 119fd...7a5