Besøk etter fødsel.

[AnonymBruker]

Babyen er 4 uker og jeg har fortsatt ikke tatt i mot besøk fra noen enda, grunnen er at det ble krise etter fødsel ( mannen fikk seg et fullstendig sammenbrudd) 

Nå begynner familie og venner og blir sure for at vi ikke tar i mot besøk, jeg makter ikke å ha folk her, jeg er sliten og føler livet har raknet. 
Mannen er fortsatt ustabil og det er tøft å være med han akkurat nå. ( han er ufin og tidvis slem i språket mot meg) snakket med helsestasjonen og lege for å finne ut hva som er galt, men han ønsker ikke hjelp. 
Jeg orker ikke å være med han mer og kommer til å flytte ut, føler meg slem for det er tydeligvis noe han sliter med.

Men den drittslengingen og uempatiske oppførselen håndterer jeg ikke, han har ødelagt hele barseltiden min, jeg har mistet alle følelsene jeg har for han. 
Men dette kan jeg ikke si til venner og familie så de tror jeg er sikkelig dritkjerring som ikke lar noen komme på besøk. 
Hvordan skal jeg takle dette oppi en så sårbar tid? Jeg har det så vondt. 
Får god hjelp av helsestasjonen og fastlegen, men hvis noen har erfaring selv så blir jeg glad for å høre om hvordan dere håndterte en slik situasjon. 

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

Si det som det er. Du kan få hjelp av venner og familie til å flytte ut. 

Anonymkode: 07d27...bb2

[AnonymBruker]

Er det ikke noen av venner eller familie som du kan være ærlig med? Du trenger støtte og hjelp. Du hadde hatt godt av noen som kom innom med en matbit og kunne lytte litt… 

Anonymkode: 31949...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Si det som det er. Du kan få hjelp av venner og familie til å flytte ut. 

Anonymkode: 07d27...bb2

Men hvis han har blitt syk så føler jeg det er slemt å få folk til å se ned på han. Ts

Anonymkode: 850a3...845

[undringshagen]

Har du en venninne eller familiemedlem du kan starte med å dele til? Hvis ikke ville jeg bedt om hjelp fra lege eller helsestasjon til å skrive en melding som forklarer situasjonen til venner og familie. På en måte som er sann og likevel ikke starter rykter/baksnakking av din samboer. De fleste vil forstå når de vet hva som foregår. Så om du må holde det hemmelig en stund til må du kanskje formidle at det et årsaker til at det er slik. Men at du ikke kan dele dette enda. 

Det høres ut som en umulig situasjon å stå i. Godt å høre helsevesenet har vært til hjelp. Høres også ut som et godt valg å komme seg vekk. I det minste mens du er i den sårbare situasjonen barseltiden er. Håper du finner flere i ditt nettverk som kan være til støtte. Det er ofte en lettelse når man klarer å begynne å dele hva som skjer. Men kan forstå at det er årsaker til at du har kjent det ikke går å dele. Fortsett å ta vare på deg selv ved å bruke helsevesenet og kom deg vekk fra denne situasjonen nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det ikke noen av venner eller familie som du kan være ærlig med? Du trenger støtte og hjelp. Du hadde hatt godt av noen som kom innom med en matbit og kunne lytte litt… 

Anonymkode: 31949...248

Nei han klikker bare jeg nevner det med å prate med noen, ingen skal få lov og blande seg inn i dette mener han. Han vil ikke ha noe med familie eller venner å gjøre heller. Han har blitt helt gal( vet man ikke skal bruke slike uttrykk, men det er det han er) ts

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvis han har blitt syk så føler jeg det er slemt å få folk til å se ned på han. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Men du trenger hjelp! Du kan ikke sitte med alt alene. Du trenger ikke kritisere for sterkt og legge ut alle detaljer, men det er ikke rettferdig at du bærer hele byrden alene heller. Kanskje han lettere kunne få støtte og hjelp fra familie eller venner hvis de vet at han har det vanskelig? Hvorfor skal folk på død å liv late som de aldri sliter?

Anonymkode: 31949...248

[AnonymBruker]

Muligens han har fått depresjon, stygt da å å bare gå. Noe har jo skjedd.

Jeg hadde nå pratet med familie om hva som skjer og evnt fått hjelp å støtte der. Det er ofte redningen, ofte det og er bedre hjelp en hva offentlig kan gi

Anonymkode: 76af3...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei han klikker bare jeg nevner det med å prate med noen, ingen skal få lov og blande seg inn i dette mener han. Han vil ikke ha noe med familie eller venner å gjøre heller. Han har blitt helt gal( vet man ikke skal bruke slike uttrykk, men det er det han er) ts

Anonymkode: 850a3...845

Skjønner. Men du trenger likevel hjelp. Ikke ta imot besøk hjemme, men ta med baby og besøk noen du tør snakke med? Noen som holder kjeft hvis du ber dem om det?

Anonymkode: 31949...248

[AnonymBruker]

undringshagen skrev (2 minutter siden):

Har du en venninne eller familiemedlem du kan starte med å dele til? Hvis ikke ville jeg bedt om hjelp fra lege eller helsestasjon til å skrive en melding som forklarer situasjonen til venner og familie. På en måte som er sann og likevel ikke starter rykter/baksnakking av din samboer. De fleste vil forstå når de vet hva som foregår. Så om du må holde det hemmelig en stund til må du kanskje formidle at det et årsaker til at det er slik. Men at du ikke kan dele dette enda. 

Det høres ut som en umulig situasjon å stå i. Godt å høre helsevesenet har vært til hjelp. Høres også ut som et godt valg å komme seg vekk. I det minste mens du er i den sårbare situasjonen barseltiden er. Håper du finner flere i ditt nettverk som kan være til støtte. Det er ofte en lettelse når man klarer å begynne å dele hva som skjer. Men kan forstå at det er årsaker til at du har kjent det ikke går å dele. Fortsett å ta vare på deg selv ved å bruke helsevesenet og kom deg vekk fra denne situasjonen nå. 

Dette har vært et mareritt, jeg hater han akkurat nå, mulig det er mye hormoner hos meg som gjør at jeg føler ting sterkere. 
Men dette er utilgivelig.

Ja jeg må prøve å få formidlet dette på en måte som ikke blir for ille. Ts

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Muligens han har fått depresjon, stygt da å å bare gå. Noe har jo skjedd.

Jeg hadde nå pratet med familie om hva som skjer og evnt fått hjelp å støtte der. Det er ofte redningen, ofte det og er bedre hjelp en hva offentlig kan gi

Anonymkode: 76af3...d30

Han er slem mot meg, og aggressiv, jeg mistenker depresjon men det rettferdiggjør ikke det han gjør mot meg nå. Ts

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner. Men du trenger likevel hjelp. Ikke ta imot besøk hjemme, men ta med baby og besøk noen du tør snakke med? Noen som holder kjeft hvis du ber dem om det?

Anonymkode: 31949...248

Ja jeg trenger hjelp, føler meg så dum og hjelpesløs. 
Jeg må nesten bare dra til noen og få dette ut, blir for tøft og sitte med dette alene slikt. Ts

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Muligens han har fått depresjon, stygt da å å bare gå. Noe har jo skjedd.

Jeg hadde nå pratet med familie om hva som skjer og evnt fått hjelp å støtte der. Det er ofte redningen, ofte det og er bedre hjelp en hva offentlig kan gi

Anonymkode: 76af3...d30

Nei, det er aldri stygt å gå når det går utover ens egen helse.

I hvilken verden er det rettferdig og sunt ovenfor barnet å være omringet av uro, og hva med mor?

Det er mor til barnet, ikke far, så slutt med slik victim blaming. Det er stygt!!

Anonymkode: 5893b...020

[AnonymBruker]

Reis ut av på besøk hvis du er i form til det?

Uansett hva mannen din sliter med så har du ansvar for deg selv og barnet. Blir situasjonen utålelig må du for egen helses skyld flytte ut, om så til krisesenter.

Anonymkode: c4cdb...c6f

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hvis han har blitt syk så føler jeg det er slemt å få folk til å se ned på han. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Det er det ikke. Du må fortelle hvordan du har det til folk rundt deg. Det er ikke din oppgave å beskytte en mann som er slem mot deg, det er hans oppgave å være en snill mann som ikke gjør ting mot deg som du trenger å snakke med andre om.

Det vil komme frem at han er syk dersom han er syk, da får han jobbe med å bli tilgitt av folk senere.

Dessverre er det mange menn som forandrer seg når man er mer knyttet til dem. Det være seg når man flytter sammen, tar opp et stort lån sammen eller får barn sammen. Jeg er ikke så sikker på at han har blitt syk, dette kan fort være den han er.

Men uansett om han skulle være syk så er din jobb å ta vare på deg selv. Om det er å være åpen, spesielt med egen familie og venner, ja så gjør du det.

Jeg synes det er drøyt å bli sur på deg for at du ikke tar imot besøk da, folk må forstå at det er foreldrene som må ta ting i sitt tempo og ikke deres behov som skal være i fokus i en slik periode.

[AnonymBruker]

Men han sier alt er min feil, det er jeg som er slem mot han, jeg som er sinnssyk og trenger hjelp mener han.
 Jeg som tar fra han barnet siden jeg ammer mener han , men han vil ikke ha noe med barnet å gjøre, ikke se på det eller holde det. Ts

Anonymkode: 850a3...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er slem mot meg, og aggressiv, jeg mistenker depresjon men det rettferdiggjør ikke det han gjør mot meg nå. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Som sagt menn kan slite like mye som kvinner ved en fødsel desverre mange som ikke vet, og ofte da ikke får hjelp. Ja en ska ikke godta alt. Men si det hadde vært deg som fikk slik depresjon regner med du hadde ønsket de rundt deg fikk ordnet hjelp og ikke bare pakket sammen å lot deg slite alene? Kanske litt kvast skrevet.

Du tar å prater med de nærmeste i familien dine foreldre og svigerforeldre forklar situasjonen og så får de hjelpe til med et familie råd og evnt kansje dere får igjenom at han får hjelp

Anonymkode: 76af3...d30

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei han klikker bare jeg nevner det med å prate med noen, ingen skal få lov og blande seg inn i dette mener han. Han vil ikke ha noe med familie eller venner å gjøre heller. Han har blitt helt gal( vet man ikke skal bruke slike uttrykk, men det er det han er) ts

Anonymkode: 850a3...845

Du kan oppsøke nærmeste krisesenter. Eller ringe politi som kan hente deg ut uten at han klarer å skade deg eller barnet hvis det er det som må til.

Du kan også få noen til å sende inn bekymringsmelding dersom du ikke tør selv, eller du kan levere en anonymt. Da kommer det noen å ser til dere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men han sier alt er min feil, det er jeg som er slem mot han, jeg som er sinnssyk og trenger hjelp mener han.
 Jeg som tar fra han barnet siden jeg ammer mener han , men han vil ikke ha noe med barnet å gjøre, ikke se på det eller holde det. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Tyder på dere må ha inn hjelp begge to. Og da må etter min erfaring ofte familie vite om det. Og få hjelp fra helsepersonell 

Anonymkode: 76af3...d30

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men han sier alt er min feil, det er jeg som er slem mot han, jeg som er sinnssyk og trenger hjelp mener han.
 Jeg som tar fra han barnet siden jeg ammer mener han , men han vil ikke ha noe med barnet å gjøre, ikke se på det eller holde det. Ts

Anonymkode: 850a3...845

Begynn å ta opp samtalene deres på telefonen. Samle bevis. Kanskje du trenger det senere.