Hvilke tiltak må til for min utagerende og grenseløse tenåring?

[AnonymBruker]

Min datter har blitt mer og mer "vanskelig" fra julen da hun i fjor. Nå er hun 14 år. Det begynte med vanskelig start på ungdomskolen hvor skolevegring ble verre og verre. Hadde kommunikasjon med lærer og maste masse på tiltak uten at mye skjedde. Snakket med ppt og forebyggende barnevern og. Og jeg forsøkte få henne til å snakke med helsesøster, som hun gjorde noen få ganger...

I julen tror jeg det skjedde noe seksuelt mot henne... hun har fortalt litt og jeg kontaktet barnevernet og forebyggende team hos politiet for hennes oppførsel ble mer og mer ille etter dette. Det jeg har sagt til alle instanser er at hun trenger terapi og veiledning og har sagt at jeg også gjerne går ett cos kurs...

Men min datters unnvikelses taktikk er å si at jeg slår henne, og de andre barna. Hun fløy på meg ved flere tilfeller, sluttet helt på skolen, sover hele dagen, raser hele natten, null rydding eller orden, null respekt men hun ler meg opp i trynet hvis jeg sier hun skal bidra, de mindre søskene er redde for henne.

Faren bor i utlandet, og det ble enighet med bv at kunne flytte dit en periode, jeg ønsket det også da fordi jeg var så utslitt.

Opplevde også å ikke bli tatt alvorlig av BV men sett på som skurken fordi hun sa jeg slo. Hun ble også avvist av bupa fordi hennes forklaring var at hun ble slått.

Etter at hun dro ble alle sakene som automatisk ble åpnet på de andre barna avslutted ikke lenge etterpå da de som forventet skjønte at det var harmoni i huset når hun var borte og at det ikke var vold her.

Nå er hun tilbake for å fortsette på skolen. Vegrer meg for å ta kontakt med bv igjen da de egentlig bare plaget oss og var ikke spesielt til hjelp annet at dattera mi følte hun fikk overtaket på meg ved at de sympatiserte med henne som ble "slått". Helt ubrukelig faktisk.

Jeg tror hun trenger terapi, individuell og familien sammen.

Jeg trodde egentlig alt var bra de siste dagene, I helgen skal hun til en annen bu på konkurranse med bestefaren men sier en dag før at hun ikke kan fordi hun i går kveld tok overdose og hadde en "kar" her som hjalp henne. Jeg var våken til kl 2 og hørte ikke noe. Vet ikke om hun sier sånn bare for å provosere og forskrekke andre... 

Hva gjør jeg ??? Føler meg helt maktesløs 

Anonymkode: 2ea8c...2cd

[AnonymBruker]

Hun har vært en periode hos sin far? Hvordan har det fungert?

Anonymkode: 2143d...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har vært en periode hos sin far? Hvordan har det fungert?

Anonymkode: 2143d...ca1

Det fungerte jo egentlig ikke kjempe bra det heller... faren har bodd utenlands i mange år og måtte ringe meg for å sympatisere med det jeg har stått i. Hun oppførte seg likt der, løy, kranglet, stakk av. Hun lagde masse problemer. Det ble til og med politisak mot en gutt som hoppet over gjerdet deres for å være med henne og mange andre greier. 

Man blir virkelig utbrent av oppførselen hennes og jeg er redd for den veien det går. Hun bryr seg ikke om skolen, har dårlige venner, ingen i nærområdet, er egentlig Norgesmester i sporten hennes men interessen dabber av der og og hun gidder ikke treninger osv.

Anonymkode: 2ea8c...2cd

[th4don]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror hun trenger terapi, individuell og familien sammen.

 

Send henne i terapi. Om det så er privat, så er det verdt det; spesielt om hun har blitt utsatt for noe.

Har hørt nok historier om unge jenter som blir utsatt for overgrep e.l og etterpå slutter å bry seg om alt, familie, venner skole, begynner å drikke, ruse seg osv. En 14-åring er veldig umoden enda, og har ofte ingen sunne måter og takle såpass vonde følelser på. Ikke at voksne har det heller nødvendigvis, men det er en brutal alder (spesielt i 2024) og enda verre hvis hun sliter med dype traumer.

Psykolog, nå. 

[AnonymBruker]

Har hun fungert normalt frem til pubertet? Ikke mistanke om noen underliggende diagnoser, ikke traumeutsatt tidligere e.l?

I så fall kan dere antagelig ha nytte av f.eks MST og/eller Fact Ung. Det kan hende du må stå litt på barrikadene hos barnevern og BUP for å få slik hjelp. 

Få henne henvist BUP igjen og påklag et eventuelt avslag. Vurder deretter pleiepenger for egen del, det vil være tilnærmet umulig å stå i jobb samtidig som du er primus motor for å snu en slik utvikling. Far må vurdere å flytte midlertidig til Norge for å bistå. Hvis yngre søsken har en annen far, bør dere vurdere om de kan bo der en periode. 

Det du beskriver er langt forbi hva et CoS-kurs kan hjelpe med. Du må ha fast oppfølging fra erfaren familieveileder.

Anonymkode: 2143d...ca1

[AnonymBruker]

Les boken "Hold on to your kids". Datteren din er blitt utpreget jevnalderorientert, og er ikke mottakelig for input fra voksne/foreldre. 

Ville søkt hjelp, og forsøkt å beskytte søsknene. Ellers risikerer du at flere av dem følger etter/får problemer.  

Sett også grenser! Hun er fremdeles bare 14 år. Sett hardt mot hardt. Så lenge hun får mat og losji, så står du fri til å inndra telefon, lommepenger, la være å kjøre henne rundt m.m. Dette er privilegier, ikke rettigheter.

Har du vurdert å la barnevernet få omsorgen for en periode? Det finnes gode ungdomsinstutisjoner. 

Anonymkode: 3c388...5ce

[AnonymBruker]

Fengsel 🙈🙈

Anonymkode: 0a269...edc

[AnonymBruker]

Mannen min ble flyttet på ungdomshjem da han var 16 pga lignende oppførsel. Det er jo dessverre mange sånne hjem som har dårlig rykte, men for mannen min var det redningen. Han gikk fra å være helt koko til å bli en relativt ansvarlig fyr. Da jeg traff han hadde han streita seg opp og nå har han utdannelse, full jobb og lever et a4 liv.

Du får ta kontakt med bv igjen. Det er jo egentlig ikke så mange andre muligheter slik som ting er nå. 

Anonymkode: 09277...287