Besøk etter fødsel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er slem mot meg, og aggressiv, jeg mistenker depresjon men det rettferdiggjør ikke det han gjør mot meg nå. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Det er riktig TS. En forklaring er ikke det samme som en unnskyldning. Ikke godta skadelig oppførsel mot deg pga en depresjon.

Hva er sunt og trygt for deg og baby? Det er hovedansvaret ditt. 

Det er flott at du skjønner at du må åpne opp mer med andre nå. Allerede bra at du startet med helsepersonell.

Anonymkode: 31949...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Muligens han har fått depresjon, stygt da å å bare gå. Noe har jo skjedd.

Jeg hadde nå pratet med familie om hva som skjer og evnt fått hjelp å støtte der. Det er ofte redningen, ofte det og er bedre hjelp en hva offentlig kan gi

Anonymkode: 76af3...d30

Jeg, som mor, hadde depresjon selv. Støtter likevel å gå hvis han er aggressiv, snakker stygt og lager uro i hjemmet.

Da det sto på som verst så var jeg ikke den hyggeligste å være rundt jeg heller, og lunta var kort, men jeg tok i mot hjelp og jobbet med det. Det gjør ikke samboeren til TS.

Anonymkode: 52cbd...1f6

[AnonymBruker]

Hva med å sende en bekymringsmelding til fastlege, og ringe politi når han blir sint og utagerende. Da blir han muligens tatt med til legevakten og vurdert, å være aggressiv med et så lite barn i huset bør du bli møtt på. Han kan utvikle psykose og hvem vet hva som kan skje. Vær så snill å hverfall gjør noe, kom deg unna evt, det har vært for mye grusomme familiehendelser til å se igjennom fingrene på dette.

Anonymkode: b0a74...045

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han er deprimert eller noe som helst. Det som har skjedd er at realiteten har slått han og han innser at det ikke er så hyggelig og Instagram vennlig å ha barn. Det er faktisk jævlig slitsomt og ekstremt mye ansvar og du kommer ikke unna det! Jeg husker at jeg angret på å få barn i nesten ett halvt år hver eneste fuckings dag før det løsnet seg. Når jeg endelig turte å være ærlig om det til venner ble jeg overrasket over hvor mange som hadde kjent på det samme! Snakk med vennene dine og drit i å holde en fasade ALLE vet det er dritt å ha baby, men jeg loooooover deg det blir bedre ❤️ det tar bare lang tid 😅🫠

Anonymkode: 7fffb...132

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Som sagt menn kan slite like mye som kvinner ved en fødsel desverre mange som ikke vet, og ofte da ikke får hjelp. Ja en ska ikke godta alt. Men si det hadde vært deg som fikk slik depresjon regner med du hadde ønsket de rundt deg fikk ordnet hjelp og ikke bare pakket sammen å lot deg slite alene? Kanske litt kvast skrevet.

Du tar å prater med de nærmeste i familien dine foreldre og svigerforeldre forklar situasjonen og så får de hjelpe til med et familie råd og evnt kansje dere får igjenom at han får hjelp

Anonymkode: 76af3...d30

Hvis ts nektet å ta imot hjelp eller prate om det, håper jeg far hadde kontaktet krisesenteret og dratt, akkurat på lik linje med mor. 

Selvfølgelig bør han få hjelp, dersom det er en depresjon. Men det må han være mottakelig for selv, og har selvfølgelig ingen rett til å gjøre andre psykisk syke på sin vei..

Bedre at ts blir så utslitt at hun blir psykotisk eller tungt deprimert, så ungen kan tas vekk og de to sitte i elendigheten sammen? 

Nei, om man nekter hjelp, frasier man også "retten" til at de rundt deg skal bli med videre på karusellen.

Vet ikke hvor du tar din informasjon fra, eller om dette bare er noe du føler for, men se på forskninga, se til fagpersoner, og så vil du (kanskje) endre syn.

Men slutt å legg morsoppgaver og andre ting på ts. Hun har først og fremst en forpliktelse til barnet ,som nå er dobbelt så stor iom at far har meldt seg ut.

Dersom hun har noen krefter igjen, er det jommen egen helse som bør prioriteres, ikke en voksen person som nekter å snakke om ting og som aktivt utsetter henne for verbal mishandling. Koko!

Anonymkode: 5893b...020

[AnonymBruker]

men altså her MÅ du be om hjelp fra familie! Fasaden vil rakne, men det er det siste du bør tenke på nå.

Har du foreldre i nærheten du kan flytte inn hos?

Eller ta med deg baby og reis til nærmeste krisesenter å få hjelp til den videre prosessen der. 

Anonymkode: aa56b...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Tyder på dere må ha inn hjelp begge to. Og da må etter min erfaring ofte familie vite om det. Og få hjelp fra helsepersonell 

Anonymkode: 76af3...d30

Jeg gjør han faktisk ingenting, jeg er forståelsesfull, snill og sier jeg elsker han og tett og slett duller med han. Likevel er han på meg om at det er jeg som er slem. 

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

Nå er du mor og voksen. Du har et større ansvar enn deg selv. 

Snakk med familie, ring dine foreldre og fortell hvordan dere har det, hans foreldre og fortell. Du har et nettverk; bruk det!! Du sitter med en baby og en aggressiv mann som der gjerne har klikket for. Du må sørge for at du og baby er trygg som første prioritet, og derettter sørge for at familie skaffer hjelp til han. 

Alle har hatt det tøft som foreldre, og du må ikke sitte og holde på fasade og la dette fortsette. 

Alle trenger støtte. Nå isolerer du dere mens det rakner, og det er ikke bra. Det er hjelp å få, og du MÅ søke ut.

 

Anonymkode: bf482...16d

[AnonymBruker]

Godt mulig mannen din er syk, kanskje han har fått depresjon eller en slags reaksjon på det å få barn. Men siden han tar null ansvar for helsen sin og faktisk setter deg og barnet i fare ved å oppførsel seg aggressivt kan du ikke prioritere hans følelser akkurat nå. Du må tenke på deg selv og babyen først og fremst. 

Dra på besøk til neon i familien eller en venn du stoler på og fortell det som det er. Du vil helst sikkert bli møtt med medfølelse og støtte. Kanskje de kan hjelpe deg med å flytte ut for en periode. Det høres ut som det er tryggest for deg og barnet nå. Ingen vil tenke negativt om mannen din om han faktisk er syk. Men han må innse det selv og søke hjelp. Og du må få den tryggheten du trenger sammen med babyen så ikke du selv blir syk. 

Vær så snill å snakk med noen.

Anonymkode: ffbbb...3c8

[AnonymBruker]

Flytt til familie eller krisesenter mens du legger en plan for hva du skal gjøre videre!

Du skal selvfølgelig ikke bo sammen med en som er slem mot deg. Og han nekter å ta o mot hjelp, så da kommer du ingen vei.

Anonymkode: dcebc...0de

[AnonymBruker]

R

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg gjør han faktisk ingenting, jeg er forståelsesfull, snill og sier jeg elsker han og tett og slett duller med han. Likevel er han på meg om at det er jeg som er slem. 

Anonymkode: 850a3...845

I barseltiden er det mannen som burde dulle med deg. Du har gått gjennom svangerskap og fødsel og ammer døgnet rundt. Han burde være den du støtter deg på, ikke motsatt.

Anonymkode: ffbbb...3c8

[Rosewood]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gjør han faktisk ingenting, jeg er forståelsesfull, snill og sier jeg elsker han og tett og slett duller med han. Likevel er han på meg om at det er jeg som er slem. 

Anonymkode: 850a3...845

Det der er manipulasjon, ikke finn deg i det. Absolutt første prioritet er babyen og deg, du må tenke på hva som er best for dere to. Dette er en sårbar tid for dere begge, bare det å komme seg etter fødsel kan være tøft for hvem som helst. Det er mye følelser, hormoner og som førstegangs er det gjerne mye usikkerhet og man vet ikke helt hva man driver med. Babyen trenger nærhet, trygghet, ro. Det er nå man skal bli kjent med og få et tett bånd til babyen, og da trenger man ikke denne typen stress og aggressiv oppførsel. Vær så snill TS, snakk med en person, enten det er et familiemedlem eller en venn, og få hjelp. Fokuser kun på deg og babyen din, han trenger åpenbart hjelp, men det er ikke din oppgave. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke bli boende i det her 😳

Har du familie i nærheten? I så fall pakker du sakene og tar med babyen dit nå. Så får du fortelle omgivelsene at mannen din dessverre er syk / har utfordringer nå som gjør at han trenger ro, og at du og baby derfor midlertidig bor et annet sted. Så forsøker du å få en fin babytid herfra.

Anonymkode: 4db8f...a16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvis han har blitt syk så føler jeg det er slemt å få folk til å se ned på han. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Noe sier meg at du er en smule manipulert fra før, ts. Det er ikke normalt å ta ansvar for hvordan folk skal dømme oppførselen til en annen person, som du overhode ikke kan styre. Det er han som velger hvordan han vil oppføre seg, hvorfor er det din skyld hvis familiene deres ser ned på han for det? Det er ikke budbringeren som har skylda, det er personen som velger oppførselen. Hvis man tar ansvaret for andres oppførsel er det typisk at man har lært dette fra en plass, enten personen selv eller egen familie.

Ja, flere vil nok reagere sterkt på det han gjør. Men det er pga. følelser som oppstår i øyeblikket. Når de har roet seg vil de innse at han er syk og trenger hjelp. De vil ikke kutte han ut for alltid uten å ha prøvd å hjelpe han.

Ring noen, nå med en gang. Pass på at samboeren ikke er i nærheten. Så forteller du hva du har observert og hvordan det påvirker deg. Det er ikke baksnakking eller sladring, det er helt nødvendig og det er din opplevelse, som du eier. Ring noen som du tror vil sette himmel og jord i bevegelse for å hjelpe deg ut, for det er det du trenger.

Hvis han blir sur for at du skaffer han hjelp så får det bare være. Folk kan faktisk være så syke at de ikke klarer å se ting, og ikke klarer å ta gode valg for seg selv. Han er selvdestruktiv når han nekter å få hjelp. Du kan selvfølgelig bare gå og la han styre med alt selv, du er ikke forpliktet til å hjelpe han. Men om du kjenner at du vil, så skal du ikke tenke at du gjør noe galt bare fordi han har sagt at du ikke får lov.

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Muligens han har fått depresjon, stygt da å å bare gå. Noe har jo skjedd.

Jeg hadde nå pratet med familie om hva som skjer og evnt fått hjelp å støtte der. Det er ofte redningen, ofte det og er bedre hjelp en hva offentlig kan gi

Anonymkode: 76af3...d30

Hun går ikke fordi han har depresjon, hun går fordi han behandler henne og baby dårlig. 

Anonymkode: 4b7ff...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noe sier meg at du er en smule manipulert fra før, ts. Det er ikke normalt å ta ansvar for hvordan folk skal dømme oppførselen til en annen person, som du overhode ikke kan styre. Det er han som velger hvordan han vil oppføre seg, hvorfor er det din skyld hvis familiene deres ser ned på han for det? Det er ikke budbringeren som har skylda, det er personen som velger oppførselen. Hvis man tar ansvaret for andres oppførsel er det typisk at man har lært dette fra en plass, enten personen selv eller egen familie.

Ja, flere vil nok reagere sterkt på det han gjør. Men det er pga. følelser som oppstår i øyeblikket. Når de har roet seg vil de innse at han er syk og trenger hjelp. De vil ikke kutte han ut for alltid uten å ha prøvd å hjelpe han.

Ring noen, nå med en gang. Pass på at samboeren ikke er i nærheten. 

Hvis han blir sur for at du skaffer han hjelp så får det bare være. Folk kan faktisk være så syke at de ikke klarer å se ting, og ikke klarer å ta gode valg for seg selv. Han er selvdestruktiv når han nekter å få hjelp. Du kan selvfølgelig bare gå og la han styre med alt selv, du er ikke forpliktet til å hjelpe han. Men om du kjenner at du vil, så skal du ikke tenke at du gjør noe galt bare fordi han har sagt at du ikke får lov.

Anonymkode: 4b7ff...204

Dette. Jeg jobber i psykiatrien og har sett selv hvor åpenbart syke folk kan være, hvor virkelig farlige de kan være for dem selv og andre, men de har total mangel på selvinnsikt. Null, nada. De står fast på at de er ikke syke, det de gjorde og tenkte var helt rasjonelt. Det er de andre det er noe galt med, de blander seg inn for ingen grunn! Og de kan være manipulerende som faen.
 

TS, du må ta med babyen og komme deg unna det. Det er ikke ditt ansvar å hjelpe og behandle ham, man kan ikke hjelpe noen som ikke ser selv at de trenger hjelp. Det må det i såfall profesjonelle til. Nå er det deg og din baby som er ditt ansvar, og som skal være i fokus. Man er veldig sårbar i barseltiden, mye følelser i sving og usikkerhet. Og dette her hjelper ingenting, det kan gjøre vondt verre. Du sier selv at du ikke vil finne deg i dette og vil gå, det er bra - gjør det! Ikke tenk på at du baksnakker ham og setter ham i dårlig lys. Fokuser på hva alt dette gjør med deg, du fortjener å ha det bra. Jeg er sikker på at du er, og blir en god mor. Men du trenger støtte og hjelp fra noen som du kan stole på, og som nevnt, som ville satt himmel og jord i bevegelse for deg. 

Anonymkode: d96b2...761

[Josephine]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Babyen er 4 uker og jeg har fortsatt ikke tatt i mot besøk fra noen enda, grunnen er at det ble krise etter fødsel ( mannen fikk seg et fullstendig sammenbrudd) 

Nå begynner familie og venner og blir sure for at vi ikke tar i mot besøk, jeg makter ikke å ha folk her, jeg er sliten og føler livet har raknet. 
Mannen er fortsatt ustabil og det er tøft å være med han akkurat nå. ( han er ufin og tidvis slem i språket mot meg) snakket med helsestasjonen og lege for å finne ut hva som er galt, men han ønsker ikke hjelp. 
Jeg orker ikke å være med han mer og kommer til å flytte ut, føler meg slem for det er tydeligvis noe han sliter med.

Men den drittslengingen og uempatiske oppførselen håndterer jeg ikke, han har ødelagt hele barseltiden min, jeg har mistet alle følelsene jeg har for han. 
Men dette kan jeg ikke si til venner og familie så de tror jeg er sikkelig dritkjerring som ikke lar noen komme på besøk. 
Hvordan skal jeg takle dette oppi en så sårbar tid? Jeg har det så vondt. 
Får god hjelp av helsestasjonen og fastlegen, men hvis noen har erfaring selv så blir jeg glad for å høre om hvordan dere håndterte en slik situasjon. 

Anonymkode: 850a3...845

Ikke personlig erfaring, men en kamerat av meg ble sånn etter fødsel. 

Kona flyttet inn til sin familie i en periode (det var depresjon) og bodde der mens han fikk behandling. I mellomtiden gikk de i samtaler hos familievernkontoret. 

Hun flyttet inn igjen, men hans oppførsel hadde ødelagt så mye at det dessverre ble brudd. 

[AnonymBruker]

Du bør nesten ringe legevakt/sykehus/dps/psykiatrisk eller noe. Når mannen din har endret seg SÅ kraftig er det jo et tegn på at han er alvorlig syk og trenger hjelp? Enten han vil eller ei.

Anonymkode: 4bee4...f5a

[AnonymBruker]

Skjønner jo at venner og familie reagerer hvis det har gått 4 uker og ingen har vært å besøkt deg ennå. Hadde jeg gjort det, hadde jo familie og venner tenkt at det var noe alvorlig galt, noe det for så vidt er i din situasjon. Kan du ikke dra til en venn eller et familiemedlem? 

Skjønner at du ikke vil være "slem" med samboer og snakke stygt om han hvis han er syk. Men jeg hadde helt klart pakket sakene og dratt til min mor og fortalt om situasjonen. 4 uker i det du beskriver er alt for lenge.

Anonymkode: 60072...1fe

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 9.07):

Babyen er 4 uker og jeg har fortsatt ikke tatt i mot besøk fra noen enda, grunnen er at det ble krise etter fødsel ( mannen fikk seg et fullstendig sammenbrudd) 

Nå begynner familie og venner og blir sure for at vi ikke tar i mot besøk, jeg makter ikke å ha folk her, jeg er sliten og føler livet har raknet. 
Mannen er fortsatt ustabil og det er tøft å være med han akkurat nå. ( han er ufin og tidvis slem i språket mot meg) snakket med helsestasjonen og lege for å finne ut hva som er galt, men han ønsker ikke hjelp. 
Jeg orker ikke å være med han mer og kommer til å flytte ut, føler meg slem for det er tydeligvis noe han sliter med.

Men den drittslengingen og uempatiske oppførselen håndterer jeg ikke, han har ødelagt hele barseltiden min, jeg har mistet alle følelsene jeg har for han. 
Men dette kan jeg ikke si til venner og familie så de tror jeg er sikkelig dritkjerring som ikke lar noen komme på besøk. 
Hvordan skal jeg takle dette oppi en så sårbar tid? Jeg har det så vondt. 
Får god hjelp av helsestasjonen og fastlegen, men hvis noen har erfaring selv så blir jeg glad for å høre om hvordan dere håndterte en slik situasjon. 

Anonymkode: 850a3...845

Hvorfor kan du ikke si det som det er til familie? Om han/dere sliter må dere jo ikke gå alene med det

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 9.15):

Men hvis han har blitt syk så føler jeg det er slemt å få folk til å se ned på han. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Hæ hvorfor skal hans egne venner og familie se ned på han? Om de er glade i han så vil de vel hjelpe?