Mye energi og giv som nyutdannet, gnisten borte etter 5 år i yrket

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig utdannet for 5 år siden, mastergrad innen arbeid med mennesker. En spesialisert utdannelse. Dette var drømmejobben min, og jeg hadde store drømmer rundt dette, og tusen idéer. Jeg fikk A på masteroppgaven min, og som ferdig utdannet hadde jeg masse energi og giv, gledet meg stort til å endelig få utøve dette yrket. 

Første jobb var et kortvarig vikariat. Jeg hadde veldig mange arbeidsoppgaver, men var ikke negativ til det og gjorde jobben med glans. Leder uttrykte at hun var veldig fornøyd med meg, men stedet ville ikke forlenge kontrakten fordi det var sommerferie og de gidder ikke betale vikarer lønn på sommeren. Så fikk jeg et svangerskapsvikariat et annet sted, i ett år. Hadde også mye å gjøre her men stortrivdes på stedet. Siden vikariatet varte ett år, hadde jeg også litt tid på meg og rakk kose meg i yrket. Men når tiden for svangerskapsvikariatet begynte å renne ut, begynte jeg å bli sliten av lite forutsigbarhet med vikariater, i tillegg til at jeg på privaten heller ikke hadde trygghet - var da sammen med min eks som egentlig ikke ville slå seg ned med meg. Jeg visste det ikke da, men kjente utryggheten på kroppen. Så fikk jeg igjen vikariat i jobben jeg var i første gang, denne gangen investerte de litt mer i meg, men ville ikke gi meg noe fast før etter 3 år. Jeg hadde kommet inn i fasen hvor det var på tide å etablere seg i boligmarkedet, noe som er vanskelig med vikariat. Så etter noen måneder i dette vikariatet fikk jeg endelig fast jobb et annet sted. Og da hadde jeg fått kjøpt meg inn i en leilighet sammen med eksen. Men etter kort tid i denne jobben ble jeg dumpet av eksen, og livet mitt raste sammen. Uten å gå i detalj på nøyaktig hva, medførte dette en del ting som bl.a. mye flytting, som gjorde meg sliten og utmattet på privaten. Og i denne faste jobben var det alt for mye å gjøre for én person, samtidig som det er vanskelig å forsvare seg mot ledelse når man er alene om sitt fag. Man blir heller ikke spesielt godt ivaretatt av ledelsen - som f.eks at man ikke har noen som helst anledning til å øke i lønn etter ansiennitet, eller forhandle lønn. Så dette påvirker arbeidsmiljøet veldig negativt for min del. Kunne nevnt mer, men vil ikke gå for mye i detalj. 

Etter hvert har privatlivet kommet på plass for meg, men jeg er så sliten og utmattet og kjenner at den gnisten jeg hadde da jeg var nyutdannet, er nesten borte. Jeg er så lei meg for dette og håper det kan være mulig å få tilbake denne gnisten? Hva må jeg gjøre, er det eneste jeg kan gjøre å bytte jobb? Det finnes dessverre ikke flust av stillinger innenfor dette yrket. 

Vil veldig gjerne høre andres erfaringer her. 

Anonymkode: d81ed...a26

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: d81ed...a26

[AnonymBruker]

Du er din egen lykkes smed!

Så om du ønsker endring må du ta tak og gjøre disse endringene, det er ikke synd på de som sitter på raua og sutrer for da godtar du situasjonen.

Om det ikke er mulig å få en konstruktiv dialog og utvikling på plassen du jobber nå, så er det bare å sette igang prosessen med å se etter andre jobber og søke på disse. Dette kan jo ta litt tid, men om du ikke begynner skjer det i hverfall ikke noe.

Lykke til! 😀

Anonymkode: 8068d...3b5

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig likt som deg. I yrker der du jobber tett på mennesker, blir du sliten av det. Selv tar jeg videreutdanning på deltid dette skoleåret. Da kan jeg etterhvert søke meg inn på en litt annen type jobb. Fremdeles med mennesker, men forhåpentligvis ikke som kontaktlærer. Jeg stortrives i læreryrket, men er utbrent som kontaktlærer. Har vært kontaktlærer i 15 år uten pause (to ulike skoler). Har bedt om å få slippe, men null forståelse for det av ledelsen. Så da biter jeg tennene sammen frem til våren. Forhåpentligvis vil en ny jobb også gi meg ny giv.

Lykke til ts🌻

Anonymkode: 3b5ad...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du er din egen lykkes smed!

 

Anonymkode: 8068d...3b5

Nei, man er ikke det din patetiske kapitalist tulling. Er det Thatcher der, eller? 😂 Eller Ayn Rand? "Det er ikke noe som heter et samfunn"-gjengen din 😆

STFU

Anonymkode: eb9a9...c97

[Ansjosen]

Det første du gjør er å anerkjenne at det tar tid å komme seg oppå igjen, og at kombinasjonen av å ønske å være flink i jobben og det å gå igjennom masse på hjemmebane gjorde at du ble veldig sliten. Ofte så tenker man at "men nå er det jo bra, hvorfor føler jeg det ikke sånn" og det er fordi du er sliten. Men det vil komme seg, det tar bare litt mer tid enn 2 uker.

Så første punkt er å akseptere at du ikke får gjort alt, og ikke får gjort ting med samme glød og innsats som du hadde tenkt. Så av dette punktet følger det at du skal sette deg realistiske mål for hva du kan få til å gjøre i løpet av en arbeidsdag. Det kommer til å svinge, så kanskje mål for uken er bedre, da jobber du litt hardere de dagene du kjenner du klarer og litt mindre de dagene det ikke går så bra. Dernest skal du gå hjem når du har gjennomført arbeidstiden din, ikke når du har fullført alle oppgavene verden trodde du skulle klare. Skulle sjefen/kollegaene si noe på det så sier du ifra at du gjør så og så mye, og inntil du får overtidsbetalt eller kompensasjons for å jobbe langt utover arbeidstiden er det dette det er realistisk å få gjort. Sjefer er ikke slemme vanligvis, men de har sett at du har fått til veldig mye på veldig kort tid, og forventer bare at du skal klare minst like mye uten å klage i en evighet, enda de egentlig vet det er helt fjernt og urealistisk.

Personlig syns jeg det høres ut som et dårlig tidspunkt å søke på ny jobb, for der vil man iallfall gjerne gjøre det veldig bra i starten, og jeg tviler litt på at du er "der" energimessig og mentalt akkurat nå. Hvis jeg tar feil kan det være at å søke ny jobb er lurt.

Det andre punktet er å gjøre ting som gir deg overskudd, og det bør inkludere noe som gir deg blodsirkulasjon. Type gå en tur. Om det også gir deg overskudd å være med en venn så gjør det samtidig; gå tur med en venn. Ikke for mye, men sånn at du får luftet kroppen og kjenner på overskudd.

Det tredje er å gi det tid, mye mer tid enn du trodde du trengte. Og hold på grensene dine, ingen takker deg når du blir utbrent!!  

[AnonymBruker]

Hvorfor anonyniserer du yrket? Innleget lyser lærer lang vei. 

Anonymkode: 8fa78...0bc

[AnonymBruker]

3års vikariat, lyser jo kvinne dominert yrke med kraftig beslutningsvegring lang vei

Burde ikke finnes noe som het vikariat på engasjement over 6 måneder

 

Anonymkode: 6ee4a...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor anonyniserer du yrket? Innleget lyser lærer lang vei. 

Anonymkode: 8fa78...0bc

Jeg anonymiserer fordi det blir gjenkjent veldig fort uten, fordi det ikke er mange i mitt fag. Lærere er ikke alene om sitt fag slik jeg skriver at jeg er, og de har også ansiennitetsstige slik jeg ikke har. Jeg stopper denne gjettekonkurransen her. 

Anonymkode: d81ed...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du er din egen lykkes smed!

Så om du ønsker endring må du ta tak og gjøre disse endringene, det er ikke synd på de som sitter på raua og sutrer for da godtar du situasjonen.

Om det ikke er mulig å få en konstruktiv dialog og utvikling på plassen du jobber nå, så er det bare å sette igang prosessen med å se etter andre jobber og søke på disse. Dette kan jo ta litt tid, men om du ikke begynner skjer det i hverfall ikke noe.

Lykke til! 😀

Anonymkode: 8068d...3b5

Takk! Har tenkt tanken men er som sagt ikke mye stillinger å søke på. 

Anonymkode: d81ed...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har det veldig likt som deg. I yrker der du jobber tett på mennesker, blir du sliten av det. Selv tar jeg videreutdanning på deltid dette skoleåret. Da kan jeg etterhvert søke meg inn på en litt annen type jobb. Fremdeles med mennesker, men forhåpentligvis ikke som kontaktlærer. Jeg stortrives i læreryrket, men er utbrent som kontaktlærer. Har vært kontaktlærer i 15 år uten pause (to ulike skoler). Har bedt om å få slippe, men null forståelse for det av ledelsen. Så da biter jeg tennene sammen frem til våren. Forhåpentligvis vil en ny jobb også gi meg ny giv.

Lykke til ts🌻

Anonymkode: 3b5ad...228

Takk for at du deler din erfaring!

Anonymkode: d81ed...a26

[AnonymBruker]

Ansjosen skrev (8 timer siden):

Det første du gjør er å anerkjenne at det tar tid å komme seg oppå igjen, og at kombinasjonen av å ønske å være flink i jobben og det å gå igjennom masse på hjemmebane gjorde at du ble veldig sliten. Ofte så tenker man at "men nå er det jo bra, hvorfor føler jeg det ikke sånn" og det er fordi du er sliten. Men det vil komme seg, det tar bare litt mer tid enn 2 uker.

Så første punkt er å akseptere at du ikke får gjort alt, og ikke får gjort ting med samme glød og innsats som du hadde tenkt. Så av dette punktet følger det at du skal sette deg realistiske mål for hva du kan få til å gjøre i løpet av en arbeidsdag. Det kommer til å svinge, så kanskje mål for uken er bedre, da jobber du litt hardere de dagene du kjenner du klarer og litt mindre de dagene det ikke går så bra. Dernest skal du gå hjem når du har gjennomført arbeidstiden din, ikke når du har fullført alle oppgavene verden trodde du skulle klare. Skulle sjefen/kollegaene si noe på det så sier du ifra at du gjør så og så mye, og inntil du får overtidsbetalt eller kompensasjons for å jobbe langt utover arbeidstiden er det dette det er realistisk å få gjort. Sjefer er ikke slemme vanligvis, men de har sett at du har fått til veldig mye på veldig kort tid, og forventer bare at du skal klare minst like mye uten å klage i en evighet, enda de egentlig vet det er helt fjernt og urealistisk.

Personlig syns jeg det høres ut som et dårlig tidspunkt å søke på ny jobb, for der vil man iallfall gjerne gjøre det veldig bra i starten, og jeg tviler litt på at du er "der" energimessig og mentalt akkurat nå. Hvis jeg tar feil kan det være at å søke ny jobb er lurt.

Det andre punktet er å gjøre ting som gir deg overskudd, og det bør inkludere noe som gir deg blodsirkulasjon. Type gå en tur. Om det også gir deg overskudd å være med en venn så gjør det samtidig; gå tur med en venn. Ikke for mye, men sånn at du får luftet kroppen og kjenner på overskudd.

Det tredje er å gi det tid, mye mer tid enn du trodde du trengte. Og hold på grensene dine, ingen takker deg når du blir utbrent!!  

Tusen takk for veldig godt innlegg. Dette var godt å lese, og veldig nyttig for meg.❤️

Anonymkode: d81ed...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

3års vikariat, lyser jo kvinne dominert yrke med kraftig beslutningsvegring lang vei

Burde ikke finnes noe som het vikariat på engasjement over 6 måneder

 

Anonymkode: 6ee4a...fc5

Jeg er helt enig ang vikariat. En del arbeidsgivere har dessverre en ansettelsespolitikk som ikke ligner grisen, rovdrift på mennesker rett og slett. Og så skal man liksom tenke bærekraftig arbeidskraft der folk holder ut et langt arbeidsliv, nå til de blir 70 år? Uff.

Anonymkode: d81ed...a26